Kultur

Disse medlemmer mener kunst og kultur er helt grunnleggende for å skape gode liv og et godt samfunn. Disse medlemmer viser til kulturløftene Stoltenberg-regjeringen gjennomførte, og mener det er nødvendig med et nytt kulturløft. Målet med kulturpolitikken må være å løfte kulturen både økonomisk og politisk og å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, lommebok og bakgrunn. Samtidig skal kulturpolitikken bidra til å gi aktørene i kulturlivet selvtillit, forutsigbarhet og tro på framtida.

Disse medlemmer viser til at sittende regjering skrinla det forrige kulturløftet, og til at kulturformål har blitt nedprioritert i statsbudsjettet gjennom fire år. Disse medlemmer er bekymret for at kulturen har fått mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår, og for at ambisjonene er erstattet med en overdreven tro på private initiativ. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være et mål at 1 pst. av statsbudsjettet skal brukes på kulturformål, da dette vil gjøre det mulig å ivareta og videreutvikle det levende kulturlivet i hele landet og sørge for at alle får muligheten til å oppleve kultur. Derfor prioriteres en generell styrking av kulturlivet. Disse medlemmer ønsker blant annet en gjeninnføring av den kulturelle spaserstokken, slik at eldre som ikke selv kan oppsøke kulturtilbud, får sjansen til å oppleve god kultur der de er. Disse medlemmer er kritiske til at den kulturelle spaserstokken er flyttet til kommune- og fylkesramma, og kan ikke se at det godtgjøres at ordningen er opprettholdt på samme nivå som før endringen.

Disse medlemmer viser til Kunstnerøkonomiutredningen fra 2015, som viste betydelig nedgang i mange kunstnergruppers inntekter. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen til tross for dette heller ikke i år foreslår et løft i kunstnerøkonomien. En styrking av kunstnernes økonomi vil være en prioritert del av Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at gaveforsterkningsordningen fra og med neste år foreslås finansiert over spilleoverskuddet fra Norsk Tipping. Disse medlemmer mener gaveforsterkningsordningen er en udemokratisk ordning som lar rike sponsorer bestemme hva fellesskapets penger skal gå til, og foreslår å avvikle denne og i stedet å bruke spillemidlene avsatt til dette formålet på å opprette et eget kulturkort for ungdom, som skal gi flere unge mulighet til å delta til en rimelig pris.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til at frivilligheten utvikler mangfold, kultur, politikk, integrering, demokratiske holdninger og relasjoner mellom mennesker. Gjennom engasjementet og samfunnsdeltakelsen de frivillige bidrar med, får barn gode oppvekstsvilkår i lokalmiljøet, og alle får muligheten til å inkluderes i et fellesskap. Men frivillig aktivitet koster, og frivilligheten trenger lokaler, uteområder og utstyr til aktivitetene sine. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg innførte momskompensasjonsordningen for frivilligheten for å gi frivillige organisasjoner frie midler til å øke aktiviteten. Disse medlemmer viser videre til at bevilgningen til momskompensasjonsordningen de siste årene har blitt mindre i forhold til behovet, og følgelig at avkortingen har blitt større. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringens forslag til statsbudsjett gir en dårligere momskompensasjonsordning, og at dette kommer i tillegg til kutt i viktige tilskuddsordninger og mangel på nye satsinger innenfor frivilligheten. Disse medlemmer mener regjeringens manglende prioritering av momskompensasjonsordningen er spesielt kritikkverdig sett i lys av Stortingets vedtak 1048 av 20. juni 2017, der regjeringen bes styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at også barne- og ungdomsorganisasjonene opplever at nivået på støtten de får, ikke gir dem rom for å inkludere flere barn og unge i sine aktiviteter. Mange melder om at de risikerer å måtte øke medlemsavgiften eller bruke tid på pengeinnsamling i stedet for å bruke den på kurs, aktiviteter og samlinger for de unge. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonene og sette av penger til Frifond over statsbudsjettet for å legge til rette for at organisasjonene kan gi et meningsfullt tilbud til barn og unge over hele landet. Disse medlemmer mener dette er en viktig investering i fremtidens frivillighet, da barne- og ungdomsorganisasjonene er den viktigste rekrutteringsarenaen for videre frivillig engasjement.

Mediestøtte

Disse medlemmer viser til at vi i Norge har et stort mediemangfold som sørger for at vi får informasjon om alt fra de minste lokalsakene til de store nasjonale og internasjonale nyhetene. Dette gir grunnlag for at alle får delta og forstå og engasjere seg i samfunnet. Men de tradisjonelle mediene er under hardt press. Færre leser papiraviser, og aktører som Google og Facebook spiser av annonsemarkedet. Den vanskelige økonomien i deler av mediebransjen fører til nedbemanning og mindre satsing på kvalitetsjournalistikk. Et svekket mediemangfold vil også svekke demokratiet vårt, og disse medlemmer mener fellesskapet har et ansvar for å bidra til å opprettholde mediemangfoldet.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke følger opp mediemangfoldsutvalgets anbefalinger, men snarere foreslår å kutte i produksjonsstøtten, som er en av grunnene til at vi har en bred avisflora i Norge. Disse medlemmer er kritiske til at de støtteberettigede avisene har fått mindre for hvert år under regjeringen Solberg. Disse medlemmer vil i stedet styrke produksjonstilskuddet. Det vil bidra til at avisene får råd til å opprettholde den redaksjonelle bemanningen og fortsette å levere godt innhold, samtidig som det kan hjelpe papiravisene med overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller.

Disse medlemmer vil også støtte lokale TV- og radiokanaler og gi økt støtte til samiske og minoritetsspråklige aviser, som gir viktige bidrag for å sikre bredden i medietilbudet.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten skaper engasjement og begeistring, og gir økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstsvilkår. Men idretten er avhengig av haller, baner og arenaer. Over hele landet er det et stort behov for idrettsanlegg. Disse medlemmer mener det trengs et «idrettsløft» til anlegg for å fjerne etterslepet, og som tidligere foreslås det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett å bevilge penger til dette formålet.

Disse medlemmer vil også endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lag og foreninger landet over.

Disse medlemmer viser til at NISO (idrettsutøvernes fagforbund) siden 2013 har jobbet for å gjøre sparing i utøverfond tilgjengelig også for lagidrettsutøvere. Til tross for sammenlignbare utfordringer ved karriereslutt tilsier «standard vedtekter for særforbundenes fond for aktive idrettsutøvere» at dagens ordning ikke gjelder for utøvere av lagidrett. Vedtektene er godkjent av myndighetene.

Disse medlemmer mener at toppidrettsutøvere bør behandles likt, når det gjelder sparing i utøverfond, og at det er uheldig at det forskjellsbehandles mellom enkeltutøvere og utøvere i lagidrett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen likestille toppidrettsutøvere når det gjelder tilgang til utøverfond, og om at Stortinget varsles om oppfølgingen senest i revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Kirka

Disse medlemmer viser til at Norge har en kristen og humanistisk arv, som det er viktig å ta vare på og ta med seg i møte med dagens mangfoldige samfunn. Disse medlemmer ønsker å beholde en levende folkekirke og en landsdekkende prestetjeneste og frykter at dette blir vanskeligere med regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Den norske kirke fra i år av er et selvstendig rettssubjekt som står midt oppe i en krevende omstilling. Omstillingen gjør det desto viktigere å videreføre hovedtrekkene i finansieringen av Den norske kirke og å sørge for en bevilgning som gir rom for å beholde prestestillinger i alle deler av landet.

Kunstnere

Dette medlem viser til at det er et stort behov for å styrke kunstnerøkonomien. Kunstnernes inntektsgrunnlag har over en rekke år blitt betydelig svekket. Regjeringens budsjettforslag er ambisjonsløst på vegne av kunstnere. Det er nødvendig å bevilge mer midler, slik at lønnsreformen for kunstnere kan fullføres – og ikke stoppes etter to år slik regjeringen nå legger opp til. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 13,5 mill. kroner til kunstnerstipend.

Dette medlem viser til at det foregår en prosess der regjeringen planlegger å flytte oppnevningsretten av stipendkomiteene til Utvalg for statens kunstnerstipend. Det har vakt sterke reaksjoner. Dette medlem er kritisk til endringen, da det kan medføre en svekkelse av demokratiske prosesser og fagmiljøer på et vidt felt. I dag oppnevnes de 24 stipendkomiteene gjennom demokratiske valg. Kunstnerorganisasjoner er bekymret for at regjeringens forslag vil føre til en uheldig maktkonsentrasjon i norsk kunstliv. Dagens ordning sørger for en sunn maktspredning og dette medlem er enig med kunstnerorganisasjonene i at oppnevningsretten bør ligge hos kunstnerne.

En stødig mediepolitikk

Dette medlem viser til at pressestøtten har vært en velfungerende og helt nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg. Dette medlem er kritisk til at regjeringen kutter i pressestøtten, og foreslår reversering i sitt alternative budsjett for 2018.

Kirken må ivaretas

Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag vil sette den landsdekkende folkekirken i spill, og det vil resultere i en sentralisering av prestetjenesten og bispedømmene. Dette medlem mener at kirke, religion og livssyn fortsatt bør være et offentlig anliggende. Både staten og kommunene spiller en viktig rolle for å understøtte folks mulighet til å utøve tro og livssyn. Den norske kirke er en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dersom Den norske kirke skal kunne fortsette sitt virke som en levende, tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvendig å sikre økonomien. Særlig gjelder dette i omstillingsprosessen Den norske kirke gjennomgår nå. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke rammetilskuddet til Den norske kirke og foreslår i tillegg et særskilt tilskudd til egenkapital.

Løft for kunstnerøkonomien

Dette medlem peker på at lønnsgapet mellom kunstnerne og andre yrkesgrupper har økt over flere år, og at flere kunstnere og kulturarbeidere lever under fattigdomsgrensa. Dette medlem understreker at samfunnet må sette pris på det viktige arbeidet kunstnere og kulturarbeidere gjør, og at de må få like gode vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere. Et mangfoldig kulturliv krever økonomisk uavhengige kunstnere. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett derfor foreslås å øke satsene for og antallet kunstnerstipend, honorarer og vederlag med til sammen 60 mill. kroner, i tillegg til økte rammer for de nasjonale, lokale og regionale institusjonene

Gode kulturopplevelser for alle

Dette medlem mener at alle skal ha tilbud om gode kulturopplevelser, uansett bakgrunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås en kraftig styrking av den kulturelle grunnmuren gjennom en økning på 90 mill. kroner til Norsk kulturfond. De friske midlene foreslås fordelt på teater, visuell kunst, litteratur, musikk, film, dans og festivaler – både i det frie feltet, for den frivillige kulturen og for de etablerte.

Frivilligheten bygger landet

Dette medlem viser til at uten alle de frivillige lagene og foreningene vil landet stoppe opp, og at mye av kulturlivet og fritidsaktiviteter organiseres gjennom frivillig arbeid. Dette medlem understreker at denne delen av kulturen utgjør viktige deler av bredden som er til stede i alles liv lokalt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke frivilligheten generelt og kulturfrivilligheten spesielt, gjennom 150 mill. kroner ekstra til opptrapping til full momskompensasjon for frivilligheten og økte midler til kulturtiltak for barn og unge.

Mediemangfold og ytringsfrihet

Dette medlem peker på at norske medier og mediemangfoldet er truet av manglende annonseinntekter og tøff konkurranse med internasjonale aktører som konkurrerer på helt andre vilkår. Dette medlem understreker at det offentlige nå må ta sin del av ansvaret for finansieringen om vi skal ta vare på mediemangfoldet og sikre en sterk og uavhengig presse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke pressestøtten med 30 mill. kroner mer enn regjeringen, styrke støtteordningen for lokalaviser betydelig og i tillegg innføre en ny støtteordning for gravende journalistikk på 15 mill. kroner.

Krafttak for bibliotekene

Dette medlem understreker at bibliotekene utjevner forskjeller og gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås et flerårig krafttak for bibliotekene på 1 mrd. kroner over 5 år gjennom å bevilge 200 mill. kroner på rammeområde 18 og 50 mill. kroner på rammeområde 3 i utviklingsmidler til bibliotekene.

Frivillighet og idrett

Dette medlem mener at en sterk frivillig sektor er avgjørende for et robust demokratisk samfunn, og at frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig og uerstattelig jobb når det gjelder demokratiopplæring, meningsbryting og opinionsdannelse, så vel som når det gjelder inkludering, kulturformidling og -utvikling, velferdsproduksjon og folkehelse – for å nevne noen. Frivillighet er dessuten bærende i norsk kulturliv. Halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg i ulike former for frivillig arbeid, og gjennom frivilligheten får vi et bredere og mer mangfoldig kulturtilbud som bidrar til utvikling av kreativitet og skaperkraft. Dette medlem er derfor opptatt av rammevilkårene for frivillige organisasjoner. Dette medlem beklager at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett gjennomgående har kuttet i bevilgninger til frivillige organisasjoner. Dette er kutt Venstre vil reversere og i stedet styrke innsatsen for frivillig sektor gjennom følgende satsing på til sammen 279,8 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2018:

Kunst og kultur

Dette medlem påpeker at et sterkt, fritt og autonomt kulturliv er avgjørende for ytringsfriheten og et levende demokrati. Kunnskap om kulturen gjennom språk, historie, religion, verdensanskuelsen og motsetninger som kan oppstå på grunn av forskjeller i disse, er viktig i møte med andre mennesker som har en annen bakgrunn enn oss selv. Kunstnerne bidrar til å utvikle det offentlige ordskiftet og samfunnet. Dette medlem viser til at Venstre vil sikre gode vilkår for kunstens frihet, ytringsmangfoldet og publikumsopplevelser, og minner om at kunstnere skaper mer enn kultur. Over hele landet bygger arrangører og kunstnere merkevarer som setter Norge på kartet og skaper store verdier, også økonomiske, ofte i samspill med frivilligheten.

Dette medlem viser til NOU 2013:4, som påpeker at kunstnerformål er det området på det statlige kulturbudsjettet som hadde svakest vekst i perioden 2006 til 2013, og til at Venstre i budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene for budsjettårene 2016 og 2017 prioriterte å gi kunstnerøkonomien et løft. Bevilgningene var ment som første og andre del av en opptrapping over tre år, mål om å øke stipendene til 50 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt, som i dette budsjettforslaget fullføres.

Dette medlem adresserer i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 det frie scenekunstfeltet som arena for skaping av nye uttrykk, nye stemmer og nye forståelser i kunsten, og vilkårene for utøvende scenekunstnere og kompanier utenfor de store institusjonene. Dette medlem er bekymret over at en del etablerte viderekomne kompanier i det frie feltet faller ut av tilskuddsstrukturen i Norsk kulturråd. Dette medlem ønsker også å styrke Norsk kulturfonds støtteordninger, blant annet til litteraturformål og musikkformål.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å styrke kunstnerøkonomien, scenekunst og framsyningsformål gjennom økte bevilgninger på til sammen 40,3 mill. kroner.

Språk, litteratur og bibliotek

Dette medlem påpeker at språk er grunnlaget for tenking og samhandling, og at vi i Norge har ansvar for mange språk. Språkene våre er en viktig del av kulturarven vår og av folkestyret. Dette medlem viser til at Venstre vil ha en aktiv litteraturpolitikk og særskilte tiltak for minoritetsspråkene. Dette medlem understreker viktigheten av tilgang til litteratur, både gjennom salg, utlån og framvisning, men også gjennom å gjøre det enklere for utøvende kunstnere innen litteraturfeltet.

