Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innhold

2. Nasjonalbudsjettet 2018

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2017–2018)

En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Når velstandsnivået i Norge er høyt, er det fordi vi får mye igjen for hver arbeidstime. Vi produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

I møte med det mest alvorlige fallet i olje- og gassprisene på 30 år har regjeringen de siste årene brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Det har virket etter hensikten. Sammen med lave renter og en markert bedret konkurranseevne har en målrettet finanspolitikk bidratt til at veksten nå er på vei opp og ledigheten er på vei ned, også på Sør- og Vestlandet. Den økonomiske veksten ligger an til å bli på linje med trendveksten i år og høyere enn trendveksten neste år. For inneværende år er dette en betydelig oppjustering fra tidligere anslag, og oppgangen ser ut til å komme raskere enn vi hadde ventet.

Den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet, i første rekke i virksomheter som møter konkurranse fra andre land. Gjennom flere tiår har petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Etterspørselen fra næringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i lang tid fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for ny vekst i andre næringer. Petroleums-næringen selv har vist vei i omstillingen og leverer i dag lønnsomhet til langt lavere oljepris enn de klarte bare for få år siden.

De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og også for offentlige finanser. Viktige økonomiske trender har pekt vår vei. Nå brytes trendene. Pensjonsfondet vil ikke fortsette å vokse like raskt. Avkastningen anslås lavere enn før, og oljeprisen ventes ikke å gå tilbake til gamle høyder. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt, og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste 10–15 årene vil dermed handlingsrommet i finanspolitikken være langt mindre enn vi er blitt vant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlige finanser enda sterkere. Inntektene må opp eller utgiftene ned.

En hjørnestein i det norske samfunnet er høy sysselsetting. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengige av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene, og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet.

For at flere skal kunne delta i arbeidslivet og flere skal kunne stå i jobb lenger når vi lever lenger, må vi bygge kompetanse. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte.

Verdier må skapes før de kan deles. Svaret på omstillingsutfordringen er å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor, ikke å bevare gamle strukturer. Vi skal ha vekstkraft og likeverdige levekår i alle deler av landet. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse. For å fremme om-stilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Da må forholdene ligge godt til rette for oppstartsselskap.

Offentlig pengebruk utgjør en stor del av norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på at det må være balanse mellom offentlig sektor og næringslivet. Vi må få mer ut av pengene som brukes i det offentlige. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor.

Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Det økonomiske opplegget for 2018 møter utfordringene på kort og på lang sikt:

  • Regjeringens politikk støtter opp under aktivitet, arbeid og omstilling. Etter flere år med kraftig økning i bruken av oljeinntekter, tilsier utsiktene for norsk økonomi at finanspolitikken normaliseres i 2018. Det er nå en god økonomisk utvikling i hele landet. Derfor legges det opp til en nøytral finanspolitikk. Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Innretningen av budsjettet, med skattelettelser, satsing på infrastruktur, forskning og innovasjon støtter opp under vekst og omstilling. Det samme gjør pengepolitikken, der en svakere krone enn før oljeprisfallet styrker næringslivets konkurranseevne. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,0 pst., som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

  • Regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 24 pst. i 2017, og regjeringen foreslår en videre reduksjon til 23 pst. i 2018. Det foreslås også lettelser i formuesskatten, som vil styrke norsk privat eierskap og vri investeringene fra eiendom til arbeidsplasser ved at verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler økes fra 10 pst. til 20 pst. i 2018. Regjeringen fremmer flere forslag som bidrar til å utvide skattegrunnlagene og forbedre skattesystemet. Endringene i skattesystemet vil fremme investeringer i norsk næringsliv, legge grunnlag for økt sysselsetting og gi bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

  • I tråd med regjeringens politiske plattform og budsjettene for de tre siste årene fortsetter satsingen på helse, samferdsel, utdanning og kommunale tjenester. På denne måten prioriterer vi de velferdsordningene folk er avhengige av, samtidig som vi legger til rette for å styrke Norges vekstevne på sikt. Budsjettforslaget innebærer også en fortsatt innsats for å bedre tryggheten og beredskapen i landet, blant annet gjennom investeringer i infrastruktur for politiet og forsvaret.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I tråd med handlingsregelen er bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Norsk økonomi er i bedring, men er fortsatt påvirket av oljeprisfallet

Oljeprisfallet for tre år siden innledet et kraftig tilbakeslag, og norsk økonomi var lenge preget av lav inntektsvekst, oppsigelser og økende arbeidsledighet. Det er nå snudd til en økonomisk oppgang som gradvis har fått bedre feste. Over hele landet melder bedrifter om høyere produksjon. Også husholdningene er blitt mer optimistiske det siste året. Veksten i norsk økonomi har så langt i år vært høyere enn ventet, og arbeidsledigheten går ned. Lave renter, en markert bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har vært viktige drivkrefter.

I de neste par årene vil høyere kjøpekraft i husholdningene og ny vekst i petroleumsinvesteringene bidra til å forsterke oppgangen. Samtidig kan eksporten og investeringene i fastlandsbedriftene ta seg opp etter hvert som bedringen i konkurranseevnen får virke. For neste år venter vi at fastlandsøkonomien vil vokse raskere enn trendveksten, at kapasitetsutnyttelsen i økonomien vil øke, og at bedringen i arbeidsmarkedet vil fortsette.

Oppgangen understøttes av høyere vekst i verdensøkonomien. Sterk vekst i investeringene og fortsatt eks-pansiv økonomisk politikk i tradisjonelle industriland bidrar til oppgangen ute. Utviklingen i stemningsindikatorer og i finansmarkedene peker i retning av fortsatt god utvikling fremover. I Europa har veksten omsider tiltatt, og ledigheten i euroområdet har falt de siste tre årene. Veksten i Kina er fremdeles høy, og det er bedring i råvareeksporterende land som Brasil og Russland. I USA har veksten økt i løpet av året, men forventninger om at finanspolitikken ikke blir så ekspansiv som tidligere antatt, trekker vekstanslagene ned fremover. I Sverige har ekspansiv pengepolitikk bidratt til sterk økonomisk vekst.

Her hjemme har den økonomiske politikken gitt kraftige vekstimpulser. Rentenivået på 0,5 pst. er historisk lavt, og finanspolitikken har bidratt med betydelige, målrettede tiltak. En slik respons på det kraftige fallet i oljeprisen har bidratt til at veksten igjen har tatt seg opp.

Ifølge nasjonalregnskapet lå veksten i fastlandsøkonomien over trend både i 1. og 2. kvartal i år. Aktiviteten tiltok i de fleste næringer. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om økt produksjon de siste månedene og venter videre oppgang fremover, og de vil også investere mer de neste tolv månedene. Andre forventningsindikatorer for næringslivet peker i samme retning.

Petroleumsinvesteringene ligger an til å bli høyere de nærmeste årene enn tidligere ventet, med oppgang allerede neste år. Oljeselskapene fremskynder nå prosjekter fordi det er ledig kapasitet i leverandørindustrien, og kostnadsnivået er kommet ned. Sverdrup- og Castberg-feltene vil stå for en stor andel av investeringene på norsk sokkel i årene fremover. I tillegg kommer en rekke andre utbygginger.

Kronen er blitt markert svakere etter at oljeprisen falt. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Tilpasning til bedret konkurranseevne tar tid, men turistvirksomhet og havbruk er eksempler på næringer som har hatt sterk vekst i omsetningen. Fremover venter vi at eksporten og investeringene vil ta seg gradvis opp.

Også lav lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst. Kostnadsnivået i Norge er likevel fortsatt vesentlig høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Forbrukerne er blitt mer optimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Optimismen gjenspeiler også at norsk økonomi er i bedring. Veksten i husholdningenes samlede etterspørsel etter varer og tjenester ventes å ta seg opp i årene fremover. Oppgangen i antallet igangsettingstillatelser for nye boliger trekker i retning av høy vekst i boliginvesteringene i år. Lavere vekst i boligpriser og i befolkningen trekker i retning av at boliginvesteringene blir litt lavere i årene fremover, men nivået vil fortsatt være høyt. Etter sterk vekst i boligprisene gjennom fjoråret har prisene falt de siste månedene, særlig i Oslo. Boligmarkedet preges nå av et høyt antall boliger til salgs, spesielt i Oslo. Det er ikke uventet at prisveksten går ned etter en periode med så høy vekst. Fremover kan den økte boligbyggingen bidra til at boligprisene fortsetter å utvikle seg moderat.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Den registrerte ledigheten falt ni måneder på rad til august og lå i september på 2,6 pst. av arbeidsstyrken (sesongjustert). AKU-ledigheten var 4,2 pst. i juli, ned fra 4,7 pst. i 2016. Ledigheten går nå ned over hele landet, også på Sør- og Vestlandet. Sysselsettingen viste lenge en svak utvikling, men har ifølge nasjonalregnskapet tatt seg godt opp hittil i år. Bedringen i arbeidsmarkedet ventes å fortsette etter hvert som aktiviteten i økonomien tiltar videre.

Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 2,0 pst. i år, som er 0,4 prosentenheter høyere enn anslått i fjor høst. De to neste årene ventes veksten å ta seg opp til 2,5–2,6 pst., klart høyere enn trendveksten i økonomien.

Anslagene er usikre. Brexit-forhandlingene og usikkerhet rundt politikken til den amerikanske administrasjonen bidrar til usikkerhet om de økonomiske utsiktene internasjonalt. Proteksjonisme og økt konfliktnivå mellom land kan raskt svekke oppgangen i verdensøkonomien. På kort sikt kan likevel et kraftig oppsving i optimismen blant bedrifter og husholdninger, særlig i Europa, føre til enda sterkere økonomisk vekst. Den sterke kredittveksten i noen land, blant annet Kina, bidrar til usikkerhet på mellomlang sikt.

Her hjemme kan høy gjeldsbelastning føre til at mange husholdninger må stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle fortsette å falle over en lengre periode. Det kan bremse oppgangen. På den annen side kan oppgangen i næringslivets investeringer bli sterkere enn lagt til grunn etter en lang periode med svak vekst.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Ekspansiv finanspolitikk kan motvirke nedgangskonjunkturer, men kan også forsterke svingningene i økonomien dersom politikken ikke legges om i mer nøytral retning når konjunkturene snur.

En viktig del av regjeringens politikk er vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter, hvor det normalt tar noe tid før virkningen på økonomien kommer til syne. Den kraftige svekkelsen av kronen bedrer næringslivets konkurranseevne, men også her tar det tid før det slår ut i økt økonomisk aktivitet.

Etter flere år med kraftig økning i bruken av oljeinntekter, tilsier utsiktene for norsk økonomi at finanspolitikken normaliseres i 2018, dvs. en nøytral finanspolitikk. Bruken av oljeinntekter anslås å utgjøre 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, samme nivå som for inneværende år, og noe under den forventede realavkastningen fra fondet.

Det er avgjørende å bevare den bedrede konkurranseevnen. Det tilsier at finanspolitikken strammes til før pengepolitikken. Skulle en fortsatt ekspansiv finanspolitikk føre til at pengepolitikken strammes til tidligere enn det som nå er ventet, øker risikoen for at kronen styrker seg.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring. Norsk økonomi vil derfor trenge flere ben å stå på i årene som kommer. Vår fremste utfordring er å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Fortsatt ekspansiv finanspolitikk når konjunkturene bedres, vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor, i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Vi står nå overfor en ny fase i finanspolitikken. Siden handlingsregelen ble innført i 2001, er bruken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. Nå brytes denne trenden.

For det første vil petroleumspriser omkring dagens nivå og gradvis avtakende produksjon i Nordsjøen gi lavere nye innskudd i Statens pensjonsfond utland enn vi er blitt vant til. For det andre er anslaget på forventet realavkastning justert ned fra 4 til 3 pst. i Perspektivmeldingen 2017 som ble lagt frem i mars i år.

Samlet ventes ikke verdien av fondet lenger å øke målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed begrenset. Finanspolitikken bør derfor i gjennomsnitt legges opp om lag nøytralt i årene som kommer, men for det enkelte år skal den fortsatt tilpasses konjunktursituasjonen i norsk økonomi. Et tiår fra nå vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fordi veksten i fondskapitalen ikke holder følge med veksten i fastlandsøkonomien.

Da handlingsregelen ble innført, var det ventet at nye tilførsler av kapital til fondet en dag ville avta, og at inntektene fra investeringene i pensjonsfondet ville bli viktigere. Statens inntekter fra pensjonsfondet er nå større enn tilførslene fra oljevirksomheten. Usikkerhet i oljeprisen har dermed gradvis fått mindre betydning, mens usikkerhet om markedsverdien av fondets investeringer betyr mer for statens inntekter. Et markert fall i fondskapitalen tilsier isolert sett redusert bruk av oljeinntekter. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år – og det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken, fremhevet at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomite til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer. En samlet finanskomite stilte seg også bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2018.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien fortsetter. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom oppfølging av rådene fra Produktivitetskommisjonen som regjeringen satte ned i 2014, og som leverte sine anbefalinger i 2015 og 2016. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Høy arbeidsinnsats er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2018

Regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,9 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det utgjør drøyt 43 000 kroner per innbygger. Hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,0 pst., som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opp til å øke bruken av oljeinntekter med 6 mrd. 2018-kroner fra 2017 til 2018. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gir statsbudsjettet en impuls på under 0,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Det betyr at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2018 har vært klart større enn i perioden 2005–2013, i tråd med denne regjeringens mål. For perioden sett under ett er drøyt 14 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens drøyt 22 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg har økte utgifter i folketrygden lagt beslag på i underkant av 29 pst. av handlingsrommet, mens rundt 18 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.

For å underbygge den positive utviklingen i norsk økonomi prioriterer regjeringen skatte- og avgifts-endringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser. Enigheten i Stortinget om skattereformen følges opp ved at skattebyrden forskyves ytterligere fra selskapsskatt og skatt på sparing og arbeid til andre skatter og avgifter, mens inntektene fra grunnrentenæringene opprettholdes. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra blant andre OECD.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene. Skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap reduseres fra 24 til 23 pst., og verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten økes fra 10 til 20 pst.

Regjeringen fremmer flere forslag som forbedrer skattesystemet og bidrar til å finansiere skattelettelser som styrker økonomiens vekstevne. Dette gjelder blant annet endringer i fradragsreglene for kost og losji, avvik-ling av skatteklasse 2, avvikling av den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen og økningen av den lave merverdiavgiftssatsen.

For å fremme omstilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Regjeringen foreslo derfor i Revidert nasjonalbudsjett en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. I 2018-budsjettet foreslås videre endringer i opsjonsbeskatningen for små, nyetablerte selskap, slik regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen foreslår også flere endringer som forsterker klima- og miljøinnretningen på avgiftssystemet. Flere av forslagene fra Grønn skattekommisjon følges opp, slik at miljøskader prises på en bedre måte. Regjeringen foreslår blant annet at CO2-avgiften gjøres mer kostnadseffektiv ved å fjerne fritak og lave satser.

Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget foreslås det at vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler differensieres etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018. Elbiler gis også fullt vektfradrag når fritaket for elbiler i engangsavgiften nå foreslås opphevet. Med forslaget vil det bare være tunge elbiler, med vekt over to tonn, som vil få engangsavgift. Elbiler vil fremdeles ha betydelige fordeler sammenlignet med biler som bruker fossilt drivstoff.

Den lave satsen i merverdiavgiften foreslås økt fra 10 til 12 pst. Dette bidrar til å styrke merverdiavgiften som en generell avgift på forbruk.

Regjeringen foreslår også flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres verdsettings-reglene for «verk og bruk» i eiendomsskatten slik at produksjonsutstyr og -installasjoner som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Samlede nye skatte- og avgiftslettelser i 2018 som følge av regjeringens forslag er om lag 3,0 mrd. kroner påløpt og 0,7 mrd. kroner bokført. Nesten 9 av 10 skattytere får lavere eller uendret skatt.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2018 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Tiltakene er tilpasset konjunktursituasjonen og legger til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor etter hvert som oljenæringen gradvis vil bli en mindre viktig vekstmotor for økonomien.

  • Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Fallet i etterspørselen fra oljenæringen har satt vår evne til omstilling på prøve. Lavere aktivitet i oljenæringen er ikke bare et kortvarig konjunkturfenomen, men en mer langvarig strukturell endring. Å håndtere denne utfordringen har vært et hovedmål for regjeringens økonomiske politikk. Nå er den økonomiske veksten på vei opp og ledigheten på vei ned. Det viser at regjeringens politikk virker, og at næringslivet omstiller seg. Gode generelle rammebetingelser og forbedringer av skattesystemet har bidratt til dette, i første rekke redusert selskapsskatt. Det samme har de målrettede tiltakene for Sør- og Vestlandet. I tillegg kommer særskilte ordninger for å stimulere gründervirksomhet og innovasjon. Skattefunnordningen er utvidet, og bevilgningene til forskning og innovasjon har økt betraktelig de siste årene. Det er satset på brede, landsdekkende ordninger.

  • Regjeringen vil bygge landet. Nasjonal transportplan for 2018–2029 (NTP) er lagt frem. Den sterke satsingen på veier, bane og kollektivtransport fortsetter. Reduserte transportkostnader bedrer fremkommeligheten for næringslivet og legger til rette for velfungerende bo- og arbeidsmarkeder over hele landet. Det foreslås nær 61 mrd. kroner til NTP-formål i 2018, dvs. rundt 3 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2017. Bevilgningen til utbyggingsselskapet Nye Veier AS økes i tråd med regjeringens ambisjon om 5,3 mrd. kroner i årlig tilskudd til selskapet fra og med 2018. Budsjettforslaget prioriterer oppstart av et stort veiprosjekt som offentlig-privat samarbeid (OPS) i 2018 (rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark). Det er videre lagt opp til oppstart av tre nye, store riksveiprosjekter under Statens vegvesen i 2018 (E16 Eggemoen–Olum i Buskerud og Oppland, E6 Kapskarmo–Brattås–Lien i Nordland og E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark). Satsingen på økt veivedlikehold videreføres slik at veistandarden kan forbedres. Videre foreslås økt tilskudd til statlig delfinansiering av viktige kollektivprosjekter i de største byene. Det er lagt til rette for at det kan startes opp to nye jernbaneprosjekter som en del av indre InterCity, langs Dovrebanen (Venjar–Eidsvoll–Langset) og Østfoldbanen (Sandbukta–Moss–Såstad). Det legges til rette for god fremdrift i igangsatte prosjekter, og det foreslås økte ressurser til planlegging av nye prosjekter. Det høye nivået på drift og vedlikehold av jernbanen videreføres.

