Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol og
Tove Karoline Knutsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra
Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Dokument
8:89 S (2016–2017) – Representantforslag om en kommunal tiltaksplan
for å styrke eldres psykiske helse. Komiteen viser til at forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse,
der man ser i sammenheng det helsefremmende og forebyggende arbeidet,
bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt
god, riktig og tilpasset behandling av eldre med psykiske lidelser.»
Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er at mange, også eldre mennesker, lider av ulike
psykiske sykdommer, noe som medfører betydelige belastninger for
dem som er syke, for den enkeltes familie og for samfunnet gjennom
store økonomiske kostnader.
Forslagsstillerne
viser til Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) og til
de viktigste funnene fra SINTEFs evaluering av denne. Evalueringen viste
at planen førte til en betydelig utbygging av tjenestetilbudet i
kommunene, og det ble påvist at de øremerkede tilskuddene hadde
en målbar effekt på utviklingen av tjenestene. Evalueringen viste
at det også etter planperioden var ytterligere behov for bedre kommunale
tjenester på feltet psykisk helse, og at det var store forskjeller
i tilbudet mellom kommuner.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener regjeringen må ta initiativ til et løft i kommunehelsetjenesten
for eldres psykiske helse, der man kan se i sammenheng det gode
helsefremmende og forebyggende arbeidet – med vekt på aktivitet,
opplevelser, sosialt fellesskap og en meningsfylt hverdag – en tydelig
styrking av kompetansen for diagnostisering av psykisk sykdom hos
eldre mennesker, samt en satsing på gode, riktige og tilpassede
behandlingstilbud til eldre med psykiske lidelser.
Komiteen viser til skriftlig
innspill til komiteen fra Norsk Psykologforening datert 8. mai 2017. Norsk
Psykologforening mener det må gjøres mer for å styrke tilbudet for
eldres psykiske helse. Foreningen mener tilbudet til eldre med psykiske
lidelser i dag er mangelfullt. Foreningen peker videre på at befolkningsutviklingen
vil medføre en vekst i behovet for spesialiserte helsetjenester
for eldre, og et økende behov for kompetanse på eldres mer sammensatte
lidelser. Foreningen understreker at ivaretakelse av livsløpsperspektivet
er viktig, ikke minst fordi antall eldre øker og fordi samfunnet
vil være avhengige av at en langt større andel står i jobb lenger.
Komiteen viser videre til brev
fra helse- og omsorgsministeren datert 8. mai 2017, der statsråden i
sin vurdering av representantforslaget viser til en rekke initiativ
fra regjeringen og til pågående arbeid. Statsråden viser til at
regjeringen blant annet gjennom strategien for psykisk helse vil
komme med nye tiltak, og at han ikke vurderer det som hensiktsmessig
å love nok en tiltaksplan nå, før effekten av igangsatte tiltak
og pågående arbeid er vurdert.
