Lov 14. desember
1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. skal lyde:
Lov 14. desember
1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven)
Kapittel
2 Konsesjonspliktige erverv av vannfall
§ 2 Konsesjonsplikt
Uten tillatelse av
Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning
erverve eiendomsrett til vannfall (fall eller stryk) som ved regulering
antas å kunne utbringe mer enn 4.000 naturhestekrefter, enten alene,
eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller
bruker når fallene hensiktsmessig kan bygges ut under ett. Erverv
av andre rettigheter enn eiendomsrett over vannfall som nevnt i
første punktum kan bare skje med hjemmel i denne lov.
Gjelder ervervet
vannfall som ved regulering antas å kunne utbringe mer enn 20.000
naturhestekrefter, eller står betydelige interesser mot hverandre, skal
saken forelegges for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre
departementet finner det unødvendig.
Konsesjonen gir adgang
til å utnytte vannfallet som kraftkilde.
§ 3 Unntak fra konsesjonsplikt eller
vilkår for konsesjon
Konsesjon er ikke
nødvendig ved erverv av vannfall ved skifte av ekteskapelig felleseie
eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen)
er nærmere odelsberettiget enn overdrageren (arvelateren), er dennes
ektefelle, eller beslektet eller besvogret med ham i opp- eller
nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere
gitt konsesjon for erverv av vannfallet, gjelder konsesjonsvilkårene
også for den nye erververen.
Når særlige hensyn
foreligger, kan departementet fatte enkeltvedtak om unntak fra konsesjonsplikt
og forkjøpsrett.
Skal det ervervede
vannfallet ikke utnyttes til kraftproduksjon, kan Kongen gi tillatelse
til erverv uten at eierskapskravet i § 5 er oppfylt og uten at det settes
vilkår etter kapittel 5.
Søker konsesjonæren
senere om utbygging, skal Kongen fastsette vilkår etter loven her.
Påbegynnes utbygging uten at vilkår er fastsatt, gjelder § 14 tredje og
fjerde ledd og § 17.
§ 4 Overdragelse av konsederte vannfall
Enheter som nevnt
i § 5 kan få konsesjon for videre overdragelse av tidligere konsedert
vannfall. Vilkårene i den opprinnelige konsesjonen gjelder for erververen.
Det kan også stilles vilkår etter kapittel 5.
§ 5 Krav til offentlig eierskap
Foretak som er organisert
etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak og norske kommuner
og fylkeskommuner kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til
vannfall på de nærmere vilkår Kongen fastsetter. Konsesjon kan også
gis til et bestemt selskap, foretak eller lag eller en bestemt sammenslutning
som direkte eller indirekte er eid av et statsforetak eller en av
eller flere kommuner eller fylkeskommuner på en slik måte at statsforetaket,
kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen direkte eller indirekte
innehar minst to tredeler av kapitalen og stemmene, og organiseringen
er slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap.
§ 6 Statens forkjøpsrett
Kreves det konsesjon
etter § 2 til å erverve eiendomsrett til et vannfall, har staten
forkjøpsrett, med mindre ervervet skjer gjennom tvangssalg.
Overdras samtidig
annen fast eiendom, rettighet eller løsøre og staten vil benytte
sin forkjøpsrett, kan konsesjonssøkeren kreve at staten helt eller
delvis også overtar det øvrige. Kravet må fremsettes i forbindelse
med konsesjonssøknaden. Selv om et slikt krav ikke fremsettes, har
staten rett til å utvide forkjøpsretten til grunnstykker og rettigheter
som overdras sammen med vannfallet, dersom disse er nødvendige for
å bygge ut eller regulere vassdraget eller for å bygge kraftstasjon.
Hvorvidt dette er tilfelle avgjøres i mangel av minnelig avtale
ved skjønn.
Statens adgang til
å gjøre forkjøpsrett gjeldende til et vannfall oppstår når en søknad
om konsesjon kommer inn til departementet. Beslutning om å benytte
statens forkjøpsrett skal treffes så snart som mulig, og senest
innen ett år. Gjøres ikke forkjøpsretten gjeldende, skal departementet
straks underrette fylkeskommunen hvor fallet ligger.
Gjøres forkjøpsretten
gjeldende, trer staten inn i kjøperens rettigheter og forpliktelser.
Den del av vederlaget som ikke består i penger, ytelse av føderåd,
eller som er betinget av en omstendighet utenfor statens kontroll,
skal likevel verdsettes til et pengebeløp. I mangel av avtale fastsettes
verdien ved skjønn. Er kjøperen et selskap, og en del av vederlaget
skal ytes i form av aksjer eller parter i selskapet, kan staten
likevel yte denne delen av vederlaget ved å betale aksjenes eller
partenes verdi etter pari kurs. Kan en betinget ytelse ikke verdsettes
i penger, som i tvisttilfeller også avgjøres ved skjønn, bortfaller ytelsen
uten vederlag.
Er det i salgsvilkårene
betinget rett for selgeren til gjenkjøp eller til å fragå salget
under betingelser hvis inntreden staten ikke rår over, kan en slik
gjenkjøps- eller fragåelsesrett ikke gjøres gjeldende overfor staten.
