2.1 Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra
Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser
til Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og
mer nyskapende (industrimeldingen).
Komiteen viser til at næringskomiteen
gjennomførte høring om industrimeldingen onsdag 19. april 2017.
Det var 27 høringsinstanser som deltok på høringen.
Komiteen viser til at regjeringen
har lagt frem den første industrimeldingen siden 1981. Komiteen viser
til at meldingen ser på hvilke muligheter og utfordringer industrien
nå står overfor som følge av blant annet klimautfordringen, ny teknologi,
roboter og digitalisering.
Komiteen mener at Stortingets
behandling av industrimeldingen skal være med på å legge føringer for
hva slags industri- og verdiskapingspolitikk vi skal føre i årene
som kommer. Norge har en stolt industrihistorie, og industrien bidrar
til næringsutvikling over hele landet. For at sektoren skal ha gode
og forutsigbare rammebetingelser i årene fremover, er det viktig
at det legges politiske føringer som gjør at industrien er i stand
til å utvikle seg og møte de endringer og utfordringer som har spilt
seg ut nasjonalt og globalt. Komiteen viser til at regjeringen har
lagt frem en melding som har ambisjoner om å legge til rette for
vekst i både nye og eksisterende bedrifter, samt fremme Norge som
et attraktivt land for industriell aktivitet. Komiteen viser til at industrien
trenger satsinger på grønnere, smartere og mer nyskapende løsninger
for å gi fremtidige arbeidsplasser, skatteinntekter og vekst.
Komiteen viser til at denne
innstillingen i all hovedsak følger den strukturen som er brukt
i industrimeldingen, og vil i det følgende bruke ordet «industrimeldingen»
i henvisningen til Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere,
smartere og mer nyskapende.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for en aktiv og målrettet næringspolitikk, hvor vi satser
på områder hvor vi har forutsetninger for å lykkes, og med myndigheter
som en sterk partner for næringslivet. Disse medlemmer viser til
at i en situasjon med den laveste sysselsettingsandelen på 20 år,
hvor det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor, kreves
det myndigheter som ikke nøler med å ta i bruk målrettede virkemidler
for å bidra til vekst.
Disse medlemmer mener regjeringen
har reagert for sent, for svakt og for lite målrettet i møte med
økende ledighet.
Disse medlemmer viser til
at det under Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen har blitt skapt
færre jobber totalt enn det ble skapt årlig under regjeringen Stoltenberg
II. I 2016 gikk sysselsettingen i privat sektor ned, for første
gang siden finanskrisen, og de foreløpige tallene fra 2017 viser
fortsatt nedgang.
Disse medlemmer viser til
at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringens fremste prioritet har vært
generelle skattekutt som øker forskjellene, fremfor målrettede satsinger
som bidrar til å skape arbeidsplasser.
Disse medlemmer minner om
at Stortinget tok initiativ til industrimeldingen, og at statsråden
i svarbrevet av 4. desember 2014 til Stortinget ikke sa seg enig
i behovet for en melding. Disse medlemmer viser til
at flere av forslagene som fremmes i meldingen, burde vært gjennomført
og trådt i kraft allerede, men må dessverre konstatere at få tiltak
vil tre i kraft i denne fireårsperioden. Disse medlemmer er positive
til at regjeringen nå i meldingen fremmer flere forslag som opposisjonen
har fremmet i perioden.
Disse medlemmer viser til
at Norge ikke kan være best på alt, men vi kan være verdensledende der
vi har fortrinn. Derfor vil vi satse målrettet på strategisk viktige
næringer med vekstpotensial, der vi har naturgitte eller kompetansemessige
fortrinn, og der det er store samspillseffekter med teknologi og
kompetanse på tvers av næringer. Vi vil sette inn en større del
av fellesskapets innsats på disse områdene og samordne virkemiddelapparatet
bedre. Målet er at myndigheter, utdanning og forskning, frivillige
og næringslivet spiller bedre på lag slik at innovasjonstempoet
og verdiskapingen øker. Disse medlemmer mener stortingsmeldingen
burde hatt en tydeligere prioritering av hvor Norge skal satse.