  • Kunnskap gir muligheter til alle. Kunnskap tilegnes gjennom hele livet. Regjeringen har høye ambisjoner for kvaliteten i alle utdanningsledd – fra barnehage, via skole, til høyere utdanning og forskning. Slik gir vi muligheter for alle og gode forutsetninger for økt konkurransekraft, verdiskaping og velferd. Forslag om å innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen, var på høring sommeren 2017. Av økningen i kommunenes frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, samtidig som samme formål styrkes over Kunnskapsdepartementets budsjett. Utvidelsen av perioden for utdanningsstøtte til elleve måneder følges opp ved at heltidsstudenter får utbetalt støtte til ytterligere en kvart måned våren 2018. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp blant annet med økt bevilgning til forskningsinfrastruktur, økning av stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 og startbevilgning til nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Fremtidens næringsliv skal ha tilgang på tilstrekkelig kompetanse, og det foreslås midler til flere fagskoleplasser og til opptak av nye kull på IKT-studier.

  • En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Digitalisering åpner for at offentlige tjenester kan gjøres mer brukerrettet og rapportering kan forenkles. Nærmere 70 pst. av næringslivets rapportering til myndighetene skjer nå digitalt, en økning fra vel 50 pst. for fire år siden. Regjeringens forenklingsprosjekt skal identifisere forenk-lingstiltak i offentlig forvaltning og redusere bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer. Regjeringen har hatt som mål å redusere bedriftenes årlige kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer med 15 mrd. kroner ved utløpet av 2017, sammenlignet med kostnadene i 2011. De årlige besparelser for næringslivet ved starten av 2017 er beregnet til om lag 15,2 mrd. kroner, inkludert regjeringens forslag til endringer i regnskapsloven som skal behandles i Stortinget høsten 2017. Regjeringen foreslår 612 mill. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. For å øke digitaliseringstempoet foreslår regjeringen blant annet 100 mill. kroner til finansiering av kommunale IKT-prosjekter. I tillegg videreføres betydelige IKT-satsinger på flere sentrale områder, herunder modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten, modernisert folkeregister og ny systemløsning for avgiftsforvaltning. I tillegg foreslås det å starte opp et prosjekt for ny digital skattemelding i Skatteetaten. Prosjektet forventes å gi betydelige tidsbesparelser for næringsliv og innbyggere. Folk flest må også kunne sette seg inn i hvordan staten bruker skattepengene. I oktober 2017 lanseres statsregnskapet.no, en ny nettportal som gjør det enkelt for borgere og media å hente ut informasjon fra regnskapene for staten og statlige virksomheter.

  • Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Regjeringen satser på politiet. Budsjettet legger til rette for anskaffelse av tre nye politihelikoptre, etablering av et nytt nasjonalt beredskapssenter og forsterket politiinnsats for integrering i Oslo sør. Samtidig tas det høyde for skjerpede krav til grensekontroller i Schengen-området. Regjeringen vil at ankomstfasen for nyankomne asylsøkere skal være effektiv og forutsigbar. Det foreslås derfor å videreutvikle ankomstsenterfunksjonen. Det legges til rette for økt kapasitet i kriminalomsorgen med etablering av det nye fengselet i Agder, fortsatt leie av fengselsplasser i Nederland og utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Hensikten er kortere soningskøer og raskere overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel. Anskaffelsen av nye redningshelikoptre fortsetter. Langtidsplanen for forsvaret følges opp med vesentlige økninger til sentrale kapasiteter. Etableringen av et jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter, og midlene til trening og øving i Luftforsvaret og Sjøforsvaret økes. Bevilgningene til objektsikring, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet foreslås økt. Det tas høyde for norske bidrag til NATO- og FN-ledede utenlandsoperasjoner. Ambisjonene for kampflyanskaffelsen videreføres. IKT-sikkerheten bedres, blant annet ved at det legges til rette for flere fiberkabler til utlandet, en pilot for alternativt kjernenett og økte midler til IKT-sikkerhet i petroleumsnæringen. Regjeringen legger opp til at det skal utarbeides forsvarlige planer for fremtidig nedbygging og riving av de norske atomreaktorene, og oppbevaring av nasjonalt atomavfall. I 2018 foreslår regjeringen at det opprettes et nytt forvaltningsorgan for avvikling av atomanlegg og trygg håndtering av atomavfall.

  • Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen ønsker å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioritere tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i pasientbehandlingen på sykehusene på om lag 2 pst., som er en fortsatt høy vekst. Det foreslås investeringslån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, til utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus og til nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. I tillegg videreføres bevilgningene til investeringslån til prosjekter som allerede er startet opp, herunder nytt sykehus i Drammen. Tilbudet til personer med rusproblemer bedres ved at de regionale helseforetakene skal prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt at 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Det legges til rette for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser ved at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 plasser i 2018.

  • Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Vi må hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Derfor foreslår regjeringen å videreføre den særskilte ungdomsinnsatsen. Innsatsen er rettet mot personer under 30 år som har vært arbeidsledige i minst åtte uker og som ikke har tilbud om tiltak, utdanning eller arbeid. Det foreslås også å videreføre den økte innsatsen for langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden, slik at flere kan komme tilbake i arbeid. Regjeringen foreslår å etablere en permanent ordning med servicehunder, utvide ordningen med stønad til parykk, utvide stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, og innføre rett til taleflythjelpemidler i folketrygden. Arbeidsgodtgjørelsen til fosterforeldre vil fra 1. januar 2018 ikke lenger medføre avkorting av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner økes. Regjeringen forbereder gjennomføringen av barnevernsreformen og vil legge frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Budsjettforslaget legger til rette for læringsnettverk mellom kommuner og utvidet tilbud om etter- og videreutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet. Barn i barnevernet har større helseutfordringer enn andre. Barnevernet skal i samarbeid med helsetjenesten etablere to institusjoner for barn med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og behov for psykisk helsehjelp.

  • Levende lokaldemokrati. Kommunene har ansvar for helt sentrale velferdstjenester. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes frie inntekter i 2018 på knapt 3,8 mrd. kroner og en vekst i samlede inntekter på 4,6 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2017. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner av veksten i frie inntekter med en satsing på rusomsorg, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak til barn, unge og familier for å ruste kommunene for barnevernsreformen. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter skal 100 mill. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene. Kommunereformen vil gi sterkere kommuner med et bedre grunnlag for å tilby innbyggerne gode tjenester, skape en god utvikling i kommunen, og legge til rette for et styrket lokaldemokrati. Vedtak om kommunereformen innebærer at 121 kommuner slås sammen til 47 nye kommuner. De aller fleste sammenslåingene vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Antall kommuner vil da være redusert fra 428 til 354.

  • En ambisiøs klimapolitikk. På klima-konferansen i Paris i desember 2015 ble partene enige om en global avtale. Målet er å holde gjennomsnittlig temperaturøkning godt under 2°C sammenliknet med før-industrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C. Avtalen setter opp et kollektivt utslippsmål, slik at økningen i de globale klimagassutslippene snarest mulig skal snus til en rask reduksjon. Det siktes mot balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret (klimanøytralitet). 160 parter har så langt ratifisert Parisavtalen, som trådte i kraft 4. november 2016. Norge har meldt inn en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med norsk nivå i 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå et togradersmål, og det tilsvarer EUs forpliktelse. Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen. Regjeringen la før sommeren frem en strategi for hvordan Norge kan oppfylle klimaforpliktelsen for 2030. Gjennom et samarbeid med EU vil 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer. Regjeringens strategi for 2030 legger til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt. Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i klimapolitikken. I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen å gjøre innretningen av CO2-avgiften mer kostnadseffektiv ved å fjerne fritak og lave satser. Regjeringen arbeider videre med om avfallsforbrenningsanlegg skal innlemmes i EUs kvotesystem eller om de skal ilegges CO2-avgift. Regjeringen foreslår også flere tiltak på utgiftssiden, herunder å øke tilskuddet til statlig delfinansiering av viktige kollektivprosjekter i de fire største byene, at det bevilges investeringskapital til det nye selskapet med arbeidsnavnet Fornybar AS, og å øke bevilgningene til klima- og miljørettet bistand.

Regjeringen vil videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2018. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål. Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler.

Det vises til nærmere omtale i Gul bok (Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet), samt avsnitt 3.2 om kommuneøkonomien og avsnitt 3.7 om klimapolitikken.

Pengepolitikken

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel, og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Styringsrenten har ligget på rekordlave 0,5 pst. siden mars 2016. Ifølge Norges Banks renteprognose fra september i år vil styringsrenten holdes om lag på dette nivået en tid fremover, før den gradvis heves til nær 1,5 pst. mot slutten av 2020. Norges Bank anslår at veksten i konsumprisene vil ligge lavere enn inflasjonsmålet de nærmeste årene, mens kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien gradvis normaliseres gjennom prognoseperioden.

Regjeringen satte 10. april 2015 ned et offentlig utvalg som skulle fremme forslag til ny sentralbanklov. Utvalget, som ble ledet av Svein Gjedrem, overleverte sin utredning (NOU 2017:13) til Finansdepartementet 23. juni 2017. Utvalget foreslår en ny sentralbanklov med bestemmelser om bankens formål, oppgaver og organisering mv. Utredningen ble sendt på høring samme dag med frist 15. oktober 2017. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget.

Parallelt med arbeidet i sentralbanklovutvalget har Finansdepartementet arbeidet med en modernisering av forskriften for pengepolitikken. Det har vært en åpen prosess om erfaringene med inflasjonsmål med bidrag både fra akademia og Norges Bank. Regjeringen arbeider videre med saken.

Avsnitt 3.3 i meldingen redegjør nærmere for pengepolitikken.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Den positive utviklingen i norsk økonomi har styrket inntjeningen i norske finansinstitusjoner. Bankene har bygget opp kapital de siste årene og ligger godt an til å nå fastsatte kapitalkrav, herunder en høyere motsyklisk kapitalbuffer og særskilte krav til enkeltbanker (såkalte pilar II-krav). For livsforsikringsselskaper er kombinasjonen av garanterte ytelser, økt levealder og vedvarende lave renter utfordrende. Innføring av nye soliditetsregler gjør at selskapene over tid blir underlagt kapitalkrav som bedre gjenspeiler den risikoen de står overfor.

Finansielle ubalanser bygges vanligvis opp over lang tid før de eventuelt utløser en krise. De viktigste virkemidlene for å hindre finansiell ustabilitet er rammebetingelser som sikrer at de enkelte finansinstitusjonene er solide hver for seg. Likevel kan ubalanser bidra til økt systemrisiko i finansmarkedene og øke faren for finansiell ustabilitet. De senere årene er det derfor lagt større vekt på behovet for å styrke overvåkingen og reguleringen av finanssystemet som helhet.

Den vedvarende oppgangen i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Selv om boligprisene ikke lenger stiger, har høy og fortsatt stigende gjeldsbelastning i husholdningene ført til at den finansielle sårbarheten er høy og vil vare ved en tid. Lavere vekst i boligprisene vil etter hvert bidra til å dempe gjeldsveksten i husholdningene.

Skulle boligprisene falle kraftig over en lengre periode, kan den økonomiske oppgangen bli dempet. Ved tidligere perioder med boligprisfall, som under bankkrisen og finanskrisen, var de makroøkonomiske utsiktene i utgangspunktet svake og bankene hadde begrenset utlånskapasitet og forholdsvis lav kapitaldekning. Det er ikke situasjonen nå. De økonomiske utsiktene er gode, arbeidsledigheten er ventet å avta, og bankene har god soliditet og utlånskapasitet.

Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å dempe den finansielle risikoen. Økte kapitalkrav bidrar til å gjøre finanssystemet mer robust overfor et fall i boligprisene. Krav til utlånspraksis bidrar til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Verdsettingsrabatten for sekundærboliger og verdien av gjeld tilordnet sekundærbolig er redusert, med formål å likestille investering i eiendom med investeringer i annen virksomhet, men tiltakene har trolig også bidratt til å dempe boligspekulasjon. I tillegg har regjeringen fremmet forslag for å gjøre det lettere og raskere å regulere til bygging av nye boliger. Boligbyggingen har økt og gitt en bedre balanse i boligmarkedet.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Arbeidsmarkedstiltak er viktig for å hjelpe ledige med å komme raskt tilbake i jobb og for å unngå at utsatte grupper med svak eller lite etterspurt kompetanse varig faller utenfor arbeidslivet. Antallet tiltaksplasser er trappet betydelig opp de siste årene. Arbeidsmarkedet er i bedring, og det foreslås en viss nedtrapping i antallet plasser rettet mot ledige til neste år. Tiltaksnivået vil likevel være høyere enn i 2014 og 2015.

Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har gått ledig lenge, prioriteres for tiltak i 2018. Regjeringen viderefører derfor innsatsen overfor utsatte unge ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Ungdomsinnsatsen sikrer et arbeidsrettet tilbud til personer under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller tiltak. Det er særlig viktig å unngå langvarig passivitet, og regjeringen iverksetter derfor en forsterket og mer målrettet innsats for langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.

Pensjonsreformen er utformet for å gi økt arbeidstilbud, slik at pensjonssystemet er robust når levealderen øker. Sysselsettingen blant eldre har økt, særlig i privat sektor med AFP, mens effektene av reformen har vært begrenset i offentlig sektor siden offentlig tjenestepensjon ikke er endret i samme grad. Regjeringen har, i forståelse med partene i arbeidslivet, vurdert mulige modeller for offentlig tjenestepensjon som vil være bedre tilpasset prinsippene i pensjonsreformen, og er innstilt på å komme frem til en løsning i samarbeid med arbeidslivets parter.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Det siste tiåret har produktiviteten vokst svakere enn tidligere. At vi lykkes med å få stadig mer ut av de ressursene vi bruker, er den viktigste drivkraften bak økt levestandard. Produktivitetsveksten må derfor opp igjen om velstandsveksten skal fortsette. Den økonomiske politikken kan ikke bare ha som mål å fordele statens inntekter, men må legge til rette for omstilling og nyskaping og bidra til at arbeidsinnsats og kapital tas i bruk i nye næringer. En god ressursutnyttelse i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping og er viktig for levestandard og velferdsordningene. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norske virksomheter står bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse. Regjeringen legger vekt på at effektiviseringsarbeidet skal pågå kontinuerlig.

Både Produktivitetskommisjonen og OECD har pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen videreføres, slik at vi kan frigjøre ressurser til prioriterte formål. Regjeringen vil redusere bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer. Regjeringen har gjennomført flere forenklinger i plan- og bygningsloven. Arbeidet med digitalisering og forenk-ling videreføres. Flere omfattende reformer er gjennomført for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i offentlig sektor, herunder kommunereform, jernbanereform, politireform, reform av høyskolesektoren og etablering av selskapet Nye Veier AS. Arbeidet med reformer som bidrar til bedre bruk av samfunnets ressurser både i privat og offentlig sektor, fortsetter.

Regjeringens arbeid for en mer produktiv og effektiv økonomi er tema for kapittel 5 i meldingen.

Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015, representerer en ambisjon om innen 2030 å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Det er også en rekke andre mål. I alt er det 17 hovedmål og 169 delmål. Intensjonen bak målene er å legge til rette for et godt og trygt liv uten fattigdom for alle mennesker.

Regjeringen har utpekt et koordineringsansvarlig departement for hvert av de 17 bærekraftsmålene. De koordineringsansvarlige departementene rapporterer om oppfølgingen av målene i sine budsjettproposisjoner. Finansdepartementet har koordineringsansvar for hovedmål 8 om økonomisk vekst og sysselsetting og hovedmål 10 om å redusere ulikhet.

Kapittel 6 i meldingen inneholder en sammenfatning av hvordan de ulike målene er fulgt opp, samt en nærmere omtale av mål 8 og 10.

Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgiftene til folketrygden. En langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet med investeringene i Statens pensjonsfond er høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor.

Ved utgangen av første halvår 2017 var verdien av Statens pensjonsfond utland 8 018 mrd. kroner og verdien av Statens pensjonsfond Norge 220 mrd. kroner.

I fondsmeldingen for 2016 la regjeringen opp til å øke aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland fra 62,5 pst. til 70 pst. Regjeringen vil orientere Stortinget etter at innfasingen er sluttført. I lys av beslutningen om å øke aksjeandelen, er det også satt i gang et arbeid med å vurdere sammensetningen av fondets referanseindeks for obligasjoner. Saken vil omtales i fondsmeldingen for 2017, som legges frem våren 2018.

Sentralbanklovutvalget, som leverte sin innstilling 23. juni i år, ble også bedt om å vurdere organiseringen av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Utvalget foreslår at forvaltningen legges til et nytt særlovsselskap utenfor Norges Bank. Utvalget legger også frem to alternative styringsmodeller dersom forvaltningen skal forbli i banken. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget.

Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn.

Norge er et land med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Finanspolitikken har de siste årene vært brukt aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Det har virket etter hensikten. Sammen med lave renter og en markert bedret konkurranseevne har en målrettet finanspolitikk bidratt til at veksten nå er på vei opp og ledigheten er på vei ned, også på Sør- og Vestlandet.

Etterspørselen fra petroleumsnæringen har gjennom flere tiår trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi også i lang tid fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for ny vekst i andre næringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket. Selskapsskatten foreslås redusert til 23 pst.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,9 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Regjeringen fortsetter i budsjettforslaget for 2018 å satse på velferdsordningene folk er avhengige av, og på å bedre infrastrukturen.

Disse medlemmer har merket seg at oppsvinget for norsk økonomi er kommet raskere enn ventet. Anslaget for den økonomiske veksten i år er siden revidert nasjonalbudsjett økt med hele fire tideler, fra 1,6 til 2 pst. Veksten vil dermed nærme seg trendveksten allerede i år. For 2018 ventes, slik Finansdepartementet også tidligere har anslått, at fastlandsøkonomien vil vokse raskere enn trendveksten.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at den årlige bruken av fondsmidler rettes mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Dette innebærer en satsing på infrastruktur, utdanning og forskning og en vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er helse, samferdsel, kunnskap, kommuneøkonomi og trygghet og beredskap.

Disse medlemmer mener at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger prioriterer helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil øke tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer vil også påpeke at aldringen av befolkningen i Norge fremover vil medføre høyere utgifter til pensjoner, helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer vil understreke behovet for å gjennomføre nødvendige reformer for å sikre velferdsnivået fremover.

Disse medlemmer viser til det store løftet som skjer innenfor samferdselssektoren, og at den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtransport fortsetter. Regjeringen følger opp prioriteringene i den fremlagte Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP). Sikre og effektive transportløsninger er viktig både for enkeltpersoner og næringsliv, og reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for velfungerende bo- og arbeidsmarkeder.