Benytter staten
sin forkjøpsrett, skal den betale erstatning til konsesjonssøkeren
med 2 prosent av de første 50.000 kroner av kjøpesummen og 1 prosent av
det overskytende beløpet. I tillegg skal staten betale erstatning
for påløpte utgifter.
Opplyses det i konsesjonssøknaden
at overdragelsen helt eller delvis er en gave og søknaden oppgir en
sum som antas å svare til eiendommens verdi, legges denne summen
til grunn for forkjøpsretten, med mindre departementet finner at
den er satt for høyt. I så fall kan departementet bestemme at kjøpesummen skal
fastsettes ved skjønn.
Er det fastsatt
en felles kjøpesum for vannfall og annen fast eiendom, rettighet
eller løsøre, som blir avhendet under ett, skal det også fastsettes
ved skjønn hvor stor del av den felles kjøpesummen som svarer til
vannfallet, og i tilfelle også hvor stor del som svarer til det
øvrige som staten skal overta etter annet ledd.
Er selgeren i besittelse
av eiendommen når forkjøpsretten gjøres gjeldende, plikter selgeren
å levere eiendommen til staten i den stand som avtaleparten hadde
rett til å forlange. Påføres staten tap ved at kravene i første
punktum ikke er oppfylt, kan staten kreve erstatning for tapet.
Har selgerens avtalepart
tiltrådt eiendommen uten å ha fått konsesjon, plikter avtaleparten
å levere den til staten i uforringet stand. I motsatt fall kan staten
overfor avtaleparten kreve et fradrag i kjøpesummen som fastsettes
ved skjønn og skal svare til forringelsen. Skjønnsomkostningene
trekkes fra kjøpesummen. Har erververen beheftet eiendommen slik at
heftelsenes samlede beløp overstiger kjøpesummen, i tilfelle med
fradrag etter annet punktum, er den overskytende delen av heftelsene
ikke bindende for staten.
§ 7 Fylkeskommunens forkjøpsrett
Benytter ikke staten
forkjøpsretten etter § 6, har fylkeskommunen hvor vannfallet ligger,
adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende.
Gjelder ervervet
vannfall i flere fylkeskommuner, kan de gjøre forkjøpsretten gjeldende
i fellesskap. Blir de ikke enige, og kan vannfallene som ligger
i hver av fylkeskommunene ikke hensiktsmessig utbygges uavhengig
av de øvrige, skal fylkeskommunene som basert på allmenne og økonomiske
forhold antas å ha størst interesse i salget, ha forkjøpsrett. Tvist
etter annet punktum avgjøres med endelig virkning av Kongen. Kongen
kan pålegge den fylkeskommunen som får adgang til å gjøre forkjøpsretten
gjeldende, plikt til å avgi kraft til de øvrige, og gi nærmere regler
om hvilke kraftmengder som skal avgis og om vilkårene for avgivelsen.
Fylkeskommunenes
adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende oppstår så snart det er
på det rene at staten ikke vil gjøre sin forkjøpsrett gjeldende.
Forkjøpsretten bortfaller
hvis ikke beslutning om å gjøre den gjeldende er fattet innen 3 måneder
etter at fylkeskommunen har mottatt underretning etter § 6 tredje
ledd tredje punktum om at statens forkjøpsrett ikke blir benyttet.
Fylkeskommunens
beslutning om å gjøre forkjøpsretten gjeldende må godkjennes av
Kongen. Melding om beslutningen skal straks sendes departementet,
konsesjonssøkeren og selgeren. Har fylkeskommunen samtidig ikke
gitt opplysninger om utbyggingsplaner, kraftbehov mv., skal departementet fastsette
en frist for å legge frem slike opplysninger.
Paragraf 6 annet
ledd og § 6 fjerde til niende ledd gjelder tilsvarende. Er det allerede
holdt skjønn etter § 6 annet ledd og § 6 fjerde til åttende ledd,
er skjønnet bindende for fylkeskommunen.
Fylkeskommunen kan
ikke avtale å gi avkall på forkjøpsretten mot vederlag. Er det inngått
avtale i strid med første punktum, kan departementet bestemme at
vederlaget inndras til inntekt for statskassen.
Det en fylkeskommune
har ervervet gjennom forkjøpsretten, kan den ikke avhende uten tillatelse av
Kongen.
Kapittel 3 Konsesjonens varighet
og omfang
§ 8 Konsesjonens varighet
Konsesjoner etter
§ 5 gis på ubegrenset tid.
§ 9 Adgang til revisjon
Vilkårene for konsesjon
for erverv av eiendomsrett eller bruksrett etter denne lov kan tas
opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere ervervskonsesjoner
i samme vassdrag, kan kortere revisjonstid fastsettes. Blir vilkårene
revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen
innen 3 måneder etter å ha fått underretning om de reviderte vilkårene.
Frafalles konsesjonen, gjelder § 14 tredje og fjerde ledd og § 17
tilsvarende. Frafalles ikke konsesjonen innen fristen, er konsesjonæren
bundet av de nye vilkårene.