Dette medlem påpeker at det i NOU 2013:4 dokumenteres at folkebibliotekene er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Bibliotekene har en enda viktigere rolle i en verden der informasjon er lett tilgjengelig, men der det er en stadig større utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Dette medlem mener bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare sin viktige posisjon som lokale møtesteder for kultur og kunnskap. Dette medlem ønsker også å styrke Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål. Dette medlem vil avvikle det avgiftsmessige skillet mellom papirbøker og e-bøker og innføre merverdiavgiftsfritak – nullsats på moms – for e-bøker på linje med vanlige bøker.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å styrke bibliotek, språk og litteratur gjennom økte bevilgninger på til sammen 64,4 mill. kroner.

Nynorsk språk og kultur

Denne medlemen understrekar Noreg sitt ansvar for å ta vare på det språklege mangfaldet og meiner det er særs viktig å syte for at nynorsk er eit aktivt og synleg bruksspråk i dei kommunane der nynorsk er hovudmål for store eller mindre delar av folkesetnaden. Denne medlemen framhevar også tiltak som gjer moderne nynorsk synleg for born og ungdom i skular og barnehagar. Denne medlemen viser til at den norske lydbokmarknaden er i sterk vekst, men at medan tilbodet på bokmål er om lag 1 500 bøker, så er tilbodet på nynorsk om lag 34 bøker. Barn med nynorsk opplæringsmål har i realiteten ikkje noko tilbod.

Denne medlemen er opptatt av å realisere kompetansesenter for nynorsk språk, litteratur og kultur. Denne medlemen viser til Vinje-senteret for dikting og journalistikk, og til arbeidet med å etablere eit Jakob Sande-senter i Dale i Sunnfjord.

Denne medlemen viser til at Venstre i sitt framlegg til statsbudsjett for 2018 har gjort framlegg om auka løyvingar med til saman 5,5 mill. kroner til tiltak for nynorsk språk og kultur.

Museer og kulturvern

Dette medlem er opptatt av at museumssektoren har gode vilkår for å formidle og ta vare på kulturminner over hele landet, og koordinere og støtte lokale samlinger og historielag. Historien utfordrer, øker kunnskapen om samtiden og er en viktig del av kulturen. Museene er som historie- og kunstformidlere en sentral del av kulturtilbudet i Norge. Dette medlem ønsker også å styrke Norsk kulturfonds støtteordninger til kulturvernformål.

Dette medlem understreker viktigheten av arbeidet som ulike arkivinstitusjoner utfører. Arkivene er en sentral del av vår kollektive hukommelse, og en godt utviklet og oppdatert arkivinfrastruktur er avgjørende for framtidens forståelse av nåtiden.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å styrke museer og kulturvern gjennom økte bevilninger på til sammen 104,2 mill. kroner.

Film og media

Dette medlem er opptatt av å legge til rette for både norsk og internasjonal film-, TV- og spillproduksjon. Dette medlem viser til at insentivordningen for film- og TV-produksjon ble opprettet i statsbudsjettet for 2016, og at den allerede har trukket til seg en rekke større internasjonale filmproduksjoner som kan vise seg å ha store positive ringvirkninger. Dette medlem legger til grunn at spill er kultur, og at utvikling av dataspill både er kunst og historiefortelling, og at det er en næring med betydelig vekstpotensial.

Dette medlem understreker at mediebransjen er midt i en alvorlig og krevende situasjon, med sterkt fallende annonseinntekter og overgang til digitale forretningsmodeller. Dette medlem viser til at Venstre i tidligere statsbudsjett har foreslått å etablere en innovasjonsrettet tilskuddsordning, og er tilfreds med at dette foreslås i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem viser til at det i 2016, etter forslag og innsats fra Venstre, ble innført mva.-fritak for elektroniske nyhetstjenester, og at produksjonstilskuddet også ble gjort plattformnøytralt, men at det fortsatt gjenstår en jobb for å inkludere alle typer journalistikk.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å styrke film- og medieformål gjennom økte bevilninger på til sammen 40,7 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:

Kristen kulturarv, Den norske kirke og andre trossamfunn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i særskilt grad understreker betydningen av å verne om den kristne kulturarven for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn preget av religiøs analfabetisme, som mangler grunnleggende kunnskap om og forståelse av troens historiske og nåværende rolle i samfunnet vårt og i mange menneskers liv. Dette medlem mener skolen med fordel kan samarbeide med Den norske kirke og andre trossamfunn i større grad, for å øke kunnskap og kjennskap til tro og religion.

Dette medlem viser til at fra 1. januar 2017 ble Den norske kirke for første gang siden reformasjonen et eget rettssubjekt, og overtok samtidig arbeidsgiveransvaret for vel 1 600 statsansatte, deriblant mer enn 1 200 prester. Driftsmidlene til Den norske kirke skal blant annet finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste. For å sikre at Den norske kirke fortsatt kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke, viser dette medlem til at Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å øke driftstilskuddet og egenkapitalen til Den norske kirke med totalt 80 mill. kroner. Det er Kristelig Folkepartis utgangspunkt at kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. I særskilt grad er det for Kristelig Folkeparti viktig å løfte frivilligheten for og blant barn og unge, da denne bidrar til å inkludere og bedre hverdagen også til de mest utsatte barna som for eksempel lever i lavinntektsfamilier. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti følger opp denne prioriteringen i sitt alternative budsjett, med styrking av støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, i tillegg til den substansielle bevilgningen på 150 mill. kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet.

Kultur og mediepolitikk

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser.

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem at det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet, og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018, der det foreslås følgende satsinger (beløp er angitt som endring sammenliknet med regjeringens forslag):

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg målene ved forskningen, som er å øke og utvikle kunnskapen om sektorens betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle frivillighetspolitikken og styrke frivillig sektor. Komiteen merker seg også at man legger opp til en videreutvikling av Frivillighetsregisteret i samarbeid med Brønnøysundregistrene og frivillig sektor.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Komiteen merker seg at departementet tar sikte på å sende ut på høring forslag til enkelte endringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner høsten 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner med 75 mill. kroner. Flertallet viser til at ordningen skal kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har ved kjøp av varer og tjenester.

Flertallet registrerer at ordningen ikke dekker det reelle behovet i sektoren, og vil gjennom økningen bidra til å kompensere for dette.

Flertallet foreslår at kap. 315 post 70 økes med 75 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 1 423 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har programfestet å jobbe for fullt momsfritak for frivillige organisasjoner, og i sitt alternative budsjett setter av 150 mill. kroner til denne ordningen. Dette medlem viser til at frivillig engasjement er en bærebjelke for det norske samfunnet. Men ikke bare er frivilligheten et samfunnsgode, vi vet ut fra gjentatte levekårsundersøkelser at livskvaliteten til enkeltmennesker som engasjerer seg i frivillige organisasjoner, menighetsarbeid, kor eller idrettslag, har høyere tilfredshet med sitt liv og sin helse. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vokste frem som et politisk resultat av det kirkelige samfunnsengasjementet og frivilligheten, og har således lang tradisjon for å jobbe for bedre vilkår for frivillig innsats.

Komiteen er opptatt av at vi sikrer frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Refusjon av moms på varer og tjenester er en viktig ordning som har stor betydning for økonomien i frivillig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets enstemmige vedtak nr. 1048, av 20. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser videre til at et samstemt organisasjons-Norge i høringer nå har fremhevet at regjeringen igjen underfinansierer ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til momskompensasjon med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet styrker momskompensasjonsordningen med 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett, slik at mer av organisasjonenes utgifter til moms kan refunderes og i stedet brukes på å styrke aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg det viktige arbeidet frivillige lag og foreninger gjør rundt omkring i det ganske land. Uten denne frivilligheten stopper Norge. Kommersielle selskaper får i dag full momskompensasjon for sin aktivitet. Det samme gjør ikke frivillige lag og foreninger. Dette medlem viser til at det er et tverrpolitisk mål om full momskompensasjon for frivilligheten, slik at staten ikke skatter de frivillige ekstra. Dette medlem merker seg at Stortinget gjorde et anmodningsvedtak i slutten av forrige Stortingsperiode om dette. Likevel øker avkortningen med regjeringens budsjettforslag.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til momskompensasjonsordningen med 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å nå målet om full momskompensasjon for frivilligheten i inneværende stortingsperiode.

Komiteens medlem fra Venstre viser til budsjettavtalen og Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem mener at det er et mål at merverdiavgiftskompensasjonen trappes opp til 100 pst. i løpet av stortingsperioden.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tilskuddet er overført rammetilskuddet til kommunene fra 2017. Disse medlemmer mener at frivilligsentralene bør tilbakeføres til Kulturdepartementets budsjett, og viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg det viktige arbeidet som gjøres i landets frivilligsentraler. Dette medlem viser til at tilskuddet er overført rammetilskuddet til kommunene fra 2017. Dette medlem mener at frivilligsentralene bør tilbakeføres til Kulturdepartementets budsjett, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til dette formålet med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet er overført rammetilskuddet til kommunene fra 2017 og de økningene i overføringene som har funnet sted. Kommunene har en viktig rolle i tilretteleggingen av frivilligsentralenes aktivitet, og disse medlemmer støtter denne omleggingen. Rapportering fra kommunene viser at det er etablert 18 nye frivilligsentraler i 17 kommuner i 2017.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 6 mill. kroner for å opprettholde budsjettposten med tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge, med tilsvarende fordeling som i 2017. Budsjettposten skal fortsatt inneholde tilskuddsordningen LNU Kultur, som har bidratt til å spre ulike kulturuttrykk i en bredde av frivillige organisasjoner for barn og unge som ikke har kunst og kultur som hovedvirke, og også bidratt til ordningen for vakthold ved idrettsarrangementer for barn og unge, til noe som har vært viktig for å kunne avvikle barnesykkelløp med trafikkavvikling ved hjelp av politiet.

Flertallet foreslår at kap. 315 post 72 økes med 6 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 6 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslo å avvikle tilskuddet til LNU Kultur. Disse medlemmer viser til at samfunnet for et svært beskjedent beløp – gjennom LNU – har bidratt til å stimulere ungdomsorganisasjonenes kulturaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til LNU, herunder LNU Kultur, med 11 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner til LNU Kultur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner på posten for å styrke LNU Kultur og annen frivillighet for barn og unge.

Kulturbygg under spillemidlene og Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

Komiteen vil understreke viktigheten av et sterkt lokalt kulturliv for at kulturen skal kunne engasjere og motivere, og påpeker at dette henger sammen med vilkårene for frivillige kulturorganisasjoner. Komiteen viser til at kulturbygg siden «spillemiddelforliket» i 2003 har fått penger over kulturdelen av spillemiddelordningen, og at dette har vært en særdeles viktig stimulering for bedre øvings- og fremføringsarenaer for det lokale kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at kulturliv og kommuner i lang tid har etterlyst større likeverd mellom spillemidler til kulturbygg sammenlignet med idrettsanlegg. Disse medlemmer påpeker at andelen av spillemidlene til kulturbygg har blitt redusert fra 135 mill. kroner i 2013 til 47 mill. kroner i 2017, mens tiltak som for eksempel gaveforsterkningsordningen med dette budsjettforslaget foreslås flyttet over til spillemidlene slik at det frigjøres penger på det ordinære statsbudsjettet. Disse medlemmer stiller seg spørrende til at spillemidlene blir brukt som salderingsmekanisme på denne måten. Disse medlemmer mener også at reduksjonen til kulturbygg går på tvers av intensjonene om å stimulere til et kulturliv som vokser ut fra lokalt engasjement, og frykter at det gjør lokale kulturinvesteringer lite forutsigbare.

Komiteens medlem fra Venstre mener at avsetningen til kulturbygg over spilleoverskuddet på sikt bør økes til ca. 1/6 av forventede spillemidler til idrettsanlegg, på samme vilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til dagens fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål. Etter anbefaling i Kulturutredningen (NOU 2013:4) anbefales fokus på innhold og kunstproduksjon. Fordelingsnøkkelen prioriterer aktivitet fremfor infrastruktur, og disse medlemmer støtter denne tilnærmingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer fylkene imellom. Disse medlemmer viser til at mange av idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med f.eks. banklån. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 100 mill. kroner for å bidra til å tette gapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ordningen med spillemidler til idrettsanlegg er viktig for idretten. Aldri er det overført mer midler til norsk idrett enn nå. Regjeringen har fullført omleggingen av tippenøkkelen slik at 64 pst. av overskuddet fra Norsk Tipping AS nå går til idrettsformål. Anlegg har stor betydning både for den organiserte idretten og for egenorganisert fysisk aktivitet. I 2017 fordeles 1 320 mill. kroner til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Siden 2013 har tilskuddet økt med 580 mill. kroner, tilsvarende 78 pst.

Disse medlemmer peker også på at de som bygger anlegg, må vente kortere tid på å motta spillemidler enn tilfellet var for få år siden. Dette har stor betydning for kommuner, idrettslag og foreninger som påtar seg kostbare anleggsinvesteringer.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres, og er tilfreds med det. Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i 2015 besluttet at midler fra herreløs arv fordeles til frivillige organisasjoner som driver virksomhet til fordel for barn og unge. Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). For 2018 foreslås bevilget 24,5 mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser til at dette er en ordning som tilfører en betydelig sum til barne- og ungdomsaktivitet.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Komiteen viser til posten og er enig i at deltagelse i frivillig organisasjonsliv gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til bevilgningene til Frivillighet Norge og Noregs Ungdomslag og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at alle barn skal ha god tilgang på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer viser til at det gis tilskudd til å kjøpe inn fritidsutstyr som lånes ut til barn i kommunene. Disse medlemmer merker seg at altfor lite av dette utstyret blir brukt, fordi det for eksempel ikke er kjent for familiene det gjelder, eller fordi det er stigmatiserende. For å bøte på dette mener disse medlemmer at utstyret må være av god kvalitet, er sikkert og godt vedlikeholdt. Det er nødvendig med faste åpningstider og medarbeidere med kompetanse på sport- og fritidsutstyr, og det skal være helt kostnadsfritt å låne utstyr. Disse medlemmer viser til BUA-ordningens fem pilotkommuner som eksempler til etterfølgelse.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å innføre tydeligere retningslinjer for utstyrsutlån finansiert over posten Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom. Det må sikres at utlånsordningene gjør det enkelt, trygt og effektivt å etablere og drive utlån av sports- og fritidsutstyr til barn, unge og familier.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til de spesielle idrettsanleggene som skiflygingsbakken i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer representerer. Kompleksiteten i anleggene er stor, og arrangørene av internasjonale konkurranser i anleggene opplever i stadig sterkere grad økte krav når det gjelder fasiliteter, tekniske installasjoner, sikkerhetsnivå og generelle oppgraderinger fra Det internasjonale skiforbundet knyttet opp til fremtidige konkurranser.

Flertallet peker på brev fra Norges idrettsforbund til Kulturdepartementet av 15. august 2017, der det heter:

«I Norge har staten gjennom bruk av spillemidler etablert gode tilskuddsordninger for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Dette har bidratt til at vi har en variert anleggspark med små og store anlegg. To av anleggene – Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane og Vikersundbakken – skiller seg ut ved at de er de eneste av sitt slag både i Norge og i Nord-Europa, og det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis.»

Flertallet mener derfor at disse to anleggene har en særskilt nasjonal og internasjonal verdi som trenings- og konkurranseanlegg.