Disse medlemmer understreker viktigheten av kunnskap, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet. Gjennom utdanningsløpet tilegner barn og unge seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som legger til rette for livsmestring og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye, vekstkraftige næringer. Regjeringen øker innsatsen på disse områdene i forslaget til statsbudsjett for 2018. I budsjettforslaget foreslås det å videreføre bevilgningen på over 1,3 mrd. kroner til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår økte bevilgninger til tidlig innsats med 100 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og 200 mill. kroner til kommunene. Satsingen på videreutdanning for lærere og skoleledere fortsetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte. Disse medlemmer viser til at samlede bevilgninger til forskning og utvikling anslås å utgjøre om lag 35,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningene utgjør 1,04 pst. av anslått BNP i 2018. Når også Skattefunn-ordningen inkluderes, er anslaget for samlede bevilgninger til formålet om lag 39,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,17 pst. av anslått BNP.

Disse medlemmer vil peke på at den viktigste tjenesteproduksjonen til innbyggerne skjer i landets kommuner, og at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommuner og fylker kan ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringens forslag til budsjett for 2018 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester. Det gir blant annet rom for et bedre tilbud til personer med rusproblemer, økt satsing på tidlig innsats i barnehage og skole og forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner og en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 4,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til betydningen av trygghet i hverdagen og styrket beredskap og at budsjettet for 2018 blant annet legger opp til at kapasiteten i politidistriktene økes, at det investeres i nye politihelikoptre, og at straffeprosesskjeden styrkes både hos domstolene og ved økt soningskapasitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at etableringen av nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet starter opp i 2018.

Disse medlemmer understreker at Forsvaret er viktig for samfunnets samlede beredskap. I tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren legger regjeringen opp til vesentlige bevilgningsøkninger til sentrale kapasiteter i forsvarssektoren. Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet og bedre beredskap i alle forsvarsgrenene. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer også betydelige bevilgningsøkninger til objektsikring, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhets-myndighet.

Disse medlemmer vil peke på betydningen av arbeidsinnsats for verdiskaping i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å kunne inkludere flere i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til betydningen av et sterkere sosialt sikkerhetsnett, og at regjeringen i budsjettet for 2018 fortsetter og forsterker arbeidet med å hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Omstillingen som har foregått i petroleumssektoren etter oljeprisfallet i 2014, har ført til at mange arbeidstakere har skiftet jobb. Bedriftenes omstillingsevne, regjeringens tiltak for å få ny virksomhet i gang og arbeidstakernes vilje til å nyorientere seg i et skiftende jobbmarked har ført til lavere ledighet og økt sysselsetting gjennom 2017.

Disse medlemmer viser til at tilstrømmingen av asylsøkere til Norge fortsatt er lav i 2017.

Disse medlemmer vil understreke at klimautfordringen er global, og at det er viktig med globale løsninger. Paris-avtalen, som er en global klimaavtale inngått under klimaforhandlingene i Paris i desember 2015, trådte i kraft i november 2017 etter at tilstrekkelig mange land hadde ratifisert avtalen. Denne avtalen representerer på mange måter en milepæl i det globale klimaarbeidet. Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk, som forsterkes i budsjettet for 2018.

2.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kloke politiske valg har skapt den norske modellen med trepartssamarbeid, næringsutvikling over hele landet og gode offentlige velferdstjenester betalt i fellesskap. Dette har ikke bare gitt små forskjeller, trygghet og livskvalitet, det har også lagt grunnlaget for at Norge er i toppen når det gjelder verdiskaping og levestandard. Rettferdig fordeling og et samfunn hvor alle kan delta, er forutsetning for at Norge forblir slik også i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at Norge med dette har et godt utgangspunkt for å skape bærekraftig velferd for fremtiden, men at det økonomiske handlingsrommet vil bli trangere i årene som kommer. Oljeinntektene går gradvis nedover. Økningen i bruken av oljepenger må kuttes kraftig sammenliknet med siste fireårsperiode. Samtidig går utgiftene til alderspensjon og helse opp fordi vi blir flere eldre. I tillegg ser vi at klimagassutslippene står på stedet hvil, og mange sektorer må gjennom en stor omstilling for å stanse klimaendringene. De økonomiske analysene som er presentert gjennom perspektivmeldingen og statsbudsjettet, forteller oss at Norge i dag ikke svarer på disse utfordringene. Politikken som føres, innebærer at Norge skyver store problemer foran seg. Det vil gjøre at omstillingene blir mer krevende og mer omfattende. Vi må begynne omstillingen nå.

Disse medlemmer viser til at det offentliges inntekter gjennom den siste stortingsperioden har vært svekket gjennom skattekutt med en innretning som har sikret de med høyest inntekt og formue de største kuttene. Det har vært hevdet at dette skulle gi økt verdiskaping og flere arbeidsplasser, uten at det kunne dokumenteres at dette har hatt noen vekstfremmende effekt. Samtidig har det vært gjennomført en økning i oljepengebruken som har satt oss i dårligere stand til å håndtere fremtidige forpliktelser på statsbudsjettet. Arbeiderpartiet har vært kritiske til denne økningen, og har ment at økt oljepengebruk burde vært innfaset over flere år. Det hadde synliggjort den omstillingen som er nødvendig, og det problematiske med å svekke statens inntekter. Det alvorligste er likevel at mye av de ekstra oljepengene er brukt feil.

Disse medlemmer vil understreke at ingen regjering noensinne har hatt mer oljepenger enn den nåværende. Samtidig er det ikke gjennomført en eneste større sosial reform eller omstilling som forbereder oss på fremtiden. Vi har ikke lenger råd til å kaste bort muligheten til å gjøre det som skal til for å forberede Norge på ny næringsutvikling, større velferdsbehov og en klimavennlig fremtid. Disse medlemmer ser at regjeringen i dette budsjettet reduserer veksten i oljepengebruk. Det understreker enda sterkere behovet for å bruke pengene riktig og gjøre gode valg. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet bygger sin politikk på den kunnskapen vi har om Norges økonomi, de oppgavene som må løses, og det handlingsrommet som finnes. Derfor peker disse medlemmer ut en annen kurs, for sterkere jobbvekst, en ny klimapolitikk, en kraftinnsats for barn og unge, og å forberede Norge på de økte behovene innenfor helse og omsorg.

Økonomisk handlingsrom

Disse medlemmer vil peke på at det viktigste målet for den økonomiske politikken er å få flest mulig i arbeid. Det er den løpende verdiskapingen og lønnsomme konkurransedyktige arbeidsplasser som bærer levestandarden og velferden vår. Derfor er arbeid til alle det overordnede målet for Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Samtidig bidrar økt sysselsetting og gode liv for folk til en lavere vekst i offentlige utgifter. God folkehelse, lav arbeidsløshet og færre som støtes ut av arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, er viktig for bærekraften i velferdsstaten. Derfor må politikken ha et langsiktig perspektiv, hvor forebygging er like viktig som reparasjon, arbeidslinjen og kvalifisering av arbeidstakere like viktig som gode trygdeordninger og satsing på barn og unge den viktigste investeringen for en sterk økonomi for Norge.

Disse medlemmer viser til at det økonomiske handlingsrommet i budsjettpolitikken hvert enkelt år i hovedsak bestemmes av utviklingen i skatteinntektene og bruken av oljeinntekter, veksten i folketrygdens utgifter og demografikostnadene i kommuner og helse- foretak. I tillegg kommer bindinger i budsjettet fra tidligere vedtak. I Nasjonalbudsjettet 2018 nedjusteres inntektsanslagene fra tidligere år, samtidig som utgiftene i kommunene og helseforetakene er ventet å øke. Som det fremgår av tabell 1, anslår regjeringen handlingsrommet før effektivisering og omprioritering til 4 mrd. kroner årlig i perioden 2019–2021. Det betyr at anslagene på fremtidig handlingsrom er redusert med 2,5 mrd. kroner bare siden fjorårets nasjonalbudsjett. Dette er mye mindre enn handlingsrommet i budsjettpolitikken de siste årene. Samtidig som handlingsrommet reduseres, er det flere politiske mål og vedtak som legger betydelige føringer på fremtidige budsjetter. Nasjonal transportplan, Langtidsplanen for forsvaret og varslete byggeprosjekter vil kreve betydelige midler om de skal gjennomføres i tråd med vedtakene som er fattet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har advart mot at handlingsrommet for fremtiden har blitt redusert av Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringens skattekutt. Det øker betydningen av å gjøre gode og langsiktige prioriteringer som sikrer bærekraftig velferd og trygge arbeidsplasser.

Tabell 1. Handlingsrommet i budsjettet de nærmeste årene. Mrd. 2018-kroner.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018 (Tabell 3.6)

2019–2021

Inntekter

18

Underliggende skattevekst

15

Økt bruk av oljeinntekter

3

Utgifter

14

Folketrygden

9

Demografikostnader i kommuner og helseforetak

5

Handlingsrom for effektivisering og -omprioritering

4

Kilde: Finansdepartementet

Arbeid: Mange utenfor arbeidsmarkedet

Disse medlemmer understreker at arbeid til alle er Arbeiderpartiets overordnede mål. Arbeid er nøkkelen til frihet og selvstendighet for den enkelte. Det er også grunnlaget for vekst og verdiskaping, og det er forutsetningen for Arbeiderpartiets velferdsmodell.

Disse medlemmer vil peke på at den største utfordringen Norge står overfor nå, er at andelen som er i jobb, har falt til det laveste nivået på 20 år. Regjeringens prognoser for neste år viser at den svake oppgangskonjunkturen ikke er stor nok til å hente inn den tapte sysselsettingen.

Disse medlemmer vil videre vise til at sysselsettingsveksten de siste 4 årene har vært svak. I budsjettet anslås det nå at sysselsettingen vil vokse litt mer enn befolkningsveksten, men ikke nok til å bringe andelen i jobb vesentlig opp. Til sammenlikning var sysselsettingsveksten på nær 45 000 personer i gjennomsnitt i hvert av årene under regjeringen Stoltenberg II, inkludert fallet under finanskrisen, noe som ga en langt høyere arbeidsdeltakelse enn vi har hatt de siste fire årene.

Disse medlemmer mener det bør være et mål at Norge kommer tilbake til samme sysselsettingsnivåer som tidligere. Da må sysselsettingen vokse mye raskere enn den vil gjøre ifølge regjeringens prognoser. Arbeiderpartiets visjon er at Norge må skape minst 300 000 flere jobber de neste 10 årene.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledighetsraten har gått litt ned fra slutten av 2016. Den målte arbeidsløsheten fanger imidlertid bare opp en del av situasjonen på arbeidsmarkedet. Et alvorlig utviklingstrekk har vært at nedgangen i arbeidsledighet først og fremst skyldes at arbeidsstyrken har gått ned. Det er også bekymringsfullt at langtidsledigheten fortsatt er høy, og at gruppen som har vært ledige mer en 18 måneder, vokser.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen vurderer at det er mindre behov for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige i 2018, og legger derfor opp til en nedtrapping. Nedtrappingen kommer på tross av en fortsatt krevende situasjon på arbeidsmarkedet. Mange av flyktningene som kom til Norge i 2015, er i ferd med å avslutte introduksjonsprogrammet, og vil kunne melde seg på arbeidsmarkedet med behov for arbeidsmarkedstiltak i 2018.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren med nær hver femte sysselsatte er viktig for aktiviteten i økonomien. De økonomiske rammene for kommunene i budsjettet er dermed viktige for aktiviteten og sysselsettingen generelt fremover. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil i liten grad gi rom for aktivitetsøkning i kommunene som kan bidra til å øke sysselsettingen direkte og indirekte.

Fra pallplass til middels

Disse medlemmer vil understreke at en stor og kompetent arbeidsstyrke er landets aller viktigste ressurs. Norge har i flere tiår hatt en høyere andel av befolkningen i arbeid enn de fleste andre land i verden. Dette har tett sammenheng med økningen i sysselsettingsandel blant kvinner, som økte med nær 20 prosentpoeng gjennom 70-tallet og til midten av 80-tallet. Nå er imidlertid flere land i ferd med å gå forbi oss. Andelen sysselsatte menn i de normalt mest arbeidsføre aldersgruppene har avtatt over flere år, og er nå lavere enn både i Sverige og Danmark. Ifølge Finansdepartementet har Norge nå falt helt ned til 9. plass blant OECDs medlemsland på lista over land med høyest sysselsettingsandel. Fra 2006 til 2013, under Stoltenberg II, lå Norge på 3. eller 4. plass. I andre land øker sysselsettingsandelen, men i Norge har det de siste årene gått i gal retning.

Disse medlemmer viser til at sysselsettingsandelen for aldersgruppen 15–74 år, ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), var 67,3 pst. i 2016. Dersom sysselsettingsandelen for aldersgruppen 60–74 år var som i 2006, har Finansdepartementet beregnet at sysselsettingsandelen i 2016 ville vært 66,1 pst.

Dette illustrerer hvor viktig det er å få flere i jobb og få flere til å stå lenger i jobb. En viktig årsak til denne økningen kan tilskrives pensjonsreformen som regjeringen Stoltenberg II gjennomførte.

Disse medlemmer vil understreke at med en like høy sysselsettingsandel i 3. kvartal 2017 som i 3. kvartal 2013, ville 73 000 flere vært i jobb, jamfør SSBs Arbeidskraftundersøkelse i oktober 2017. Som svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet i 2016, anslo regjeringen at 1 000 flere i jobb øker skatteinntektene med om lag 95 mill. kroner i 2017. 73 000 flere i arbeid tilsvarer etter disse anslagene om lag 7 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2018. Det gir en illustrasjon på verdien av å få flere i arbeid. Får man flere over fra dagpenger til arbeid, blir regnestykket enda mer fordelaktig for evnen til å finansiere velferden.

Disse medlemmer vil påpeke at nedgangen i sysselsetting har vært sterkest blant unge menn med lite utdanning. Blant menn mellom 25 og 29 år med kun grunnskoleutdanning har sysselsettingsraten falt fra 79 til 66 pst. fra 2006 til 2016. Det er en nedgang på hele 13 prosentpoeng. Forverringen er reflektert i at andelen trygdede er gått opp. Nær 100 000 under 30 år er verken i arbeid eller utdanning. Over halvparten mangler fullført videregående opplæring. Denne trenden fortsetter også blant menn mellom 30 og 40 år. Dette er en gruppe hvor de fleste har vært i arbeid. Utviklingen over tid er bekymringsfull, med stadig flere utenfor arbeidsstyrken. Figur 1 viser hvordan sysselsettingsutviklingen for utvalgte årskull går feil vei.

bildetil002S-1.jpg

Kilde: SSB

Utvikling av sysselsettingen for utvalgte årskull 1972–2016.

Langsiktige konsekvenser

Disse medlemmer vil peke på at hvorvidt vi lykkes med å få flere i arbeid, har avgjørende betydning for offentlige finanser fremover. I Perspektivmeldingen er det i basisforløpet lagt til grunn at sysselsettingsraten i snitt vil falle med 0,1 pst. per år i perioden 2015–2060. Dette, sammen med en rekke andre forutsetninger, gir et inndekningsbehov i offentlige finanser på 5,3 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2060. Dersom sysselsettingsandelen fremover går ned forholdsvis like mye som fra 2013 til 2017, innebærer dette en økning i inndekningsbehov til 6,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2060. Dersom en lykkes med å få den samlede arbeidsinnsatsen 10 pst. høyere enn i basisforløpet i 2060, vil det innebære at sysselsettingen kommer opp til toppnivåene fra tidligere høykonjunkturer. Inndekningsbehovet blir da redusert til 1,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2060, eller 0,4 pst. per tiår fra 2030. Gevinsten ved å få flere i jobb er med andre ord betydelig. Det krever målrettet politisk innsats. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke tar tak i dette med det alvor og de virkemidler som er nødvendig.

Økende ulikhet

Disse medlemmer vil understreke at Norge fortsatt er et land med små forskjeller. Men utviklingen går i gal retning. I Norge bidro overføringer og skatt til å redusere ulikheten i disponibel inntekt med 38 pst. i 2015. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet på 40 pst. de siste ti årene. Den rekordstore bruken av oljepenger har ikke motvirket ulikhet på en effektiv måte, snarere tvert om. Den er blant annet blitt brukt til skattekutt som har økt ulikhetene.

Disse medlemmer viser til at skattekuttene i perioden 2014–2017 i all hovedsak har kommet de mest velstående i Norge til gode (se tabell 10.5). De 1 000 rikeste har fått redusert sin skatt med 809 800 kroner i snitt, noe som tilsvarer 2 220 kroner per dag. De 94 pst. med lavest formue har fått redusert sin skatt med i snitt om lag 10 kroner per dag. Skattekuttene har ikke gitt resultater i form av flere arbeidsplasser og økonomisk vekst, men bidratt til å øke forskjellene og budsjettunderskuddet.

Disse medlemmer viser videre til effektene av økt ulikhet i Norge på situasjonen i arbeidsmarkedet. Samtidig som sysselsettingsraten har gått ned for hele landet og for store grupper, er bildet at enkeltgrupper kommer særlig dårlig ut. Noen fortrenges ut av arbeidsmarkedet, og det er en tendens til at de lavest lønte blir hengende etter. De 10 pst. lavest lønte (desil 1) i privat sektor hadde nær sagt ingen reallønnsvekst fra 2008 til 2015. Selv om det er en viss grad av mobilitet mellom desilene, er det en voksende andel som forblir i de lavest lønte jobbene over tid. Det gjelder først og fremst i lite organiserte deler av arbeidslivet. Det svake arbeidsmarkedet smitter over til lønnsutviklingen også for de med høyere lønninger. Regjeringen viser selv i Perspektivmeldingen at andelen med vedvarende lavinntekt har økt de siste årene. Dette skaper bekymring for en ytterligere økning av ulikhet.

Skattekutt feil medisin

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har bedt Statistisk sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting:

  • 1. For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer.

  • 2. Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig produksjon.

  • 3. Det «koster» 64,7 mill. kroner det første året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.

I tillegg til å være kostbare bidrar skattekuttene til økte forskjeller. I en periode hvor det ikke har blitt skapt nok jobber, ville en bedre innrettet pengebruk ha bidratt til å øke sysselsettingen.

Digitalisering

Disse medlemmer vil understreke at Norge skal være best i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Vårt partsstyrte arbeidsliv med små lønnsforskjeller har bidratt til det. Raske teknologiske endringer gir økte muligheter for velstand og en forbedret arbeidssituasjon, men øker samtidig risikoen for at flere ikke vil greie å ta del i arbeidslivet. Dette vil variere mellom ulike sektorer og arbeidstakere. Utfordringen blir å sikre relevant og god kompetanse i hele bredden av arbeidsstyrken. Det trengs et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer vil peke på at forskning på IKT er en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning. Digitalisering av offentlig sektor og utviklingen i bruk av helseteknologi vil være viktige faktorer for produktiviteten i offentlig sektor.

Økt kompetanse, tidlig innsats

Disse medlemmer viser til at arbeidslivet og samfunnet har gjennomgått store endringer de siste ti-årene. Teknologiske endringer har gitt et mer kunnskaps- og kompetansekrevende arbeids- og samfunnsliv. Det har gitt mer produktive og lærende jobber. Samtidig har tersklene for deltakelse økt.