Kongen kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om saksbehandlingen ved revisjon av konsesjonsvilkår.
§ 10 Omgjøring av konsesjonsvilkår
Kongen kan etter
søknad endre vilkår som er fastsatt i en konsesjon etter denne loven
eller etter tidligere lovgivning om erverv av vannfall. Endringen
må likevel ikke gå utenfor de grenser som følger av denne lovens
bestemmelser om konsesjonsvilkår. Søknad om omgjøring av tidligere
fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges
så fremt erververen oppfyller vilkårene i § 5.
§ 11 Statens hjemfallsrett
Ved konsesjonstidens
utløp tilfaller vannfallet med alle de innretninger, hvor vannets
løp og leie forandres, som damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger,
rørledninger m.v., de grunnstykker og rettigheter som er ervervet
til utbyggingen, kraftstasjonene med tilhørende maskineri og annet
tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger som hører med til
kraftanlegget, staten med full eiendomsrett og uten vederlag. Det
som ikke tilfaller staten, kan den innløse for dets verdi etter
skjønn for statens regning eller forlange fjernet innen en frist
fastsatt av departementet.
Ved konsesjonstidens
utløp skal anlegget med bygninger og installert maskineri være i
fullt ut driftsmessig stand. Tvister etter første punktum avgjøres
ved skjønn. Konsesjonæren plikter å utføre hva skjønnet måtte bestemme.
Retten avgjør hvem som skal bære skjønnsomkostningene.
I de siste 3 år
av konsesjonstiden for et vannfall som i henhold til konsesjon skal
tilfalle staten, skal staten uhindret ha adgang til anleggene og
rett til å foreta de nødvendige disposisjoner for å forberede statens
overtagelse og sikre en fortsatt kontinuerlig drift. Dette må likevel
ikke skje til fortrengsel eller skade for konsesjonærens utnyttelse
av vannfallet overensstemmende med konsesjonen. Konsesjonæren plikter
å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand som finnes nødvendig
for at staten skal kunne ivareta sine interesser etter denne bestemmelsen.
Utgifter ved dette dekkes av staten.
Når et vannfall
med anlegg i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del
av anlegget eller dets verdi, likevel ikke over en tredjepart, tildeles
de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene
ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel
av denne og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også
bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene,
eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget
måtte gi.
Kapittel 4 Krav til saksbehandling
mv.
§ 12 Innhold i søknad
Søknad om konsesjon
eller annet vedtak etter denne lov skal gi en beskrivelse av de
forhold saken gjelder med nødvendig dokumentasjon. Søknaden kan
forlanges supplert.
Søknad fra et selskap
skal vedlegges erklæring fra styret om at de opplysninger som er
gitt i forbindelse med konsesjonssøknaden om ledelsen av selskapet
og eiendomsretten til grunnkapitalen er uttømmende og dekker det
reelle forhold. Blir konsesjon gitt, skal selskapets styre senere
sende inn erklæring etter første punktum og bekreftelse om at konsesjonsvilkårene
er overholdt, dersom departementet krever det.
§ 13 Uttalelse fra fylkeskommune og kommunestyre
Før en søknad om
konsesjon etter denne lov avgjøres, skal det normalt innhentes uttalelse
fra vedkommende fylkeskommune og kommunestyre.
§ 14 Frister
Søknad om konsesjon
eller annet vedtak etter loven skal sendes departementet innen fire
uker etter at det ble inngått avtale om erverv av eiendomsrett eller annen
rettighet som krever konsesjon eller annet vedtak etter loven, eller
etter at erververen fikk rådighet over eiendommen eller rettigheten.
Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen av budet.
Overholdes ikke
fristen i første ledd, skal departementet sette en ny frist for
å søke om konsesjon eller samtykke.
Er en søknad ikke
innsendt innen fristen etter annet ledd, er søknaden avslått, eller
er en tidsbegrenset konsesjon utløpt, skal departementet fastsette
en frist for erververen til å sørge for at overdragelsen enten blir
omgjort eller at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til
noen som kan få konsesjon eller samtykke eller til noen som ikke
trenger slike. Fristen kan forlenges hvis særlige hensyn tilsier
det.
Departementets bestemmelser
etter tredje ledd skal tinglyses.
§ 15 Tinglysing av konsesjon
Konsesjonen med
tilknyttede vilkår skal tinglyses for konsesjonærens regning.
Alle senere tinglyste
heftelser på de eiendommer og gjenstander som nevnt i § 11 første
og annet ledd bortfaller når disse ifølge konsesjonen går over til
eller innløses av staten. Når vannfallet går over til staten, skal
underretning om dette fra departementet sendes tinglysingsmyndigheten
for tinglysing.
§ 16 Tinglysing der konsesjon ikke foreligger
Forlanges noe dokument
tinglyst om et erverv som krever konsesjon eller annet vedtak etter
denne lov, og konsesjon eller vedtak ikke fremlegges, kan registerføreren
ikke nekte tinglysing. Dersom konsesjon eller vedtak mangler eller
det av andre grunner finnes tvilsomt om ervervet er i strid med
loven, skal registerføreren gjøre anmerkning i grunnboken og på dokumentet.
