Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, frå Høgre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari
og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N. Skjelstad, og
frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop.
143 S (2016–2017).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Innst. 417 S (2015–2016).
Disse medlemmer viser til at
fjorårets hovedtariffoppgjør i staten resulterte i to ulike hovedtariffavtaler.
En avtale mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat og en avtale
mellom staten og Akademikerne. To ulike tariffavtaler har komplisert
gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger og ført til økt ressursbruk,
og har ikke bidratt til regjeringens mål om å «fornye, forenkle
og forbedre».
Disse medlemmer var i fjor
kritiske til at staten inngikk to ulike tariffavtaler og påpekte
at det ikke var signalisert til Stortinget at man ønsket store omlegginger
av lønns- og forhandlingssystemet i staten. Disse medlemmer signaliserte
at hovedtariffoppgjøret i staten i 2016 måtte bli et unntak og at målsettingen
i 2018 må være likelydende tariffavtaler for alle statlige arbeidstakere.
Resultatet av årets tariffoppgjør i staten er at man nå har enda
større ulikhet mellom de to avtalene, og dette er disse medlemmer kritiske til.
Disse medlemmer mener at Stortinget
burde forelegges en utredning om hvilke konsekvenser det har for
streikeretten når mer av lønnsdannelsen blir flyttet fra sentral-
til lokalplanet.