Flertallet peker på at Norges idrettsforbund viser til at begge anleggene har utfordringer knyttet til driftsøkonomien. Flertallet ser det som viktig for de respektive idretter, og for idrettsnasjonen Norge, at anleggene fortsatt kan utvikles og driftes på en god og forsvarlig måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det fremover vil være fornuftig av staten å samarbeide med anleggenes respektive eiere, Lillehammer Olympiapark AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, slik at staten bidrar til økonomisk forutsigbarhet ved at det bevilges driftsstøtte til disse to anleggene over statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber om at disse anleggene kompenseres – delvis eller helt – og imøteser at så skjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til denne uttalelsen fra NIF:

«Det er urimelig at små kommuner alene skal bære kostnadene ved anlegg som brukes av hele Norge – eller hele verden. Derfor har NIF bedt om at ake-, bob- og skeletonanlegget i Øyer kommune og Vikersundbakken i Modum blir tilgodesett med driftsstøtte over statsbudsjettet. Det har ikke regjeringen funnet rom for i sitt budsjettforslag.»

Disse medlemmer mener at både Vikersundbakken og Lillehammer bob- og akebane er svært unike signalbygg for norsk idrett. Anleggene har stor betydning for idrettene både nasjonalt og internasjonalt og har en særegen stilling som eneste i sitt slag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen gjennom tippemidlene fordele 5 mill. kroner til Vikersundbakken og 6 mill. kroner til Lillehammer bob- og akebane. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen selv har ansvar for å fremme eventuelle endringsforslag som trengs for å gi disse anleggene støtte over tippemidlene.

Disse medlemmer viser til at enkelte særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund, har behov for ekstra driftstøtte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 11 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen heller ikke i år foreslår støtte til Innsamlingsregisteret/Innsamlingskontrollen. Disse medlemmer mener et kutt i den offentlige støtten vil svekke det eneste organet som kontrollerer innsamlinger i Norge. For å sikre forutsigbarhet mener disse medlemmer at Innsamlingskontrollen bør gjeninnføres som fast tiltak under kap. 315 post 78 ved en omfordeling fra kap. 315 post 79.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at formålet med stiftelsen Innsamlingskontrollen er en selvjustisordning for pengeinnsamlinger hos ideelle og humanitære organisasjoner. Stiftelsen var finansiert av organisasjonene selv fra etableringen i 1992. I 2008 fikk Innsamlingskontrollen i oppgave å utvikle og drifte Innsamlingsregisteret iht. lov om registering av innsamlinger. Etter at denne loven ble opphevet i 2015, er disse oppgavene ikke lenger til stede. Disse medlemmer viser til at kontroll av organisasjonenes pengeinnsamlinger ikke er en av statens kjerneoppgaver. Disse medlemmer viser til at innsamlingskontrollen i perioden 2013–2017 mottok statlig tilskudd som ble gradvis redusert gjennom perioden. Formålet med tilskuddet i 2017 var å bidra til innsamlingsorganisasjonenes arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit i tråd med signaler gitt i høring om oppheving av loven. I tråd med sin intensjon har Stiftelsen Innsamlingskontrollen videreført kontrollen av innsamlinger gjennom privat organisering. Disse medlemmer understreker at stiftelsen igjen må basere driften på inntekter fra egne organisasjoner.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen viser til at det her er avsatt midler til tilskudd til frivillige organisasjoner som jobber mot ensomhet hos eldre. Posten inneholder også en bevilgning til et ressurssenter for egenorganisert idrett, som skal veilede og legge til rette for aktivitet som drives egenorganisert og utenfor den etablerte idretten. Komiteen støtter disse tiltakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjetteavtalen og foreslår bevilget et tilskudd på 1, 3 mill. kroner til Kristen Idrettskontakt.

Flertallet foreslår at kap. 315 post 79 økes med 1,3 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt 14 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristen Idrettskontakt driver et utstrakt arbeid både nasjonalt og internasjonalt blant barn, unge og familier, som bidrar til folkehelse, frivillig engasjement og økt livskvalitet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor vil løfte denne bevilgningen også i kommende budsjett for å bidra til vekst og styrking av dette viktige arbeidet.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner formålet med ordningen, som er å lette investeringene for nevnte lag og foreninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gi lokale lag og foreninger en enklere hverdag og forutsigbarhet når de tar ansvar for utvikling og bygging av anlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg har fungert godt og vært med på å realisere mange gode prosjekter de seneste årene. Ordningen er forutsigbar, og budsjettposten har de seneste årene bidratt med 100 pst. refusjon. Disse medlemmer viser til at regelstyrte ordninger på statsbudsjettet for en stor del er rettighetsbaserte stønadsordninger til privatpersoner, for eksempel under folketrygden, studiefinansieringsordningen mv. Dagens ordning for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er ikke av en slik karakter og bør derfor opprettholdes som en rammestyrt ordning.

Post 86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge

Komiteen viser til forslag til bevilgning og deler departementets ønske om å bidra til å utvikle og skape økt oppmerksomhet om kvinnesykling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har bevilget 53 mill. kroner til Sykkel-VM i Bergen 2017. For 2018 har regjeringen også valgt å støtte internasjonale sykkelarrangementer i Norge over statsbudsjettet. Det er gjort kjent at Sykkel-VM i Bergen har gått med 60 mill. kroner i underskudd. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp bevilgninger over statsbudsjettet til idrettsarrangementer med forsikringer om at budsjetter og økonomistyring så langt som råd er realistiske og ansvarlige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen støtter en rekke gode lokale, regionale og nasjonale arrangementer gjennom ulike poster over statsbudsjettet. Disse medlemmer er opptatt av at tilskudd gis basert på realistiske planer og budsjett, og viser til de krav som stilles i både tildelingsskriv og ikke minst ved rapportering i ettertid.

Kulturformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra blant andre NTL og en rekke organisasjoner på kunstfeltet om at regjeringens satsing på Kreativt Norge ikke er svaret på utfordringene i kultursektoren, og at det heller tvert imot kan være problematisk å legge til et nytt byråkratisk sidespor til de allerede eksisterende institusjonene. Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte økning på 12 mill. kroner til Kreativt Norge, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor denne økningen settes ned til 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til etableringen av Kreativt Norge og to tilskuddsordninger for enkeltkunstnere og støtteapparatet rundt de skapende kunstnerne i hele landet i 2017. Disse medlemmer mener det er et viktig grep at regjeringen trapper opp satsingen med en økt bevilgning på 12 mill. kroner og et utvidet oppdrag som også retter seg til kulturinstitusjonene, i budsjettet for 2018. Enger-utvalget/Kulturutredningen fra 2014 påpeker at flere kunstnere må fungere kommersielt, og den statlige innsatsen på kunst- og kulturfeltet må komme et større publikum til gode. Disse medlemmer mener at Kreativt Norge er et av regjeringens strukturelle grep for å styrke sektorens bærekraft og gi rom for mer skapende virksomhet. Kultursektoren står overfor mange utfordringer som følge av et mer globalisert og digitalisert samfunn. Dette er utfordringer som ikke ensidig kan løses med offentlig støtte. Disse medlemmer viser til at den økte bevilgningen til Kreativt Norge skal nyttes til kunnskapsutvikling, kompetanseprogram, møteplasser og tiltak rettet mot enkeltkunstnere, mindre kulturbedrifter og etablerte kulturinstitusjoner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å styrke Norsk kulturfonds støtteordninger til musikkformål gjennom å styrke festival- og arrangørstøtteordningen med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke tilskuddet til Norsk kulturfond med 20 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 320 post 55 økes med totalt 30 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kroner 949 500 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at Norsk kulturfond skal styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig. Kulturfondet skal stimulere den frie delen av kunst- og kulturlivet, bedre vilkårene for kunstnerisk produksjon og formidling og gi tilskudd til enkelttiltak og til forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet gjennom fagutvalg med kunst- og kulturfaglig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker videre på regjeringens uttalte ønske om å ha en armlengdes avstand til kunst- og kulturbevilgninger. Disse medlemmer viser til at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet under denne regjeringen har sunket, også bevilgningene til Kulturfondet. Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på kunst og kultur, og peker på viktigheten av å styrke Kulturfondet, som på kunst- og kulturfaglige kriterier fordeler støtte til aktører på feltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der disse medlemmer foreslår å bevilge 58 mill. kroner ekstra til Norsk kulturfond med slik fordeling: festivalstøtte 15 mill. kroner, forfatterhonorarer (litteraturformål) 5 mill. kroner, kunstnerassistentordningen (Visuell kunst) 6 mill. kroner, samt en generell styrking av Kulturfondet med 30 mill. kroner fordelt slik på Kulturfondets ansvarsområder: allmenne kulturformål 5 mill. kroner, visuell kunst 10 mill. kroner, musikkformål 5 mill. kroner, scenekunst 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ønsker å opprette en innkjøpsordning for fotobøker, og foreslår bevilget 2 mill. kroner til dette formålet for 2018.

Disse medlemmer peker på behovet for en styrket kunstnerøkonomi og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke forfatterhonorarene med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at forfatteres inntekter blir sikret gjennom sterke vederlagsordninger, slik at forfatterne kan fortsette å skape god litteratur for alle. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke vederlagsordningen for forfattere med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturfond med 31 mill. kroner og med en slik fordeling: festivalstøtte 10 mill. kroner, visuell kunst 7 mill. kroner, ensemblestøtte 4 mill. kroner, fri scenekunst 4 mill. kroner, lesetiltak 2 mill. kroner, resterende beløp 3 mill. kroner til andre formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at kunstnerassistentordningen fra og med 2017 ble iverksatt etter representantforslag fra Anette Trettebergstuen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande (Innst. 156 S (2016–2017)). Disse medlemmer mener kunstnerassistentordningen er et godt eksempel på nye ordninger som kommer kunstnerne direkte til gode og således er en styrking av kunstnerøkonomien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kunstnerassistentordningen er flyttet til Kulturfondet, noe som gjør at den foreslåtte økningen i regjeringens forslag til statsbudsjett er mindre enn ved første øyekast, og understreker derfor behovet for å øke bevilgningen til visuell kunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener behovet for ordningen er større enn regjeringen har gitt rom for gjennom bevilgninger, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der ordningen foreslås styrket med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at regjeringen har lagt ned knutepunktordningen, og at den nye festivalstøtteordningen skal iverksettes fra og med 2018. Disse medlemmer merker seg at den samlede økonomiske støtten til festivaler ikke har økt slik at den i tilstrekkelig grad tar hensyn til at de tidligere knutepunktfestivalene nå inngår i samme pott som resten av festivalfeltet. Disse medlemmer mener dette bidrar til større usikkerhet og at flere aktører må kjempe om midlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke festivalfeltet med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at Norsk kulturfond er mye av grunnmuren for et rikt og variert kulturtilbud i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Norsk kulturråds pressemelding i forbindelse med fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningen omtales som et svik mot hele kunstfeltet, og nærmere:

«At Kulturfondet avspises med kun en prisjustering svekker handlingsrommet vårt. Når dette skjer over flere år, går det ut over muligheten for å løfte for eksempel festivalområdet, spelene og den visuelle kunsten.»

Disse medlemmer deler Kulturrådets skuffelse og mener det trengs en kraftig styrking av Norsk kulturfond for å snu flerårig underfinansiering av kulturlivet og gi de rammene som trengs.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke Norsk kulturfond med 89 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag, til fordeling på ulike formål. Dette er en viktig del av å øke bevilgningene for nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål.

Dette medlem viser til den foreslåtte fordelingen av de økte midlene til Norsk kulturfond i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett:

1. Det foreslås å øke bevilgningen til litteraturformål med 18 mill. kroner. Dette inkluderer innkjøpsordningen for litteratur og en ny innkjøpsordning for fotobøker for å tilgjengeliggjøre også fotobøker og gi bedre økonomiske rammer for fotografer.

2. Det foreslås å øke bevilgingen til allmenne kulturformål med 10 mill. kroner og i tillegg en øremerket satsing på kunstkritikk på 1 mill. kroner.

3. Det foreslås å øke bevilgningen til arbeid med kulturvern, inkludert immaterielt kulturvern, med 5 mill. kroner.

4. Det foreslås å øke støtten til festivaler med 15 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Knutepunktordningen er avviklet, og at støtten til festivaler nå går gjennom Kulturrådet, men at en rekke aktører på festivalområdet slår fast at det er behov for en økt støtte øremerket til festivalene på bakgrunn av den tøffere konkurransesituasjonen festivalene står i.

5. Det foreslås å øke arrangørstøtten for musikk med 15 mill. kroner. Dette medlem mener at helårsarrangørene, spesielt de mindre aktørene, ikke må tape i en tøffere konkurranse om midler fra Kulturrådet. Dette medlem understreker at både festivalstøtten og arrangørstøtten er viktig for å gi et bredt lavterskel kulturtilbud i hele landet, og videre at begge er viktige for arbeidsmulighetene til musikerne.

6. Det foreslås å øke bevilgningen til scenekunstformål med 15 mill. kroner. Dette medlem mener at det er spesielt viktig å gi bedre rammer for aktører i det frie feltet, som gir en viktig bredde ut over institusjonene.

7. Det foreslås å øke bevilgningene til visuell kunst med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kulturfondet er en viktig kilde til finansering av det frie feltet og av kunstnerisk produksjon. En styrking av fondet vil øke inntekter til kunstnerne gjennom vederlag, honorarer og produksjonsmidler fra visningssteder som mottar statlig finansering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at flere grupper innen fri scenekunst står i fare for å miste støtten fra 2019 fordi de snart når tolvårsgrensen for å motta basisfinansiering fra Kulturrådet. Dette gjelder for eksempel Jo Strømgren Kompani. Dette medlem understreker at denne usikkerheten rammer kompaniene allerede nå, ettersom de ikke kan planlegge drift etter 2018. For å gi disse viktige gruppene og kompaniene tryggheten for å satse videre fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve tolvårsgrensen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper i påvente av nye ordninger for støtte til gruppene som når denne grensen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at driftsstøtten til de nasjonale medlems- og interesseorganisasjonene Norsk jazzforum, FolkOrg, Klassisk og Norske Konsertarrangører er flyttet til Norsk kulturråd. Disse medlemmer deler Norsk kulturråds og organisasjonenes kritikk av dette, fordi disse organisasjonene må søke midler i konkurranse med egne medlemmer (musikere, festivaler og arrangører). Dette medlem mener at ordningen enten må flyttes tilbake, eller at Kulturrådet må bes om å prioritere en styrking av driftsstøtteordningen slik at de nasjonale medlems- og interesseorganisasjonene får kompensasjon for tapt indeksregulering, samt gi rom for utvikling i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til prinsippet om armlengdes avstand og er kritiske til at Stortinget skal gå inn i Kulturrådets interne retningslinjer for enkeltordninger. Gjeldende praksis er å støtte opp under Kulturrådets uavhengige rolle.

