Svarbrev
dokument 8:116 S (2016-2017) om å sikre et profittfritt barnevern
Jeg viser til forslag
fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Audun
Lysbakken om å sikre et profittfritt barnevern. Forslaget ble 2. mai
oversendt Barne- og likestillingsdepartementet for vurdering.
Regjeringen mener
det er en fordel at både offentlige og private aktører tilbyr tjenester
og tiltak i barnevernet. Brukt på en riktig måte, vil private aktører
kunne gi gevinster i form av bedre kvalitet og lavere kostnader,
sammenlignet med en situasjon med kun offentlige aktører. Det avgjørende
for regjeringen er at barn og unge får den hjelpen de trenger. Private
aktører bidrar til dette og utgjør et viktig del av barnevernets
arbeid.
Regjeringen mener
at det i utgangspunktet ikke er grunn til å skille velferdstjenester
fra andre typer tjenester. Innrettingen av markedene for ulike tiltak og
tjenester må imidlertid ta hensyn til særtrekk og kjennetegn ved
det enkelte området. I forslaget til barnevernsreform i Prop. 73
L (2016-2017) omtales særtrekkene på barnevernsområdet. Et eksempel
er at det for barna i barnevernet kan være vanskelig å si ifra og
få gehør dersom tilbudet ikke er bra nok, slik forslagsstillerne
også påpeker. I proposisjonen påpekes det at bruken av private aktører
har endret seg over tid, særlig på fosterhjemsområdet. Proposisjonen
berører flere av de potensielle utfordringene som også forslagsstillerne
er inne på. I tillegg omtales de siste års vekst i bruken av fosterhjem
tilknyttet private aktører, som i hovedsak skyldes at det er svært
utfordrende å dekke det store behovet for fosterhjem. Fosterhjem
tilknyttet private aktører bidrar i hovedsak til å dekke behovet
for statlige familiehjem, altså fosterhjem for barn med større behov
for oppfølging enn det ordinære fosterhjem kan tilby. Det er imidlertid
også noen barn som bor i slike tiltak fordi Bufetat og kommunene
har hatt utfordringer med å rekruttere ordinære fosterhjem.
Fra 2012 til 2015
økte statens utgifter til fosterhjem fra private med om lag 400
millioner kroner. Fra 2015 til 2016 var det en nedgang på om lag
15 millioner kroner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
har arbeidet med å bedre kontraktene ved kjøp fra private fosterhjemsaktører.
Det er innført standardmaler ved kjøp fra private aktører med mål
om å bedre innsikten i tjenestene som gis. I tillegg er flere avtaler
reforhandlet. Dette har ifølge Bufdir ført til at tjenestene er
bedre tilpasset barnets behov og at prisene i større grad er i samsvar
med de tiltak barnet faktisk får.
Til tross for grepene
som er tatt, mener jeg det er behov for å se nærmere på bruken av
private aktører, særlig på fosterhjemsområdet, for å sikre at den
er i tråd med barnas beste. Jeg varslet derfor i Prop. 73 L (2016-2017)
at jeg vil vurdere rammene for bruk av private aktører i barnevernet,
og det legges til grunn at tydeligere rammer for private aktører
skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt
ansvar i barnevernet trer i kraft.
Jeg har følgende
kommentarer til de enkelte forslag i representantforslaget:
Utsatte barn og unge
skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det stilles omfattende
og absolutte krav til kvalitet, for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud.
Kravene til kvalitet baseres på beste tilgjengelig kunnskap om hva
som er godt barnevern. Kvalitetskravene er forankret i barnevernloven,
og nærmere regulert i forskrift.Kravene gjelder for alle institusjoner, uavhengig
av hvem som er tilbyder.
Bufetat skal sørge
for at alle barn som har behov for det får et forsvarlig institusjonstilbud.
Dette gjør etaten ved å etablere og drifte barnevernsinstitusjoner
samt kjøpe institusjonsplasser fra private leverandører ved behov.
Vel halvparten av oppholdsdagene på institusjon ble i 2016
levert av private
aktører. De private institusjonene er en viktig del av det
statlige barnevernets gode og differensierte tilbud til barn og
unge som trenger institusjonsopphold. Jeg ser det ikke som et problem at
kommersielle aktører tjener penger på å levere tjenester som det
offentlige har behov for.
Vi skal imidlertid
ikke betale mer for tjenester og tiltak enn nødvendig. Derfor anskaffes
private institusjonsplasser gjennom konkurranse, slik det også ble
gjort i forrige stortingsperiode. Barnevernstjenester skal leveres
effektivt og med riktig kvalitet. Kravene til kvalitet er fastsatt
i konkurransegrunnlaget, og tjenestene skal tilfredsstille de samme
krav til innhold, kvalitet og kompetanse som de tjenester Barne-,
ungdoms- og familieetaten (Bufetat) utfører selv. I tillegg må leverandørene
levere forventet kostnadsoversikt ved inngåelse av avtaler. Bufdir
har etablert rutiner for oppfølging av den enkelte plassering som
gir grunnlaget for å vurdere både hva som leveres til det enkelte
barn og at betalingen er i tråd med leveransen.
Bufdir inngikk nye
avtaler med leverandørene om kjøp av institusjonsplasser i 2016.
Til forskjell fra de kontraktene som da løp ut, er de nye rammeavtalene
tydeligere på hva som skal leveres til hvert enkelt barn og prisstrukturen
er enklere.