Komiteen er enig i at forslagsstillerne
tar opp viktig tematikk og peker på utfordringer som må løses. Komiteen er
videre enig i at det må gjøres mer for å styrke tilbudet for eldres
psykiske helse. Kommunehelsetjenesten må være rustet til å ivareta
eldres psykiske helse på en god måte. Helsefremmende og forebyggende
arbeid må vektlegges, kompetansen på diagnostisering av psykisk
sykdom hos eldre mennesker må styrkes og det må finnes nok av gode,
riktige og tilpassede behandlingstilbud til eldre med psykiske lidelser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at denne regjeringen – Høyre og Fremskrittspartiet
i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre – i hele perioden
har prioritert psykisk helse og eldreomsorg. Psykisk helse og aktive
eldre er satt høyt på dagsorden i folkehelsepolitikken, samtidig
som det er igangsatt en rekke satsinger som vil bidra til at kommunene
yter bedre helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. I statsrådens
brev til komiteen i forbindelse med behandlingen av representantforslaget, listes
det opp en rekke tiltak som har blitt igangsatt for å styrke satsingen
på psykisk helse og eldreomsorg.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til dette, og mener i likhet med statsråden at det er gjort så mye
på dette feltet, og at det ikke er hensiktsmessig å gå inn for nok
en tiltaksplan før en ser effekten av de tiltak som er igangsatt
og det arbeidet som er pågår.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til betydningen av opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008)
– som ble initiert av regjeringen Jagland og utarbeidet og iverksatt
av sentrumsregjeringen (Bondevik I) – og som under skiftende regjeringer
har bidratt til sterkere innsats for psykisk helsevern, både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil peke på
at opptrappingsplanen ga flere fagfolk, bedre kompetanse og økt
økonomisk innsats på feltet, noe som også er kommentert innledningsvis
i dette representantforslaget. I tillegg er det grunn til å anta
at arbeidet med og implementering av planen også har bidratt til
større åpenhet og færre tabuforestillinger om psykiatriske pasienter
og psykiske lidelser, både i helsesektoren og i befolkningen. Disse medlemmer vil
understreke at opptrappingsplanen i utgangspunktet var tenkt å skulle
vare i åtte år, fram til 2006, men at den rødgrønne regjeringen
forlenget den fram til og med 2008.
Disse medlemmer vil nok en
gang understreke at evalueringen av opptrappingsplanen konkluderte
med at det særlig gjensto et arbeid med å få likeverdige og gode
psykologtjenester i kommunehelsetjenesten over hele landet. Disse medlemmer viser
til innspill fra Norsk Psykologforening der det framholdes følgende:
-
(…) Norsk Psykologforening
mener det bør gjøres mer for å styrke tilbudet for eldres psykiske helse.
-
Tilbudet til eldre
med psykiske lidelser er i dag mangelfullt, eldre er underrepresentert
i psykisk helsevern. Helsemyndighetene har også pekt på at det er
behov for et tydeligere fokus på eldres psykiske helse.»
Disse medlemmer viser
til at representantforslaget framholder at arbeidet for å fremme
god psykisk helse ikke bare dreier seg om de kommunale helsetjenestene,
men også om hvordan man satser helsefremmende og forebyggende med
tanke på eldre menneskers totale livssituasjon. Eldre har i like stor
grad som yngre behov for opplevelser, kultur og aktivitet. En vet
at dette i stor grad er med på å forme helsetilstanden også hos
eldre mennesker.
Etter komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets mening er det uholdbart
at regjeringen i forbindelse med sitt aller første budsjettforslag
foreslo å fjerne «Den kulturelle spaserstokken», som nettopp har
gitt så mange gode kulturopplevelser til eldre, som ikke så lett
kan oppsøke slike tilbud selv. Etter mye press ble ordningen delvis
tatt inn igjen, men uten øremerking og uten krav til rapportering
for bruk av midlene. Flere fylker har heldigvis fortsatt med dette
fine tilbudet, men ingen kan i dag redegjøre for hvor bredt ordningen praktiseres
eller hvor mange som får et tilbud. Dette bør etter disse medlemmers mening
endres, slik at man igjen kan få oversikt over hvordan midlene brukes.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at «Den kulturelle spaserstokken» som
et resultat av budsjettforliket for 2014 ble videreført, og at en
samlet komité i budsjettinnstillingen uttrykte støtte til dette
(Innst. 11 S (2013–2014):
«Komiteen ser positivt
på at Den kulturelle spaserstokken videreføres. Komiteen mener det
er av stor betydning at eldre mennesker og andre brukere av omsorgstjenester
kan få tilgang til gode kunstneriske opplevelser, uansett om man
bor på sykehjem, i omsorgsbolig eller i eget hjem.»