Disse medlemmer viser til at ingen av kompaniene som får støtte over basisfinansieringsordningen, mister tilskuddet i 2018. Kulturrådet evaluerer for tiden basisfinansieringsordningen og ser blant annet på utformingen av de ulike ordningene på scenekunstområdet i Kulturfondet og forholdet mellom dem. Denne evalueringen er forventet å foreligge i 2017 og skal gi grunnlag for nærmere vurdering av ordningen og kompaniene som får støtte fra den.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 prioriterte å styrke Norsk kulturfonds støtteordninger til musikkformål, spesifikt festival- og arrangørstøtte; til litteraturformål, både for å sikre videreutvikling av innkjøp av e-bøker og ytterligere styrke satsingen på digital utvikling og e-utlån i biblioteket; til kulturvernformål, for blant annet å innlemme museene i forskningsdatabasen CRIStin, slik at forskningsarbeidet som utføres i museene blir synlige, både for forskerfellesskapet og offentligheten for øvrig og til å styrke digitaliseringsarbeidet for tidsskrifter på kulturvernfeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at en del etablerte viderekomne kompanier i det frie feltet faller ut av tilskuddsstrukturen i Norsk kulturråd. Disse medlemmer er kjent med at to av Norges ledende kompanier – Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret går en usikker framtid i møte. Disse medlemmer mener at både Stortinget og regjeringen har et ansvar for å sikre framtiden for dette feltet, og at det haster med å finne en løsning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2018 la fram et forslag til anmodningsvedtak om å sikre fortsatt basisfinansiering for scenekunstgrupper som har mottatt tilskudd i 12 år, inntil et nytt regelverk er på plass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Flertallet merker seg at enkelte av medlems- og interesseorganisasjonene som i dag mottar virksomhetsstøtte i Kulturfondet, finner det problematisk at de må søke midler i konkurranse med egne medlemmer, og at tilskuddet skal forvaltes etter en kunstfaglig vurdering som i realiteten er langt unna det disse organisasjonene driver med. Dette gjelder for eksempel Norsk Jazzforum, Norske konsertarrangører, FolkOrg og Klassisk. Flertallet viser til at også Kulturrådet i sin budsjettsøknad gav uttrykk for en lignende bekymring. Flertallet ber om at denne problemstillingen og eventuelle andre prinsipielle debatter om forvaltningen av støtteordninger i Norsk kulturfond adresseres i den varslede kulturmeldingen.

Flertallet er kjent med at Norsk kulturråd våren 2017 initierte en omorganisering av de regionale sentrene for rytmisk musikk (jazz, rock og folkemusikk) og nettverket mellom disse. Det legges opp til å etablere sjangeruavhengige kompetansesentre i syv større byer, og beholde sjangersentrene som allerede er etablert, men ikke åpne for etablering av nye. Flertallet er gjort kjent med at det ble bevilget oppstartsmidler til to sentre i 2014 (Nord-Norge og Midt-Norge), mens regionene i vest, sør og øst ennå ikke er tilgodesett med tilskudd. Flertallet frykter at endringen derfor vil ha uheldige konsekvenser for folkemusikksjangeren. Flertallet vil også påpeke at folkemusikk har sine kjerneområder i distriktene, og at det ikke nødvendigvis er en kulturpolitisk fordel at kompetansesentrene utvikles i de største byene. Flertallet understreker at det er uheldig hvis tradisjonsmusikken med dette blir nedprioritert både som sjanger og geografisk.

Flertallet er kjent med at Telemark folkemusikksenter har søkt om å etablere seg som sjangersenter på vegne av region Sør. Flertallet ber om at departementet vurderer hvordan de regionale sentrene for rytmisk musikk bør organiseres framover, også i lys av regionreformen, og at Telemark folkemusikksenter vurderes som sjangersenter i region Sør.

Post 50 (Ny) Kunstnerassistentordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å flytte assistentordningen for kunstnere til Norsk kulturråd. Disse medlemmer er skeptiske til å flytte stadig flere ordninger over til Kulturrådet samtidig som Norsk kulturfond ikke gis reelle økninger i bevilgning, og foreslår derfor at ordningen forblir på departementets støtteordninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen flytte assistentordningen for kunstnere fra Norsk kulturråd tilbake til egen post på Kulturdepartementets budsjett.»

Post 71 Statsstipend

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i inneværende år ikke foreslår å bevilge midler til nye statsstipend, for første gang siden år 2000. Disse medlemmer mener det er uholdbart at det ikke støttes opp om det gode og viktige arbeidet som bl.a. fremragende kunstnere og akademikere gjør, og forventer at det for neste år vil innvilges nye stipender, og at det tapte året tas igjen gjennom at flere stipender innvilges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen ikke vil tildele statsstipender for 2018, noe disse medlemmer finner svært underlig. Disse medlemmer mener regjeringen burde informert om dette i det fremlagte budsjettet. Disse medlemmer mener statsstipendene er en god tradisjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med årlig tildeling av statsstipender.»

Post 73 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 13,5 mill. kroner til økte kunstnerstipender. Flertallet viser til at Enger-utvalget i NOU 2013:4 påpekte at kunstnerformål er det området på det statlige kulturbudsjettet som hadde svakest vekst i perioden 2006 til 2013, og konstaterte at økningen i kulturbudsjettene ikke hadde resultert i bedret kunstnerøkonomi. Flertallet viser videre til budsjettavtalenene mellom samarbeidspartiene for budsjettårene 2016 og 2017, der kunstnerøkonomien på denne bakgrunn ble gitt et løft på hhv. 8,9 mill. kroner og 8 mill. kroner til økte kunstnerstipend. Flertallet viser til at kunstnerstipendene før dette over lang tid har hatt en realnedgang. Før forrige stortingsperiode lå nivået på kunstnerstipendene på 40,7 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt. Flertallet understreker at bevilgningene i 2016 og 2017 bidro til første og andre del av en opptrapping over tre år med mål om å øke stipendene til 50 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt, som nå tilnærmet fullføres med en økning på 13,5 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 321 post 73 økes med 5,9 mill. kroner, og viser til videre omtale under post 74. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 188 600 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behovet for en styrket kunstnerøkonomi og til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke kunstnerstipendene med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås at 1 mill. kroner av potten til stipendene går til opprettelse av statsstipender for 2018.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at for å kunne fullføre lønnsreformen for kunstnerstipendene er det nødvendig å bevilge mer midler enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Kunstnernes inntektsgrunnlag har over en rekke år blitt betydelig svekket. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 13,5 mill. kroner til kunstnerstipend under kap. 321 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det foregår en prosess der regjeringen planlegger å endre reglene for oppnevning til stipendkomiteene, slik at oppnevningsretten flyttes fra kunstnerorganisasjonene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Disse medlemmer kritisk til endringen, da den kan medføre en svekkelse av demokratiske prosesser og fagmiljøer på et vidt felt. I dag oppnevnes de 24 stipendkomitéene gjennom demokratiske valg. Kunstnerorganisasjoner er bekymret for at regjeringens forslag vil føre til en uheldig maktkonsentrasjon i norsk kunstliv. Dagens ordning sørger for en sunn maktspredning, og det synes å være en ordning som har fungert godt. Disse medlemmer deler kunstnerorganisasjonenes bekymring og er enig i at oppnevningsretten bør ligge hos kunstnerne selv.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde gjeldende ordning for oppnevning til stipendkomiteene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å styrke kunstnerpolitikken. Statens kunstnerstipend er en av hjørnestenene i norsk kunstnerpolitikk, og tildelinger basert på kunstfaglige vurderinger er et bærende prinsipp i ordningen.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om omlegging av stipendbehandlingen i Statens kunstnerstipend er omtalt i flere utredninger og stortingsmeldinger, blant annet i kulturmeldingen fra 2003 og i Løken-utvalgets rapport fra 2008. Det overordnede formålet med endringene som nå er foreslått, er å innføre en ryddig forvaltning av fellesskapets midler og et klarere rolle- og ansvarsforhold mellom komiteene og utvalget, som er lovmessig ansvarlig for stipendtildelingene.

Det er etter disse medlemmers syn viktig å påpeke at det som konkret foreslås, i første rekke er en endring fra at kunstnerorganisasjonene oppnevner til at de innstiller kandidater til stipendkomiteene. Slik ivaretas målet om at hele kunstnerbefolkningen skal kunne rekrutteres som medlem av stipendkomiteene, ikke bare de som er medlem av gitte foreninger. Komiteenes arbeid skal også i framtiden baseres på kunstfaglige vurderinger, og det skal kun oppnevnes kunstnere som komitémedlemmer.

Etter disse medlemmers oppfatning innebærer forslaget svært moderate endringer av dagens praksis. Vi forstår det slik at utvalget kun skal kunne foreslå endringer i sammensetningen av komiteene i de tilfeller hensynet til kjønnsbalanse, geografi og kunstuttrykk ikke er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette vil være en sikkerhetsventil som sikrer at komiteene er representative, og at stipendtildelingen skjer på demokratisk vis.

Etter disse medlemmers oppfatning er det viktig å sikre ordningens legitimitet slik at ingen kan stille spørsmål ved tildelinger og oppnevninger, eller at det kan herske tvil om at kandidatene oppnevnes på bakgrunn av deres faglige kompetanse og ikke deres organisasjonstilhørighet.

Disse medlemmer merker seg at omleggingen også vil sikre totrinnsoppnevning, slik man har for de to andre armlengdesorganene i statens kulturpolitikk: Rådet for norsk kulturfond og styret for Fond for lyd og bilde. Det er Utvalget for statens kunstnerstipend som har fremmet ønske om omleggingen, og forslaget er et resultat av en lang og grundig prosess. Disse medlemmer har merket seg at kunstnerorganisasjonene har vært lyttet til i prosessen og på flere områder har fått gjennomslag i Kulturdepartementet.

Disse medlemmer mener det er en helt ny og sterkt overstyrende praksis når komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hindre Utvalget for statens kunstnerstipends mulighet til å organisere egen virksomhet. Disse medlemmer er svært kritiske til at forslaget fra de nevnte partier vil frata kunstnerne innflytelse. Det følger av kulturrådslovgivningen at rådet selv bestemmer om og i hvilket omfang utvalg skal nedsettes. De samme prinsippene og hensynene bør ligge til grunn for Utvalget for statens kunstnerstipend og for stipendkomiteene. Utvalget for statens kunstnerstipend er et «armlengdesorgan» på lik linje med rådet som forvalter Kulturfondet. Slik situasjonen er i dag, er det uavklarte roller og ansvar mellom utvalget og stipendkomiteene. Utvalget er ansvarlig for stipendtildelingene, men har ingen innflytelse på oppnevning av medlemmene til de komiteene som leverer innstillinger om stipendtildelinger. Disse medlemmer peker på at det altså ikke er sammenheng mellom ansvar og innflytelse.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Utvalget for statens kunstnerstipend i sin utredning fra 2016 anbefaler Kulturdepartementet å evaluere kunstnerpolitiske tiltak for å undersøke om virkemiddelapparatet er godt nok utformet for å møte dagens og morgendagens behov. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at det foreslås endringer i gjeldende ordning for oppnevning til stipendkomiteene, og mener at departementet burde vente med eventuelle endringer til Utvalget for statens kunstnerstipend kommer med sine anbefalinger i en helhetlig sammenheng. At Kulturdepartementet allikevel velger å gjennomføre disse endringene nå, er disse medlemmer sterkt uenig i.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det ikke er blitt utarbeidet en egen kunstnermelding på 20 år, og mener det er behov for dette. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen kunstnermelding.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjentar behovet for å styrke kunstnerøkonomien for å sikre en fri og uavhengig kunst. Dette medlem mener at lønnsveksten for kunstnerstipendene må kobles til årslønnsveksten for statsansatte, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til stipendene med 6,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem mener også at flere kunstnere må få sikret sin inntekt gjennom stipendene, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å opprette 50 nye hjemler for kunstnerstipend med 15 mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til at frilanskuratorer har dårlige muligheter til å få trygge inntekter i dag, og viser derfor videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til arbeidsstipend og honorarprøveordning for kuratorer.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til omtale av økte kunstnerstipend under post 73. Flertallet foreslår at kap. 321 post 74 økes med 7,6 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 139 100 000. Departementet får i oppdrag å endre forskriften slik at midlene går til å styrke de langvarige stipendene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknader om behovet for å styrke kunstnernes inntekter. Disse medlemmer mener at de langvarige stipendene og garantiinntektene må økes, slik at også det rike kulturtilbudet de etablerte kunstnerne skaper og utøver, blir verdsatt av samfunnet. Derfor ønsker disse medlemmer at garantiinntektene, de langvarige stipendene og stipendene for etablerte kunstnere/seniorkunstnere blir løftet opp til 50 pst. av en gjennomsnittlig norsk heltidsinntekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til disse stipendene med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at å styrke ordningen med utstillingshonorarer er avgjørende for kunstnerøkonomien, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke utstillingshonorarene med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at oppdrag for Den norske kirke utgjør en viktig del av musikkensemblers og kors inntekter og arbeidsmuligheter. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke dette vederlaget med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Nasjonale kulturbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Norsk Folkemuseum og prosjektet Bybygg. Flertallet er opptatt av å skape økt forståelse for hvordan det moderne Norge vokste frem under vesentlig innflytelse fra by- og embetsmannkultur fra reformasjonen og fram til 1914. Flertallet viser til at Norsk Folkemuseum siden 2011 har hatt rehabilitering og gjenåpning av Bybygg som sin hovedprioritet, der utstillingen TidsRom dekker nettopp dette temaet. Målet er å åpne utstillingene til museets 125-årsjubileum i 2019.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 1,6 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum og basisutstilling for Vinje-senteret for dikting og journalistikk. Senteret er et nasjonalt senter knyttet til dikteren Aasmund Olavsson Vinje og opprettet i et samarbeid mellom Vinje kommune og Stiftinga Nynorsk kultursentrum. Flertallet peker på at det i budsjettforliket for 2016-budsjettet ble bevilget 1,2 mill. kroner til oppstart av prosjektet, og at dette arbeidet er i full gang med mål om å tilby et komplett publikumstilbud fra våren 2020.

Flertallet viser også til budsjettenigheten og en engangsbevilgning til Anne-Cath Vestly museum på 10 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 322 post 70 økes med 21,6 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 346 100 000.

Komiteen viser til Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, men mangler et helårsåpent tilbud til befolkningen. Komiteen vil vise til at nybygget skal inkludere utstillingsareal, publikumsfunksjoner, arkiv og verksted, som er et svar på samfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av staten. Komiteen vil videre vise til at det også mangler tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte på grunn av gamle, umoderne og uisolerte bygninger. Telemark Museum var tidlig ute med å følge opp konsolideringsoppdraget fra staten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner til Telemark Museum.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at både kommune og fylke har bevilget midler til prosjektet, og ser det som naturlig at også staten bidrar i et slikt spleiselag, og ber derfor departementet være i tett dialog med Telemark fylkeskommune og Skien kommune om realisering av prosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 14,4 mill. kroner til Telemark Museum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått bevilget 9 mill. kroner til Telemark Museum.

Disse medlemmer viser til at behovet for statlige midler til kulturbygg landet over er større enn det regjeringen stiller opp med. Disse medlemmer peker på at køen av prosjekter som trenger finansiering for at lokale kunst- og kulturaktører skal ha steder å utøve virksomheten sin, vokser. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke posten med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at 1,6 mill. kroner av den ekstra bevilgningen brukes til Nynorsk kultursentrum og basisutstilling for Vinje-senteret for dikting og journalistikk.

Disse medlemmer viser til at museene under Anno museum i Hedmark trenger nytt magasin og viser til klart forprosjekt. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner til Anno Museum for oppstart av bygging av nytt fellesmagasin.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner til nytt fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Skrei Lofoten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Kristiansund kommune, på vegne av Operaen i Kristiansund og Stiftelsen Nordmøre Museum, har søkt om statlig medfinansiering av nytt opera- og kulturhus i Kristiansund på til sammen 228 mill. kroner, det vil si 1/3 av den totale kostnaden knyttet til opera og museum i prosjektet. Byggeprosjektet er på om lag 15 000 m2, med en total kostnadsramme på 844 mill. kroner, og vil i tillegg til opera og museum romme Kristiansund folkebibliotek og Kristiansund kulturskole.