Disse medlemmer viser til
at ulike næringer har ulike behov, og at en aktiv næringspolitikk
bidrar til å utløse næringers potensial. Det krever myndigheter
som er aktive og villige, men dessverre mangler meldingen konkrete
forslag for viktige norske vekstnæringer. Disse medlemmer mener at ambisjonen
om å ta ressursene våre i bruk, både på land og i havet, bør kjennetegne
norsk industripolitikk. Disse medlemmer viser til
behandlingen av skogmeldingen, jf. Innst. 162 S (2016–2017), og
mener regjeringen i industrimeldingen nok en gang lar en sjanse
gå fra seg til å føre en aktiv næringspolitikk som bidrar til å
utløse vekstpotensialet i bioøkonomien generelt og skogindustrien
spesielt. Disse medlemmer viser
til at dette kun er eksempler på næringer som ikke har fått nødvendig
politisk oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har foreslått en nedbygging av norsk romindustri,
kuttet i mineralkartleggingen og ennå ikke fulgt opp Stortingets
vedtak om en strategi for grønne datasentre, og viser blant annet
til forslag i Dokument 8:122 S (2015–2016), Dokument 8:41 S (2016–2017)
og Dokument 8:36 S (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å målrette
innsatsen og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet og rette innsatsen
inn mot satsing på strategisk viktige næringer der (i) vekst- og
verdiskapingspotensialet er stort, (ii) vi har naturgitte eller kompetansemessige
fortrinn, og (iii) det er store samspillseffekter med teknologi
og kompetanse på tvers av næringer.»
Disse medlemmer viser
til at helsenæringen er en dobbel mulighet for Norge. På den ene
siden kan næringen løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer
de neste tiårene. På den andre siden kan helse bli en viktig næring
med eksport til et globalt marked, mens inntekter fra andre store
eksportnæringer avtar. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg IIs næringsmelding,
Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere pekte på helse- og
velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for Norge. Disse medlemmer er
kritiske til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen trakk denne
meldingen og at arbeidet stoppet opp. Disse medlemmer viser også
til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:24 S (2015–2016) og alternative
budsjetter.
Disse medlemmer viser til
forslagene fremsatt under behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016)
og alternative budsjetter.
Disse medlemmer viser til
at Norge har konkurransefortrinn som bør utnyttes bedre. I tillegg til
sterke forskningsmiljø har vi unike helseregisterdata, biobanker
og fødselsnummer som gjør oss i stand til å følge utviklingstrekk,
stor villighet i befolkningen til å delta i utprøving og ikke minst
et sterkt offentlig helsevesen som gjør det mulig å dele på kunnskap
på en effektiv måte. Men vi mangler sterke industrilokomotiv slik
vi har innenfor andre bransjer der vi har lyktes. Disse medlemmer viser til
god vekst i bransjen, men at det trengs tydeligere politisk lederskap
for å forsterke den.
Disse medlemmer viser til
at den raske teknologiske utvikling gir store muligheter til bedre
helse og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer har som mål
at Norge blir en pionernasjon innenfor e-helse og at vi innen 2025
– på under åtte år – blir det ledende landet i Europa.
Disse medlemmer viser til
at en satsing på helsenæring kan gi nye arbeidsplasser der det offentlige
allerede kjøper tjenester fra det private, men at det kreves politisk
ledelse hvor flere departementer må involveres.
Komiteen ønsker
at det fremmes en helseindustrimelding som adresserer følgende punkter
som et minimum:
-
Utnytte
Norges fortrinn og ha som mål at Norge blir ledende i Europa på
e-helse innen 2025.
-
Et
tydeligere innovasjonsmandat for hele helsesektoren og sørge for
mer innovasjon i offentlige anskaffelser, slik at hjemmemarkedet
styrkes.
-
Bedre
tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre.
-
Sørge
for at forskningen når pasientene gjennom sterkere kultur og bedre
insentiver for kommersialisering.