Dette medlem mener
det er viktig at eldre og andre som ikke så lett kan oppsøke kulturtilbud
selv, får kulturopplevelser der de er. Dette medlem mener det må legges
til rette for at beboere på alders- og sykehjem skal få gode og
jevnlige kulturopplevelser, blant annet ved utvidelse av «Den kulturelle
spaserstokken».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen også foreslo
å kutte 45 mill. kroner i støtten til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende
eldre med demenssykdommer. Dette er svært uheldig, all den tid man
vet at behovet for plasser er mange ganger større. Dette er nok
et tegn på at regjeringen ikke følger opp kommunene med sikte på
at de bevilgede midlene blir benyttet til de tilbudene de er tiltenkt,
og som vil være av stor betydning for eldres livskvalitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skuffet over svaret fra
helse- og omsorgsminister Bent Høie, datert 8. mai 2017, der han
avviser at det er behov for ekstra innsats for å bedre eldres psykiske
helse. Statsråden peker blant annet på at regjeringen har innført
«den gylne regel» som innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern
hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn veksten for
somatisk sykehusbehandling. Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at «den gylne regel», slett ikke er oppnådd i spesialisthelsetjenesten.
Av SAMDATA-tall kommer det frem at somatikken hadde en økning i
kostnadene fra 2014 til 2015 på 1,038 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1,1
prosent i faste priser. Psykisk helsevern, barn og voksne, hadde
i tilsvarende periode en reduksjon på 44 mill. kroner. Dette tilsvarer
en reduksjon på 0,2 prosent. Disse medlemmer viser til at
dette bildet blir bekreftet gjennom gjentatte meldinger om at færre
psykisk syke pasienter får behandling i spesialisthelsetjenesten.
For eksempel måtte Oslo universitetssykehus i 2016 kutte kraftig
i behandlingstilbudet til pasienter innen rus og psykiatri på grunn
av manglende ressurser.
Disse medlemmer merker seg
at helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt brev til komiteen melder
at det i august 2017 vil bli lagt fram en strategi for psykisk helse.
Statsråden understreker at selv om strategien skal ha et særlig
fokus på barn og unge, skal alle grupper få oppmerksomhet i strategien.
I den sammenheng vil disse
medlemmer peke på at en kommunal tiltaksplan for å styrke
eldres psykiske helse, vil kunne være en viktig del av satsingen
i en slik strategi.
På denne
bakgrunn vil komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet framsette
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen som et ledd i den kommende strategien for psykisk
helse, fremme en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse,
der man ser i sammenheng det helsefremmende og forbyggende arbeidet,
bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt
god, riktig og tilpasset behandling av eldre med psykiske lidelser.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener
Arbeiderpartiets kritikk er lite troverdig, all den tid dagens regjering
har satt psykisk helse på dagorden, med støtte fra Kristelig Folkeparti
og Venstre. En god psykisk helse gjennom hele livet har vært en
hovedsatsing mellom samarbeidspartiene, der et viktig mål har vært
at psykisk helse skal løftes slik at dette arbeidet blir på linje
med somatikken.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at når det gjelder dagaktivitetstilbud
for personer med demens, er det satset sterkt på å øke dagaktivitetstilbudet
for personer med demens gjennom statsbudsjettet. Ettersom mange
kommuner ikke søkte på midler til dagaktivitetstilbud i 2016, resulterte
det i et mindreforbruk av de bevilgede midlene i budsjettet for
2016. Dette flertallet mener
det er svært beklagelig at ikke flere kommuner søkte på tilskuddet
i 2016, og håper nå at kommunene vil benytte seg av det øremerkede
tilskuddet i budsjettet for 2017, der det er lagt til rette for