Disse medlemmer viser videre til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 uttrykte følgende:

«Komiteen mener at en snarlig realisering av planene om nytt opera- og kulturhus i Kristiansund vil være av stor betydning og ha store ringvirkninger på Nordmøre og i resten av Møre og Romsdal. Prosjektet vil generere stor aktivitet i anleggsperioden og muliggjøre etablering av nye kulturarbeidsplasser i et område av landet som er særlig hardt rammet av den økonomiske krisen i petroleumsbasert næringsliv. Komiteen viser til at prosjektet vil være en unik arena og et kvalitetsløft for kulturlivet i hele regionen.»

Gitt dette er disse medlemmer kritiske til at regjeringen ikke har funnet plass til dette prosjektet i budsjettforslaget 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at søknaden er fremmet årlig siden 2014, og at prosjektet med startbevilgning i 2018 vil være klart for byggestart våren 2019 og ferdigstilling i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en oppstartsbevilgning til prosjektet Opera- og kulturhus i Kristiansund på 15 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også 3 mill. kroner ekstra til kulturhuset Folkets Hus Sauda.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til prosjektet nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund, som har vært under planlegging i et tiår. Disse medlemmer er svært positive til initiativet og anerkjenner at det er både behov for og et sterkt ønske om å bygge et nytt funksjonelt kulturhus som vil sikre varierte kulturtilbud og aktiviteter som skal nå brede lag av befolkningen.

Byggeprosjektet er på om lag 15 000 m2, med en total kostnadsramme på 844 mill. kroner, og vil i tillegg til opera og museum romme Kristiansund folkebibliotek og Kristiansund kulturskole. Disse medlemmer viser til at søknaden er fremmet årlig siden 2014. Både kommune og fylkeskommune har gjort sine vedtak og er med på den videre satsingen. Disse medlemmer synes det er beklagelig at regjeringen ikke har vist vilje til å bli med i utviklingen av noe som kan bli et av Norges mest spennende høykompetansemiljø på kultur og næring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 8 mill. kroner til byggestart av Opera- og kulturhus i Kristiansund.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 25 mill. kroner til Opera- og kulturhus i Kristiansund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017 og familie- og kulturkomiteens enstemmige merknad i Innst. 14 S (2016–2017) kulturhus vedrørende realisering av Opera- og kulturhus i Kristiansund, og ber regjeringen legge merknaden til grunn i videre arbeid med prosjektet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår en oppstartsbevilgning på 15 mill. kroner til Opera i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker også behovet for å få fortgang i arbeidet med nye lokaler for det samiske nasjonalteatret Beaivváš. I budsjettproposisjonen fra Kulturdepartementet vises det til at Statsbygg skal gis i oppdrag å utrede et alternativ med samlokalisering av teatret og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Begge institusjoner har stort behov for nybygg, men begge har også hatt flere runder med prosjektering, og disse medlemmer stiller seg tvilende til om en ny utredning og samlokalisering vil gi en god løsning for noen av partene. Disse medlemmer mener at det er et tydelig nasjonalt ansvar å sikre både teateret og skolen, og mener at prosjektene må få en tydelig framdrift uten videre forsinkelser. Disse medlemmer legger til grunn at prosjektet må holde høy kvalitet og at det ikke må velges rimelige løsninger som ikke holder teaterfaglig mål eller som går ut over studiekvaliteten ved skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for igangsetting av et nybygg for Beaivváš.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Telemark museum ut over regjeringens forslag, samt en bevilgning på 10 mill. kroner til et nybygg på Norsk Folkemuseum.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser de store behovene for rehabilitering og nybygg som kommer i årene fremover, behov som er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende arbeidsforhold, mulighet for videre utvikling, mulighet for å utføre samfunnsoppdraget, eller som arena for opprettholdelse av kvalitet og engasjement i et sterkt kulturliv. Nationaltheatret i Oslo, Den Nationale Scene i Bergen, visningslokaler ved Telemark Museum i Skien og nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund er eksempler på slike prosjekt. Flertallet ser behovet for en helhetlig gjennomgang av prosjektene med den hensikt å skape større forutsigbarhet og forventningsavklaring overfor søkerne.

Medlemene i komiteen frå Venstre og Kristeleg Folkeparti er kjente med arbeidet med å etablere eit Jakob Sande-senter i Dale i Sunnfjord, heimstaden til forfattaren. Denne medlemen er positiv til eit slikt prosjekt.

Medlemene i komiteen frå Venstre viser til at Venstre i sitt framlegg til statsbudsjett for 2018 la fram eit vedtaksforslag om å vurdere eit statleg tilskot til etablering av eit Jakob Sande-senter i Dale i Sunnfjord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Flertallet viser til at stiftelsen Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter har behov for en oppstartsbevilgning for å realisere det nye museumsbygget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017 og familie- og kulturkomiteens enstemmige merknad i Innst. 14 S (2016–2017) vedrørende realisering av Saemien Sitje. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger opp videre og realiserer prosjektet.

Komiteens medlem fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 la frem et forslag til anmodningsvedtak om å sørge for nødvendig framdrift for nytt bygg for Saemien Sijte, med forslag til oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2019.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 13 mill. kroner til Saemien Sijte.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til Kistefos-museet ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til museer i Hordaland fylkeskommune ut over regjeringens forslag.

Overgangsordning ved innføring av økt lav merverdiavgiftssats

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturvirksomheter som forhåndsselger billetter til sine arrangementer, fikk en ekstra økonomisk belastning da den lave merverdiavgiftssatsen ble satt opp 1. januar 2016. Disse medlemmer viser til at virksomhetene ber om å bli forskånet fra tilsvarende belastning når satsen på nytt settes opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at den foreslåtte økte momssatsen fra regjeringen vil ramme kulturlivet negativt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å holde momsen på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at omsetning av billetter til musikk og scenekunst har fritak fra merverdiavgift, og det er altså ikke fare for at musikk- og scenekunstvirksomhetene må ta denne regningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten i hovedsak skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet.

Post 22 Forsvarets musikk

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensjonen i stortingsvedtaket om Forsvarets langtidsplan, jf. Innst. 62 S (2016–2017), der det ble bestemt å videreføre Forsvarets musikkorps (FMUS) i uendret form, men å se på organiseringen av administrative ressurser, står fast. Det var 180 årsverk i FMUS da langtidsplanen ble vedtatt, i tillegg ble fem administrative stillinger finansiert utenfor årsverksrammen.

Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger på høringen om statsbudsjettet, hvor det ble påpekt at Forsvaret fra 2018 ønsker å nedbemanne med sju stillinger fra årsverksrammen, i tillegg til de fem administrative stillingene utenfor denne rammen, slik at FMUS da mister tolv stillinger totalt. Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger om at dette vil medføre at FMUS må fjerne stillinger både for musikere, administrativt personell og ikke minst de kunstneriske lederne for korpsene. Disse medlemmer mener at en reduksjon som den Forsvaret er i ferd med å gjennomføre, ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og ber regjeringen sørge for at slik nedbemanning ikke skjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, der Stortinget forutsatte at Kulturdepartementet fra og med 2018 skal finansiere 40 pst. av de samlede utgiftene knyttet til korpsene i Harstad, Trondheim, Bergen og Horten. Resterende bevilgning dekkes over Forsvarsdepartementets budsjett. Forsvarets stabsmusikk i Oslo blir i sin helhet finansiert over Forsvarsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at den totale rammen videreføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg hvor viktig Forsvarets musikkorps er for kulturtilbudet rundt omkring i distriktene, for kulturskolene og for utøvernes jobbmuligheter. Derfor understreker dette medlem den alvorlige situasjonen korpsene er i, med stadige kutt og frys i ansettelser som resultat. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det på rammeområde 8 kap. 1795 post foreslås å øke bevilgningen til musikkorpsene med 20 mill.

Dette medlem merker seg at de faktiske bevilgningene til Forvarets musikk i stor grad er avhengig av interne disponeringer utført av forsvarssjefen. Dette gir usikkerhet for korpsenes drift, og dette medlem ønsker derfor at de faktiske bevilgningene til korpsene skal fremkomme av regjeringens budsjettproposisjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at Forsvarets musikk blir opprettholdt på samme nivå som i dag, både i struktur og antall årsverk når det gjelder musikere og kunstneriske ledere.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Musikkselskapet Harmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de nasjonale institusjonene får en økning i budsjettet. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens prioritering slik at de nasjonale kulturinstitusjonene skal ha en forutsigbar finansiering som gir gode rammer for utvikling og fornying, samt at det sikrer produksjon som når et bredt publikum, med høy kvalitet og gode publikumsopplevelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at flere viktige kulturinstitusjoner sliter med å holde tritt med lønns- og prisstigningen i samfunnet for øvrig. Skal vi fortsette å ha et rikt og mangfoldig kulturtilbud, må de nasjonale institusjonene gis bedre økonomiske rammer for å kunne satse videre.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til de nasjonale institusjonene med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til tidligere merknad om kulturinstitusjonenes behov for økte økonomiske rammer for å holde tritt med lønns- og prisstigningen i samfunnet og for å kunne satse ekspansivt. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til de regionale institusjonene.

Dette medlem understreker viktigheten av å gjøre nynorsk tilgjengelig for barn og unge. Dette medlem ønsker særlig å fremheve Det Norske Teatrets innsats på dette feltet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til prosjektet «Mer teater for barn» på Det Norske Teatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Hordaland teater for å videreføre bevilgningen fra revidert nasjonalbudsjett for 2017 og dermed bidra til realiseringen av en nynorskscene i Logen.

Flertallet foreslår at kap. 323 post 71 økes med 1 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 774 210 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Hordaland teater med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Turnéteatret Trøndelag sammen med Trøndelag Teater utgjør et viktig kulturtilbud til folk i Trøndelag. De to teatrene utfyller hverandre med ett stedfast teater i storbyen Trondheim og ett turnerende teater som sikrer et godt kulturtilbud der folk bor. De har bygget opp hver sin kompetanse over lang tid og representerer hver for seg en viktig del av trøndersk kulturliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Turnéteateret Trøndelag med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Teater Innlandet dekker fylkene Hedmark og Oppland med turnerende teatervirksomhet av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke Teater Innlandet med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens målsetting om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Disse medlemmer mener det er i tråd med regjeringens politikk å sikre en god og forutsigbar finansiering av region- og landsdelsinstitusjonene som skaper kulturopplevelser av høy kvalitet for hele landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknad om kulturinstitusjonenes behov for økte rammer for å holde tritt med lønns- og prisstigningen i samfunnet og for å kunne satse ekspansivt. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til de regionale institusjonene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 3,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Hordaland teater.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag til forprosjekt for Carte Blanche dansesenter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å videreføre en bevilgning fra revidert nasjonalbudsjett for 2017 på 0,3 mill. kroner til Studium Actoris i Østfold.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten gjelder driftstilskudd til følgende operatiltak: Bergen Nasjonale Opera, Opera Nordfjord, Opera Rogaland, Opera Trøndelag, Opera Østfold, Operaen i Kristiansund, OscarsborgOperaen og Ringsakeroperaen. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Opera Østfold.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad foran kap. 322 om en oppstartsbevilgning til operahus i Kristiansund.

Post 74 (Ny) Driftsstøtte til viderekommende grupper

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at en rekke grupper innen både teater og dans i det frie scenekunstfeltet mister eller står i fare for å miste nødvendig økonomisk støtte. Dette gjelder på forskjellige måter, men med samme resultat for Jo Strømgren Kompani, Verdensteateret, Studium Actoris og Stella Polaris. Alle er viderekommende grupper og kompanier som er unike og viktige tilbud ikke bare i sine regioner eller nasjonalt, men også internasjonalt. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en ny post hvor det bevilges 10 mill. kroner til langsiktig driftstøtte til viderekommende grupper, som skal utvikles sammen med feltet.

Dette medlem fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med de relevante aktørene opprette og utvikle en ny støtteordning for viderekommende grupper i det frie scenekunstfeltet.»

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet. Komiteen merker seg at posten er foreslått økt med 10 mill. kroner for å styrke det frivillige kulturlivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 5 mill. kroner til fri scenekunst. Flertallet peker på det frie scenekunstfeltet som en arena for skaping av nye uttrykk, nye stemmer og nye forståelser i kunsten, og som viktig for utøvende scenekunstnere og kompanier utenfor de store institusjonene. De siste årene har samarbeidspartiene bidratt til å realisere faste scener og lokaler for viktige institusjoner som Black Box i Oslo og Avant Garden i Trondheim, og flertallet ser med glede på at regjeringens forslag til bevilgning til nasjonale kulturbygg inkluderer ombygging av Sentralbadet i Bergen, som er tilknyttet Carte Blanche og BIT Teatergarasjen, til nytt scenekunsthus. Flertallet konstaterer at det frie feltet er stort og levende, men at det er lite ressurser til å støtte framvisningsformål og publikumsrettede aktiviteter. På denne bakgrunn foreslår flertallet 5 mill. kroner til framvisningsformål i det frie feltet, med en fordeling der Black Box teater får 4 mill. kroner og Studium Actoris i Østfold og Stella Polaris i Vestfold får 0,5 mill. kroner hver.

Flertallet foreslår at kap. 323 post 78 økes med 10 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 307 205 000.

Flertallet viser til budsjettenigheten og økt tilskudd til Skuespiller- og dansealliansen på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Skuespiller- og dansealliansen er viktig for kunstnerøkonomien og dansere og skuespilleres mulighet til en forutsigbar inntekt mellom oppdrag. Disse medlemmer peker på at med en utvidelse av ordningen kan flere inkluderes. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjett dessverre ikke tar høyde for at alliansen kan vokse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke alliansen ved å bevilge 10 mill. kroner. Dette gir rom for nye skuespillere og dansere som kan få fast ansettelse og lønn mellom oppdrag i alliansen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Skuespiller- og dansealliansen med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og -utstyr for musikkutøvere på alle nivåer gjennom å øke tilskuddet til Musikkutstyrsordningen og gjøre ordningen sjangernøytral. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til Musikkutstyrsordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at en stor andel kunstnere er løst tilknyttet arbeidslivet og har svake rettigheter. Disse medlemmer viser videre til Skuespiller- og danseralliansens suksess med å gi skuespillere og dansere trygghet i arbeidslivet gjennom faste ansettelser, sykelønns- og pensjonsrettigheter og kompetanseutvikling mellom oppdrag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke dette viktige tiltaket og gjøre det tilgjengelig for flere og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til alliansen med 4,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til å utrede en musikerallianse med sikt på oppstart etter modell fra Skuespiller- og danseralliansen. Et slikt tiltak kan etter dette medlems syn bli et viktig kunstnerpolitisk tiltak for å bidra til at kunstnere kan få lønn for sin kunstneriske virksomhet. Skuespiller- og danseralliansen AS er nå godt etablert, og har vist seg som et både treffsikkert og effektivt tiltak for denne typen utøvende kunstnere. Dette medlem mener at en musikerallianse vil kunne bli en like god ordning for de utøvende frilansmusikerne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår en ytterligere styrking av tilskuddet til Skuespiller- og danseralliansen med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er viktig med det frie musikk- og scenekunstfeltet, og at Kristelig Folkeparti har prioritert dette i de siste års budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at tildelingen til Teateralliansen og Scenefolk under avsetningen til amatørteaterformål og frivillige teaterformål er evaluert i 2017, og at det ikke er tatt stilling til hvordan denne avsetningen vil bli fordelt i 2018.