-
Styrke
tilgangen til risikokapital.
Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»
Komiteen viser
til at norsk helseindustri har hatt god vekst på 2000-tallet og
er blant de mest forsknings- og kunnskapsintensive næringer vi har. Et
nært og godt samarbeid mellom blant annet næringsliv, utdannings-
og FoU-miljøer, helse- og omsorgstjenestene, brukere og ideelle
organisasjoner kan gi grunnlag for innovasjon og utvikling av nye varer
og tjenester. I 2014 omsatte helseindustrien for 48 mrd. kroner
og eksporterte for 20 mrd. kroner.
Komiteen peker på at innovasjon,
FoU, teknologi og kompetanse er viktige elementer for utvikling av
legemiddel- og helseindustrien. Sterk satsing på digitalisering
og «muliggjørende teknologier» er helt nødvendig for å kunne dekke
opp behovene som følger blant annet av eldrebølgen og ulike typer
alvorlige sykdommer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser videre til at næringsaktører innenfor helse-
og omsorgssektoren har uttrykt tilfredshet med at regjeringen vil
vektlegge denne typen virkemidler.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at Norge har et uforløst potensial i koblingen mellom råvareindustri
og design- og merkevaredrevet industri, særlig eksemplifisert ved
møbelindustrien. Dette
flertallet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme tiltak for å bidra til tettere kobling mellom
design- og merkevaredrevet industri og råvareindustrien.»
Dette flertallet understreker
viktigheten av et kontinuerlig forenklingsarbeid og viser til at
om lag halvparten av de 12,5 mrd. kroner i innsparing regjeringspartiene
viser til for perioden 2011–2017, er forenklinger gjennomført eller
vedtatt under regjeringen Stoltenberg II, jf. Dokument nr. 15:1030 (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en av Høyre-
og Fremskrittsparti-regjeringens fremste prioriteter er å drive
en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk for å skape verdier,
vekst og arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til
at denne regjeringen styrker satsingen på forskning og innovasjon
og senker skatter og avgifter for vanlige folk og for norske bedrifter.
Det vil styrke konkurransekraften og omstillingsevnen og skape nye
og trygge arbeidsplasser for fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen de siste fire årene har
jobbet aktivt for å bedre rammebetingelsene for dette landets næringsliv
og industri. Flertallet vil
peke på at industrimeldingen begrunnes i hovedsak ut fra tre forhold:
bærekraft og klima, omstilling og teknologiutvikling.
Flertallet ønsker at næringslivet
skal bruke mer av tiden på næringsvirksomhet og mindre tid på oppfølging
av regelverk og rapportering, som ofte går på bekostning av det
å skape verdier og arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens mål om
å redusere næringslivets årlige kostnader til byråkrati og andre
påbud med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til
kostnadsnivået i 2011.
I den sammenheng viser disse medlemmer til
det omfattende forenklingsarbeidet som er gjort i denne regjeringsperioden.
Regjeringen la nettopp frem forenklingsforslag i aksjeloven som
sparer næringslivet for mellom 1,3 og 2,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen per mars 2017 har gjennomført 68 forenklingstiltak, herunder
eksempelvis forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle
forhold, elektronisk stiftelse av aksjeselskap, forenklede offentlige
anskaffelser samt forenklinger i A-ordningen. Nå kan registrering
av alle rapporteringspliktige endringer i et aksjeselskaps liv –
fra oppstart til avvikling – gjøres elektronisk. Regjeringen har
i tillegg gjennomført forenklinger i bokføringsregelverket, og rapportering av
lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk gjøres nå månedlig i et
elektronisk skjema i stedet for i fem skjemaer med forskjellige
frister til flere etater. Disse medlemmer viser til
at dette bare er noen av de viktigste forenklingstiltakene denne
regjeringen har gjennomført, og til nå har disse spart næringslivet
for om lag 12,5 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, peker på at denne regjeringen og samarbeidspartiene
har gjort et historisk løft innenfor samferdselssektoren. Vedlikeholdsetterslepet
på veg har blitt redusert, det er blitt satset kraftig på jernbane,
regjeringen har iverksatt en treårig forsøksordning med tilskudd
for godsoverføring fra veg til sjø, og kollektivtransporten i byområder
er blitt bedre. Flertallet viser
til at dette styrker konkurranseevnen til næringslivet og knytter
regionene tettere sammen.
