Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Thore
Vestby, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
representantforslaget og støtter forslagsstillernes syn på at boligmarkedet
bør være kjennetegnet av gode og oversiktlige rammevilkår. Komiteen viser
til at forslagsstillerne mener at dagens rammebetingelser ikke oppnår
dette i tilstrekkelig grad og på dette grunnlag fremmer seks forslag
med hensikt å styrke kjøperens stilling i boligmarkedet.
Komiteen merker seg at forslagene
angår ulike ledd i salgskjeden, hvorav det første tar sikte på å legge
om forsikringsordningene i bolighandelen, med hovedprinsipp om at
boligkjøperen skal velge forsikringsselskap og forsikringens dekningsområder
ut over minimumsvilkårene. Det andre forslaget tar sikte på å sikre
at krav til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende
priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes
reklamasjonsmuligheter. Det tredje forslaget etterstreber økt balanse
i insentivene regelverket rundt bolighandelen skaper, ved å øke
bruken av standardiserte tilstandsrapporter. Det fjerde forslaget
ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn.
Det femte forslaget angår gjeninnføring av boligkjøpernes adgang
til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for
sin kjøpsvurdering. Det sjette og siste forslaget tilstreber å gi boligkjøpere
mer tid i bolighandelen, enten gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven
eller avhendingsloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at representantforslaget
helhetlig sett har som mål å redusere usikkerheten i boligmarkedet,
men kun tar utgangspunkt i usikkerheten knyttet til den ene parten,
kjøperen. Det er også grunn til å peke på at henvisningen til Forbrukerrådets
rapport viser til en rapport som omhandler svært få saker, kun 22
saker, på et område hvor det er mange titalls tusen transaksjoner
årlig. Flertallet ser
likevel at det kan være behov for å se nærmere på enkelte sider
av regelverket for kjøp og salg av bolig. Flertallet viser i den anledning
til statsrådens brev til familie- og kulturkomiteen datert 12. mai
2017 (vedlegg) hvor det påpekes at dette særlig gjelder tilgangen
til informasjon om boligens tekniske tilstand før kjøpet kommer
i stand. Flertallet viser
til at regjeringen har varslet at den ønsker å følge opp forslagene
i NOU 2009:6 Tilstandsrapport ved salg av bolig, blant annet gjennom
endringer i avhendingsloven for å øke bruken av tekniske tilstandsrapporter
ved boligsalg. Det er ønskelig med en helhetlig gjennomgang av området fremfor
å vedta mer isolerte tiltak.
Når det gjelder forslaget
om å legge om forsikringsordningene i bolighandelen, viser flertallet til
at avhendingsloven ikke inneholder regler om forsikring. Likefullt
kan det være hensiktsmessig å vurdere en løsning etter modell av
den danske huseftersynsordningen i oppfølgingen av forslagene i NOU
2009:6, selv om det må påpekes at det også i Danmark er utfordringer
med denne ordningen. Flertallet viser
også til at Eiendom Norge, som organiserer de fleste norske eiendomsmeglingsforetak,
har tatt initiativ til en arbeidsgruppe sammensatt av boligorganisasjoner
og myndighetsorganer som blant annet skal gjennomgå den danske boligmodellen.
Når det gjelder forslag
om å sikre at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes
slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer
boligkjøperes reklamasjonsmuligheter, viser flertallet til gjeldende rett
i avhendingsloven § 3-9. Det er, slik flertallet tolker loven, ingen
automatikk i at kjøpesum påvirker boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.
Forholdet mellom kjøpesummen og utbedringskostnadene er bare ett
av flere momenter i den helhetsvurderingen som skal foretas.
Angående forslaget
om å påvirke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter
gjennom politiske insentiver, viser flertallet til sine respektive partiers
grunnsyn. Statlig inngripen i privat handel, såfremt det ikke åpenbart
foreligger tegn til markedssvikt eller andre forhold som skulle
tilsi dette, må begrenses. Flertallet viser til at eiendomsmeglingsbransjen
på eget initiativ har økt bruken av tilstandsrapporter betraktelig.
Flertallet viser til at regjeringen
er i gang med å følge opp forslag fremkommet i NOU 2009:6, som blant
annet angår takstmenns rolle i boligomsetningen.