Anmerkningen skal sendes departementet, som kan bestemme at den
skal slettes.
§ 17 Tvangssalg
Oversittes fristen
for avvikling av eiendomsrett etter § 14 tredje ledd, kan departementet
kreve eiendommen solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om
tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven
§ 11-20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke.
Oversittes fristen
etter § 14 tredje ledd når det gjelder andre rettigheter, kan departementet
la rettigheten tvangsselges etter første ledd eller erklære rettigheten
for bortfalt.
Første ledd gjelder
tilsvarende for overdragelse av aksje eller part i selskap. Unnlater
innehaver av et partsbrev som er tvangssolgt etter denne paragraf
å utlevere det, kan kjøperen på eierens og innehaverens felles bekostning
kreve partsbrevet mortifisert. Selskapet plikter deretter å utstede
nytt partsbrev som skal inneholde uttrykkelig opplysning om at det trer
i stedet for det som er mortifisert.
Kapittel 5 Vilkår og avbøtende
tiltak
§ 18 Konsesjonsavgift
Det skal pålegges
konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift
til de kommuner og fylkeskommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter
den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte
utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet.
Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme
til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post,
for så vidt angår den del av kraftmengden hvorav reguleringsavgifter
erlegges.
Kongen gir forskrifter
om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen
av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens
kjøpekraft. Konsesjonsavgifter skal justeres hvert 5. år på grunnlag
av justeringsnormer som fastsettes i slik forskrift.
Nærmere bestemmelser
om betalingen av avgifter og kontroll med vannforbruket fastsettes
av departementet dersom dette ikke er fastsatt av Kongen.
Betales ikke avgiften
til forfallstid, betales rente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven
§ 3 første ledd. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.
Utgjør det årlige
avgiftsbeløpet til staten eller kommuner mindre enn det minstebeløp
Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker,
kan departementet bestemme at den årlige avgiften innløses med et
engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne
omstendigheter kan Kongen, eller Stortinget hvis konsesjonen har
vært forelagt dette, nedsette eller ettergi avgiften for et bestemt
tidsrom.
Avgiften til fylkeskommunene
og til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av
Kongen. Skjer det endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser
eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet,
kan ny fordeling foretas. Avgiften avsettes særskilt for hver kommune til
et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget eller kommunestyret.
Fondets midler skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet
i distriktet.
Avgiften til staten
skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og
informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten
kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte
og avbøte skader som følge av eller i forbindelse med kraftutbygginger
eller reguleringer.
§ 19 Konsesjonskraft
I konsesjonen skal
det bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner
som kraftanlegget ligger i, inntil 10 prosent av gjennomsnittlig
kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig
vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med
grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning.
Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.
Det kan bestemmes
at konsesjonæren i tillegg skal avstå inntil 5 prosent av kraften
til staten beregnet som i første ledd første punktum. Staten rår
fritt over tildelt kraft.
Plikten til å avstå
kraft inntrer etter hvert som det konsederte vannfallet tas i bruk.
Konsesjonen skal ha bestemmelser om varsel til konsesjonæren før
kraften tas ut eller sies opp.
Departementet bestemmer
hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi. Kraft
tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller
fra konsesjonærens ledninger med brukstid ned til 5.000 timer årlig.
Konsesjonæren kan ikke motsette seg at kraften tas ut fra andres
ledninger, og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene
ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn
i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales
av den som tar ut kraften. Avbrytelse eller innskrenkning av leveringen
som ikke skyldes force majeure, må ikke skje uten departementets
samtykke.
Prisen på kraften
fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt
antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens
overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen.
Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens
apparatanlegg for utgående ledninger. Første og tredje punktum gjelder
ikke for konsesjoner som er gitt etter bestemmelser som gjaldt før
lov 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.
Vedtak om avståelse
og fordeling av kraft kan tas opp til ny vurdering etter 20 år.
Kongen kan gi forskrift
med nærmere bestemmelser om avståelse, fordeling og pris.
§ 20 Ytterligere vilkår og næringsfond
Det er adgang til
å stille ytterligere vilkår i konsesjonen, blant annet pålegg om
å opprette næringsfond til den enkelte kommune, når dette i det
enkelte tilfelle finnes påkrevd av allmenne hensyn eller til ivaretagelse
av private interesser som blir skadelidende. For næringsfond gjelder
vassdragsreguleringsloven § 17.
§ 21 Byggefrister
Arbeidet med utbygging
av vannfallet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjonens dato og
anlegget må fullføres og settes i drift innen ytterligere 5 år.
Fristene kan forlenges
av departementet. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn
av ekstraordinære forhold (force majeure) ikke har vært mulig å utnytte.
Kapittel 6 Endringer i eierskap
og rettigheter
§ 22 Endringer i organisering av offentlige
selskaper mv.
