Jeg takker for anledningen til å kommentere dette forslaget. Representantforslaget tar opp interessante og viktige problemstillinger om grensene mellom offentlig og privat virksomhet. Jeg deler forutsetningen som forslagsstillerne legger til grunn, om at det offentlige ikke skal fortrenge private aktører fra velfungerende markeder. Det offentlige skal ikke tilta seg roller der kommersielle aktører må konkurrere på andre vilkår. Slike problemstillinger er viktige i den politiske debatten, og det er prisverdig at slike prinsipielle spørsmål reises i Stortinget.

La meg peke på noen eksempler på tiltak som regjeringen har gjennomført for å fremme bruk av markedet i løsningen av offentlige oppgaver: Vi har innført nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene, vi har utgitt en veileder om økt brukervalg i kommunal sektor, en nasjonal strategi for bruk av skytjenester åpner for å løse oppgaver i skyen framfor å utføre dem selv, delingen av offentlige data for viderebruk er økt og anskaffelsesregelverket er betydelig forenklet.

I situasjoner der både offentlige og private virksomheter deltar i økonomisk aktivitet, er det viktig med like konkurransevilkår. Her har regjeringen allerede satt i gang et utredningsarbeid, slik forslagsstillerne også har referert til. Formålet med arbeidsgruppens utredning er å gi norske myndigheter et godt grunnlag for å iverksette tiltak som skal sørge for at reguleringen av økonomisk aktivitet utøvd av staten, fylkeskommuner, kommuner, regionale helseforetak og helseforetak er i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, og at offentlige og private aktører har like konkurransevilkår.

Representantene viser i sin begrunnelse til at et offentlig utvalg bør vurdere en rapport fra Danmark med en analyse av offentlige aktiviteter på kommersielle markeder. Jeg gjør oppmerksom på den eksterne arbeidsgruppen som nå er i gang med sitt arbeid, også skal kartlegge regelverket og erfaringene med de ulike tiltakene som er gjennomført i Sverige, Danmark og Finland, og innhente informasjon om hvordan de samme problemstillingene er løst i andre utvalgte EU-land, samt innhente informasjon fra OECD. Jeg mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig å starte en ny, parallell undersøkelse om dette, men heller avvente arbeidsgruppens kartlegging.

Etter min vurdering tar representantforslaget opp prinsipielt viktige problemstillinger som vi bør diskutere politisk. Å oppnevne et offentlig utredningsutvalg innebærer et omfattende og ressurskrevende arbeid, både til forberedelser, gjennomføring og oppfølging. Det bør derfor være en rimelig grad av sikkerhet for at utvalgets forslag vil bli vurdert grundig med sikte på gjennomføring. Regjeringen har som nevnt allerede nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som vil ta opp flere av de problemstillingene som representantene peker på. Det vil derfor være en fordel å vente til arbeidsgruppens utredning og forslag foreligger i 2018 før det tas stilling om det bør oppnevnes et offentlig utvalg, og hvordan et mandat for dette arbeidet i så fall skal være.