750 flere plasser. Dette
flertallet mener det er behov for å få på plass et tilstrekkelig
utbygd aktivitetstilbud for mennesker med demens, og viser til at
regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven
for å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud
til hjemmeboende med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Dette flertallet viser
videre til at «Den kulturelle spaserstokken» lever i beste velgående,
og at regjeringen i tillegg har gitt midler til en ny tilskuddsordning
som sikrer bruk av musikkterapi som en del av sykepleien i eldreomsorgen. Dette flertallet mener
gode musikkopplevelser i form av konserter og besøk på sykehjemmet
er bra. Men dette
flertallet mener også at bruken av musikk som miljøbehandling
i den individuelle pleien til pasientene, om de bor på sykehjem
eller hjemme, er minst like viktig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, deler
forslagsstillernes intensjon med forslaget, men mener at forslaget
om en egen tiltaksplan for eldres psykiske helse i realiteten er
å slå inn åpne dører, ettersom strategien for psykisk helse som
legges frem i august 2017, skal omhandle alle aldersgrupper, også
eldre. Flertallet viser
også til regjeringens nyskapende og store prosjekt gjennom arbeidet
med en ny reform for eldre – Leve hele livet – en kvalitetsreform
for eldre. Her inngår også psykisk helse. Målet med reformen er
flere gode leveår der de eldre beholder god helse lenger og i større
grad mestrer eget liv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener regjeringspartienes påstand om at den
rød-grønne regjeringen nedprioriterte psykisk helse faller på sin
egen urimelighet, og at dokumentasjon av tiltak som kom under forrige
regjering kan motbevise påstanden. Opptrappingsplanen for psykisk
helse (1998–2008) var initiert av en Arbeiderparti-regjering, og
den rød-grønne regjeringen forlenget planperioden med to år i forhold
til det som opprinnelig var bestemt. Da opptrappingsplanen skulle
evalueres etter 10 år, oppsummerte SINTEF Helse de viktigste resultatene,
blant annet at opptrappingsplanen har ført til en betydelig utbygging
av tjenestetilbudet i kommunene, at de øremerkede tilskuddene har
hatt målbar effekt på utviklingen av tjenestene, men at det fremdeles
var behov for bedre kommunale tjenester på feltet psykisk helse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Helsedirektoratet
i 2008 kom med rapporten «Psykologer i kommunene: Barrierer og tiltak
for økt rekruttering», med forslag til varige ordninger for å sikre
rekruttering, stabilitet og best mulig utnyttelse av psykologkompetansen
i kommunale helsetjenester. Den rød-grønne regjeringen bevilget
året etter de første tilskuddsmidlene i ordningen «modellutprøving
– psykologer i kommunehelsetjenesten». Målet med ordningen var å
prøve ut psykologenes arbeid etter forskjellige modeller, som f.eks.
samlokalisering med fastlege, integrering i avdeling for psykisk
helsearbeid, eller tilknytning til helsestasjon/skolehelsetjeneste
eller i Familiens hus.
Disse medlemmer peker på at
tilskuddsordningen etter hvert er blitt til «Psykologer i kommunale
helse- og omsorgstjenester». Det er åpenbart fremdeles behov for
å styrke lavterskeltilbudet innen dette feltet i kommunene, der
nøkkelen må være sterkere samarbeid, økt kompetanse og styrket kvalitet
i tjenestene. Ikke minst må eldre mennesker få bedre tjenester.
Disse medlemmer merker seg
for øvrig med en viss undring at regjeringens «eldrereform» er lansert
helt på tampen av stortingsperioden, og at den blir kommunisert
med et løfte om at regjeringen nå skal gå i dialog med kommunene. Disse medlemmer vil
bemerke at det i så fall er på høy tid, fordi regjeringens satsinger
innenfor eldreomsorg hittil er iverksatt uten at man har lyttet
til kommunene. De ulike tiltakene er iverksatt til tross for svært tydelig
kritikk både fra enkeltkommuner og KS.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at regjeringen har gjort mye for å bedre tjenestene til eldre.