Ved direkte eller
indirekte endringer av organiseringen i offentlige selskaper, foretak,
lag eller sammenslutninger som innehar konsesjonspliktige vannfallrettigheter
etter loven eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, gjelder
§ 5 tilsvarende så langt den passer.
Dersom selskapet,
foretaket, laget eller sammenslutningen som følge av endringer som
nevnt i første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 5, gjelder §§ 14,
16 og 17 tilsvarende.
§ 23 Overdragelse av andel i selskap
med begrenset ansvar
Ved erverv av aksjer,
parter eller rettigheter til aksjer eller parter i et selskap med
begrenset ansvar i et slikt antall at erververen derved blir innehaver
av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som
representerer mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller
stemmer i selskapet, kreves konsesjon såfremt selskapet innehar
eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve
uten konsesjon eller vedtak etter denne lov. Konsesjonen er på samme
måte nødvendig når to eller flere personer eller andre rettssubjekter
enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer, parter eller
rettigheter til aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar
i et antall som ovenfor nevnt, når ervervet har funnet sted etter
forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer,
parter eller rettigheter til aksjer eller parter regnes også aksjer,
parter eller rettigheter til aksjer eller parter som enten direkte
eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte tilhører eller
kontrolleres av erververen eller av noen for ham nærstående personer,
selskaper eller andre rettssubjekter.
Denne lovs bestemmelser
om erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter
i selskaper med begrenset ansvar, skal også gjelde ved erverv av
aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i selskaper
(holdingselskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer, parter
eller rettigheter til aksjer eller parter som representerer en femdel
av samtlige aksjer, parter eller stemmer i andre selskaper som innehar
eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov.
Denne lovs bestemmelser
om erverv av aksjer eller parter skal gjelde tilsvarende når vedkommende aksjers
eller parters stemmerettsandel eller andel av grunnkapitalen øker,
som følge av at selskapet kjøper inn egne aksjer eller parter til
sletting.
Erverv av aksjer
eller parter som medfører konsesjonsplikt etter denne paragraf,
er ikke gyldig uten samtykke av selskapets styre.
Konsesjon er ikke
nødvendig ved skifte av ekteskapelig felleseie eller når erververen
er eierens ektefelle, eller er beslektet eller besvogret med ham
i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje.
Er det tidligere gitt konsesjon for erverv av vedkommende aksjer
eller parter, skal de fastsatte vilkår i konsesjonen også gjelde
overfor den nye erverver (jf. likevel § 10).
Ved meddelelse av
konsesjon i henhold til denne paragraf kan Kongen fastsette vilkår
som finnes påkrevet av allmenne hensyn.
Erverves aksjer
eller parter i selskap som innehar eiendomsrett til vannfall av
en slik størrelse som nevnt i § 2 første ledd, uten at det for disse
er fastsatt vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene
eller partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet av
en fastsatt frist i konsesjonen. Fristen må ikke overstige 60 år.
Det kan ikke gis
konsesjon som medfører at et selskap, foretak, lag eller sammenslutning
som nevnt i § 22 første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 5.
Departementet kan
gi forskrifter med nærmere bestemmelser om meldeplikt ved endringer
i det direkte eller indirekte eierskapet i selskaper som innehar
konsesjonspliktige vannfallrettigheter etter denne lov. Bestemmelsene
om meldeplikt kan også inneholde krav om melding av vesentlige endringer
som påvirker organiseringen i vannfalleiende selskaper, og om at
§ 22 annet ledd gis anvendelse innen en nærmere bestemt frist.
§ 24 Overdragelse av 90 prosent av andel
i selskap
Lovens bestemmelser
om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over
vannfall skal gjelde ved erverv av mer enn 90 prosent av aksjene, partene
eller rettigheter til aksjene eller partene i selskaper som nevnt
i §§ 23 eller 25 som direkte eller indirekte innehar eiendomsrett
eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller
vedtak etter denne lov.
Ved vurderingen
etter første ledd av om noen har ervervet mer enn 90 prosent av
aksjene, partene eller rettigheter til aksjene eller partene skal
det også tas hensyn til om to eller flere personer eller andre rettssubjekter
enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer, parter eller
rettigheter til aksjer eller parter når ervervet har funnet sted
etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens
aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter regnes
også aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som
enten direkte eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte
tilhører eller kontrolleres av erververen eller av noen for ham
nærstående personer, selskaper eller andre rettssubjekter.
Ved erverv etter
første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av
vilkår i konsesjoner meddelt selskapet som innehar vannfallrettighetene
for tidligere erverv. Erververen kan gis konsesjon uten at det settes
vilkår etter kapittel 5.
§ 25 Erverv av eierandel i ansvarlig
selskap
Det kreves konsesjon
fra departementet for erverv av andel i ansvarlig selskap som direkte
eller indirekte innehar rettigheter som det kreves konsesjon eller
vedtak etter loven her for å kunne erverve. Det kan ikke gis konsesjon
som medfører at et selskap, et foretak, et lag eller en sammenslutning
ikke oppfyller vilkårene i § 5. Den offentlige eiermajoriteten skal
gjennom flertallskrav, selskapsorganer, bestemmelser om endringer
av selskapsavtalen og øvrige forhold sikres full rådighet over selskapet
og fallrettighetene på tilsvarende måte som i et selskap med begrenset
ansvar. Departementet kan til enhver tid og uten hinder av taushetsplikt
kreve dokumentasjon for at det foreligger reelt offentlig eierskap.