Disse medlemmer ber at om at det under denne avsetningen sikres midler til å drive og videreutvikle Dramas som en fremtidsrettet tjeneste for manusutlån og rettighetsklarering for norsk amatørteater. Disse medlemmer ber også om at driftstilskuddet til de nasjonale teaterorganisasjonene sikrer forutsigbar drift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at støtten til Teatervenner Norge er blitt foreslått kuttet i regjeringens forslag, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 0,7 mill. kroner for å reversere dette kuttet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Avant Garden for oppstart av et samlokaliseringsprosjekt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Buskerud teater.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Fylkesscenene i Østfold.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Foreningen Norden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Musikkutstyrsordningen gir barn og unge gratis og tilgjengelige øvingssteder og utstyr for musikkutøvelse over hele landet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Musikkutstyrsordningen med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Kulturell og kreativ næring

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til tiltak som styrker kulturfeltets økonomiske bærekraft, ved å vektlegge kultur som næring og legge til rette for entreprenørskap i kultursektoren. Norge har flere drivkrefter som ønsker å skape bærekraftige arbeidsplasser og eksport innenfor kulturnæringsfeltet. Samtidig har flere aktører innenfor kulturnæringsfeltet uttrykt bekymring for om dette blir prioritert høyt nok i komiteen.

Komiteen vil påpeke at ettersom regjeringen nå ønsker å løfte de kreative næringene, er det viktig å se kulturarven vår som et næringsområde med potensial. I takt med at flere turister besøker Norge, øker etterspørselen etter norske tradisjonsrike produkter, gjerne i kombinasjon med å oppleve håndverkstradisjonene som benyttes for å produsere produktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort utviklingspotensial på feltet, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kulturarv som næring også omfattes av Kreativ Norges mandat.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2017 og anmodningsvedtak nr. 108.33 5. desember 2016. Dette medlem mener at bevilgningen til Innovasjon Norge også må legge til rette for rettighetshavere som ønsker å kommersialisere sine verk. Dette medlem ber om at virksomheten i Kreativt Norge og Innovasjon Norge tilrettelegger for samarbeid blant annet med organisasjoner tilknyttet Norwegian Arts Abroad og forvaltningsorganisasjoner som har kompetanse om potensialet for næring.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås 2 mill. kroner til Melahuset, og understreker viktigheten av å sikre Melahuset bærekraftig drift som nasjonal arena for flerkulturell kunst og kultur. Flertallet viser til at Stiftelsen Mela gjennom Melahuset og Melafestivalen gjør et svært viktig arbeid for å tilby en arena der det kan utøves minoritetskultur på egne premisser, og at Melahuset er den mest sentrale nasjonale arenaen for flerkulturell kunst og kultur. Melahusets virksomhet er basert på å øke kunnskap om og formidling av nye kulturuttrykk som befinner seg i Norge som følge av innvandring. I huset skapes opplevelser og møteplasser som styrker tilhørighet, tillit og identitet blant minoritetsbefolkningen i samspill med majoritetssamfunnet.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 5 mill. kroner til en satsing på norske dataspill og pilotprosjektet «Spill ut i verden», som ble opprettet i 2016 for å bidra til økt omsetning og eksport av norske dataspill, i samarbeid med Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge. Flertallet legger til grunn at spill er kultur, og at utvikling av dataspill både er kunst, historiefortelling og en næring med et betydelig vekstpotensial.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å bevilge 0,5 i økt tilskudd til Norges Døveforbund for å opprettholde bevilgningen til kulturarbeid for døve.

Flertallet foreslår at kap. 325 post 78 økes med 7,5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 50 440 000.

Komiteens medlem fra Venstre viser til prosjektet «Spill ut i verden» og registrerer at Innovasjon Norge har begrenset kapasitet til å følge opp en ny runde. Dette medlem peker i denne sammenheng på at samarbeidet mellom bransjen og NFI blir opplevd som vellykket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om å øke posten for kulturell og kreativ næring med 9,23 mill. kroner for 2018. Disse medlemmer er positive til satsingen og stiller seg bak målsettingen om å gjøre mer kunst- og kultur tilgjengelig, samt å kommersialisere også innenfor kunst- og kulturfeltet. Disse medlemmer har tro på at økningen kommer enkelt- kunstnere og kulturbedrifter til gode, og på sikt skaper dette et større marked for aktører innenfor kulturelle og kreative næringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at alle gis mulighet til kulturelle opplevelser. Ideen og ordningen med Den kulturelle spaserstokken var et slikt viktig initiativ for å nå eldre mennesker og andre i samfunnet som ellers har liten eller ingen tilgang på gode kulturtilbud og -opplevelser. Etter at regjeringen valgte å innlemme den tidligere bevilgning til formålet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, sier de selv at det ikke er mulig å spore hvordan det har gått med Den kulturelle spaserstokken. (Jf. svar fra Finansdepartementet 2016 på spm. 473).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å gjenetablere ordningen med Den kulturelle spaserstokken.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer med undring at Arbeiderpartiet foreslår å gjenetablere ordningen med Den kulturelle spaserstokken. Disse medlemmer vil bemerke at Den kulturelle spaserstokken lever i beste velgående, og at videreføringen ble omtalt i Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, jf. Innst. 380 S (2014–2015). I denne vises det til at de fire samarbeidspartiene videreførte 30,8 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken i 2015, og at beløpet i 2018 er 33,265 mill. kroner. Disse medlemmer har tillit til at de organisasjoner, fylkeskommuner og andre som tildeles midler, forvalter disse i tråd med intensjonen, og mener fjerning av rapporteringsplikt er et fornuftig ledd i å effektivisere offentlig sektor og redusere byråkrati. Disse medlemmer viser i tillegg til at regjeringen også har brukt like mye penger på en ny tilskuddsordning som sikrer bruk av musikkterapi som en del av sykepleien i eldreomsorgen. Gode musikkopplevelser i form av konserter og besøk på sykehjemmet er bra, men like viktig er bruken av musikk som miljøbehandling i den individuelle pleien til pasientene, om de bor på sykehjem eller hjemme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stiklestad Nasjonale Kultursenter formidler kunnskap om Olav den hellige, og at det i 2030 er 1 000 år siden Olav den helliges fall på Stiklestad. Disse medlemmer viser til arbeidet med jubileet og til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Maritimt Vitensenter på Randaberg.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Akershus Kunstsenter med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Vestfossen Kunstlaboratorium med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Popsenteret i Oslo.

Disse medlemmer viser til at D/S Hestmanden/Norsk krigsseilermuseum er et nasjonalt minnesmerke for krigsseilerne. Museet har et godt samarbeid med Stiftelsen Arkivet om formidlingen av krigsseilerhistorien, og viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner til Vest-Agder-museet D/S Hestmanden.

Disse medlemmer peker videre på at skværriggene Statsråd Lemkuhl, Christian Radich og SS Sørlandet er tre flytende, enestående kulturminner som er tilbakeført fra spillemidler til statsbudsjettet, en endring disse medlemmer støtter. SS Sørlandet er underlagt spesielle vernekrav. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3,5 mill. kroner for å styrke ivaretakelsen av vernekravene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Melahuset.

Disse medlemmer viser til at Sigdal kommune arbeider med å etablere et naturinformasjonssenter i tilknytting til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, samlokalisert med Eggedal Mølle. Disse medlemmer mener en slik etablering vil kunne styrke formidlingen av Trillemarkas kulturarv og gi gode kultur- og naturopplevelser til de besøkende. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 1 mill. kroner som en oppstartsbevilgning til senteret.

Disse medlemmer viser til at Norges Døveforbund mottar støtte til tegnspråktolkning av teaterforestillinger og kulturarbeid blant døve, og at denne støtten foreslås kuttet til 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at støtten er å anse som en delvis kompensasjon for samfunnets manglende tilrettelegging for døve og hørselshemmede, og kan derfor ikke støtte kuttet. Disse medlemmer mener støtten bør økes med 0,5 mill. kroner ved en omfordeling fra kap. 325 post 79.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hørselshemmede i dag blir ekskludert fra å oppleve vårt rike teatertilbud på grunn av manglende teksting, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 0,4 mill. kroner til teksting av utvalgte teaterstykker.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at Norge overtar formannskapet i Nordisk råd i 2018. Foreningen Norden er en betydelig bidragsyter til at Norge følger opp sine forpliktelser i henhold til nordiske avtaler, og arbeider for å styrke den folkelige kontakten mellom landene og kunnskapen om nordiske forhold. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det på denne bakgrunn ble foreslått en økt bevilgning på 1 mill. kroner for å opprettholde det ordinære tilskuddet fra 2017 og i tillegg styrke foreningens bidrag til å øke kunnskapen om nordisk samarbeid i formannsskapsåret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 0,5 mill. kroner til Foreningen Norden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til bevilgningen til Talent Norge AS, som består av programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på veien mot en profesjonell karriere. Disse medlemmer stiller seg bak en slik satsing og viser til den økte interessen i utlandet for norske artister, skuespillere og forfattere. Disse medlemmer mener det er riktig av regjeringen å legge til rette for private investorer også på talentutvikling innenfor kulturfeltet.

Komiteen viser til at Ung Kultur Møtes, UKM, skaper muligheter for talentutvikling og kulturbruk for unge over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til UKM.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til UKM.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i 2017 gikk bort fra å støtte Norsk Pubikumsutvikling, og at disse i 2018-budsjettet igjen er utelatt. Disse medlemmer finner dette underlig, da regjeringen uttalt er opptatt av at institusjoner skal styrke publikumsgrunnlaget sitt og dermed egeninntektene. Det er nettopp dette NPU arbeider med. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til NPU.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner utover regjeringens forslag til Norsk Publikumsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norsk kulturforum er et landsomfattende faglig forum som arbeider for å fremme forståelsen for kulturlivets betydning i samfunnet. Medlemmene er kommuner, fylkeskommuner og offentlige og halvoffentlige institusjoner og organisasjoner. Norsk kulturforum engasjerer seg i kulturpolitiske spørsmål og arbeider for å styrke medlemmenes faglige kompetanse til beste for det enkelte lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at Norsk kulturforum fra 2016 ble tatt av statsbudsjettet med argument om at NKF er en medlemsorganisasjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet i støtte til flere frivillige medlemsorganisasjoner. Disse medlemmer mener dette er en urovekkende tendens, fordi det svekker den grunnmuren som vårt politiske system er bygget opp på, hvor organisasjoner fremmer kunnskap om ulike fagfelt for allmenheten og myndighetene for å gi et kunnskapsgrunnlag for den offentlige kulturpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Norsk kulturforum.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 0,8 mill. kroner til Norsk kulturforum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Norsk kulturforum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Stella Polaris, 2 mill. kroner til Jo Strømgren Kompani og 2 mill. kroner til Circus Zanti, som alle er frie ensembler, samt 1 mill. kroner til Danse- og teatersentrum.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til hvor viktig kunst og kultur kan være for utsatte gruppers rehabilitering i for eksempel fengsel eller rusomsorg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til kultur i fengsel. Flere kulturtiltak tilbyr kultur i fengsel. Vardeteateret, Sangkor i Trondheim, Musikk i fengsel og frihet og Kulturdråpen i Østfold er eksempler på dette. En viktig målsetting med straffen er at man skal rehabiliteres. For mange innsatte er kulturtiltak det som får dem tilbake til et liv uten kriminalitet. Arbeiderpartiet mener importmodellen slår fast at også kultur er tiltak som skal finnes i alle norske fengsler og være en del av rehabiliteringstilbudet under kriminalomsorgen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke denne posten med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag merket Kulturdråpen med 1 mill. og Musikk i fengsel og frihet med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til Musikk i fengsel og frihet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at Kulturdråpen under budsjettet til Justisdepartementet (kap. 430, post 70 Innhold i soning) er gitt en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at bevilgningene skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, foruten 5,5 mill. kroner til Statens kartverk for ivaretakelse av forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven og enkelte utgifter i departementets regi.

Komiteen merker seg at bevilgningen under posten er økt med 3,0 mill. kroner for etablering og drift av et kartsenter med en unik samling av historiske kart over Norge og nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre vil avvikle det avgiftsmessige skillet mellom papirbøker og e-bøker og innføre merverdiavgiftsfritak – nullsats på moms – for e-bøker på linje med vanlige bøker. Med dagens mva-regime for e-bøker og digitale abonnementstjenester kan sentrale språk- og litteraturpolitiske virkemidler gradvis bli svekket etter hvert som den digitale bokomsetningen øker. Norsk språk kan komme under press i konkurranse med det engelskspråklige litteraturmarkedet. Det digitale bokkonsumet på verdensbasis er i vekst, og det bør også være tilfelle i Norge med norsk litteratur.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der slik nullsats på moms ble foreslått, med en antatt budsjetteffekt på 30 mill. kroner i 2018.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å bevilge 1,1 mill. kroner til Noregs Mållag og 1,2 mill. kroner til Landssamanslutninga av nynorskkommunar. LNK fikk i 2017 en bevilgning på totalt 1,5 mill. kroner fordelt på 0,3 fra Kulturdepartementet og 1,2 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Enigheten innebærer at bevilgningen samles på kulturbudsjettet. Flertallet understreker Norges ansvar for å ta vare på det språklige mangfoldet, og mener at det er viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk i de kommunene der nynorsk er hovedmål for større eller mindre deler av befolkningen.

Flertallet foreslår at kap. 326 post 73 økes med 2,3 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 25 380 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke bevilgningen til Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Noregs Mållag med henholdsvis 1,2 mill. kroner og 1,1 mill. kroner, til sammen 2,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett var fritt for satsinger på å styrke nynorsk som skriftspråk i Norge. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en pakke med tiltak til nynorskformål i sitt alternative statsbudsjett. Ett sentralt tiltak er å støtte opp om den avgjørende jobben Norges Mållag gjør for nynorskbrukere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Noregs Mållag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 4,7 mill. kroner til språkorganisasjonene som Noregs Mållag (1 mill. kroner), Landssamanslutninga for nynorskkommunar (2 mill. kroner), Foreningen Norden (0,5 mill. kroner), samt å forsere oppbygging av Vinje-senteret (1,2 mill. kroner). Dette medlem viser til at Senterpartiet betrakter nynorsk og bokmål som likestilte språk, og mener språkene både bør dyrkes og sikres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Norsk Døveforbund bør sees på som en språkpolitisk organisasjon, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til i tilskudd til Norges Døveforbund som språkorganisasjon og deres kulturaktiviteter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norges Døveforbund i tillegg til å være en organisasjon av og for funksjonshemmede, er en organisasjon som i henhold til eget formål og aktivitet er å regne som en «språkpolitisk organisasjon for tegnspråklige som arbeider for å styrke norsk tegnspråks stilling på alle områder i samfunnet». At norsk tegnspråk er et språk og en del av det språklige mangfoldet i landet slås også fast i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 2,1 mill. kroner til Norges Døveforbund som språkorganisasjon.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Det Norske Samlaget for å styrke digitalt nynorsktilbud og nynorsk språkutvikling gjennom litteratur. Flertallet viser til at det norske lydbokmarkedet er i sterk vekst, men at mens tilbudet på bokmål er omtrent 1 500 bøker, så er tilbudet på nynorsk omtrent 34 bøker. Barn med nynorsk opplæringsmål har i realiteten knapt et tilbud. Flertallet viser til at Det Norske Samlaget har planer om å forsere utviklingen av det digitale litteraturtilbudet til barn og unge, og støtter dette.