Flertallet viser videre til
regjeringens og samarbeidspartienes fremtidsrettede skattepolitikk
som løfter, og ikke hemmer, næringslivet. I den sammenheng viser flertallet til
at det samlede skatte- og avgiftsnivået er redusert med om lag 21
mrd. kroner. Dette gagner spesielt de små- og mellomstore bedriftene
i en startfase der de kan bruke sine ressurser på verdiskapning
og ikke på overbeskatninger som hemmer utvikling.
Langsiktighet og kvalitet innenfor
høyere utdanning og forskning er viktig for å sikre verdiskapning og
innovasjon i industrien. Flertallet viser i den sammenheng
til regjeringens og samarbeidspartienes satsing på området. I tillegg
har regjeringen lansert fagskolemeldingen, samt Nasjonal kompetansepolitisk
strategi. Flertallet viser
også til stor realvekst innenfor forskning og utvikling i denne
stortingsperioden, og at det nå for første gang brukes mer enn 1 pst.
av BNP på offentlig finansierte FoU-tiltak.
Flertallet viser til at regjeringen
har gjort flere tiltak for å styrke kunnskapen om hvilke virkemidler som
har høyest effekt, og hvordan virkemidlene for innovasjon kan forbedres.
Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt de innovasjonspolitiske virkemidlene
i Norge og sett på samspillet mellom ulike virkemiddelaktører, og
Statistisk sentralbyrå har analysert effekten av utvalgte innovasjonspolitiske
virkemidler. Innspillene har styrket kunnskapsgrunnlaget som blant
annet brukes i arbeidet med de årlige prioriteringene i budsjettet.
Det planlegges ikke noen ytterligere gjennomgang av virkemiddelapparatet
nå. SSBs rapport «Innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte
næringspolitiske virkemidler» viser for øvrig at regjeringens prioritering
av virkemidler har gitt gode resultater både i antall arbeidsplasser,
økt verdiskaping og økt omsetning for næringslivet.
Flertallet viser til at regjeringen
har fremmet en maritim strategi, en havstrategi, en reiselivsmelding,
en gründerplan, styrket nettolønnsordningen mer enn noen gang og
styrket Enova. Flertallet viser
til at dette bare er noen av de grep som er gjort for å føre en
målrettet og aktiv næringspolitikk.
Med tanke
på sysselsetting viser komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet til at det under denne regjeringen
har blitt skapt jobber hvert år, til tross for det største oljeprisfallet
på 30 år. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det 47 000
færre sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen i 2016 enn i 2013.
Samtidig viser beregninger fra Finansdepartementet at det er blitt
om lag 60 000 flere sysselsatte i andre jobber i privat sektor og 26 000
flere sysselsatte i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til
at regjeringens politikk for vekst og omstilling virker. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har ført den politikken som næringslivet
selv har etterlyst, og regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet
har snudd en krevende situasjon til positive forventninger og nedgang
i arbeidsledighet.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at industrien er svært
viktig for verdiskaping og arbeidsplasser. Norsk industri har, basert
på bruk av naturgitte forutsetninger og høy kompetanse, lagt mye
av grunnlaget for det velferdssamfunnet vi i dag har. Disse medlemmer mener
at industri også er viktig for utvikling av ny teknologi, og da
særlig teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn. Disse medlemmer peker
på at norsk industri har teknologisk og industriell kompetanse til
å levere løsninger for ny fornybar energi, og at industrien således
er en nødvendig bidragsyter til å løse nye, store miljø- og klimautfordringer. Disse medlemmer viser
til at når petroleumsinntektene avtar, vil vi være avhengige av
en konkurransekraftig og grønnere industrinæring.