En av fire elever i skolen slutter før de har bestått videregående opplæring. Den viktigste årsaken til at de faller fra, er at de ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok i de første skoleårene. Det er et stort behov for å styrke tidlig innsats både i barnehage og de første skoleårene. Jo bedre grunnkompetansen er tidlig, jo lettere tilegner en seg og er motivert for ny kunnskap senere.

Disse medlemmer mener det er viktig at utdanningssystemet i større grad skal bli en forberedelse til den livslange læringen som starter for fullt i arbeidslivet. Det må legges til rette for tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet for å gjøre elever og studenter bedre forberedt til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at mangel på fullført videregående opplæring er en av de viktigste barrierene for jobbtilknytning blant unge. Norge har relativt få jobber uten krav til kompetanse. Økt konkurranse om jobbene i delene av arbeidslivet der unge tradisjonelt har tilhørighet, øker inkluderingsproblemene. Manglende tilbud på yrkesfagutdanning, herunder lærlingplasser, har også medvirket, kanskje særlig for unge menn. Lavlønnskonkurranse og press på kompetanse preger særlig svakt organiserte deler av arbeidslivet. Enkelte arbeidsgivere velger å ansette billigst mulig arbeidskraft fremfor å satse på lærlinger eller annen kompetansebygging.

Disse medlemmer vil peke på at den norske modellen, med små lønnsforskjeller, over tid bare kan fungere dersom den understøttes av høy effektivitet og produktivitet. Utdanning og kompetanse er en viktig del av den norske arbeidslivsmodellen. Det er behov for opplæring i arbeidslivet for å sikre at arbeidskraft med lav formell kompetanse kan delta i et arbeidsliv som i stadig større grad bruker ny teknologi.

Disse medlemmer vil understreke at den norske arbeidslivsmodellen bidrar til at både arbeidstakerne og deres organisasjoner gjennom tariffarbeidet, og arbeidsgiverne gjennom deres internopplæring, har sterke insentiver til å bygge opp realkompetanse på jobben.

Disse medlemmer viser videre til at også arbeidsmarkedspolitikken bør spille en viktig rolle for å fremme befolkningens mestring inn i og i arbeidslivet. De to dominerende opplæringstiltakene i arbeidsmarkedspolitikken er arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og utdanningstiltaket. Dette er tiltak som ved inngangen til 2017 hadde henholdsvis 7 000 og 9 500 deltakere samlet om lag en femtedel av tiltaksdeltakerne. I 2004 utgjorde opplæringstiltakene om lag halvparten av tiltakene. Dette innebærer at det i denne perioden har vært en reduksjon på om lag 50 pst. målt i antall tiltaksdeltakere. Det er behov for en langt mer offensiv arbeidsmarkedspolitikk, med mer vekt på kompetanse, i møte med en økende inkluderingsutfordring. Da blir regjeringens forslag til ytterligere kutt feil vei å gå.

Tillitsreform i offentlig sektor

Disse medlemmer vil understreke at produktiviteten i offentlig sektor har en direkte effekt på størrelsen på inndekningsgapet i offentlige budsjetter. Når vi i fremtiden får flere eldre og oljeinntektene faller, må voksende offentlige oppgaver løses på best mulig måte med minst mulig ressurser. Digitalisering og automatisering, sammen med samordning og god organisering, gir store muligheter for å løse offentlige oppgaver mer effektivt. Samtidig er det en kjensgjerning at offentlige tjenester – særlig arbeidsintensive omsorgstjenester – ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre raskere eller med mindre menneskelige ressurser enn før. Tvert imot vil vi på flere områder, som eldreomsorg, opplæring og arbeidstrening, se en økende etterspørsel og stadig høyere forventninger og behov.

Disse medlemmer vil understreke at de ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs og må tas bedre i bruk. Brukernes behov og ansattes erfaringer må være utgangspunktet for videreutvikling av tjenestene til innbyggerne og fornyelse av forvaltningen. Offentlig sektor må videreutvikles for å sikre god bruk av ressursene våre og tjenester som gir folk det de har behov for. Det gjøres best gjennom at grunnleggende offentlige tjenester utføres i egenregi med folkevalgt styring.

Disse medlemmer ønsker en tillitsreform i offentlig sektor. Målene må bli færre og klart definerte. De ansattes kunnskap og kompetanse skal få større plass. Det må måles mer på samfunnsnytte og resultater i stedet for prosesser og arbeidsoppgaver. Færre ressurser skal brukes på kontroll- og rapporteringsvirksomhet, og fagfolk skal få større frihet til å gjøre vurderinger av hvordan de overordnede målene best oppnås. Faglige beslutninger bør tas på et lavest mulig nivå. Gjennom økt handlingsrom i møte med innbyggerne kan det oppstå større rom for faglig utvikling og nytenkning. Et velfungerende trepartssamarbeid som arbeidsmetode må være grunnlaget for arbeidet med tillitsreformen.

Demografisk utvikling

Disse medlemmer viser til at befolkningsutviklingen vil bestemme hvor mange som omfattes av velferdsstaten og størrelsen på den potensielle arbeidsstyrken som skal betale for den. Figur 11.3 viser alderssammensetningen i befolkningen. Andelen eldre over 67 år i befolkningen anslås å øke fra 14 pst. i dag til 22 pst. i 2060 ifølge Nasjonalbudsjettet 2018. Økningen i andelen eldre over 67 år påvirker også forsørgelsesbyrden, altså antallet barn og gamle i forhold til antallet i yrkesaktiv alder. Ifølge Perspektivmeldingen 2017 vil forsørgelsesbyrden stige med om lag 50 pst.

bildetil002S-2.jpg

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Perspektivmeldingen 2017

Alderssammensetning i befolkningen. I millioner personer.

Disse medlemmer viser til at fødselsraten fortsatt er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Det må ses i sammenheng med gode muligheter for å kombinere familie og arbeid og med relativt gode økonomiske utsikter. Det er imidlertid bekymringsfullt at fødselsraten nå går ned, og nærmer seg de historisk lave nivåene på tidlig 1980-tall.

Disse medlemmer viser til at innvandring har stor betydning for hvordan folketallet og den demografiske sammensetningen utvikler seg. Perioden etter EU-utvidelsen mot øst i 2004 har vært preget av rekordhøy arbeidsinnvandring til Norge, drevet av høykonjunktur og gode arbeidsmuligheter. Lavere nettoinnvandring har bidratt til en svakere befolkningsvekst i 2016 og i 2017 enn tidligere antatt.

Videreføre pensjonsreformen

Disse medlemmer vil understreke at endringene i befolkningen viser at det er nødvendig at pensjonsreformen videreføres for å sikre en bærekraftig folketrygd og fortsette arbeidslinja. Det er behov for å styrke AFP i privat sektor. Offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP må legges om slik at den blir tilpasset både folketrygd og privat AFP. Dette må skje gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner. Disse medlemmer vil at det samlede pensjonssystemet skal sikre gode pensjonsnivåer som også gjør at de som må ta ut pensjon tidlig, har mulighet til det. Det bør være mindre ulikheter i opptjening av pensjon, slik at flere har en reell mulighet til å sikre seg 2/3 av tidligere inntekt ved uttak av pensjon.

Klimarisiko

Disse medlemmer vil understreke at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i energimarkedene. Fornybarutviklingen har gått langt raskere enn det internasjonale energibyrået (IEA) har lagt til grunn, og IEA har de siste årene systematisk undervurdert veksten i fornybarmarkedene. Selv om verden vil trenge mer energi i fremtiden, er det økende usikkerhet om etterspørselen etter olje vil holde seg på samme nivå. Ikke minst vil elektrifisering av transportsektoren kunne bidra til lavere etterspørsel etter olje. Desentraliserte energisystemer – som lokal solkraft – vil være en viktig konkurrent til sentralisert kraftforsyning ikke bare i europeiske land, men også i fremvoksende økonomier og i utviklingsland.

Disse medlemmer vil understreke at økende usikkerhet i energimarkedene kan ramme Norge spesielt, ettersom petroleumssektoren står for en stor andel av Norges eksportinntekter og BNP, samt mange arbeidsplasser. Petroleumsvirksomheten i Norge vil vanskelig kunne konkurrere med olje og gass fra områder der utvinningskostnadene er langt lavere.

Disse medlemmer peker på at nært knyttet til usikkerhet i energimarkedene er såkalt «klimarisiko». Klimarisiko kan deles inn i omstillingsrisiko («karbonrisiko») og fysisk risiko. Omstillingsrisiko kan forstås som risikoen ved omstilling til en lavkarbonøkonomi, med stadig mer begrenset mulighet til å slippe ut klimagasser. Risikofaktorer er politikk, jus, marked, teknologiutvikling, samt omdømme. Norge er som petroleumseks-portør og gjennom investeringene gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) sårbar for klimarisiko – både omstillingsrisiko og fysisk risiko.

Disse medlemmer vil understreke at Norge gjennom Paris-avtalen har forpliktet seg til å jobbe for å begrense økningen i den globale middeltemperatur til maksimalt to grader. Det såkalte «togradersmålet» setter klare begrensninger på hvor mye kull, olje og gass som kan utvinnes i årene som kommer. Verden har kullreserver på 2 000 Gt, olje- og gassreserver på ca. 1 100, og alle utviklede olje-, kull- og gassreserver er på ca. 1 000 Gt. Det betyr at det finnes langt mer kull, olje og gass enn det jorda tåler. Skal vi nå målet om at temperaturen i verden ikke skal øke med mer enn to grader, vil vi ikke kunne bruke mer enn 800 Gt. Det betyr at bare en liten del av verdens samlede kull-, olje- og gassreserver faktisk kan utvinnes.

Disse medlemmer viser til at IEA i sin siste rapport anslår at verden vil etterspørre 30 pst. mindre olje i 2040 dersom verden skal holde seg innenfor togradersmålet. Det betyr rundt 11 millioner fat per dag lavere enn IEA tidligere har beregnet i sitt togradersscenario. Under finanskrisen falt etterspørselen med 2 millioner fat, hvilket resulterte i et voldsomt fall i oljeprisen.

Disse medlemmer viser videre til at det i tillegg til usikkerhet om utviklingen i energimarkedene er knyttet usikkerhet til konsekvensene av global og europeisk klimapolitikk. Dette er risiko norsk petroleumsindustri kan sies å være godt posisjonert for å møte, ettersom industrien helt siden starten av 1990-tallet har vært underlagt strammere klimapolitikk enn mange konkurrenter. Det betyr at industrien kan konkurrere i en verden hvor utslippene skal kuttes dramatisk. På den annen side vil norsk petroleumsvirksomhet, med et høyt kostnadsnivå, være mer sårbar etter hvert som klimapolitikken strammes ytterligere til. Norsk petroleumsvirksomhet vil i fremtiden i økende grad være basert på utvinning av gass – som er mindre karbonintensiv enn kull og olje. Det vil kunne styrke konkurranseevnen til norsk petroleumsindustri.

Disse medlemmer vil peke på at 95 pst. av norsk gass eksporteres til Europa. Med høyere kvotepriser i EUs kvotesystem vil norsk gass komme i en posisjon hvor det blir lønnsomt å erstatte mer av kullforbruket i Europa. Til tross for at gass er mindre karbonintensivt enn kull, er gass avhengig av en kvotepris på rundt 30 euro per tonn CO2 før gass begynner å erstatte kull i Europa, og en kvotepris på 50–60 euro før gass utkonkurrerer kull. Den store usikkerheten om kvoteprisene utgjør dermed en viktig del av karbonrisikoen ved norsk gass. For norsk gasseksport kan altså mangel på effektiv klimapolitikk innebære en stor risiko. Disse medlemmer viser til Innst. 358 S (2016–2017), der Arbeiderpartiet har foreslått å utrede Norges karbonrisiko, og ser derfor frem til at det regjeringsoppnevnte utvalget som skal gå gjennom Norges klimarisiko, legger frem sin rapport. Det er i alles interesse – også petroleumsindustriens – at staten som investor og samfunnet som helhet har et bevisst forhold til den samlede risikoen. Det betyr ikke kortsiktige eller dramatiske endringer i rammevilkår. Det betyr kunnskap på bordet. Det trengs mer informasjon om hva utvikling i kvotepris, oljepris og internasjonalt politisk rammeverk vil bety for norsk økonomi. Det er ikke nødvendig å velge mellom kunnskap og langsiktige rammevilkår. Mer kunnskap er et utmerket grunnlag for å gi bransjen langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Fysisk klimarisiko omfatter blant annet endringer i temperatur og nedbør, havstigning og ekstremvær. Det betyr at Norge må tilpasses et endret klima i Norge. Men fysisk klimarisiko utgjør også en risiko for investeringene gjennom SPU. Fondsmeldingen for SPU bør derfor jevnlig vurdere klimarisikoen.

Statens pensjonsfond utland

Disse medlemmer viser til at ved utgangen av første halvår 2017 var markedsverdien til Statens pensjonsfond utland 8 018 mrd. kroner. Statens inntekter fra pensjonsfondet er nå større enn tilførslene fra oljevirksomheten. Hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Lavere petroleumsinntekter i årene fremover betyr likevel at rommet for videre økning i bruken av oljeinntekter blir begrenset. Til sammenligning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjoner fra folketrygden til om lag 8 200 mrd. kroner ved utgangen av 2017, altså mer enn kapitalen i Statens pensjonsfond utland. I tillegg har staten forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden og til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse. Fra å ha bygd opp Statens pensjonsfond utland år for år, går vi nå over i en fase hvor Finansdepartementet forventer at fondet vil flate ut som andel av verdiskapingen i norsk økonomi. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed begrenset.

Bekjempe svart økonomi

Disse medlemmer vil understreke at skatteunndragelser svekker tilliten og legitimiteten til skattesystemet og fører til høyere skattebelastning for vanlige folk. Nasjonalstatenes evne til å finansiere velferd undergraves. «Panama Papers» og «Paradise Papers», dokumentlekkasjene som avdekket skatteparadisenes rolle i den globale finansindustrien, understreker viktigheten av internasjonalt arbeid for åpenhet og informasjonsutveksling. Store verdier unndras fra beskatning hvert år. Mange multinasjonale selskaper organiserer seg ut av skattlegging, ofte ved hjelp av skatteparadisene. Det skaper store problemer for flere stater i Europa, deriblant Norge.

For det første er dette en stor konkurranseulempe for vanlige norskeide bedrifter. De har ikke ressurser til å organisere seg ut av skattlegging. Konkurranse fra internasjonale selskaper utenfor skatteposisjon er en stor utfordring. For det andre medfører skatteparadisene at vanlige folk må betale mer i skatt. Dersom alle selskaper og enkeltpersoner hadde betalt den skatten man skulle til sitt hjemland, kunne vanlige folk betalt mindre skatt, og man hadde fortsatt hatt nok penger til skole, eldreomsorg og andre viktige oppgaver. For det tredje undergraver skatteparadisene tilliten til skattesystemet. Det er avgjørende å opprettholde tilliten til at alle bidrar etter evne.

Disse medlemmer vil peke på at «Paradise Papers» viser også at vi trenger mer internasjonalt samarbeid for åpenhet og strengere regler mot skatteunndragelse. Det er viktig å understreke at aggressiv skatteplanlegging ikke alltid er ulovlig, men gjør det mulig for multinasjonale selskaper og enkeltpersoner å redusere skatteregningen sin betydelig. Norge bør ha som mål om et enda strengere internasjonalt regelverk. Gjennom utstrakt bruk av internprising, kunstige skattekonstruksjoner, skatteparadiser og regelverksforskjeller mellom land, reduseres eller flyttes overskudd for å unngå beskatning i landene hvor den økonomiske aktiviteten har foregått.

Disse medlemmer understreker at multinasjonale selskapers skattetriksing påfører i tillegg norskeide bedrifter, som ikke har mulighet til å bedrive overskuddsflytting, en konkurranseulempe. Omfanget av svart økonomi i Norge er vanskelig å fastslå med sikkerhet. En rapport utarbeidet av Vista Europa anslo nivået i 2013 til 14 pst. av BNP, tilsvarende om lag 420 mrd. kroner. Lederen for skattekrim i Skatt Øst mener Norge går glipp av 150 mrd. kroner i tapte skatteinntekter hvert år, hvorav halvparten i den svarte sektoren. Skatteparadisene er en forutsetning for at skatteunndragelse kan foregå i dette omfanget. EU-kommisjonen har trappet opp kampen mot store multinasjonale selskaper, som Google, Facebook, Amazon, Microsoft, Apple og Starbucks, som systematisk bruker skatteparadiser og samspillet mellom skattesystemene i ulike land til helt lovlig å krympe skatten kraftig.

Disse medlemmer vil peke på at Arbeiderpartiet lenge har jobbet aktivt for økt finansiell åpenhet og bekjempelse av skatteunndragelse, blant annet gjennom sine forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land for land-regelverket og en rekke punkter i forliket om bedriftsbeskatningen. Den siste tidens avsløringer av Paradise Papers understreker betydningen av at Norge som en stor investor gjennom Statens pensjonsfond utland tar arbeid mot korrupsjon på alvor.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene i Norge melder at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. Det avdekkes flere og alvorligere eksempler på sosial dumping, grov utnytting av arbeidstakere og kriminalitet i det norske arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår derfor en tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Økokrim, for å styrke innsatsen mot skatteunndragelser og svart arbeid i Norge.

Arbeiderpartiets alternativ: Trygge arbeidsplasser for fremtiden

Disse medlemmer vil peke på at den norske arbeidslivsmodellen kan sies å være Norges måte å utnytte globaliseringens og teknologiens fordeler for økonomisk vekst og velstand, og samtidig beskytte befolkningen for dens negative sider. Norge har derfor blitt en av verdens både mest åpne og likestilte økonomier. Det har vært mulig gjennom en svært høy sysselsettingsrate uten utstrakt lavlønnskonkurranse og store lønnsforskjeller. Det har gitt både økonomisk og sosial bærekraft.

Verdien av oljefondet er viktig for å sikre velferden for fremtidens generasjoner. Men den viktigste delen av Norges nasjonalformue er arbeidsinnsatsen til befolkningen. Derfor vil det aller viktigste på lang sikt være å sikre at så mange som mulig deltar i arbeidslivet. De siste årene har færre og færre fått mulighet til å delta i arbeidslivet. Den negative utviklingen må snus, nå er det behov for et krafttak for å sikre gode og trygge arbeidsplasser for fremtiden.

bildetil002S-3.jpg

Kilde: Finansdepartementet.

Netto nasjonalformue 2016. Pst.