Når det gjelder forslaget
om å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering
utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering, viser flertallet til
at salgssummen ved boligsalg påvirkes av en rekke forhold ut over
boligens tekniske tilstand. Boligsalg gjennomføres i hovedsak gjennom budrunder,
tilsvarende auksjoner med streng tidsavgrensning. I slike former
for marked er det svært vanskelig å antyde korrekt sum i forkant,
og det vil i alle tilfeller være rimelig å anta at eiendomsmeglere
har bedre oversikt over forventet sum i det aktuelle området enn
takstmenn. Flertallet er
i utgangspunktet ikke negativt innstilt til tiltak som kan fremme sikkerhet
og vern ved boligsalg. Flertallet viser igjen
til at regjeringen er i gang med oppfølging av NOU 2009:6, hvor
meglerens og takstmannens rolle vil bli tatt i betraktning.
Når det gjelder forslag
om å sikre boligkjøperne mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene
til eiendomsmeglingsloven eller avhendingsloven, viser flertallet til
at Finansdepartementet i brev til Finanstilsynet datert 23. januar
2017 meddeler opprettelsen av et lovutvalg for å revidere eiendomsmeglingsloven.
Det anses av flertallet som
hensiktsmessig å avvente denne revisjonen før det gjøres endringer
i forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller avhendingsloven.
Uavhengig av denne revisjonen er det flertallets oppfatning at dette
hører hjemme under eiendomsmeglingsloven og ikke under avhendingsloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Dokument 8:68 S (2014–2015)
om tryggere bolighandel fra representantene Hege Haukeland
Liadal, Helga Pedersen, Kari Henriksen, Stine Renate Håheim og Arild
Grande og Innst. 46 S (2015–2016) som ble vedlagt protokollen. Dokument
8:123 S (2016–2017) har den samme overordnede hensikt om å trygge
bolighandelen for forbrukerne, og disse medlemmer finner det derfor
nærliggende å støtte forslaget. Forslaget gjenspeiler felles verdier
mellom forslagsstillerne der man ser nødvendigheten av å bruke lovregulering
for å sikre forbrukerrettigheter fremfor en ren markedsbasert tenkning
der forbrukernes rettigheter i langt større grad defineres av selskaper
og bransjer med egne profittbehov. Disse medlemmer viser også til
at markedsaktørene er pådrivere for endringer i rettstilstanden
for å redusere egne kostnader, noe som er med på å utvikle en rettighetssituasjon
som er mer gunstig for finansbransjen og kan påføre forbrukerne
økte kostnader og svakere rettigheter. Bolighandel er for viktig
for innbyggerne og samfunnet til i sin helhet å overlates til markedsaktører
alene.
Disse medlemmer viser til den
brede enigheten da et samlet Storting i 2015 ba:
«regjeringen vurdere
tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper
og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte».
Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen overhodet ikke har fulgt opp dette enstemmige vedtaket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener bruk av tilstandsrapport
er viktig for å gi tryggere boligomsetning og å dempe konfliktnivået
ved kjøp og salg av bolig. Både takstbransjen og eiendomsmeglerbransjen
har i den senere tid tatt ulike initiativer til å øke bruken av
tilstandsrapporter. Flertallet mener det
har vært viktig å se an denne utviklingen før regulerende tiltak
i form av lovpålegg eller annet vurderes. Erfaringen så langt viser
at bransjeinitiativene har ført til noe økt bruk av tilstandsrapporter,
særlig ved salg av eneboliger. Flertallet viser til at regjeringen
arbeider med endringer i regelverket for boligomsetning og vurderer
flere spørsmål, blant annet hvordan bruk av tilstandsrapporter kan
tilskyndes ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til forslag, spørsmål
og innlegg fremsatt av representanter for partiene Høyre og Fremskrittspartiet
som i 2011 (Innst. 212 S (2011–2012)) begrunnet behovet for en tryggere
bolighandel, herunder bruk av tilstandsrapporter i bolighandelen
særlig knyttet til forbehold, som er et kjernespørsmål i et stort
antall reklamasjonssaker. Disse medlemmer vil bemerke
at mens forslagsstillerne i 2011 argumenterte for at tilstandsrapporten
burde bli obligatorisk på selgers hånd og føre til sanksjoner, er
dette ikke fulgt opp av forslagsstillerne i regjering.
Komiteen mener
det er viktig å styrke boligkjøperes vilkår, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen,
der hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av utbetalingen
(boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens
dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.»
«Stortinget
ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at
kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende
priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes
reklamasjonsmuligheter.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen
som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter
ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares
bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn
og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og
ved reklamasjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til
å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin
kjøpsvurdering.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen
gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag
for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»