2.1.2.1 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til betydningen av et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb
og et bærekraftig velferdssamfunn.
Norge er et land
med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store
naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser.
Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi produserer
varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er
bygd på handel med utlandet og frie markeder. Over tid er det særlig
vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget
for høy verdiskaping.
Finanspolitikken
har de siste årene vært brukt aktivt for å motvirke arbeidsledighet.
Det har virket etter hensikten. Sammen med lave renter og en markert
bedret konkurranseevne har en målrettet finanspolitikk bidratt til
at veksten nå er på vei opp og ledigheten er på vei ned, også på
Sør- og Vestlandet.
Etterspørselen fra
petroleumsnæringen har gjennom flere tiår trukket opp aktiviteten
i fastlandsøkonomien. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi
også i lang tid fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn
før. Derfor må det legges til rette for ny vekst i andre næringer.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for
næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem
og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen
i tråd med skatteforliket. Selskapsskatten foreslås redusert til
23 pst.
Disse medlemmer viser til
at regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk
av oljeinntekter på 231,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,9 pst. av anslått kapital
i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Regjeringen
fortsetter i budsjettforslaget for 2018 å satse på velferdsordningene
folk er avhengige av, og på å bedre infrastrukturen.
Disse medlemmer har merket
seg at oppsvinget for norsk økonomi er kommet raskere enn ventet. Anslaget
for den økonomiske veksten i år er siden revidert nasjonalbudsjett
økt med hele fire tideler, fra 1,6 til 2 pst. Veksten vil dermed
nærme seg trendveksten allerede i år. For 2018 ventes, slik Finansdepartementet også
tidligere har anslått, at fastlandsøkonomien vil vokse raskere enn
trendveksten.
Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av at den årlige bruken av fondsmidler rettes mot tiltak
som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av
økonomien. Dette innebærer en satsing på infrastruktur, utdanning
og forskning og en vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk.
Disse medlemmer viser til
at regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er helse, samferdsel, kunnskap,
kommuneøkonomi og trygghet og beredskap.
Disse medlemmer mener at alle
skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer
og nye løsninger prioriterer helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil øke tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet
i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer vil også påpeke
at aldringen av befolkningen i Norge fremover vil medføre høyere
utgifter til pensjoner, helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer vil
understreke behovet for å gjennomføre nødvendige reformer for å
sikre velferdsnivået fremover.
Disse medlemmer viser til
det store løftet som skjer innenfor samferdselssektoren, og at den
sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtransport fortsetter.
Regjeringen følger opp prioriteringene i den fremlagte Nasjonal
transportplan 2018–2029 (NTP). Sikre og effektive transportløsninger
er viktig både for enkeltpersoner og næringsliv, og reduserte transportkostnader
bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for
velfungerende bo- og arbeidsmarkeder.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av kunnskap, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet
som helhet. Gjennom utdanningsløpet tilegner barn og unge seg kunnskaper,
ferdigheter og holdninger som legger til rette for livsmestring
og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Forskning og utvikling
bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye,
vekstkraftige næringer. Regjeringen øker innsatsen på disse områdene
i forslaget til statsbudsjett for 2018. I budsjettforslaget foreslås
det å videreføre bevilgningen på over 1,3 mrd. kroner til økt lærertetthet
på 1.–4. trinn. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår økte bevilgninger
til tidlig innsats med 100 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets
budsjett og 200 mill. kroner til kommunene. Satsingen på videreutdanning for
lærere og skoleledere fortsetter.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen fortsetter opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte. Disse medlemmer viser
til at samlede bevilgninger til forskning og utvikling anslås å
utgjøre om lag 35,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningene utgjør 1,04
pst. av anslått BNP i 2018. Når også Skattefunn-ordningen inkluderes,
er anslaget for samlede bevilgninger til formålet om lag 39,8 mrd.
kroner, tilsvarende 1,17 pst. av anslått BNP.
Disse medlemmer vil peke på
at den viktigste tjenesteproduksjonen til innbyggerne skjer i landets kommuner,
og at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommuner
og fylker kan ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer vil derfor
understreke betydningen av at regjeringens forslag til budsjett for
2018 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og
bedre tjenester. Det gir blant annet rom for et bedre tilbud til
personer med rusproblemer, økt satsing på tidlig innsats i barnehage
og skole og forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Forslaget
innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på knapt 3,8
mrd. kroner og en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på
4,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
betydningen av trygghet i hverdagen og styrket beredskap og at budsjettet
for 2018 blant annet legger opp til at kapasiteten i politidistriktene
økes, at det investeres i nye politihelikoptre, og at straffeprosesskjeden
styrkes både hos domstolene og ved økt soningskapasitet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen legger opp til at etableringen av nytt nasjonalt
beredskapssenter for politiet starter opp i 2018.
Disse medlemmer understreker
at Forsvaret er viktig for samfunnets samlede beredskap. I tråd
med langtidsplanen for forsvarssektoren legger regjeringen opp til
vesentlige bevilgningsøkninger til sentrale kapasiteter i forsvarssektoren.
Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet og bedre beredskap i alle
forsvarsgrenene. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget
innebærer også betydelige bevilgningsøkninger til objektsikring,
Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhets-myndighet.
Disse medlemmer vil peke på
betydningen av arbeidsinnsats for verdiskaping i økonomien og for
bærekraften i offentlige finanser. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å kunne inkludere flere i arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til betydningen av et sterkere sosialt sikkerhetsnett, og at regjeringen
i budsjettet for 2018 fortsetter og forsterker arbeidet med å hindre
at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer.
Omstillingen som har foregått i petroleumssektoren etter oljeprisfallet
i 2014, har ført til at mange arbeidstakere har skiftet jobb. Bedriftenes
omstillingsevne, regjeringens tiltak for å få ny virksomhet i gang
og arbeidstakernes vilje til å nyorientere seg i et skiftende jobbmarked
har ført til lavere ledighet og økt sysselsetting gjennom 2017.
Disse medlemmer viser til
at tilstrømmingen av asylsøkere til Norge fortsatt er lav i 2017.
Disse medlemmer vil understreke
at klimautfordringen er global, og at det er viktig med globale
løsninger. Paris-avtalen, som er en global klimaavtale inngått under
klimaforhandlingene i Paris i desember 2015, trådte i kraft i november
2017 etter at tilstrekkelig mange land hadde ratifisert avtalen.
Denne avtalen representerer på mange måter en milepæl i det globale klimaarbeidet.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk, som forsterkes i budsjettet
for 2018.