2.1.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egen hovedmerknad til statsbudsjettet for 2018 under kap. 3.1.2.3 i denne innstillingen.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verden står foran store utfordringer i de kommende årene. De alvorlige, og kostbare, konsekvensene av klimaendringene er merkbare både i Norge og i verden for øvrig, samtidig som ulikheten vokser mellom land og folk og den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig vedvarer. Som en reaksjon på dette vokser ekstreme krefter fram i flere land, og det velges politiske ledere som gjør internasjonalt samarbeid om disse utfordringene enda vanskeligere. Også Norge rammes av økte forskjeller og klimaendringer. Disse utfordringene vil ikke løses av seg selv, men må stå helt sentralt når politikken utformes. De krever at det settes i verk konkrete grep som vil bidra til å dra verden i riktig retning. Dette medlem merker seg at det likevel er få svar å hente i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette medlem viser til at hver sjette krone foreslått brukt over statsbudsjettet for 2018 er en krone fra oljefondet. Aldri før har det vært så stor avstand mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet som det er nå. I 2013 var oljepengebruken på 125 mrd. kroner. For 2018 er det foreslått å bruke hele 231 mrd. kroner. Dette medlem viser til at den store økningen i oljepengebruk vi har sett med denne regjeringen, ikke er bærekraftig økonomisk politikk over tid.

Dette medlem mener dagens regjering har mislykkes i å omstille Norge. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har klart å gjøre Norge mindre oljeavhengig i en tid hvor oljeprisen har vært svært lav.

Økonomiske forskjeller

Dette medlem peker på at alle vinner på å bo i et samfunn med små forskjeller. Samfunn med store økonomiske forskjeller har flere sosiale problemer, som kortere levealder, høyere kriminalitet og mer rusmiddelmisbruk. Det innebærer i seg selv menneskelige lidelser og betydelige kostnader for samfunnet som helhet. I tillegg framgår det av forskning fra blant annet Det internasjonale pengefondet, IMF, at økte økonomiske forskjeller skader den økonomiske veksten. OECD publiserte i 2015 en rapport som viste at den økonomiske veksten i OECD-landene som helhet ville vært nesten fem prosentpoeng høyere i perioden 1990–2010, fra 28 til 33 pst., om de økonomiske forskjellene ikke hadde økt i perioden. For Norges del ville veksten vært omtrent 20 pst. høyere i perioden, om forskjellene ikke hadde økt. Å redusere de økonomiske forskjellene er dermed både et sosialt og et samfunnsøkonomisk sentralt spørsmål. Til tross for dette har denne regjeringen konsekvent ført en politikk for økte forskjeller. Dette medlem frykter dette vil bidra til større utfordringer for det norske samfunnet framover.

Klima og bærekraft
Klimarelaterte risikovurderinger

Dette medlem viser til at staten er tungt inne med eierandeler i fossil energi, gjennom statens direkte eierandeler i olje- og gassvirksomheten, oljefondets investeringer i fossil energi og ved statens eierskap i Statoil. I tillegg har vi et petroleumsskatteregime som innebærer at staten Norge bærer kostnadene ved om lag 88 pst. av investeringene på sokkelen. Fellesskapet garanterer også for store lån til næringsvirksomhet innen og knyttet til fossil energi gjennom Statens garantiinstiutt, GIEK.

Dette medlem viser til at fallet i oljeprisen siden 2014 har synliggjort hvor sårbar Norge er for svingninger i oljepris. Verden står nå foran en global energiom-stilling som vil påvirke Norge i betydelig grad. Dette medlem viser til at Norge har forpliktet seg til togradersmålet og Parisavtalen. Med utgangspunkt i disse målsetningene har verden til rådighet et karbonbudsjett på 800 milliarder tonn CO2. Verdens gjenværende antatt lønnsomme fossile ressurser tilsvarer 3 500 milliarder tonn. Rundt 80 pst. av de fossile energireservene (olje, gass, kull) må forbli ubrukte hvis verden skal klare å holde global oppvarming under to grader. Videre bør klimagassutslippene halveres fra dagens nivå innen 2030 og kuttes til null like etter midten av dette århundret.

Dette medlem viser til at kombinasjonen forsterket klimapolitikk i tråd med vedtatte klimamål og utviklingen og markedsintroduksjon av ny teknologi innebærer betydelig risiko for petroleumsnasjonen Norge. Likevel er den norske petroleumspolitikken fortsatt bygd på forutsetningen om økt etterspørsel og priser, og en forventning om framtidig lønnsomhet. Dette medlem mener det er på høy tid at Stortinget tar stilling til hvor stor økonomisk risiko Norge bør ta, og hvor lenge det vil lønne seg å investere i fossil energi.

Dette medlem vil minne om at Stortinget senest våren 2017 vedtok en nasjonal transportplan med et planlagt investeringsnivå på 1 000 mrd. kroner, hvor en vesentlig del av de nye investeringene er nye og større veier. Teknologiutviklingen er svært rask innenfor transportsektoren, både når det gjelder selvkjørende biler og raskere kollektivtransport. Det er derfor grunn til å frykte vesentlige feilinvesteringer i nye store motorveier, som det i liten grad vil være behov for i framtiden.

Dette medlem ser fram til rapporten fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi. Utvalgets arbeid bør gi et grunnlag for å vurdere den klimarisikoen Norges økonomi står overfor i dag og framover, og et sett med verktøy for å vurdere klimarisikoen og hvordan risikoen og faren for feilinvesteringer kan reduseres i forbindelse med politiske beslutninger.

Dette medlem merker seg at Norges Bank har bedt Finansdepartementet om å endre referanseindeksen for Statens pensjonsfond utlands (SPU) aksjeinvesteringer, slik at olje- og gasselskaper tas ut. Etter at en slik endring eventuelt er foretatt, kan SPU selge seg ut av oljeaksjer og på den måten redusere oljeprisrisikoen i norsk økonomi.

Dette medlem mener det er viktig at Finansdepartementet raskt kommer tilbake til Stortinget med sin vurdering av Norges Banks ønske, senest i forbindelse med meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2017.

Dette medlem registrerer at konteksten for Norge Banks forslag er økt internasjonal oppmerksomhet om klimarisiko, ledet an av Task Force for Climate-Related Financial Disclosure under G20. En av begrunnelsene Norges Bank har for forslaget, er at eksponeringen mot olje- og gassaksjer vil øke når fondets aksjeandel utvides til 70 pst. Norges Bank viser også til den forestående børsnoteringen av Saudi Aramco, som også vil øke oljeeksponeringen i referanseindeksen. Dette medlem mener begge disse forholdene gir økt styrke til argumentet om at Finansdepartementet bør respondere raskt på Norges Banks ønske.

Dette medlem mener at et særlig forhold Finansdepartementet bør belyse, er hvilken handlefrihet en ny referanseindeks vil gi SPU til å videreføre eierskap i olje- og gasselskaper som aktivt tar del i den pågående energitransisjonen.

Dette medlem viser til oljefeltet Goliat i Barentshavet og den pågående diskusjonen om dette feltet vil være lønnsomt for den norske stat. Petroleumsskatteregimet er utformet på måte som oppfordrer til investeringer på sokkelen gjennom at staten bærer mye av risikoen. Dette har historisk vært en økonomisk vellykket strategi, så lenge etterspørselen og oljeprisen har økt. Imidlertid beveger vi oss nå fra en tid med et investeringsregime til et høstingsregime. Dette medlem mener dette faktum bør få konsekvenser for petroleumsskatteregimet, for å unngå framtidige investeringer som ikke er lønnsomme for staten Norge, eller som ikke er i tråd med togradersmålet. Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om endringer i oljeskatteregimet, blant annet om å avskaffe leterefusjonsordingen.

Bærekraftsmålene

Dette medlem viser til FNs bærekraftsmål og er positiv til at Norge har tatt en lederrolle i det internasjonale arbeidet med disse. Det er imidlertid behov for å styrke Norges egen innsats for å nå målene. Dette medlem viser til at regjeringen i nasjonalbudsjettet rapporterer på bærekraftsmålene. En slik rapportering er avgjørende for å sikre demokratisk forankring og oppfølging. Dette medlem mener rapporteringen dessverre er noe tilfeldig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvikle en bredt forankret nasjonal handlingsplan med klare tiltak for hvordan Norge trinnvis skal jobbe for at FNs bærekraftsmål skal oppnås innen 2030, og dermed rapportere gjennom statsbudsjettet med utgangspunkt i denne planen.»

2.1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres mål for den økonomiske politikken er å legge til rette for et høyt velstands- og velferdsnivå gjennom en produktiv økonomi, å sørge for at økonomien er bærekraftig, bl.a. gjennom å skifte fra rød til grønn skatt, å sørge for at alle skal ha mulighet og incentiver til å jobbe og å føre en ansvarlig finanspolitikk som opprettholder generasjonsrettferdighet.

Dette medlem viser til at Perspektivmeldingen 2017, som ble behandlet i Stortinget i vår, peker i samme retning. Perspektivmeldingen viser at Norge er rimelig godt rustet til å møte framtiden, men at det er en rekke nye utfordringer vi møter i de kommende årene som må løses. En god og varig velferd – ikke minst for kommende generasjoner – krever evne og vilje til omstilling. En bærekraftig økonomisk og økologisk politikk gjør det samme.

Dette medlem understreker at de siste tiårene har vært en svært god periode for norsk økonomi og kanskje spesielt for offentlige finanser. Alle viktige økonomiske trender har gått vår vei, samtidig. Norge har hatt maksimal uttelling i en kombinasjon av ren flaks og god styring.

Alt tyder på at Norge nå går mot mer normale tider: Statens pensjonsfond utland vil ikke fortsette å vokse like raskt. Avkastningen blir trolig lavere enn før, og oljeprisen vil ikke gå tilbake til det rekordhøye nivået det var for få år siden. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt, og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste 10–15 årene vil handlingsrommet i den økonomiske politikken være mindre – og til dels langt mindre – enn det nivået som har vært de siste 10–12 årene.

Dette medlem vil videre påpeke at klimaendringene og Norges internasjonale forpliktelser om å redusere norske klimagassutslipp betydelig, vil stille oss overfor store utfordringer. Norge må gjennom en helt nødvendig grønn omstilling som vil endre rammebetingelsene for norsk næringsliv både nasjonalt og globalt.

Dette medlem mener også at det må stilles spørsmål om offentlige oppgaver løses godt nok, og effektivt nok. Ikke minst er det helt nødvendig å se på velferdsordninger som virker direkte kontraproduktivt i forhold til helt nødvendige oppgaver som både å få flere i arbeid, og få flere til å stå lenger i arbeid.

En vente-og-se-holdning til disse utfordringene er en helt feil medisin. Jo mer regjering og storting gjør i dag, desto lettere blir omstillingen i morgen. Regjeringen har – og helt nødvendig – strammet noe inn på (veksten i) bruken av oljepenger i sitt forslag til statsbudsjett for 2018, men gjør for lite for å møte de øvrige utfordringer knyttet til modernisering, inkludering, klimautfordringer og en bærekraftig velferdsstat. Dette medlem er enig med statsminister Erna Solberg, som peker på et «bærekraftig velferdssamfunn» som et hovedprosjekt framover, men etterlyser flere konkrete forslag for å nå nettopp dette.

Dette medlem viser til at utfordringene som Perspektivmeldingen peker på, er bakteppe for Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. Her foreslås en rekke nødvendige grep og tiltak for å lykkes:

  • En målrettet satsing på å få flere i arbeid. Totalt foreslås om lag 4,5 mrd. kroner i ulike tiltak knyttet til teknologioverføring og innovasjon, tiltak for økt gründerskap og tiltak for økt aktivitet. I tillegg kommer forslag om målrettede skattelettelser for norsk næringsliv på rundt 2 mrd. kroner (påløpt) utover regjeringens forslag, som bl.a. innebærer at selskapsskatten reduseres fra 24 til 23 pst.

  • En gjennomgående digitalisering av Norge, med en satsing på skole og utdanningsområdet spesielt på over 1 mrd. kroner.

  • En grønn omstilling av Norge med tiltak innen samferdsel og næringsliv på 6 mrd. kroner i tillegg til et betydelig grønt skatteskifte.

  • En frihetsreform for like muligheter for alle barn, med satsing på barnehage, skole, SFO og en reell omfordeling til fordel for dem som har minst, med 3,5 mrd. kroner.

  • Et skattesystem som stimulerer til arbeid og miljøvennlig adferd, og som gir alle med vanlige inntekter en skattelette på ca. 3 000 kroner.

  • Et krafttak for integrering.

  • En mer bærekraftig velferdsstat både når det gjelder ansvarlig pengebruk, effektivisering av offentlig sektor og flere betydelige og nødvendige endringer av offentlige ytelser som virker kontraproduktivt i forhold til mål om flere i arbeid og at den reelle pensjonsalderen må heves i framtiden – vi må jobbe lenger.

  • Tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 1,4 mrd. kroner.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer og omprioriteringer i store størrelser (i mill. kroner):

Inndekning/omprioriteringer:

15 746,0

Økte inntekter:

355,4

Sum økt handlingsrom

16 101,4

Skattelettelser (netto bokført)

(Påløpt dvs. helårsvirkning av skatteopplegget medfører en skattelette på om lag 1,3 mrd. kroner)

-28,5

Økte utgifter/omprioriteringer

-15 467,5

Sum økte utgifter/skattelette

-15 496,0

Mindre oljepengebruk

605,4

Totalt foreslår dette medlem å omprioritere ca. 28,5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, hvorav ca. 12 mrd. kroner er innenfor det samlede skatte- og avgiftsopplegget.

Flere i arbeid

Dette medlem understreker at flere nye arbeidsplasser og flere i arbeid er helt avgjørende for Norges framtid. Fra 2030 vil offentlige utgifter øke raskere enn inntektene dersom det ikke gjøres endringer. Ny jobber må skapes, flere må inkluderes i arbeidslivet og Norge må omstille for å trygge velferden.

Det er viktige og nødvendige reformer og tiltak som må gjennomføres: Det må på plass en pensjonsreform i offentlig sektor på linje med den som allerede er på plass i privat sektor. Frafallet i videregående skole må ned, parallelt med et løft for yrkesfag. Unge som faller ut av arbeidsmarkedet, må få tettere oppfølging. Skattesystemet må stimulere til arbeid og investeringer i arbeidsplasser og norsk næringsliv. Og ordninger som virker kontraproduktivt som AFP-ordningen (med dagens innretning) og kontantstøtten, må avvikles.

Det at det er et mangfold av arbeidsplasser og bedrifter i Norge, er utelukkende positivt. Det gjør at konkurransen bedres, at innovasjonsgraden økes, og at kompetanse utvikles. Motorene i det grønne skiftet vil være de som gjør ting bedre og annerledes i framtiden enn det som ble gjort i fortiden.

Enklere å skape nye bedrifter og starte for seg selv

Dette medlem heier på de som tør satse og skape en arbeidsplass for seg selv og noen til. For dette medlem er det et selvstendig poeng og et mål at flere starter for seg selv, og at det legges til rette for at overgangen fra et ansettelsesforhold etter endt utdanning til det å starte for seg selv blir enklest mulig.

Dette medlem vil fjerne diskriminerende regler og ordninger som gjør at gründere og små og mellomstore bedrifter betaler mer skatt og har dårligere sosiale ordninger enn lønnsmottakere. Særlig viktig er det å legge til rette for flere kvinnelige gründere og gründerskap i tradisjonelt kvinnedominerte sektorer.

Dette medlem vil også ha et krafttak for å tilpasse utdanningsinstitusjoner og utdanningsløp til morgendagens arbeidsmarked og til et arbeidsliv hvor mange flere starter en arbeidsplass for seg selv. Bl.a. må det utvikles og satses på programmer som lærer gründere å kommersialisere og skalere opp idéene sine.

Dette medlem vil spesielt peke på følgende tiltak:

  • Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere.

  • Forbedre forslaget til ny opsjonsbeskatning for gründerbedrifter.

  • Ingen arbeidsgiveravgift i 3 år for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte.

  • Styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende når det gjelder sykelønn og dagpenger.

  • Styrke mentortjenesten for gründere.

Fornuftige grep som skaper og sikrer arbeidsplasser

En riktig og viktig strategi i omstilling er å satse mer på det som virker, som bidrar til omstilling og gir nye, miljøvennlige arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Venstre har vært en viktig bidragsyter for å legge til rette for flere lærlinger gjennom økt lærlingtilskudd, krav om flere lærlinger i statlige virksomheter og krav om lærlinger ved offentlige innkjøp og gjennom en betydelig økt satsing på forskning og innovasjon. Disse satsingene må forsterkes

Statoil vedtok nylig å flagge hjem kritiske IKT-oppgaver til Norge. Dette mener dette medlem også må gjelde for kritiske IKT-oppgaver i offentlig regi, ikke minst innenfor helsesektoren. Skandalen som ble oppdaget tidligere i år med at utenlandske IT-arbeidere fikk tilgang på sensitiv pasientdata knyttet til Helse Sør-Øst, er et slikt eksempel. En hjemflagging vil bidra til økt sikkerhet, men også til å bygge opp kompetansemiljø og arbeidsplasser i Norge.

Dette medlem vil spesielt peke på følgende tiltak:

  • Forskning og teknologiløft for nye næringer og teknologier.

  • Styrke offentlige innsats som vi vet virker, SIVAs inkubatorprogram og katapultprogram, næringsrettet forskning, målrettede program under Innovasjon Norge, m.m.

  • Øke lærlingtilskuddet og frita nye lærlinger for arbeidsgiveravgift.

  • Legge til rette for fullskala CO2-håndtering og flytende havvind-anlegg i Norge.

Gjør porten høy og døren vid. Flere må inn i arbeidslivet

Innen 2060 må Norge nærmest doble antall yrkesaktive mennesker over 67 år, for å opprettholde dagens velferdsnivå. Samtidig er Norge i utgiftstoppen på uføretrygd og sykefravær. Så mange som 143 000 mennesker mottok i mars 2017 arbeidsavklaringspenger, og et stigende antall av disse er unge mennesker. Dette medlem er bekymret over at et økende antall unge mottar ytelsen, og at hovedårsaken til at folk mottar AAP er psykiske lidelser, der manglende arbeid i seg selv kan være et hinder for forbedret tilstand.

Statistikken viser at Norge bruker mer ressurser enn de fleste av våre naboland på disse ytelsene, uten at det har noen positiv innvirkning på sykefravær og antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger eller dagpenger. For å kunne opprettholde den velferdsstaten Norge har, er det også avgjørende at ressursene omlegges slik at systemet i framtiden legger mer vekt på å få folk tilbake i arbeid.

Dette medlem mener at norske trygdeytelser bør reformeres slik at det blir lettere å kombinere jobb med trygd, og videreutdanning med dagpenger. Reformen må føre til en mer målrettet AAP-ordning (arbeidsavklaringspenger) med kortere varighet og økt tidlig innsats for å få mottakerne ut i jobb. AAP-mottakere trenger mer tid og oppmerksomhet fra sin Nav-saksbehandler. Dette medlem mener at en slik reform vil gjøre porten høy og døren vid. Resultatet er en arbeidslivspolitikk som vil få flere i arbeid.