For øvrig gjelder § 23 tilsvarende så langt den passer.
§ 26 Erverv av eierandel i andre selskaper
For erverv av eierandel
i andre selskaper enn de som omfattes av §§ 23 og 25, gjelder lovens
bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen
rådighet over vannfall, så langt selskapet direkte eller indirekte
innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne
erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.
Ved erverv etter
første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av
vilkår i konsesjoner meddelt selskapet, laget eller sammenslutningen som
innehar vannfallrettighetene for tidligere erverv. Erververen kan
gis konsesjon uten at det settes vilkår etter kapittel 5.
§ 27 Om rettigheter til vannfall og andel
i selskaper
Innehas eiendomsrett
eller annen rettighet som omhandlet i denne lov av noen som ikke
trenger konsesjon eller annet vedtak til erverv, men det opplyses å
foreligge slike omstendigheter at det må anses sannsynlig at eiendommen
eller rettigheten tilhører noen som ikke uten konsesjon eller annet
vedtak kunne erverve den, eller har slike rettigheter med hensyn til
eiendommen eller rettigheten at den angivelige innehavers rett til
å råde over den eller få det økonomiske utbytte er vesentlig beskåret,
skal eiendommen eller rettigheten ved anvendelsen av denne lov regnes
å tilhøre den som i virkeligheten må antas å være eier eller har
rettigheter som nevnt.
Fast eiendom kan
ikke tas som brukspant eller til tvangsbruk for lengre tid enn 3
år uten konsesjon. Dersom tidsgrensen overskrides, gjelder §§ 14,
16 og 17 tilsvarende.
Når aksje eller
part i et selskap lyder på noen som uten konsesjon kunne erverve
slike eiendommer eller rettigheter som selskapet innehar, men det
opplyses å foreligge slike omstendigheter at det må anses sannsynlig
at aksjen eller parten i virkeligheten tilhører noen som ikke uten
konsesjon eller vedtak kunne erverve selskapets eiendommer og rettigheter,
eller at denne har slike rettigheter med hensyn til aksjen eller parten
at den angivelig innehavers rett til å råde over den eller få det
økonomiske utbytte av den er vesentlig beskåret, så skal aksjen
eller parten ved anvendelsen av denne lov regnes som tilhørende
den som det antas i virkeligheten er eier eller har rettigheter
som nevnt.
§ 28 Lovstridige avtaler
En avtale som er
strid med §§ 23 eller 25, kan bare gjennomføres hvis det gis konsesjon
til ervervet.
Håndgivelse eller
annen rettshandel der noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett
eller annen rettighet til vannfall, taper sin gyldighet etter 5
år. Er rettshandelen tinglyst, skal den slettes av grunnboken ved
fristens utløp.
§ 29 Operatøravtaler og leieavtaler for
kraftverk
Eieren av utbygde
konsesjonspliktige vannfallrettigheter kan inngå avtale med driftsoperatør
om drift og vedlikehold av kraftverk og tilhørende anlegg for en
periode inntil 15 år.
Eieren av utbygde
konsesjonspliktige vannfallrettigheter kan inngå avtale om utleie
av kraftverk og tilhørende anlegg til en leietaker for en periode
inntil 15 år. Fremleie er ikke tillatt.
Avtaler etter første
og annet ledd må godkjennes av departementet. Eieren av utbygde
konsesjonspliktige vannfallrettigheter er ansvarlig for all bortsetting i
henhold til konsesjoner som er gitt etter denne lov, vassdragsreguleringsloven,
vannressursloven eller tidligere vassdragslovgivning.
Kongen gir forskrifter
med nærmere bestemmelser om vilkårene for å inngå avtaler etter
første og annet ledd, blant annet om krav til eierens organisasjon og
kompetanse, krav om kompetanse og stedlig representasjon for driftsoperatører
og leietakere og om ikrafttredelse.
§ 30 Avtaler om rettigheter til vannfall
Etter søknad kan
departementet treffe vedtak om at en konsesjon for leie av et vannfall
som allerede er utbygd, forlenges for inntil 30 år av gangen. Etter søknad
kan departementet treffe vedtak om at forlengelse av konsesjonsfrie
inngåtte avtaler om leie av vannfall kan foretas uten konsesjon
for inntil 30 år av gangen. Leieforholdet kan overdras i tilfeller
som nevnt i tredje ledd.
Det kan settes vilkår
for forlengelser etter første ledd første punktum. Paragraf 2 tredje
ledd og §§ 19, 20, 21 og 31, gjelder tilsvarende så langt de passer.
Departementet kan
samtykke til at eksisterende bruksretter, tidsbegrensede langsiktige
disposisjonsretter og leieforhold som nevnt i første ledd overdras til
foretak mv. som nevnt i § 5 i forbindelse med omorganisering eller
liknende. Departementet kan gi samtykke til at foretak mv. som oppfyller
vilkårene i § 5, kan erverve tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon.