Flertallet foreslår at kap. 326 post 74 økes med 1 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 16 330 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Det Norske Samlaget med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Det Norske Samlaget gjør en uvurderlig jobb med å utgi og tilgjengeliggjøre litteratur på nynorsk i Norge. Dette medlem ønsker å støtte opp om Samlaget og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. ut over det regjeringen foreslår til Det Norske Samlaget.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at bevilgningen under posten skal finansiere arbeidet med revisjon av rettskrivningsordbøkene «Bokmålsordboka» og «Nynorskordboka». Flertallet merker seg videre at posten er redusert fra 15,7 til 6 mill. kroner i årets budsjett, og at dette skyldes ferdigstillingen av «Det Norske Akademis Store Ordbok», en moderne dokumentasjonsordbok for bokmål/riksmål som publiseres gratis digitalt.

Flertallet viser til forslag til statsbudsjett der regjeringen foreslår at posten skal brukes til revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Flertallet viser til at ordbøkene ikke har vært revidert på 30 år, og uttrykker viktigheten av å igangsette en slik revisjon for å sikre at vi har oppdaterte og kvalitetssikrede ordbøker til bruk for folk flest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner slik at Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) og samarbeidsprosjektet BRO (Bokmålets og riksmålets ordboksverk) med ILN ved Universitetet i Oslo kan fullføres.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og et økt tilskudd til kristent arbeid blant blinde og svaksynte på 0,8 mill. kroner.

Flertallet merker seg at posten omfatter tilskudd til blant annet NORLA Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, Norsk Forfattersentrum, Norsk barnebokinstitutt og litteraturhusene i Oslo, Bergen, Skien og Fredrikstad. Flertallet merker seg videre at Norge skal være hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019, og at det i den forbindelse er gitt tilsagn om støtte til NORLA på 30 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet. 15 mill. kroner foreslås innfridd i 2018, hvorav 5 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett. 10 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett utgjør Kulturdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets andel.

Flertallet viser til at Norge skal være hovedland ved bokmessen i Frankfurt i 2019. Flertallet stiller seg bak regjeringens satsing på å stryke kreative og kulturelle næringer. Satsingen mot nye markeder vil gi økt spredning av norsk litteratur og øke litteratureksporten fra Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Norsk Forfattersentrum med en bevilgning på 2,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Norsk Forfattersentrum.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til drift og vedlikehold av Det Norske Akademis Store Ordbok.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Landssamanslutninga for nynorskkommunar ut over regjeringens forslag.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad om behovet for et nasjonalt biblioteksløft i denne innstillingen under kap. 326. Dette medlem understreker at 20 mill. kroner av det totale biblioteksløftet på 250 mill. kroner foreslås bevilget til et nasjonalt digitalt mediebudsjett for bibliotekene. Dette har vært etterlyst fra bibliotekene i lang tid og vil være en helt nødvendig komponent i et helhetlig løft for folkebibliotekene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at det i NOU 2013:4 dokumenteres at folkebibliotekene er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Bibliotekene har en enda viktigere rolle i en verden der informasjon er lett tilgjengelig, men der det er en stadig større utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Flertallet mener bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare sin viktige posisjon som lokale møtesteder for kultur og kunnskap.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre på denne bakgrunn har foreslått betydelig økninger i bevilgningene til bibliotekene i sine forslag til statsbudsjett over flere år, for blant annet å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablere modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte. En slik satsing bør finansieres delvis av staten, og delvis gjennom private og kommunale bidrag, og både store og små bibliotek skal kunne ta del i ordningen. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det som en begynnelse på denne satsingen ble foreslått å øke tilskuddet til bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak gjennom Nasjonalbiblioteket med 50 mill. kroner.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og et tilskudd på 5 mill. kroner til konsolidering av Lillehammer museum og Lillehammer kunstmuseum.

Flertallet foreslår at kap. 328 post 70 økes med 5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt kr 1 514 860 000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Kulturdepartementets forslag til bevilgning til Det nasjonale museumsnettverket, som består av 63 enheter. Dette flertallet mener det er viktig at museene får gode rammer og en forutsigbar finansiering som gir et godt grunnlag for aktivitet og formidling av kunst og kulturarv. Dette flertallet registrerer at det i flere fylker fortsatt foregår konsolideringer, og at staten holder løpende dialog for å sikre framdrift.

Dette flertallet anser økningen i den økonomiske støtten til SKMU som en første del av en opptrapping av statens bidrag til å realisere nytt bygg for SKMU, Kunstsiloen, for å ivareta Nicolai Tangens kunstsamling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Det nasjonale museumsnettverket spiller en avgjørende rolle for å utvikle og styrke det faglige arbeidet i museene. Det finnes i dag 24 faglige museumsnettverk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over det regjeringen har foreslått til dette formålet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til forsking på kulturvern innen museumsområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til fullføring av Bååstedet-prosjektet over to år for tilbakeføring av samisk kulturarv.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at museumssektoren har gode vilkår for å formidle og ta vare på kulturminner over hele landet og koordinere og støtte lokale samlinger og historielag. Historien utfordrer, øker kunnskapen om samtiden og er en viktig del av kulturen. Museene er som historie- og kunstformidlere en sentral del av kulturtilbudet i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til Det nasjonale museumsnettverket, der blant annet Krigsmuseet Bagnsbergatn i Sør-Aurdal (Valdresmusea), Vardø Restored (Varanger museum) og Telemuseets regionale virksomhet etter innlemmelsen i Norsk Teknisk Museum prioriteres.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner i driftsmidler til videre oppbygging av Vinje-senteret for dikting og journalistikk over den ordinære bevilgningen til Nynorsk kultursentrum.

Komiteen viser til planene for å realisere SKREI – Lofotfiskets temapark, som er et initiativ fra Museum Nord og Vågan kommune. Prosjektet forankres inn i Det nasjonale museumsnettverket og innebærer en arbeidsdeling der det både etableres et senter for dokumentasjon og forskning, og der Museum Nord tar en ledende rolle i formidlingen av Lofotfisket og skreiens betydning for Norge. Senteret vil inneholde en stor basisutstilling med vekt på fisken og folket i fortid og nåtid og framskriving av mulige framtidige scenarier, og vil inneholde store deler av Museum Nords relevante samlinger. Lofoten er en av Norges fremste turistdestinasjoner og har etter komiteens vurdering stort potensial for kulturbasert næringsutvikling. Anslag tilsier 120 000 besøkende årlig, og Menon Economics har gjennomført en ringvirkningsanalyse som viser at temaparken kan skape økonomiske ringvirkninger i regionen på 100 mill. kroner. Komiteen er positiv til etableringen og ber om at prosjektet vurderes.

Komiteens medlem fra Venstre er kjent med at Museum Stavanger (MUST) har kommet dårlig ut av konsolideringen, og mener at de i dag ikke har en tilfredsstillende grunnfinansiering sett i forhold til museets store forvaltningsoppgaver, som også har økt betydelig i størrelse de senere år. Samtidig vil nye Stavanger kommune, med blant annet hele fem middelalderkirker også bidra til ytterligere oppgaver for MUST. Dette medlem ber regjeringen følge situasjonen for museet nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 2 mill. kroner til Barnemuseet i Finnsnes i Troms.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner til KUBEN, Aust Agder Museum.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 4 mill. kroner til Sjølingstad Uldvarefabrukk, Vest Agder Museum.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner til Stiftelsen Lillehammer museum og Lillehammer Kunstmuseum.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 2 mill. kroner til Vestfoldmuseene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 2 mill. kroner til Museum Vest, Hordaland.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 2 mill. kroner til Fetsund Lensemuseum.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 3 mill. kroner til Buskerud Museum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 0,7 mill. kroner til Kulturkortet KODE ut over regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår på grunn av en feilpostering i budsjettavtalen at kap. 328 post 78 reduseres med 15 mill. kroner, og at kap. 322 post 70 økes med 10 mill. kroner og kap. 328 post 70 økes med 5 mill. kroner.

Flertallet viser til bevilgning av ekstraordinære midler til Skoleskipet Sørlandet på 3 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 328 post 78 settes opp med 3 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt 107 310 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Bergen Assembly (Bergenstriennalen AS) er en kunstfestival, en såkalt triennale, som avholdes hvert tredje år med en rekke internasjonale kunstnere, journalister og kunstinteresserte. Bergen Assembly er kanskje det fremste uttrykket for satsingen Bergen har hatt på nyskapende samtidskunst. Prosjektet var verdenskjent allerede før det var etablert, og har en sterk internasjonal posisjon. Etter at Bergen Assembly flyttet fra Kulturdepartementet til Kulturrådets budsjett, har bevilgningene blitt redusert, og dette medlem noterer seg at dette er den eneste av de norske kunstfestivalene som finansieres slik. En mer naturlig plassering ville etter dette medlems syn være kap. 328 post 78, der Bergen Assembly vil dele plass med andre institusjoner det er naturlig å sammenlikne med, blant annet Office for Contemporary Art, Bergen kunsthall med flere. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner på denne måten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke Arkivverkets samfunnsoppdrag og viktigheten av å sikre god dokumentasjonsforvaltning og sikre samfunnets arkiver. Disse medlemmer viser til Dokument 3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlige forvaltning, der det ble påvist mangler og svakheter i statlige virksomheters journalføring og arkivering, og forutsetter at regjeringen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå arkivloven.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at private arkiver trenger bedre statlige finansieringsordninger, og viser til representantforslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv, Dokument 8:117 S (2015–2016), jf. Innst. 157 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil styrke støtten til privatarkiv med 2 mill. kroner.

Dette medlem er kjent med omstillingen i Arkivverket og viser i den forbindelse til representantforslag fra Senterpartiet om å opprettholde og styrke de åtte regionale statsarkivene som egne institusjoner, Dokument 8:16 (2015–2016), jf. Innst. 204 S (2015–2016), og representantforslag fra Senterpartiet om å endre omstillingen i Arkivverket og styrke de åtte regionale statsarkivene, Dokument 8:139 S (2016–2017), jf. Innst. 484 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandling av Dokument 8:139 S (2016–2017) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en bred utredning av samfunnet arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer.»

Disse medlemmer ber regjeringen følge opp dette vedtaket.

Disse medlemmer er kjent med at omstillingen i Arkivverket ikke har styrket det regionale nivået, men svekket statsarkivenes stilling og funksjon. Disse medlemmer mener omstillingen er i strid med overordnede intensjoner nedfelt av Stortinget i arkivmeldingen, og mener at omstillingen må endres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere omstillingen i Arkivverket i løpet av 2018 spesielt med tanke på Statsarkivenes stilling, tilgjengelighet og sikring av regional fagkompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en reell styrking av statsarkivene med statsarkivar som stedlig, geografisk leder, samt sikre statsarkivenes regionale kompetanse og publikumstjenester og på egnet måte fremlegge sak for Stortinget om dette.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den største utfordringen i arkivsektoren knytter seg til digitalisering. Dette medlem støtter styrkingen av midler til Arkivverket i regjeringens forslag. Dette medlem understreker imidlertid at det er behov for et ytterligere arkivløft for private arkiv for å sikre god bevaring av arkiver fra privat sektor. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til utviklingsmidler for private arkiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av arbeidet som ulike arkivinstitusjoner utfører. Arkivene er en sentral del av vår kollektive hukommelse, og en godt utviklet og oppdatert arkivinfrastruktur er avgjørende for framtidens forståelse av nåtiden. De private arkivene er en veldig viktig del av den norske arkivsektoren. Flertallet viser til at 60 pst. av privatarkivene i Norge, som inneholder alt fra organisasjons- og bedriftshistorikk til tidligere statsministres private kommunikasjon, blir bevart i institusjoner utenfor Arkivverket. Flertallet peker også på at sektoren står overfor store utviklingsutfordringer i forbindelse med digitalisering – både for å digitalisere eksisterende arkivmateriale, men også for å utvikle systemer for å ta vare på historien som skapes i det digitale samfunnet.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 på denne bakgrunn at det skulle bevilges 5 mill. kroner utviklingsmidler til private arkiv.

Medieformål m.m.

Post 50 Filmfondet

Komiteen merker seg posten for Filmfondet i statsbudsjettet for 2018, og stiller seg bak statens målsetting om å bidra til utvikling av ideer, manuskripter og prosjekter av høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet. Tilskudd til utvikling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforliket overraskende har lagt inn et kutt på 16 mill. kroner til Norsk Filmfond. Disse medlemmer peker på at budsjettforslaget fra regjeringen senket mulighetene for bransjen til å produsere eksempelvis én «Kongens nei», «Askeladden», «I Dovregubbens hall» eller «Skjelvet» mindre hvert år enn det publikum fikk fram til 2016. Etter forliket må det altså kuttes ytterligere en slik film, eventuelt kutte alle filmfestivaler, over halvparten av spillutviklingen eller toppfinansiering av fire dramaserier. Disse medlemmer mener at dette er et klart brudd på filmforliket fra 2016 og alvorlig for en bransje som fortjener satsing, ikke kutt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har større ambisjoner for norsk film og tv-serieproduksjon enn regjeringen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner til Filmfondet. Dette vil gi rom for økt produksjonstilskudd, coproduksjonsmidler, incentiv for etterproduksjon i Norge samt økt støtte til filmfestivaler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har en altfor lite ambisiøs politikk for norsk film. Det trengs mer midler for å støtte opp om den positive utviklingen vi ser i norsk filmbransje. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 33 mill. kroner til å styrke filmfondet. Dette vil gi rom for økt produksjonstilskudd, coproduksjonsmidler, insentiv for etterproduksjon i Norge, samt økt støtte til filmfestivaler.

Dette medlem viser til det per i dag ikke er teksting av dubbet barnefilm. Dette gjør at hørselshemmede barn blir ekskludert fra norske kinoer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 0,4 mill. kroner på posten ut over regjeringens forslag øremerket til teksting av dubbet barnefilm.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens opprinnelige forslag til filmfondet og til budsjettavtalen av 22. november 2017, hvor det ble enighet om å kutte posten med 16 mill. kroner for inndekning til en rekke andre formål. Disse medlemmer viser til at det allikevel vil bli avsatt over 770 mill. kroner til filmformål i 2018.