Dette medlem vil spesielt peke på følgende tiltak:

  • Styrke og videreføre ordninger som bedriftsintern opplæring, varig tilrettelagte arbeidsplasser, Jobbsjansen m.m.

  • Utvidede forsøk og nye tiltak for å få flere vanskeligstilte inn i arbeidslivet.

  • Forebygging av ungdomsledighet.

Forenkling for næringslivet = frigjør midler til flere ansatte

Dette medlem viser til at i samarbeid med regjeringen har Venstre bidratt til at skjemabelastningen for norsk næringsliv er redusert med 15,2 mrd. kroner i forhold til 2011, og hvor ca. 10 mrd. kroner er gjennom tiltak initiert de siste 4 årene. Veldig mye av denne forenk-lingen handler om digitalisering av innrapportering. Det er vel og bra, men det er fortsatt et stort innsparingspotensial i ytterligere forenkling og sanering av unødvendig regelverk.

Dette medlem har som mål å frigjøre ytterligere 10 mrd. kroner de neste fire årene slik at det norske næringslivet blir konkurransedyktig, og at penger som går til unødvendig rapportering og skjemabelastning, kan frigjøres til investeringer i arbeidsplasser og innovasjon. Dersom dette lykkes og halvparten av besparelsen for næringslivet går til å ansette flere, kan vi skape 6 000–7 000 flere varige jobber.

Digitalisering av Norge

Dette medlem mener at Norge må ta i bruk de teknologiske mulighetene som ligger foran oss, og vi må ta noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre framtidig velferd og verdiskaping gjennom digitalisering. Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 mrd. kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.

Statsbudsjettet for 2018 blir viktig for å sende et signal om vi vil framskynde eller bremse den digitale utviklingen. For dette medlem er det ingen tvil om at muligheten må gripes nå. Derfor er en av dette medlems hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2018 digitalisering av Norge, og sette Norge og ikke minst våre barn i stand til å møte en ny digital hverdag. Dette medlem viser til at Venstre foreslår tiltak for over 1,1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2018.

Dette medlem viser til at den vanlige innbygger i Norge lever i en analog regulatorisk verden hvor lover og regler ikke er tilpasset et moderne samfunn. Hele lovverket burde etter dette medlems syn blitt gjennomgått med tanke på en digital framtid. Sett på bakgrunn av dette er det lite handlingskraftig fra regjeringens side at innstillingen fra det regjeringsoppnevnte delingsøkonomiutvalget har ligget i en skuff siden februar 2017. Forslaget i statsbudsjettet om å skjerpe skatt på kortidsutleie av egen bolig er et skritt i feil retning, har tilnærmet null økonomisk effekt og virker utelukkende byråkratiserende.

Regjeringen leverte sin strategi for digital satsing for grunnopplæringen høsten 2017. Denne lovet en satsing på digital kompetanse for lærere, infrastruktur og digitale læremidler. Dessverre følges lite av dette opp i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette vil dette medlem endre på og foreslår derfor et storstilt og gjennomgående løft for digital kompetanse i skolen, både gjennom økt kunnskap hos lærere, innføre en ekstra uketime i grunnskolen med digital kompetanse, i første omgang for 1.–3. trinn, utvidede forsøk med programmering som fag i ungdomsskolen og tilskudd til IKT-tiltak i grunnopplæringen. I tillegg kommer en helt nødvendig satsing på flere studieplasser når det gjelder IT og IT-sikkerhet. I sum utgjør dette 700 mill. kroner i 2018 og betydelig mer i fullårsvirkning fordi mange av tiltakene iverksettes fra skole-/semesterstart høsten 2018.

Dette medlem mener at en satsing på digitalisering og ny teknologi må gjelde for hele landet. Derfor var det feil når regjeringen nok en gang foreslo kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging. Dette medlem vil ta hele landet i teknologisk bruk og foreslår derfor både å øke tilskuddet til bredbåndsutbygging, doble såkornfondet for IKT, styrke den statlige medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter (en ordning som ifølge regjeringen selv har utløst mange lønnsomme prosjekter som har stor gevinst for samfunnet) og satse mer på muliggjørende teknologier (nanoteknologi, IKT m.m.).

Grønn omstilling

Menneskeskapte klimaendringer er ved siden av tapet av naturmangfold vår tids største utfordring. Målet om å begrense den globale temperaturøkningen i tråd med Parisavtalen må være førende for all norsk politikk. Jo lenger vi venter med å omstille og tilpasse oss, jo dyrere og vanskeligere vil det bli. Dette medlem har klokkertro på at klimakrisen kan løses, og gjort på rette måten kan vi danne grunnlaget for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser. Men dette er et arbeid som ikke kan vente. Ny teknologi kan løse en del, men ikke alt. Politikken som føres og som lager et nødvendig rammeverk for en grønn omstilling, er like viktig. Dette medlem vil at Norge skal være et internasjonalt forbilde, som viser at det er mulig å bygge et moderne, bærekraftig samfunn med en grønn økonomi.

Norge har med sin høye kompetanse, teknologi og tilgang på kapital alle forutsetninger for å være en sentral driver for en grønn omstilling. For at denne omstillingen skal skyte fart, må det lønne seg å satse på klimavennlige løsninger. For at folk skal velge grønt, må det finnes gode grønne alternativer. For at næringslivet skal utvikle gode grønne alternativer, må det være konkurransedyktig. Dette medlem vil aktivt legge forholdene til rette for at norsk næringsliv skal utvikle løsningene som kreves i den nye grønne økonomien. Det vil både gi folk flest en enklere og bedre hverdag og skape de nye arbeidsplassene og bedriftene som vi skal leve av i framtiden.

I sum foreslår dette medlem en grønn omstillingspakke på om lag 6 mrd. kroner og et grønt skatteskifte på rundt 7 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018.

Grønn innovasjon og teknologi

Ny energi- og klimateknologi blir helt sentralt både for å løse framtidens klimautfordringer og energiutfordringer. Introduksjon av nye teknologier er imidlertid krevende, blant annet på grunn av større risiko sammenlignet med konvensjonell teknologi og manglende lønnsomhet på kort sikt.

Dette medlem mener at Norge må lede an i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi, rene produksjonsprosesser og CO2-håndtering. Løsningene vi utvikler, både kan og bør eksporteres til andre land og slik bidra til store internasjonale utslippskutt og ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i Norge.

Klimatiltak i industri og norsk næringsliv handler i stor grad om å investere. Det er lite sannsynlig at næringslivet utelukkende kan ta disse kostnadene selv. Derfor vil dette medlem satse betydelig offentlige midler for å lykkes i den omstilling som må gjennomføres. Dette medlem vil spesielt prioritere å styrke de eksisterende tiltak som vi vet virker, men også bruke skattesystemet mer aktivt gjennom målrettede skatteincentiv og -lettelser til miljø- og klimavennlige investeringer.

Industrien har allerede vist at de vil være en del av løsningen gjennom utslippskutt og omstillingsevne. Industrien vil styrke sine konkurransefortrinn i takt med reduksjonen den bidrar til i klimautslipp. I Norge skal industrien ha tilgang på fornybar kraft, stabile rammevilkår, høykompetent arbeidskraft og ledende miljøer innen forskning og utvikling.

Dette medlem vil spesielt sikre at Stortinget gjør nødvendige investeringsbeslutninger som gjør at fullskala CO2-fangstanlegg – i tråd med mulighetsstudien fra Gassnova – kan være i drift senest 2022, og at nødvendige vedtak gjøres for å realisere fullskala pilotanlegg for offshore vindpark i allerede klarerte områder i Nordsjøen sørvest.

Dette medlem viser til at petroleumssektoren står for nesten en tredjedel av norske CO2-utslipp. Klimaendringene må også påvirke petroleumspolitikken. Både nasjonale klimamål og det internasjonale målet om å redusere temperaturstigningen til 1,5 grader, tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass bør bli liggende.

I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass skrumpe inn. Samtidig vil markedet for de fornybare energibærerne og de moderne nullutslippsløsningene vokse. Dette medlem vil posisjonere Norge til å være med på denne energiomstillingen. Klimapolitiske hensyn må inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når og om nye petroleumsprosjekter planlegges. Sårbare områder i nord bør etter dette medlems syn ikke være et område for petroleumsaktivitet. Alle bevilginger til leting/kartlegging/aktivitet i disse områdene bør derfor fjernes. Dette medlem foreslår også noen endringer i den svært gunstige petroleumsbeskatningen som innebærer en økt likebehandling skattemessig mellom øvrig næringsliv og olje- og gassnæringen.

Grønn samferdsel

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Framtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av jernbane, kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer.

Et enstemmig Stortinget har satt som mål at fra 2025 skal alt nybilsalg i Norge være nullutslippsbiler. Skal dette helt nødvendige målet lykkes, må de skattemessige fordelene for nullutslippskjøretøy videreføres, og det må satses på en storstilt utbygging av bl.a. ladeinfrastruktur slik at hele landet kan være med på en grønn omstilling av samferdselssektoren. Regjeringens forslag om økte avgifter på elbiler og avvikling av fordel av slike biler i firmabilbeskatningen er både skritt i feil retning og et brudd på avtalen om bilavgifter som ble inngått med Venstre i 2015.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti i vår inngikk en avtale om den grønneste nasjonale transportplan som noen gang er laget. 35 pst. ble bl.a. satt av til jernbaneformål. Dessverre har regjeringen ikke fulgt opp med nødvendige bevilgninger til jernbanevedlikehold.

Tettsteder og byer må bygges rundt kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil kan reduseres, og slik at flere kan benytte seg av fleksible, klimavennlige transportløsninger. Derfor foreslår dette medlem bl.a. å innføre nullsats på billetter på tog, buss, bane og båt. Det medfører at prisen kan senkes med ca. 10 pst. i forhold til dagens priser, og ikke økes slik regjeringens forslag til økt moms vil.

Dette medlem vil spesielt peke på følgende tiltak:

  • Styrke belønningsordningen for bedre kollektivtransport.

  • Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av jernbane i tråd med forutsetningene i NTP.

  • Storstilt utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler i hele landet.

Grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg på den ene side og økte miljøavgifter på den andre side. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer:

«Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Dette medlem er ikke tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2018, slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter. Dette har også regjeringspartiene og Venstre fulgt opp i den fireårs-perioden vi har lagt bak oss. Totalt er det gjennomført et grønt skatteskifte på vel 9,2 mrd. kroner. Regjeringen følger også opp med nye forslag, i tråd med tidligere avtaler, i forslaget til statsbudsjett for 2018, bl.a. når det gjelder en lik/flat CO2-avgift for alle anvendelser.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Frihetsreform for like muligheter

For dette medlem er det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn én av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Dette medlem vil ha en frihetsreform som sikrer alle barn like muligheter, uansett bakgrunn, etnisitet, kjønn og religion. Stikkord er barnehage og skole, fattigdomsbekjempelse og likestilling. Det er både viktig for den enkelte, og det er viktig for oss som fellesskap at vi lykkes med dette.

For dette medlem er det aller viktigste overordnede tiltaket for å lykkes å sikre inkluderende institusjoner som fyller viktige samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet, som åpner muligheter og legger til rette for personlig vekst, like muligheter og reell likestilling. I boken «Why Nations Fail» fra 2012 er nettopp dette trukket fram som en hovedforklaring på at enkelte land lykkes, mens andre land har skapt institusjoner som mest er utformet som virkemidler den styrende elite kan benytte til sin egen fordel.

Dette medlems utgangspunkt er at alle skal ha frihet til å skape seg gode liv, selv om vi er forskjellige og har forskjellig utgangspunkt. Politikken må ha som mål å myndiggjøre mennesker til å være i stand til å ta sine egne valg.

Nettopp derfor tar dette medlem til orde for en frihetsreform. En reform som handler om å kjempe mot fattigdom, spesielt mot barnefattigdom. Som handler om å løfte alle de ungene som vokser opp med dårlig råd, om å løfte dem som mister troen på sine egne evner, eller voksne som ikke opplever å få en meningsfull jobb, og som ikke føler at de er med og bidrar i et fellesskap.

For dette medlem handler det mest av alt om skole, barnehage og SFO. Det beste virkemiddelet er kloke, gode barnehagelærere og kloke, gode lærere som kan faget sitt, og som kan være med og løfte de ungene som virkelig trenger å bli løftet. Skolen har alltid vært det viktigste for sosial utjevning, skolen vil alltid være det viktigste i enhver frihetsreform, for det handler om å løfte og gi hver enkelt en mulighet til å skape sitt eget liv.

En skole for alle

Dette medlem understreker at det er veldig mye bra i norsk skole, mange elever får en svært god og tilpasset undervisning, det jobber mange dyktige og motiverte lærere i skolen, skoleledelsen blir stadig bedre, undervisningsmateriell og -metoder utvikles, og Norge scorer bedre på internasjonale undersøkelser om skole, i hvert fall på noen områder. Hovedutfordringen er at dette gjelder ikke for alle, og at det er stor variasjon fra skole til skole, kommune til kommune. Dette medlems mål er derfor at det som er bra, skal bli enda bedre, og det skal gjelde for alle. Bedre er alltid mulig.

En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette medlem vil ha en god skole for elevene. Derfor må det satses på læreren.

Dette medlem ønsker en skole for kunnskap og like muligheter. En liberal skolepolitikk legger til grunn at ingen elever er like, samtidig som vi har ambisjoner for hver eneste elev. Dette medlem vil gi skolene stor frihet til å legge til rette undervisningen slik at alle elever får den samme muligheten til å utnytte sine evner uavhengig av bosted og sosial og kulturell bakgrunn.

I tillegg til å satse på lærere, er et gjennomgående IKT-løft for hele skole- og utdanningssektoren en hovedprioritet for dette medlem. Derfor foreslår dette medlem å innføre en ekstra uketime i grunnskolen øremerket IT/IKT/programmering og utvide forsøksordningen med programmering fra å være valgfag til å bli et fag for hele klassetrinn.

I Norge gis tilbudet til 5 pst. av norske grunnskoleelever gjennom forsøksordningen med valgfag som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2016. Grunnleggende kompetanse i koding må inn i skolen og brukes som metode i alle relevante fag. Dette er viktig for å gi dagens unge grunnleggende forståelse for hvordan samfunnet fungerer.

Det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisning. Enkelte steder har alle elever egne nettbrett og undervisningen foregår i stor grad ved hjelp av smartboard og annen elektronisk teknologi, mens andre steder er det utelukkende «tradisjonell» undervisning. Dette medlem foreslår derfor å etablere en tilskuddsordning på 100 mill. kroner for økt bruk av IKT-hjelpemidler i grunnopplæringen.

Kamp mot barnefattigdom og reell omfordeling

Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste har hatt en svært god inntektsutvikling de siste årene. Noen har likevel så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet.

I dag er det over 80 000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie, eller gå på kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker eller ha mulighet til å gå i barnehage eller delta på SFO/aktivitetsskolen.

Fattigdom i Norge handler ikke bare om å ha en lavere levestandard, men også om å bli stående på utsiden av samfunnet og fratatt mulighet til å delta på fellesskapets ulike arenaer. Mens pensjonister var en del av de største gruppene innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en stadig større andel av de som har minst å rutte med. I 2012 hadde halvparten av barna i lavinntektsfamilier i Norge innvandrerbakgrunn.

Etter dette medlems syn er den viktigste årsaken til lavinntekt manglende yrkesdeltakelse. Arbeidsmarkedet er og blir den viktigste arenaen for fordeling av inntekter og forebygging mot fattigdom. Selv om det er et overordnet mål at flest mulig skal kunne forsørge seg gjennom egen arbeidsinnsats, vil det alltid finnes personer som av ulike grunner ikke kan stå i ordinært arbeid. Da må vi sørge for å ha gode ordninger for personer som ikke kan forsørge seg selv.

Årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgssituasjon med mange barn, eller at familier lever på én inntekt. Samtidig vet vi at den som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av langvarig fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.

Skal fattigdom bekjempes, er en reell omfordeling en forutsetning. Dette medlem vil ha en målrettet satsing og vilje til å prioritere de som trenger fellesskapets hjelp aller mest, på bekostning av å smøre tynt utover og gi det samme til alle. Venstre har i flere år vært de eneste som har tatt til orde for omfordeling av ytelser som barnetrygd og å differensiere oppholdsbetaling i barnehage og SFO. Dette medlem har også foreslått – slik Fordelingutvalget nedsatt av den forrige regjering gjorde – å innføre gratis kjernetid i barnehager for lav-inntektsfamilier. Dette fikk Venstre heldigvis gjennomslag for i statsbudsjettet for 2015 (4- og 5-åringer) og i 2016 (3-åringer) Nærmere 25 000 lavinntektsfamilier har med Venstres iherdige innsats fått betydelig lavere barnehagekostnader i år. 33 000 barn har fått billigere barnehage. 18 000 barn har fått gratis kjernetid.

Dette medlem foreslår nå å heve inntektsgrensen til 535 500 kroner slik at den blir lik inntektsgrensen for rett til differensiert oppholdsbetaling. Anslagsvis 6 600 barn vil få billigere eller gratis barnehage med en slik endring. Dette medlem vil også innføre en tilsvarende modell for differensiert oppholdsbetaling for SFO som den som er innført i barnehager. Regjeringen har utredet en modell for dette, men har fortsatt ikke kommet opp med de nødvendige bevilgninger for å gjennomføre slik vi sammen har lovet å gjøre i samarbeidsavtalen.

Samlet foreslår dette medlem en satsing på tiltak for å bekjempe fattigdom på rundt 2,7 mrd. kroner. I tillegg kommer forslag om endringer i trinnskattesats-modellen som vil hjelpe lavinntektsfamilier og enslige forsørgere og stimulere til økt arbeidsdeltakelse og innsats og en betydelig innsats rettet mot rus og psykiatri, som vi vet er en årsak til fattigdom i mange familier.

Det aller viktigste virkemidlet for å hindre fattigdom, er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er samtidig den viktigste arenaen for sosial inkludering. Personer mellom 25 og 65 år som bor i en husholdning uten personer med varig yrkestilknytning, har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem vil særlig rette innsatsen mot de som sliter med å komme inn i det ordinære arbeidslivet, eller som har vært utenfor arbeidslivet i lengre perioder bl.a. på grunn av sykdom eller psykiske problemer eller ufrivillig langtidsledighet.

Et krafttak for integrering

Flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge bruker mye tid på å vente. Og ventingen fører til unødig passivisering. Denne tiden kan brukes klokere enn i dag. Hvis asylsøkeres kompetanse kartlegges med en gang de kommer i mottak, kan tiden i mottak brukes til relevant språkopplæring, videreutdanning og praksis. Dette medlem mener at det bør tilbys arbeidspraksis mens folk sitter på mottak, og at det må bli enklere for asylsøkere å få arbeidstillatelse. Dette medlem vil etablere et mer praksisrettet introduksjonsprogram og vi må styrke sivilsamfunnets arbeid med integrering.