Bestemmelsene i
§ 10 første punktum og §§ 14, 16 og 17 får tilsvarende anvendelse
så langt de passer.
Kapittel 7 Kontroll og sanksjoner
§ 31 Kontroll
Konsesjonæren må
tåle den kontroll med overholdelsen av de fastsatte betingelser
i konsesjonen eller i medhold av denne som departementet finner nødvendig.
Utgifter med kontrollen kan kreves dekket av konsesjonæren.
§ 32 Overtredelse av konsesjonen
Når en stiftelse,
et selskap eller en annen sammenslutning som har fått konsesjon
etter loven eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall mv.
senere har undergått slik forandring at lovens eller konsesjonens
vilkår om setet, styret eller stemmerettsandelene ikke lenger er
oppfylt, eller det viser seg at vilkårene aldri har vært oppfylt,
gjelder §§ 14, 16 og 17 tilsvarende.
Det samme gjelder
dersom en stiftelse, et selskap eller en annen sammenslutning uten
å trenge konsesjon eller annet vedtak har ervervet eiendomsrett
eller annen rettighet som omhandlet i denne lov, og senere har undergått
slik forandring med hensyn til virksomheten, setet, styret eller
stemmerettsandelene at vilkårene for erverv uten konsesjon etter
loven, eller de lovbestemmelser som gjaldt da ervervet fant sted,
ikke lenger er til stede.
§ 33 Tvangsmulkt og tilbaketrekking av
konsesjon
Kongen kan treffe
vedtak om tvangsmulkt for å sikre at en plikt som følger av loven
eller av vedtak i medhold av loven, blir oppfylt. Tvangsmulkten
kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Tvangsmulkten
tilfaller statskassen.
Er konsesjon gitt
eller annet vedtak er fattet på grunnlag av uriktige eller ufullstendige
opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller overtrer erververen
fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen eller tillatelsen
trekkes tilbake.
Blir konsesjonen
trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til
å sørge for at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til noen
som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen, gjelder § 17 tilsvarende.
Kapittel 1 Konsesjonspliktige
tiltak mv.
§ 1 Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder for
vassdragsreguleringer, overføringer og vannkraftverk etter § 3.
For tiltak som behandles
etter loven, gjelder også vannressursloven så langt det ikke er
fastsatt særskilte regler i loven her.
Konsesjon etter
§ 3 kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og
bygningsloven.
Departementet kan
bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med endelig konsesjon
etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter
plan- og bygningsloven § 6-4.
§ 2 Definisjoner
Med vassdragsregulering
forstås anlegg eller tiltak for å regulere et vassdrags vannføring,
herunder utvidelse eller forandring av eldre reguleringsanlegg. Som
vassdragsregulering regnes også overføring.
Med overføring menes
anlegg eller arbeider for å øke vannføringen ved overføring av vann
og pumping av vann til et høyereliggende magasin, herunder utvidelse
eller forandring av en eldre overføring.
§ 3 Konsesjonspliktige tiltak
For andre enn staten
kreves det tillatelse fra Kongen (konsesjon) for vassdragsreguleringer
og overføringer for produksjon av elektrisk energi som øker vannkraften:
-
a) med minst 500
naturhestekrefter i et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes
under ett,
-
b) med minst 3.000
naturhestekrefter i hele vassdraget eller
-
c) som alene eller
sammen med tidligere reguleringer eller overføringer påvirker naturforholdene eller
andre allmenne interesser vesentlig.
Det kreves tillatelse
fra Kongen for vannkraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh,
dersom tiltaket kan være til nevneverdig skade eller ulempe for
noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen.
Vil en vassdragsregulering
eller overføring øke vannkraften i vassdraget med minst 20.000 naturhestekrefter,
eller står betydelige interesser mot hverandre, skal Stortinget
samtykke før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner
det unødvendig.
Økning av vannkraften
i første ledd beregnes på grunnlag av den økning av vassdragets
lavvannføring som reguleringen antas å medføre ut over den vannføring
som har vært påregnelig år om annet i 350 dager i året. Ved beregningen
legges det til grunn at magasinet utnyttes slik at vannføringen
i lavvannsperioden blir så jevn som mulig.
For en regulering
eller overføring som ikke fører til en større økning av vannkraften
enn 3.000 naturhestekrefter i hele vassdraget, og ikke til større
økning enn 500 naturhestekrefter i ett eller flere vannfall som
hensiktsmessig kan utnyttes under ett, kan Kongen i vedtaket om
konsesjon bestemme at § 6, § 8, § 9, § 14, § 16 fjerde ledd, § 22
og § 28 helt eller delvis ikke skal gjelde.
Tiltak som har konsesjon
etter denne lov, trenger ikke konsesjon etter vannressursloven.
§ 4 Konsesjonspliktvurdering
Departementet kan
etter eget initiativ avgjøre om et vassdragstiltak trenger konsesjon
etter § 3. Tiltakshaveren kan kreve at departementet treffer et slikt
vedtak, dersom nødvendige opplysninger om det planlagte tiltaket
er forelagt departementet, jf. § 11.