Denne reformen kommer derfor ikke ut av det blå. Den bygger på en
rekke tiltak som regjeringen allerede har igangsatt. Blant annet
er regjeringen i gang med en storstilt satsing for å heve kompetansen
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, det utdannes flere ledere
og det stilles tydeligere krav til ledelse. Regjeringen har innført
nye kvalitetsindikatorer og er i ferd med å etablere kommunalt pasient-
og brukerregister. Flertallet peker på
at disse årene i regjering er brukt på å forberede kommunene for
denne reformen, og det har vært helt nødvendig å få på plass disse
endringene før man kan gjennomføre en kvalitetsreform i eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
at eldre og psykisk helse er et område innenfor helsetjenesten som
har fått altfor liten oppmerksomhet. Blant annet viser en doktorgradsstudie
utført av Ildri Kjølseth at selvmord blant eldre er et underkommunisert
problem i Norge. Studien viser at de siste årene har antall selvmord
blant eldre over 65 år ligget på mellom 75 og 100 i året. Ifølge
studien er det lite kunnskap om problemet også blant helsepersonell,
og det gjør at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger. I handlingsplan
for forebygging av selvmord og selvskading som utgår i 2017, fremgår
det at ensomhet og isolasjon er kjente risikofaktorer for selvmord.
Det kan skyldes utstøting eller manglende initiativ, som følge av
depresjon, eller at man har en personlighet som gjør det vanskelig
å delta i sosiale sammenhenger. Dette gjelder ikke minst mange eldre
som har en forventning om å klare seg selv uten å skulle be om noe.
I Norge er selvmordsraten høy blant eldre menn, men ikke blant eldre
kvinner.
Disse medlemmer viser til
at mange psykiske helseproblemer, ensomhet, depresjon og selvmordstanker
blant eldre kan forebygges ved rett pleie- og omsorg og ved å styrke
sosiale nettverk og tilrettelegge for aktivitet og mestring i hverdagen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen i Folkehelsemeldingen –
Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014–2015) innlemmet tre nye
innsatsområder i folkehelsepolitikken, der psykisk helse ble en
likeverdig del av folkehelsearbeidet, sammen med større fokus på
aktive eldre og helsevennlige valg, og at et aktivt, trygt og godt
liv som gammel, utgjør en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk.
Flertallet viser til at psykiske
problemer ofte er tett knyttet til risikofaktorer som for eksempel
ensomhet og utenforskap, og at regjeringen nettopp av den grunn
valgte å gjøre psykisk helse og kampen mot ensomhet til en integrert
del av folkehelsepolitikken.
Flertallet viser også til
flertallet som ved behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015) uttalte
følgende i Innst. 380 S (2014–2015):
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen vil bidra til utvikling av gode nærmiljø
og legge til rette for at alle skal kunne delta i sosiale aktiviteter,
og at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i minst en
fritidsaktivitet. Også i den voksne delen av befolkningen er ensomhet
og mangel på sosial støtte en utfordring. Flertallet er derfor glad
for at regjeringen tar initiativ til en informasjonssatsing sammen
med frivillige organisasjoner og mobiliserer til samarbeid for å
forebygge ensomhet. Flertallet ser positivt på at regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett for 2015 foreslår å bevilge 10 mill. kroner til
tiltak mot ensomhet. Av disse foreslås at 3 mill. kroner bevilges
for å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner for besøks- og
aktivitetsvenner i eldreomsorgen. I tillegg til 4 mill. kroner for å
styrke frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre
fysisk og sosialt, fordelt med 3 mill. til gågrupper og 1 mill.
til seniordans.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe,
Jenny Klinge, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om en 5-årig kommunal
opptrappingsplan for psykisk helse (Dokument 8:41 S (2013–2014),
jf. Innst. 271 S (2013–2014)), med øremerkede midler i opptrappingsperiode.
I en slik opptrappingsplan må psykisk helsevern for eldre inngå. Dette medlem viser
også til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti
Toppe og Heidi Greni om å sikre rehabilitering og fysisk trening
i sykehjem (Dokument 8:34 S (2015–2016), jf. Innst. 252 S (2015–2016))
og representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe,
Anne Tingelstad Wøien og Heidi Greni om en forpliktende opptrappingsplan
for etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer
med demens (Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015)).