For voksne asylsøkere og flyktninger er det viktigste tiltaket innpass og muligheter i arbeidsmarkedet. For barn er barnehage og skole den viktigste integrerings-arenaen. Derfor er det også viktig å avskaffe ordninger som kontantstøtte og skatteklasse 2, som er et hinder for integrering og som spesielt fører til at kvinner i mange tilfeller holdes ute fra arbeidslivet og dermed den viktigste integreringsarenaen.

Mange som kommer til Norge har allerede utdanning fra utlandet. Dette medlem mener at godkjenningsprosessen av utdanning fra utlandet må bli mer effektiv, så folk fortere kan delta i arbeidslivet. I tillegg bør det etableres flere ordninger for kompletterende utdanningstilbud, slik man blant annet nå har for sykepleiere og lærere. Ordninger som Jobbsjansen må videreutvik-les, og språkopplæring må kombineres med arbeidspraksis.

Dette medlem vil effektivisere identitetsavklaringer hos asylsøkere og sette en tidsfrist på saksbehandlingstiden, men uansett hvor effektiv saksbehandlingen blir, kommer en del mennesker til å tilbringe tid i mottak. Dette medlem vil at mottakene drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» med mulighet for å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet.

En bærekraftig velferdsstat

Perspektivmeldingen viser med all tydelighet at det er behov for å gjøre grep som sikrer en bærekraftig velferdsstat også i framtiden. Det handler både om å modernisere og digitalisere offentlig sektor, hvor innsparingspotensialet er på svimlende 65 mrd. kroner på tvers av offentlig sektor i Norge, og det handler om å avvikle kontraproduktive velferdsordninger som har utspilt sin rolle, eller som har blitt så endret at de ikke lenger bidrar til å nå det de var ment som. Et åpenbart eksempel er kontantstøtteordningen, som ble til i en tid med stor barnehagemangel, og hvor det nærmest var lotteri om å få en plass, men hvor det i dag er en lovfestet rett til barnehageplass for alle fra fylte 1 år.

Et annet eksempel er AFP-ordningen: Norge bruker årlig over 5,4 mrd. kroner over statsbudsjettet på AFP-ordningen, en ordning som i utgangspunktet var ment som en tidligpensjonsordning for personer med fysisk krevende yrker, spesielt kvinner i helse- og omsorgssektoren, men som mer og mer har blitt et lønns- eller pensjonspåslag til menn og menn som har hatt de mest ordnede forhold i arbeidslivet. I en situasjon der vi må stå i arbeid lenger, virker AFP-ordningen direkte mot sin hensikt og må etter dette medlems syn avvikles. I det minste må det statlige bidraget fjernes, og det må være en avtale finansiert mellom partene i arbeidslivet.

Et tredje eksempel er en ekstra ferieuke for personer over 60 år. I tråd med at vi lever lenger og må arbeide lenger, mener dette medlem at aldersgrensen for en 6. ferieuke må heves til 65 år.

Et siste eksempel eller område er at Norge ser seg tjent med å ha verdens beste sykelønnsordning. Det er åpenbart at det er en sammenheng mellom ytelsesgrad og fravær. Det er ingen logisk forklaring på at arbeidstakere i Norge ikke har bare litt, men nesten dobbelt så høyt sykefravær som land det er naturlig å sammenligne seg med. Norge har også i særklasse den høyeste andelen av uføretrygdede. I sum utgjør kostnadene til disse ordningene 4,5 pst. av BNP. Det er ikke bærekraftig. Kostnadene knyttet til sykefravær er f.eks. beregnet å bli redusert med 4 mrd. kroner dersom vi når målene i IA-avtalen som partene har forpliktet seg til, men så lenge det ikke har noen konsekvenser av ikke å nå målet, vil det heller aldri bli nådd. Dette medlem mener derfor at det er helt nødvendig å se på endringer i sykelønnsordningen når IA-avtalen skal reforhandles, det gjelder både arbeidsgivernes ansvar for langtidssykefraværet, og det gjelder kompensasjonsgraden for arbeidstakerne. Det bør samtidig utredes en reform med jevnere satser for arbeidsledighetstrygd og helserelaterte ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) og sykelønn.

Dette medlem visert til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 hvor det foreslås varige innsparinger som neste år beløper seg til rundt 8 mrd. kroner, men som fullt gjennomført vil bety varige innsparinger – og dermed en mer bærekraftig velferdsstat – på nærmere 15 mrd. kroner. Dette er etter dette medlems syn helt nødvendig dersom vi skal sikre velferden for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til omfattende omtale og tabeller over alle forslag i Venstres alternative budsjett for 2018 under de ulike rammeområdene som følger i denne innstilling. Dette medlem viser videre til avtale om statsbudsjettet for 2018 av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem er godt fornøyd med avtalen, som innebærer store gjennomslag for Venstre. Dette medlem viser til at Venstre vil stemme subsidiært for denne avtalen, gitt at Venstres primære forslag til statsbudsjett, slik det framgår i denne innstilling ikke får flertall.

I forhold til regjeringens forslag fremmer dette medlem følgende forslag til endring av de ulike rammesummer som følger:

Komité

Nr

Prop. 1 S med Tillegg 1

Venstre 2018

Kommunal- og forvaltnings-komiteen

1

Statsforvaltning mv.

9 715 361

9 625 961 (-89 400)

Familie- og kulturkomiteen

2

Familie og forbruker

46 577 324

45 576 424 (-1 000 900)

3

Kultur mv.

14 507 413

14 782 413 (+275 000)

Utenriks- og forsvarskomiteen

4

Utenriks

36 474 121

36 678 621 (+204 500)

Justiskomiteen

5

Justis

33 748 658

33 500 758 (-247 900)

Kommunal- og forvaltnings-komiteen

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

23 580 881

23 773 181 (+192 300)

Arbeids- og sosialkomiteen

7

Arbeid og sosial

445 160 334

442 018 234 (-3 142 100)

Utenriks- og forsvarskomiteen

8

Forsvar

49 430 076

49 179 354 (-250 722)

Næringskomiteen

9

Næring

5 978 239

6 190 239 (+212 000)

10

Fiskeri

511 470

542 670 (+31 200)

11

Landbruk

17 628 013

17 609 013 (-19 000)

Energi- og miljøkomiteen

12

Olje og energi

-71 676 064

-71 228 064 (+448 000)

13

Miljø

9 481 671

9 871 464 (+389 793)

Kontroll- og konstitusjons-komiteen

14

Kontroll og konstitusjon

652 200

652 200 (0)

Helse- og omsorgskomiteen

15

Helse

196 351 069

194 699 886 (-1 651 183)

Utdannings- og forsknings-komiteen

16

Utdanning og forskning

73 810 132

75 639 032 (+1 828 900)

Transport- og kommunikasjonskomiteen

17

Transport og kommunikasjon

64 337 740

65 948 340 (+1 610 600)

Kommunal- og forvaltnings-komiteen

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

174 207 238

176 849 738 (+2 642 500)

Finanskomiteen

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

4 734 600

2 662 100 (-2 072 500)

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

32 600 627

32 605 627 (+5 000)

21

Skatter, avgifter og toll

-1 062 907 633

-1 062 879 133 (+28 500)

22

Utbytte mv.

-32 586 451

-32 586 451 (0)

2.1.2.6 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til at Norge er et av verdens beste land å bo i. Samtidig står vi overfor flere utfordringer som krever sterkere politisk innsats: Behovet for bærekraftig verdiskaping i hele landet er stort. Mange barnefamilier opplever en krevende hverdag, og det fødes færre barn. Skolen og helsesektoren trenger målrettede løft. Ikke minst utfordrer menneskeverdstanken oss til å forebygge abort og sortering av mennesker og legge til rette for et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem en er, og hvordan en kan bidra i fellesskapet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har lagt frem et alternativt budsjett tilpasset den økonomiske situasjonen, og med forslag til bevilgninger, inndekninger og skatte- og avgiftsopplegg som i sum er mer familievennlige, sosiale og grønnere enn regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti støtter regjeringens hovedgrep for verdiskaping som følger opp skatteforliket. Samtidig vil dette medlem påpeke at arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. Dette medlem mener det ikke finnes noen bedre måte å styrke fremtidens arbeidskraft på enn å investere i barns trygghet, utvikling og læring. Tidlig innsats i et barns liv er mer virkningsfullt enn arbeidsmarkedstiltak og skattelette for å realisere menneskers muligheter. Dette medlem vil videre peke på at for de aller fleste er det slik at familien er barnas første, viktigste og tryggeste fellesskap. Velfungerende familier gir velfungerende samfunn, med høy livskvalitet for enkeltmennesker og sparte utgifter for samfunnet. Når et barn mangler trygghet og omsorg, medfører det store menneskelige og samfunnsøkonomiske omkostninger. Dette medlem viser til at dette er en av flere begrunnelser for at Kristelig Folkeparti prioriterer familiene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett 2018 foreslår å styrke barnehagenes kvalitet, øke barnetrygden, utvide foreldrepermisjonen med en uke og gjøre kontantstøtten mer fleksibel. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å styrke skolen med flere lærere tidlig i grunnskolen, når mulighetene for å lære er størst. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti prioriterer menneskeverdstiltak for å forebygge abort og sortering, blant annet i form av et nødvendig løft for foreldrepengene for personer som har vært lite i arbeid (engangsstønaden), dobbel permisjon for tvillingforeldre det første halve året og en bedre pleiepengeordning.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett har følgende hovedsatsinger:

  • Familie: Barnehagenes bemanning styrkes (350 mill. kroner). Barnetrygden økes (300 mill. kroner). Foreldrepermisjonen utvides med en uke (40 mill. kroner). Far gis selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon (200 mill. kroner). Mer fleksibel kontantstøtte (42 mill. kroner). Trygghet for barn mot vold og overgrep, herunder helsestasjon og skolehelsetjeneste, barnevern, familievern og justissektoren (totalt 1 mrd. kroner).

  • Skole: Tidlig innsats i skolen: Norm for lærertetthet på 15 elever fra 1–4. trinn og 20 elever på 5–10.trinn (358 mill. kroner). Mentorordning for nye lærere (250 mill. kroner).

  • Menneskeverdstiltak mot abort og sortering: Foreldrepengene for foreldre som har vært lite i arbeid økes til nesten 94 000 kroner (1G) (230 mill. kroner). Tvillingforeldre gis dobbel permisjon første halvår (150 mill. kroner). Pleiepengeordningen forbedres.

  • Helse og eldre: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (480 mill. kroner). Rusarbeid (412 mill. kroner). Økt legedekning på sykehjem (100 mill. kroner) og flere dagtilbud til demente (100 mill. kroner). Økt minstepensjon for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner (76 mill. kroner). Kristelig Folkeparti reverserer regjeringens usosiale kutt i dagpengene, bidragsforskuddet til enslige forsørgere, kommunenes støtteordning for multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke og skatteklasse 2.

  • Arbeid og verdiskaping i hele landet: Økt lærlingtilskudd til nivået for en skoleplass i videregående opplæring (123 mill. kroner). 1 000 flere tiltaksplasser og 200 flere plasser varig tilrettelagt arbeid (160 mill. kroner). Regionale utviklingsmidler (200 mill. kroner) og bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene (50 mill. kroner). Bredbåndstilskudd (71 mill. kroner). 100 nye studieplasser innen IKT (5,8 mill. kroner). Investeringsfond for landbruket (150 mill. kroner).

  • Klima: Økte miljøavgifter for å vri forbruk og produksjon i grønn retning (om lag 3 mrd. kroner). Karbonfangst og –lagring (CCS) (160 mill. kroner). Økt bevilgning til jernbane (200 mill. kroner) og gang- og sykkelveier (123,6 mill. kroner). Klimatiltak i kommunene (50 mill. kroner).

  • Verdens fattige og forfulgte: Satsing på langsiktig bistand for å bidra til utvikling, særlig i Afrika. 1 500 flere kvoteflyktninger (196 mill. kroner).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår satsinger på i underkant av 10 mrd. kroner. Dette dekkes inn gjennom utgiftsreduksjoner og omprioriteringer på om lag 3,2 mrd. kroner og økte skatter og avgifter – mer omfordelende inntektsskatt og økte grønne og folkehelsefremmende avgifter – på om lag 8 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag. Dette gir en redusert oljepengebruk på om lag 2 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.

2.1.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at vi lever i en spennende tid. Som et lite land i verden har Norge store muligheter, men også enorme utfordringer. Krig, konflikt og fattigdom tvinger stadig flere mennesker på flukt. Ulikheten mellom fattige og rike i verden øker – også i Norge. Klimaet blir stadig varmere, ekstremvær øker og arter dør ut i rekordfart.

De fleste i Norge har mye å være takknemlige for. Men om fremtidens nordmenn skal kunne leve like trygge liv som oss, har vår generasjon store oppgaver å ta fatt på. Heldigvis har vi gode forutsetninger: en velfungerende velferdsstat og sterke kunnskapsmiljøer, generelt høy tillit til politikere, en stabil økonomi, og en ærlig forvaltning. Med oljefondet har vi dessuten et økonomisk sikkerhetsnett som er få land forunt.

Dette medlem mener trygg styring i 2018 betyr å tenke nytt. Vi må bli mindre redd for endring og mer villig til å ta sjanser, til å velge. Vi må være innovative, følge med utenfor våre grenser og lære av andre land. Vi må ta vare på det som fungerer, men våge å stake ut ny kurs, og sette ambisjoner for Norges rolle i en verden i rask endring. Det krever ledelse, ikke bare administrering. Med dette som bakteppe viser dette medlem til at Miljøpartiet De Grønne tar en rekke valg i sitt alternative statsbudsjett 2018 for å stake ut en ny kurs og gripe mulighetene Norge har.

En rettferdig økonomi

Dette medlem viser til at i USA og over hele Europa svekkes tilliten til de politiske systemene. Nasjonalisme og høyrepopulisme fester nytt grep i mange land. For å beholde tilliten til myndighetene, også i Norge, må vi snu den voksende ulikheten mellom fattig og rik, og vi må sikre at måten fellesskapets verdier finansieres på, oppleves rettferdig.

Utdaterte skattesystemer gjør at stater i dag tappes for inntekter i møte med en globalisert og digitalisert økonomi. I stedet for å finansiere skoler, barnehager og sykehus, havner nå stadig mer av fellesskapets midler i private lommer ved hjelp av kreativ skatteplanlegging. Også svart arbeid gjør at skatteinntektene krymper. Det er på høy tid med en oppdatering av skattesystemet, både i Norge og internasjonalt. Dette, og økt innsats mot økonomisk kriminalitet, er en av satsingene i MDGs alternative statsbudsjett.

Global solidaritet

Det er lett å tenke at Norge er et lite land som ikke kan gjøre stort for verden. Mer urolighet utenfor Norges grenser gjør det fristende å isolere seg, i stedet for å ta ansvar. Men vi lever ikke isolert. Vi blir konfrontert med urettferdigheten i verden når krig og naturkatastrofer tvinger folk på flukt, også til Norge. Dette medlem mener derfor det er viktigere enn noen gang at vi vender oss utover og gjør en innsats for å hindre at problemene vokser videre.

Skal vi skape en mer rettferdig verden, må vi jobbe for en bedre fordeling av muligheter og ressurser, og slutte å presse naturens tålegrenser. Klimaendringer rammer ikke oss i den rike delen av verden hardest, men dem som har minst fra før. Derfor mener dette medlem at klima er vår tids største solidaritetssak. Og når flyktninger ber om beskyttelse, er det vår plikt å stille opp, og gjøre Norges nye mangfold til en styrke for landet vårt. Norges innsats for en mer rettferdig verden er en annen av satsingene i dette budsjettalternativet.

Et varmere samfunn

Å skape et grønt samfunn handler ikke bare om å kutte CO2-utslipp. I et grønt samfunn er det lett å leve miljøvennlig, fordi det er bedre tilrettelagt for det. Det er også et mer inkluderende samfunn, hvor mangfold og gjensidig tillit dyrkes sammen med individets ansvar. Det er et solidarisk samfunn, både mellom folk i Norge og på tvers av landegrenser og generasjoner. Og det er et samfunn som er enkelt å delta i, påvirke og endre. Ikke minst er det et kunnskapssøkende samfunn der vi tenker langsiktig og tror på utvikling, også når det krever endring.

Et grønt samfunn er også et smartere samfunn. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett er dette medlem ikke bare opptatt av kostnadene ved å gjøre noe, men også hva det koster å ikke gjøre noe. Det gjelder klimaendringer og bevaring av naturen vi er avhengig av, men også mye mer. Ved å sikre bedre sosial utjevning og god kommuneøkonomi kan vi hindre fattigdom, utenforskap og psykiske plager som koster den enkelte, men også samfunnet på sikt. Ved å satse på frivillighet og kultur skaper vi tilhørighet og fellesskap som utvikler og samler. Ved å prioritere ren luft, friluftsliv og et godt helsevesen kan vi øke livskvaliteten for folk flest, og samtidig spare helseutgifter i en aldrende befolkning.

Dette medlem mener Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett 2018 viser at et grønt samfunn også er et bedre samfunn å leve i. Å ta vare på omgivelsene våre er å ta vare på oss selv. Og fremtiden.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett retter fokuset mot tre viktige oppgaver som samfunnet står overfor:

I. Global solidaritet

Veivalgene vi tar i dag, blir avgjørende for livene til fremtidige generasjoner. Norge har tjent store penger på olje og gass. Derfor har vi også et spesielt ansvar for å betale for innsatsen som må til i en avgjørende tid for verdens klima. Utviklingsland rammes hardere av klimaendringene enn oss. Å sørge for at de kan tilpasse seg klimaendringer og gjennomføre nødvendige klimatiltak er å investere i en tryggere verden.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne bygger politikken sine på solidaritet med verdens fattige, naturen og med fremtidige generasjoner. FNs bærekraftsmål er avhengig av at klima- og miljøbistanden styrkes betydelig. Miljøpartiet De Grønne satser på ren energi og en mer bærekraftig matproduksjon og naturressursforvaltning.

Klimaprosent

Norsk oljeproduksjon bidrar til klimaendringer, som rammer de fattigste hardest. Dette medlem mener Norge må ta sitt ansvar, og foreslår å innføre en klimaprosent. En pst. av BNI skal gå til å gjøre utvik-lingsland bedre rustet til å møte klimautfordringer. Dette vil også bidra til en mer stabil verden fordi færre må flykte fra der de bor.

Fremtidsfondet

Statens pensjonsfond utland (SPU/Oljefondet) er verdens største statlige investeringsfond og dermed Norges viktigste verktøy for å endre verden. Dette medlem vil gjøre Oljefondet om til et Fremtidsfond.