I behandlingen av
Dok. 8:85 S (2013-2014) ba Stortinget i vedtak nr. 15 (2014-2015)
om at det skulle lyses ut nytt felles anbud på kjøp av faste institusjonsplasser
for kommersielle og ideelle aktører. En forutsetning var at det
var avklart en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser. Siden
dette er et omfattende spørsmål, satte regjeringen ned et ekspertutvalg
som utredet det faglige grunnlaget for en eventuell dekning av de
ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader.Regjeringen arbeider med
å utrede en kompensasjonsordning for historiske pensjonskostnader,
på bakgrunn av ekspertutvalgets anbefalinger.
I påvente av utredningen
av en kompensasjonsordning, og i tråd med anmodningsvedtaket, ble
det i 2015 derfor utlyst et skjermet anbud for de ideelle, med et
større antall garanterte plasser enn tidligere. De ideelle oppnådde
ikke kontrakt på alle plassene i den skjermede konkurransen, men
de fikk flere plasser enn tidligere, og de deltok også i den åpne
konkurransen om de resterende plassene. Kontraktene har i dag fire
års løpetid, med mulighet for inntil to års forlengelse. I dag blir
omtrent 40 prosent av de private institusjonstiltakene levert av
ideelle aktører. På fosterhjemsområdet inngikk etaten i 2012 avtaler med
ideelle aktører. Disse kontraktene løper i til 2018.
Jeg mener at konkurranse
er den beste måten å oppnå et godt og differensiert tilbud til utsatte
barn på. Anbudskonkurranser bidrar til at den som bestiller kan
sammenligne aktører og dermed oppnå ønsket kvalitet til en hensiktsmessig
pris. Dette bidrar igjen til en effektiv bruk av samfunnets ressurser,
slik at vi kan hjelpe flere barn. I Bufetats konkurranser stilles
det absolutte krav til kvalitet, og det legges vekt på tilleggsfaktorer
som bemanningsfaktor og kompetanse, i tillegg til pris.
Mange ideelle virksomheter
har lang erfaring med institusjonsarbeid, og har gode muligheter
for å stille sterkt i en konkurranse. I 2015 inngikk regjeringen
også en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranser
av helse- og sosialtjenester. Den nye avtalen innebærer at de enkelte
tjenestesektorene i staten skal videreutvikle kvalitetskriterier
innenfor sine sektorer. Oppfølging av avtalen skjer blant annet gjennom
en tiltaksplan for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser.
KS er også part i den utvidede samarbeidsavtalen. Jeg mener dette bidrar
til å styrke de ideelle, også innen barnevernet.
En innsnevring av
institusjonstilbudet til kun å omfatte Bufetats institusjoner, ideelle
institusjoner eller utførelse i utvidet egenregi, vil kunne gi kapasitetsutfordringer
og færre valgmuligheter, og dermed et dårligere tilbud til barna.
Når det gjelder lengden på kontraktene, bør denne vurderes ved innretting
av den enkelte anbudsrunde. I fastsettingen av løpetiden på kontrakten
vil hensynet til forutsigbarhet og stabilitet for barna og leverandørene
måtte veies opp mot hensynet til at vi til enhver tid ønsker å utfordre
leverandørene til å levere god kvalitet til riktig pris. Dette er
vurderinger jeg mener Bufetat bør gjøre, fordi etaten kjenner behovene
best.
-
3. Stortinget ber regjeringen sikre
at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstiltak,
skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med de som gjelder
i offentlige tiltak.
Ingen private aktører
mottar i dag tilskudd fra Bufetat til drift av barnevernstiltak.
Alle økonomiske overføringer til drift av barnevernstiltak skjer
gjennom kjøp av tjenester. Jeg legger til grunn at forslaget fra
representantene også er ment å omfatte leveranser slik de er organisert
i dag.
Alle kontrakter
inneholder en kontraktsklausul om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Kravet gjelder for alle leverandører og underleverandører som direkte medvirker
til å oppfylle kontrakten, og innebærer at de skal ha lønns- og
arbeidsvilkår som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale
for bransjen.
Tjenester kjøpt
av private aktører, skal være forsvarlige og ha god kvalitet. Private
institusjoner er underlagt de samme kvalitetskravene som statlige
institusjoner, dels ved at de er godkjent i henhold til kvalitetsforskriften
og dels gjennom spesifikke kvalitetskrav som fremkommer av kontrakten.
Leverandører må også gjennom en omfattende godkjenningsordning,
der skatte- og avgiftsinnbetaling, lønns- og arbeidsvilkår og kompetanse
hos ansatte må dokumenteres. Ordningen sikrer at krav til forsvarlig
bemanning er ivaretatt og at leverandørene har lønns- og arbeidsvilkår
i tråd med landsomfattende tariffavtale, slik at staten ved kjøp
av tjenester ikke bidrar til sosial dumping.
Jeg mener at dagens
krav til tariffavtale, sammen med godkjenningsordningen, er tilstrekkelig
for å sikre forsvarlig bemanning i institusjonene. Dersom Bufetat
ved kjøp av tjenester skulle stille krav til lønns- og arbeidsvilkår
ut over det som partene i arbeidslivet har kommet frem til gjennom
landsomfattende tariffavtaler, vil det medføre betydelige merkostnader
for Bufetat.
Dette skyldes blant annet at private leverandører vil
kunne få økte utgifter ved bruk av lange turnuser i henhold til
medleverforskriften. Jeg mener dette ikke vil være en
god prioritering av samfunnets og barnevernets ressurser. Dersom
vi gjør det vanskeligere for leverandørene å benytte lange turnuser,
vil dette også kunne gå utover tilbudet til barn og unge i tiltakene.
Undersøkelser har vist at barn og unge som bor i institusjoner med
slike turnuser har positive erfaringer med det, blant annet fordi
de ansatte jobber lengre vakter og det dermed blir færre voksne
å forholde seg til for barna.