Post 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter opp om intensjonen i filminsentivordningen. Disse medlemmer mener det er positivt at det finnes insentiver for å tiltrekke seg større utenlandske produksjoner til Norge. Disse medlemmer mener imidlertid at denne ordningen ikke bør ligge under Kulturdepartementet, men heller sees på som en næringsutviklingsoppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at insentivordningen for film- og TV-produksjon ble opprettet i statsbudsjettet for 2016, og at den allerede har trukket til seg en rekke større internasjonale filmproduksjoner som kan vise seg å ha store positive ringvirkninger. Mange produksjoner opplever imidlertid insentivordningen som for rigid, mellom annet fordi søknadsfristene ikke er fleksible og tilpasset trange internasjonale produksjonstimeplaner. Dermed tar mange utenlandske produksjoner ikke sjansen på å spille inn filmer i Norge fordi de ikke vet om det er penger igjen eller hvordan de blir prioritert når fristen går ut. Derfor tar flertallet til orde for å gjøre insentivordningen regelstyrt, slik at produksjoner som tilfredsstiller bestemte kriterier til størrelse og kvalitet, er garantert å få tilskudd til å dekke produksjonskostnadene i Norge. Dette trenger etter flertallets syn ikke en gang å innebære vesentlige merutgifter for staten. Men det vil være langt mer forutsigbart og gjøre Norge langt mer attraktiv som filmnasjon.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av å gjøre insentivordningen for film- og TV-produksjon regelstyrt og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det som en sikkerhetsforanstaltning ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til en slik omlegging.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til regional filmsatsing, filmregionene. Dette vil gi rom for likt grunntilskudd og økt aktivitetstilskudd i filmregionene. Dette skal etter disse medlemmers mening skje ved friske midler og ikke gjennom utjevning mellom regionene innenfor eksisterende rammer. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett foreslår å bevilge 1,7 mill. kroner til Filmveksthuset Tvibit i Tromsø.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår et driftstilskudd på 7 mill. kroner til Bygdekinoen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En fremtidsrettet filmpolitikk mente det var en god løsning at Film & Kino administrerer Bygdekinoen videre, og la opp til dialog med Film & Kino om fremtidig finansiering. Disse medlemmer viser til at Film & Kino har bedt om 1 mill. kroner til administrasjon og dekning av eventuelt underskudd, slik de fikk i 2016. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å tilrettelegge for at filmproduksjon kan foregå i hele landet. Dette medlem etterlyser derfor en regional filmsatsing. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 15 mill. kroner til en regional filmsatsing.

Dette medlem påpeker at det etter Oslos inntreden i Viken filmsenter må etableres en ny beregningsmodell for fordelingen av midlene til regionale filmsentre. Denne modellen må inkludere Oslo i beregningsgrunnlaget og ta hensyn til at oppgavene et regionalt filmsenter skal løse, er de samme for Oslo som for andre deler av Viken filmsenters region.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til Telefonavisa i regi av Norges Blindeforbund. Disse medlemmer viser til at tilbudet er av stor verdi for brukerne, som i dag er avhengig av Telefonavisa for å få med seg andre nyheter enn dem som presenteres på radio.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener en avvikling vil svekke mange blinde og svaksyntes mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 630 000 kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner for å rette opp i regjeringens kutt som rammer blinde og svaksyntes muligheter til å delta fritt i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til høringsuttalelse til komiteen fra Hørselshemmedes Landsforbund, der det trekkes fram at det er et stort problem for barn med nedsatt hørsel å få med seg hva som blir sagt i dubbede filmer. Disse medlemmer støtter HLF i at det bør finnes midler som kan brukes til teksting av dubbede barnefilmer, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 250 000 kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til budsjett, der tilskudd til Telefonavisa blir avviklet. Disse medlemmer viser til at antall telefonsamtaler har blitt halvert de fem siste årene, og at tilbudet treffer en liten andel i den aktuelle målgruppen. Disse medlemmer viser til at den teknologiske utviklingen gir helt andre muligheter for blinde og svaksynte til å holde seg oppdaterte i nyhetsbildet. De fleste av aviser har egne nettutgaver som muliggjør bruk av skjermleser, og flere radiokanaler har utviklet egne digitale tilbud, slik at nyhets- og aktualitetsprogrammer kan strømmes ved etterspørsel. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at det er forsvarlig å avvikle tilskuddet til Telefonavisa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at med regjeringens manglende satsing på samisk film i budsjettet vil det fra Samisk Filminstitutts side ikke være mulig å tildele midler til samisk spillefilm i 2018. Disse medlemmer mener dette bryter med filmforliket, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Samisk Filminstitutt.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet er den mest sentrale ordningen for direkte mediestøtte. Det skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige, og alternativer til de ledende mediene i større markeder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å tilbakeføre kuttet i det ordinære produksjonstilskuddet til aviser med 25,7 mill. kroner. Flertallet understreker at dette innebærer en økning av posten på 7 mill. kroner, og støtter at disse midlene brukes til en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning i tråd med regjeringens forslag.

Flertallet foreslår at kap. 335 post 71 økes med 25,7 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 320 000 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i tillegg til ikke å justere for pris- og lønnsvekst foreslår å kutte i ordningen for fjerde gang.

Disse medlemmer stiller seg kritiske til at regjeringen nok en gang foreslår kutt i produksjonstilskuddet, som konkret vil bety at de 30–40 nye journalister vil forsvinne ut av redaksjoner. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 33 mill. kroner for å gi rom for økt produksjonstilskudd og økt støtte til de minste lokalavisene. Dette vil reversere regjeringens kutt, samt kompensere for pris og lønnsvekst.

Komiteens me dlem fra Senterpartiet viser til at norske aviser i dag opplever store omveltninger på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg, og derfor vil kutt i pressestøtten være alvorlig for en bransje som fra før sliter økonomisk. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor kuttet foreslås reversert og kap. 335 post 73 foreslås økt med 25,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer et kutt på 25,7 mill. kroner. Dette medlem understreker at i den krevende situasjonen mediebransjen er i, med sterkt fallende annonseinntekter og overgang til digitale forretningsmodeller, må ikke produksjonstilskuddet kuttes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke produksjonsstøtten med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Komiteen vil påpeke betydningen av å støtte opp om lokalradiosektorens digitale satsing for å sikre eier- og innholdsmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å bidra til at flere lokalradioer får mulighet til å få tilgang til slike midler, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til økt støtte til digitalisering av lokalradio.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et politisk ansvar å iverksette tiltak for å støtte opp under likestilling, også i kulturlivet. Disse medlemmer understreker at deler av kulturlivet er svært kjønnsdelt, for eksempel filmbransjen. Disse medlemmer viser også til denne høstens avsløringer i kjølvannet av #metoo-kampanjen, som understreker at seksuell trakassering er et alvorlig problem i store deler av kulturlivet. Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede en ny støtteordning som kan bidra til å fremme likestillingstiltak i kulturlivet. En slik ordning skal være søkbar for ulike kulturaktører som har konkrete prosjekter som bidrar til å bedre likestillingen på den aktuelle arbeidsplassen. Disse medlemmer ber regjeringen utrede nærmere hvordan en slik ordning best kan administreres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til å opprette en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelse av en ny søkbar støtteordning for likestillingstiltak for aktører i kulturlivet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å opprette en ny ordning for støtte til lokalaviser. Dette medlem støtter intensjonen i ordningen, men mener regjeringens foreslåtte bevilgning er for lav til at målene med ordningen blir oppfylt i god nok grad. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over det regjeringen foreslår til denne ordningen.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at regjeringens forslag vil svekke mulighetene for samisk dagspresse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet til samiske aviser har vært pris- og lønnsjustert siden 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 3 mill. kroner for å sikre en økning i tilskuddet til samiske aviser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til samiske aviser.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 0,1 mill. kroner for å sikre indeksøkning på distribusjonstillegget til avisene i Finnmark.

Post 78 (Ny) Ymse faste tiltak

Minoritetsspråklige medietilbud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det kan være grunnlag for å vurdere å bidra til fremvekst av medietilbud for språklige minoriteter og nyankomne flyktninger, og for å øke forståelsen hos etniske nordmenn for utfordringer og berikelser et flerkulturelt samfunn fører med seg. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til dette formål.

Komiteen viser til Meld. St. 15 (2016–2017) om Eit moderne og framtidsretta NRK. I meldingen var Stortinget tydelig på NRKs rolle som allmennkringkaster og setter krav til at de skal ha tilbud til hele befolkningen og avspeile det kulturelle mangfoldet i befolkningen. Komiteen peker på at NRK skal ha program for nasjonale og språklige minoriteter.

Ny musikk i radio

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at overgangen til DAB skaper nye problemstillinger for avspilling av norsk musikk på radio. Siden det ikke lenger er krav om en fast andel av norsk musikk på radio, blir det særlig viktig å finne andre måter å stimulere til et mangfoldig innhold i landets radiostasjoner på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å opprette et fond som skal fungere som en insentivordning for å stimulere til at det spilles mer norsk musikk på radio. Ordningen vil fungere som et kulturpolitisk instrument til fremme av norsk musikk, og den vil gi mulighet til å legge til rette for et mangfoldig radio-Norge, i tråd med intensjonen til Stortinget om et mangfoldig radiotilbud også etter innføringen av DAB-nettet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å starte opp en slik ordning i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, bemerker at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i statsbudsjettet for 2017 sikret flertall for et anmodningsvedtak på initiativ fra Venstre, som bad regjeringen om å «fremme et forslag som kan stimulere til bruk av norsk musikk hos radiotilbydere og kanaler i DAB-nettet i forbindelse med overgangen til DAB-radio.» Vedtaket er fulgt opp av regjeringen ved at programproduksjoner og utviklingsprosjekter som stimulerer til bruk av norsk musikk, gis prioritet innenfor tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier, og er omtalt under kap. 335 post 74.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker dette som et eget fond, heller enn et område som gis prioritet innenfor eksisterende støtteordninger på kap. 335 post 74.

Gravejournalistikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk venstrepartiviser til at Mediemangfoldsutvalget foreslo en rekke nye tilskuddsordninger for å støtte opp om uavhengig og gravende journalistikk. Dette medlem ser frem til behandlingen av meldingen, men ønsker å signalisere at dette medlem støtter ideen om å opprette en egen ordning for gravende journalistikk. Tildelingen av midlene kan gå til aviser (papir- og nettbaserte), TV- eller radiostasjoner og skal være tildelt av et politisk uavhengig organ. Dette medlem ber regjeringen iverksette en slik ordning og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gi 15 mill. kroner til opprettelsen av en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hatprat på nett, eller netthets, er et stort problem i dagens samfunn. Sosiale medier kan fungere demokratiserende og gir mange svært gode muligheter som kan bidra til å styrke demokratiet. Men dessverre er også hets av andre utbredt i sosiale medier. Det trengs konkrete tiltak for å møte dette problemet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 7 mill. kroner for å iverksette ulike tiltak mot netthets. Dette medlem ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en konkret strategi mot netthets, inkludert konkrete forslag til tiltak.

Dette medlem viser til at Norge eier domenene .sj og .bv, den førstnevnte fra Bouvet-øya og den andre fra Svalbard og Jan Mayen. Disse domenene ligger ubrukt i dag. Dette medlem understreker at Norge er kjent for å beskytte dissidenter og meningsbærere, og folk som Edward Snowden har vist oss at det behovet finnes på nettet også. Derfor foreslår dette medlem å opprette frisoner, med andre krav til sikkerhet enn resten av Internett, ved bruk av disse domenene. Målet vil være at varslere og kritikere fra andre land kan bruke disse domenene som digitale frihavner. Dette medlem ber derfor regjeringen utrede en slik ordning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 7 mill. kroner til å administrere ordningen.

Kringkasting – forslag til kringkastingsavgift for 2018

Komiteen støtter økningen i kringkastingsavgiften for 2018. Dette er en viktig forutsetning for at NRK får forutsigbare inntekter for å utøve rollen som en sterk kulturinstitusjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2017–2018), kap. 11, romertallsvedtak II, samt Stortingets vedtak 4. desember 2017, som lyder:

«Stortinget samtykker i at for 2018 skal kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 652 kroner eksl. Merverdiavgift.»

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i følgende for 2018:

• 1. Gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg skal være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

• 2. Avgiften per videogram for omsetning i næring skal være 3,50 kroner.

• 3. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.»

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteen viser til at posten dekker driften for det nye rettssubjektet Den norske kirke, dvs. kirkens prestetjeneste og kirkens regionale og nasjonale organer. Utover dette disponeres tilskuddet til trosopplæring, diakoni m.m.

Komiteen viser til at formålet med midlene er å støtte opp under Den norske kirke som folkekirke, i samsvar med Grunnloven § 16. Komiteen viser også til kirkens samfunnsoppdrag, som en arena for trosutøvelse. Komiteen peker også på kirkens rolle som formidler av og aktør og arena for kultur og tradisjon, rolle i frivillighet og beredskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen om å øke posten med 50 mill. kroner. Flertallet viser til at 20 mill. kroner av disse skal brukes til kirkevalget i 2019, mens 30 mill. kroner skal brukes til generell drift. Flertallet vil understreke at Den norske kirke fortsatt har en viktig funksjon som nasjonalt tilstedeværende folkekirke, og at det er ønskelig at de kan drive sitt arbeid med uforminsket styrke.

Flertallet foreslår at bevilgningen under kap. 340 post 70 økes med 50 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 2 041 110 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er viktig å verne om den kristne kulturarven for kommende generasjoner. Flertallet ønsker ikke et samfunn preget av religiøs analfabetisme, som mangler grunnleggende kunnskap om og forståelse av den kristne troens historiske og nåværende rolle i samfunnet vårt og i mange menneskers liv, og som folkekirke har Den norske kirke en avgjørende rolle i så måte. Flertallet viser til at driftsmidlene til Den norske kirke blant annet skal finansiere kjerneoppgaver som trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste.

For å sikre at Den norske kirke fortsatt kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke, viser komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke driftstilskuddet og egenkapitalen til Den norske kirke med totalt 80 mill. kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis utgangspunkt, som er at kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dersom Den norske kirke skal kunne fortsette sitt virke som en levende tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvendig å sikre økonomien. Særlig gjelder dette i omstillingsprosessen Den norske kirke gjennomgår nå. Dette medlem er derfor glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en økning på 30 mill. kroner i rammetilskudd til kirken. I tillegg foreslås det på kap. 340 post 72 (NY) 20 mill. kroner til egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er viktig å sette Den norske kirke i stand til å omstille seg på en måte som gir trygghet for drift, og at kirkas oppgaver kan løses på en god måte. Regjeringens fremlagte budsjett vil få dramatiske konsekvenser for Den norske kirke og føre til at man må si opp prester, slik det kom frem under høringene på budsjettet fra flere kirkelige organer. Disse medlemmer mener det ikke er en god start på en omfattende omstillingsprosess, og det bryter med forutsetningene for gjennomføringen av skillet mellom stat og kirke. Intensjonen er å oppfylle kirkas lokale forankring, og den må settes i stand til å gjøre det i praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det derfor er lagt inn 30 mill. kroner mer til drift og 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til forberedelse av kirkevalget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til hvor viktig Den norske kirke er for alle gjennom å være en arena for kunst og kultur. I kirkens omorganisering er det derfor viktig at kirkene fortsetter å fremme dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner merket musikk og scenekunst i kirkene for å bidra til dette.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteen viser til formålet med bevilgningen til Sjømannskirken, som er å ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser til det viktige arbeid Sjømannskirken gjør som møteplass for tusenvis av nordmenn i utlandet hvert år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker det viktige arbeidet de ambulerende prestene i sjømannskirka gjør for utsatte nordmenn i utlandet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet.

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteen viser til at Norges kirker har høy kulturhistorisk verdi, og selv om stat og kirke skiller lag, vil kirkebyggene fremdeles ha kulturhistorisk verdi for lokalsamfunn og Norge som nasjon. Ettersom klimaet har endret seg, har vedlikeholdsbehovet økt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det derfor er lagt inn 4,7 mill. kroner til vedlikehold av historiske kirkebygg og 5 mill. kroner til å videreføre arbeidet med flomsikring og tiltak for å hindre forfall og ødeleggelser av kirkebygg, gravplasser og krigsgravene i Norge.

Kulturminner og kulturmiljø