Det betyr å følge opp Norges Banks anbefaling om å trekke Oljefondet ut av alle investeringer i fossil energi. Dette medlem forutsetter at regjeringen så snart som mulig fremmer dette forslaget for Stortinget.

I tillegg bør Oljefondet få lov til å investere i unotert, fornybar infrastruktur, som vil bidra til en ytterligere spredning av Norges oljerisiko. Dette er også et marked i sterk vekst, og vi risikerer å tape penger dersom Oljefondet holdes unna slike investeringer.

Fondet bør også få et mandat som retter det inn mot å oppfylle FNs bærekraftsmål.

Dette medlem mener videre det er feil at Norge fører utgifter knyttet til mottak av flyktninger i Norge som bistandspenger. Bistandsprosenten bør i sin helhet gå til bistand i utviklingsland. Dette medlem foreslår derfor å sette av én mrd. kroner i friske midler over bistandsbudsjettet til flyktninger i utviklingsland. Videre foreslår dette medlem å øke antall kvoteflyktninger til 5 000 og at Norge skal bli det første landet i Europa til å ta imot klimaflyktninger.

I tillegg til klimatiltakene Norge må gjøre hjemme samt en forvaltning av SPU i tråd med bærekraftsmålene, viser dette medlem til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor de viktigste satsinger for global solidaritet er:

  • Klimaprosent. En pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fra Statens pensjonsfond utland skal hvert år gå til klimatiltak i utviklingsland. Når bistandsprosenten inkluderes går over 2 pst. av BNI til utviklingstiltak.

  • Fremtidsfond. SPU skal bli et Fremtidsfond. Fondet skal ikke lenger investere i fossil energi, det skal få investere i unotert infrastruktur og få et mandat om å bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål.

  • Flyktninger i Norge er ikke bistand. Kostnadene til flyktninger i Norge skal ikke gå over bistandsbudsjettet. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne dermed oppfyller Stortingets vedtak om å gi minst én pst. av bruttonasjonalinntekten i bistand.

  • Flyktninger. Det foreslås å ta imot totalt 5 000 kvoteflyktninger og 250 klimaflyktninger.

  • Redde regnskogen og livet i havet. Det foreslås å gi et kraftig løft til regnskogsatsingen, økt støtte til bekjempelse av marin forsøpling globalt og opprette et helt nytt finansieringsprogram for å redde livet i havet etter modell fra regnskogsatsingen.

II. Fremtidens velferdssamfunn

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil styrke og videreutvikle det beste ved den norske velferdsstaten og det sosiale sikkerhetsnettet i Norge. Det fordrer at alle bidrar inn ved å betale skatt. Dette medlem foreslår derfor å sette av midler til å bekjempe økonomisk kriminalitet og internasjonal skattetilpasning.

Dette medlem vil bekjempe fattigdom, sørge for at alle har et sterkt sosialt sikkerhetsnett, mulighet til utdanning og tilgang til arbeidslivet. I alternativt statsbudsjett 2018 foreslås det å gi lavinntektsfamilier tilgang til gratis barnehage, og øke støtten til pensjonister som har minst, foreldre med syke barn og vordende mødre som ikke har tjent seg opp foreldrepenger. For å gjøre transport billigere foreslås det å kutte prisen på kollektivreiser med 20 pst.

Dette medlem ønsker et mer rettferdig og balansert arbeidsliv, der det ikke er slik at noen stenges ute, mens andre jobber seg syke. I fremtiden vil robotisering kunne føre til at det finnes færre jobber enn før, og gjøre dette skillet enda tydeligere. Det krever at vi finner nye måter å organisere arbeidslivet på.

Dette medlem foreslår derfor å nedsette en arbeidstidskommisjon, der partene i arbeidslivet inngår. Kommisjonen skal utrede hvordan normalarbeidstiden kan reduseres, i første omgang med 2,5 timer. Kortere arbeidstid vil i praksis føre til at vi deler på jobbene som finnes, og dermed inkluderer flere i arbeidslivet og bidrar til at flere kan stå i jobb lenger.

Flere vil da få mer fritid til erstatning for høyere lønn. Med denne ordningen vil nordmenn fortsatt kunne ha et høyt forbruk, men øke velferden i form av bedre tid i stedet for enda flere ting. Det vil også klodens livsgrunnlag tjene på.

For å sikre en bedre omfordeling av velferdsgodene vil borgerlønn være et alternativ. Dette medlem foreslår derfor å utrede hvordan dette kan utformes og innføres.

Storsatsing mot økonomisk kriminalitet

Når selskaper benytter seg av internasjonal skattetilpasning, går Norge glipp av store inntekter som kunne ha vært brukt til å betale for skoler, sykehus og barnehager. Det er urettferdig at det i stadig større grad skal være vanlige folks lønninger som må opprettholde velferdstjenestene våre. Dette medlem vil derfor jobbe aktivt internasjonalt og i Norge mot skattetilpasning og for økonomisk åpenhet.

Dette medlem vil også ha en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid her i Norge. Kontroll- og tilsynsetater og påtalemyndigheter mangler ressurser i dette viktige arbeidet. Dette medlem foreslår å styrke Økokrim, og å sette av 500 mill. kroner til å styrke kontroll- og tilsynsetater og påtalemyndighetene.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett for 2018 i tillegg til å videreføre dagens gode velferdsordninger har følgende hovedsatsinger for fremtidens velferdssamfunn:

  • Redusere skattene på lav eller middels inntekt, og finansiere dette ved å øke skattene på store formuer og høye inntekter.

  • Kraftig reduksjon i kollektivprisene. Dette medlem foreslår å redusere prisen på kollektivtransport med 20 pst.

  • Utvide tilbudet om fri rettshjelp og reversere regjeringens kutt til frivillige rettshjelporganisasjoner.

  • Storsatsing «Like muligheter for barn». Gratis barnehage for lavinntektsfamilier og fullføre bemanningsnormen, økt småbarnstillegg til enslige forsørgere, erstatte engangsstønaden med foreldrepenger på 2G, styrke tilskudd til barn i asylmottak, til fritidstilbud for barn og unge samt til kommunale tiltak for foreldre med særskilte utfordringer og til foreldre med alvorlig syke barn mm.

  • Økt minstepensjon. Dette medlem foreslår å omfordele ved å øke minstepensjonen og bevare pensjonsslippen, samtidig som pensjonen til mest velstående reduseres noe.

  • Kortere arbeidstid. En arbeidstidskommisjon med partene i arbeidslivet foreslås satt ned for å utrede hvordan normalarbeidstiden kan reduseres med 2,5 timer.

  • Økonomisk kriminalitet. Dette medlem foreslår et stort løft for kampen mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet.

III. Et reelt grønt skifte

I fremtiden skal Norge være et velfungerende samfunn med høy livskvalitet og et bærekraftig miljøavtrykk. Dette medlem viser til at forutsetningene er gode. Vi har allerede en høyt utdannet befolkning, et organisert arbeidsliv, sterke velferdsordninger, små økonomiske forskjeller, og vi er rike på naturressurser. Hovedutfordringen er likevel at verdiskapingen vår i dag er tett knyttet til eksport av forurensende olje og gass, og at vi har en økonomisk vekstmodell som forutsetter utnyttelse av billige naturressurser.

Å fortsette å satse på olje kan miljømessig bli katastrofalt både for Norge og for verden. I Norge løper vi i tillegg en stor økonomisk risiko. En rekke store og viktige land endrer nå sin energiforsyning fra fossil til fornybar energi. Om få år kommer ikke biler og busser til å gå på bensin, men på strøm. Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondet (IMF) allerede har advart om langvarig og høy arbeidsledighet dersom Norge ikke kommer seg ut av oljeavhengigheten.

Skal vi ta vare på jobbene, kloden og velferden vår i fremtiden må vi flytte investeringer og arbeidskraft fra skitten til ren virksomhet. Fokus må flyttes fra arbeidsproduktivitet til ressursproduktivitet, fordi det i dag er naturressurser – ikke arbeidskraft – vi har mangel på. Ved å skape velferd ved mindre bruk av ressurser kan vi gi folk bedre liv og samtidig bringe økonomien tilbake innenfor naturens tålegrenser.

Dette medlem vil at Norge skal bli verdens første utslippsfrie land, i en sirkulær økonomi basert på fornybare naturressurser. Da må vi utnytte det enorme potensialet vi har for bærekraftig næringsvirksomhet på mange områder. Vi har mye natur og store havområder med velfungerende artsrike økosystemer, fornybare energiressurser og mange høykompetente miljøer.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett for 2018 fremmer følgende forslag til satsinger for et grønt skifte i Norge:

  • Et grønt skatteskifte. Gjøre det lett å velge miljøvennlig, inkl. å stimulere til ombruk, gjenbruk og bruk av fornybare og resirkulerte materialer ved bl.a. å fjerne moms på reparasjoner.

  • Fornybarteknologi. Storsatsing på fornybar teknologi, særlig for skipsflåten og havbruksnæringen. Det vil skape nye arbeidsplasser, der vi kan utnytte kompetanse fra olje- og gassnæringen.

  • Gründerløft. Sikre risikovillig kapital, kompetanse og markeder for oppstartsselsekaper og eksisterende bedrifter som satser på grønn innovasjon.

  • Grønn industri. Karbonfangst og -lagring på amoniakkfabrikken til Yara Porsgrunn, sementfrabrikken til Norcem Brevik og forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

  • Plastforurensning. Dette medlem foreslår å tredoble innsatsen mot plastforsøpling i Norge, inkl. gjøre «Fishing for litter» nasjonal og varig, og etablere tilskudd mot mikroplast og gummigranulat.

  • Naturvern. Dette medlem foreslår et omfattende løft for vern og restaurering av natur og truede arter, inkl. tiltak for å beskytte natur nær der folk bor, som er viktig for rekreasjon.

2.1.2.8 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts alternative statsbudsjett legger fram forslag til endringer som tar kampen mot forskjells-Norge ved å styrke kommuneøkonomien, styrke velferden, redusere barnefattigdommen, styrke kvinners rettssikkerhet og omstille Norge til en fornybar framtid.

Dette medlem viser til at Rødt tar tak i disse utfordringene i partiets alternative statsbudsjett 2018 gjennom forslag til målrettede satsinger på 38 805 mill. kroner. Dette dekkes inn gjennom utgiftsreduksjoner og omprioriteringer på om lag 16 972 mill. kroner og økte skatter og avgifter på 24 032 mill. kroner. Det gir en redusert oljepengebruk på om lag 2 198,8 mill. kroner sammenliknet med regjeringen sitt forslag.

Dette medlem viser til at Rødt sitt alternative statsbudsjett 2018 har følgende 10 hovedsatsinger:

Styrke velferden

Dette medlem viser til at det er i kommunene folk møter velferdsstaten i hverdagen, gjennom blant annet barnehage, skole og helse- og omsorgstilbud. Dette medlem påpeker at til tross for at Norge er en rik stat, er mange kommuner presset økonomisk. Dette medlem viser til at i mange deler av kommune-Norge er gjelden stor og mange opplever at det er vanskelig å få budsjettet i balanse uten at det går ut over viktige velferdstjenester. Dette medlem mener at det er viktig at statens solide finanser også kommer kommunebudsjettene til gode, for det er ute i kommunene folk bor og lever livene sine. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke de frie overføringene til kommunene med 12 000 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at tiltaket finansieres ved å øke inntektsskatt for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper.

Redusere fattigdommen

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett vil bekjempe økende ulikhet ved å prioritere endringer i budsjettet med en tiltakspakke mot fattigdom.

Det er for mange barn som vokser opp i familier som regnes som fattige. Dette medlem mener at vi må rette opp i økonomisk ulikhet i samfunnet for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser også til at mange minstepensjonister lever under fattigdomsgrensa. Størsteparten av dem er kvinner, ofte kvinner som har jobbet deltid. Dette medlem vil trekke fram at de straffes økonomisk av et kjønnsdelt arbeidsmarked og kjønnsrollemønstre som lenge har lagt opp til at kvinner skal prioritere familie på bekostning av egen økonomisk trygghet. Dette medlem viser at til Rødt i sitt alternative budsjett derfor prioriterer å øke minstepensjonen og tiltakspakke mot fattigdom på 4 000 mill. kroner.

Få flere i arbeid

Dette medlem viser til at en vedvarende høy arbeidsledighet og fallende sysselsetting forsterker ulikheter i Norge. Etter dette medlems synspunkt er det viktig å gjøre mer for å bekjempe arbeidsledigheten enn det regjeringens budsjettforslag legger opp til. Dette medlem mener at arbeidsledighet ikke skyldes manglende motivasjon, men hovedsakelig mangel på jobber. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett har en rekke tiltak for å holde folk i jobb og skape etterspørsel for å stimulere til jobbvekst: Øke rammene for sysselsettingstiltak; øke bevilgningen til flom- og rassikring; videreføre deler av tiltakspakken mot ledighet som regjeringen lanserte for 2017; reversere det foreslåtte kuttet i dagpengene; øke lærlingtilskuddet. Dette medlem viser til at totalkostnaden er på 4 036 mill. kroner og finansieres ved å øke inntektsskatt for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper.

Avslutte anskaffelsen av nye kampfly

Dette medlem viser til at innkjøpet av kampfly av typen F-35 blir fastlands-Norges største investering. Dette medlem mener at innkjøpet er en alvorlig feil-investering og frykter at det vil låse forsvarspolitikken til å følge USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk i mange tiår framover. Videre viser dette medlem til at kampflyene er så kostbare at det både går på bekostning av andre deler av Forsvaret og på bekostning av satsing på andre viktige samfunnsoppgaver. Dette medlem mener at det er grunnleggende feil å bygge opp forsvaret rundt et mål om å vinne en luftkamp over Norge. Dette medlem viser derfor til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å nedprioritere regjeringens foreslåtte innkjøp av kjøp av F-35-kampfly med baseløsning på 8 998 mill. kroner og omdisponere midlene til å styrke det mobile luft- og kystvernet på land og til sjøs for å styrke forsvarsevnen, øke antallet kvoteflyktninger i Norge, øke bistandsbudsjettet og styrke klima- og miljøtiltak.

Infrastruktur for framtiden

Dette medlem viser til at veitrafikk er en av de største kildene til klimagassutslipp i Norge. Etter dette medlems syn må det gjøres drastiske grep innen transport, og det må bli enklere å reise klimavennlig for å redusere utslipp. Dette medlem peker på at veiutbyggingen som regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018, er helt uansvarlig sett i lys av verdens klimaproblemer. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kutte bevilgninger til større veiprosjekter som gir mer trafikk og økte utslipp. Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å omfordele bevilgninger innen samferdsel til utbygging av grønn infrastruktur for jernbane, sykkel og kollektivtransport.

Grønn industri

Dette medlem viser til at det haster å bygge opp grønne næringer i takt med nedtrapping av oljeindustrien. Etter dette medlems syn må Norge vise at det er mulig å ha et velferdssamfunn uten å ødelegge miljø og klima. Videre viser dette medlem til at oljeavhengig økonomi gjør oss sårbare for svingninger i oljeprisen, noe erfaringen fra de siste årene har vist. Dette medlem viser i denne sammenheng til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår tiltak for nye grønne arbeidsplasser og flytte penger over på fornybarenergi.

Profittfri velferd

Dette medlem understreker viktigheten av at penger bevilga til velferd skal gå til felles velferd, og ikke forsvinne ut i private formuer. Dette medlem mener at framveksten av kommersielle aktører som profitterer på å drive velferdstjenester, innebærer en alvorlig trussel mot grunnlaget for den norske velferdsstaten. Etter dette medlems syn er det viktig å sikre at det offentlige velferdstilbud har høy kvalitet både for de som bruker tjenestene og ansatte. Dette medlem viser til at Rødt sitt alternative statsbudsjett inneholder tiltak mot kommersialisering av velferdsordninger, samt en bred satsing på bedre offentlig velferd gjennom styrket kommuneøkonomi.

Skatteparadis

Dette medlem viser til at en rekke store selskaper ved hjelp av skatteparadiser og avanserte selskapsstrukturer unngår å betale skattesatsen det er ment at de skal betale. Mens det for den jevne nordmann er straffbart å unnlate å betale skatt, utelater noen selskaper å betale skatt på lovlig vis ved å utnytte svakheter i systemet.

Dette medlem mener at disse svakhetene må rettes opp i, og at skatteparadiser og skatteunndragelse må motarbeides gjennom økt tilsyn og etterforskning av det som per i dag er ulovlig aktivitet, samt ved å endre skattesystemet for å få mer rettferdig skattlegging. Dette medlem viser til en rekke forslag i Rødt sitt alternative budsjett for å motarbeide skatteparadiser og unndragelse: økt bevilgning til Skatteetaten; styrking av Økokrim; gjenoppretting av programmet «Skatt for utvikling» under bistandsbudsjettet; gjeninnføring av «bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet om kapitalstrømmer» som et av de prioriterte målene for bistand til sivilt samfunn; øremerke 150 mill. kroner til et samarbeid mellom Finansdepartementet og Utenriksdepartementet for å utrede en mer enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskaper. Dette medlem viser til at Rødt også foreslår å prioritere det nasjonale arbeidet med land-for-land-rapportering og register for egentlig eierskap.

Arbeidslivskriminalitet

Dette medlem peker på arbeidslivskriminalitet som et alvorlig samfunnsproblem som viser seg i form av brudd på arbeidsmiljølov samt skatte- og avgiftsunndragelser. Dette medlem understreker at dette går ut over arbeidstakerne. Dette medlem viser til at Rødt i alternativt statsbudsjett foreslår å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjennom Arbeidstilsynet, øremerke midler til Skatteetaten, Nav og politiet og parallelt foreslår å øke fagforeningsfradraget, fordi en sterk fagbevegelse er avgjørende for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Kvinners rettssikkerhet

Dette medlem viser til studier gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2014 der det framkommer at 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet der kun 11 pst. av kvinnene var til medisinsk undersøkelse kort tid etter overgrepet. Dette medlem ser med bekymring på tall som Aftenposten satte sammen fra politiet, SSB og andre offentlige kilder, der det framkommer at 9 av 10 som opplever voldtekt, ikke anmelder forbrytelsen, 8 av 10 voldtekter som likevel anmeldes, henlegges av politiet. Dette medlem mener at rettsikkerheten til kvinner er svekket når de aller fleste voldtekter aldri blir anmeldt og de som blir anmeldt ofte ender med henleggelse.

Dette medlem viser også til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som sier at 123 000 arbeidstakere opplever seksuell trakassering på jobb en eller flere ganger i måneden. Dette medlem mener at vold, voldtekt og seksuell trakassering er et samfunns-problem som krever både forebyggende tiltak og styrking av kvinners rettssikkerhet. Dette medlem viser til at Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å prioritere kvinners rettssikkerhet, blant annet ved å både reversere kutt og å øke støtten til organisasjoner som gir gratis rettshjelp.