Disse medlemmer vil peke på
at norsk industri er mangfoldig, fra store hjørnesteinsbedrifter
i lokalsamfunn til små og mellomstore virksomheter og stadig nye
initiativ fra gründere. Disse medlemmer mener at dette
er noe vi skal bevare, og at det må legges til rette for et fortsatt
mangfold av bedrifter.
Disse medlemmer vil peke på
at gode og forutsigbare rammebetingelser er viktig for norsk industri. Disse medlemmer viser
til at dette var noe av bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti foreslo en
egen industrimelding i Dokument 8:28 S (2014–2015). Disse medlemmer viser
videre til at store deler av industrien vår konkurrerer i et internasjonalt marked. Disse medlemmer peker
på at vilkår i Norge som utformes helt ulikt de vilkårene utenlandske
aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens
at virksomheter legges ned eller fortrenges av nyetablert kapasitet
i land med bedre rammevilkår. Disse medlemmer visere videre
til at dette kan føre til tap av arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting,
kompetanse og forskning/teknologiutvikling. Disse medlemmer mener at dette
understreker betydningen av at vi sikrer forutsigbare rammevilkår,
og av at hele industrien nå sees på under ett i denne meldingen. Disse medlemmer vil
også understreke at EØS-avtalen er viktig for norsk industri. Disse medlemmer viser
til at 80 pst. av vår eksport går til EU, og at EØS-avtalen gir
oss full tilgang til vårt viktigste marked.
Disse medlemmer viser til
at formuesskatt på arbeidende kapital lenge har vært en utfordring
for norske bedrifter. Disse
medlemmer viser at reduksjonen gjort i formuesskatten for
arbeidende kapital i løpet av denne perioden er viktig for å trygge arbeidsplasser,
gjøre det enklere for bedrifter i oppstartsfasen og gi rom for økte
investeringer i bedriften. Disse medlemmer er derfor
glad for at formuesskatt på arbeidende kapital har blitt redusert.
Disse medlemmer vil peke på
viktigheten av at vi bygger industrivirksomhet og verdiskapning ut
fra norske ressurser, og mener at det er stort potensial i å utnytte
naturressursene våre. Disse
medlemmer mener at industripolitikken må utformes slik at
vi møter morgendagens behov og gir norsk industri gode forutsetninger
for å utvikle seg for fremtiden. Disse medlemmer viser til
at det trengs kompetent arbeidskraft for å legge til rette for dette, i
tillegg til at industrien må ha omstillingsevne i møte med økt digitalisering
og robotisering. Disse medlemmer vil
understreke at fremtidens industri må være nytenkende, nyskapende
og smart i møte med nye behov, teknologisk utvikling og konkurranse. Disse medlemmer vil
vise til at det også er viktig å legge til rette for mer samarbeid
og kunnskapsutveksling mellom ulike næringer.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
betydningen for norsk næringsliv av at vi har en selvstendig valuta
og ikke har euro i Norge. Disse medlemmer viser til
at regjeringen i meldingen understreker kronekursens betydning for
å få ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land
som er rikt på naturressurser og kunnskap. Dette er fortrinn som
kan brukes til å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser og til å
utvikle ny klimavennlig teknologi. Sosialistisk Venstreparti vil
føre en aktiv næringspolitikk for å omstille Norge til en grønnere
framtid. På sikt kan ikke Norge lenger basere seg på olje- og gassinntektene.
De beste erfaringene fra norsk olje- og industripolitikk og -historie
viser at vi kan utvikle nye arbeidsplasser og verdier som kommer
alle til gode. Klimavennlig industri har i mange år vært et konkurransefortrinn,
og dette fortrinnet vil bli stadig viktigere. Stadig flere viktige
deler av næringslivet ser at kun nullutslipp er godt nok, og at
klimavennlig industri er et konkurransefortrinn. Nabolandene våre har
offensive fornybarsatsinger. Norge må ikke bli hengende etter, men
være i forkant og sikre at flere grønne arbeidsplasser etableres.