Departementet kan
i vedtaket bestemme at vedtaket bortfaller hvis ikke arbeidet er
satt i gang innen en gitt frist.
Før det treffes
vedtak om konsesjonsplikt skal berørte offentlige organer og andre
som tiltaket direkte berører, høres i den grad departementet finner det
nødvendig.
§ 5 Kriterier for konsesjon
Konsesjon etter
denne lov kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger de
skader og ulemper for allmenne eller private interesser som blir
berørt av tiltaket. Det skal også tas hensyn til andre skade- og
nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning.
Departementet kan
avslå en konsesjonssøknad etter første ledd.
Kapittel 2 Konsesjonens varighet
og omfang
§ 6 Konsesjonens varighet
Konsesjon gis på
ubegrenset tid eller for et bestemt tidsrom. I tilfeller som nevnt
i § 28 femte ledd første punktum skal det settes vilkår etter § 28
første ledd.
§ 7 Gjenoppføring av vassdragsanlegg
Gjenoppføring av
et vassdragsanlegg på samme sted kan skje uten konsesjon dersom
arbeidet begynner innen 5 år, fullføres med rimelig hurtighet og ikke
medfører noen utvidelse av reguleringen eller slukeevnen i kraftverket.
Det kreves heller ikke konsesjon til utbedring og ombygging av et
slikt anlegg, når arbeidet ikke medfører noen utvidelse av reguleringen
eller slukeevnen i kraftverket.
Departementet kan
forlenge fristen én gang.
§ 8 Adgang til revisjon
Vilkårene for konsesjonen
kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere
konsesjoner i samme vassdrag til forskjellig tid, kan kortere revisjonstid
fastsettes. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang
til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått
underretning om de reviderte vilkår. Frafalles konsesjonen, gjelder § 28
første ledd og § 10 første, tredje, fjerde og femte ledd tilsvarende.
Blir konsesjonen ikke frafalt innen den fastsatte frist, er konsesjonæren
bundet av de nye vilkår.
Departementet kan
gi forskrifter om saksbehandlingen ved revisjon av konsesjonsvilkår.
Tidligere gitte
tidsubegrensede konsesjoner kan revideres 50 år etter de ble gitt.
Alle konsesjoner kan uansett revideres etter 19. juni 2022. Første
og annet punktum gjelder ikke for tidligere gitte konsesjoner etter
vassdragsloven.
§ 9 Omgjøring av konsesjon
Kongen eller departementet
kan etter søknad fra vassdragsanleggets eier endre betingelsene
i en konsesjon etter loven eller tidligere lovgivning om vassdragsreguleringer.
Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning
og hjemfall skal innvilges hvis reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene
i vannfallrettighetsloven § 5.
§ 10 Nedleggelse av anlegg
Hvis staten ikke
vil overta et regulerings- eller overføringsanlegg ved utløpet av
konsesjonstiden, og det heller ikke blir gitt noen ny reguleringskonsesjon,
plikter eieren etter pålegg fra departementet å fjerne anlegget
innen en frist som departementet setter.
Ellers må et regulerings-
eller overføringsanlegg med konsesjon etter loven ikke nedlegges
uten tillatelse av Kongen. Har Stortinget samtykket i konsesjonen
til anlegget, må Stortinget også samtykke til nedleggelsen.
Ved nedleggelse
av et anlegg er eieren forpliktet til å etterkomme pålegg fra departementet
for å avverge fare eller skade for omgivelsene og for eiendommene
ovenfor og nedenfor anlegget.
Plikten til å betale
årlige erstatninger faller bort fra utløpet av det kalenderår hvor
nedleggelsen er gjennomført.
Eieren plikter å
yte erstatning etter skjønn for skade og ulempe som nedleggelsen
forårsaker på eiendom eller rettighet, men ikke for tap av fordel
som anlegget har medført og som det ikke er gitt vederlag for verken
for forminsket ekspropriasjonserstatning eller på annen måte. På
samme måte plikter eieren å yte erstatning en gang for alle for
skade og ulempe som anlegget måtte forårsake etter nedleggelsen.
Paragrafen her gjelder
ikke for vannkraft over 40 GWh uten egen regulering eller overføring.
Kapittel 3 Særlige krav til
saksbehandling
§ 11 Krav til konsesjonssøknader
Søknad om konsesjon
etter § 5 skal gi de nødvendige opplysninger om det planlagte tiltaket.
Søknaden skal blant annet inneholde
-
a) en teknisk plan
for tiltaket, hydrologiske forhold, et manøvreringsreglement og
en beregning av årlig vannkraftproduksjon
-
b) opplysninger
om arealbruk og eiendomsforhold
-
c) opplysninger
om forholdet til rettslig bindende planer
-
d) opplysninger
om at eiere av nedenforliggende kraftverk og vannfall har fått anledning
til å ta del i reguleringstiltaket, jf. §§ 23 til 26 (brukseierforeninger)
-
e) en vurdering
av fordelene og ulempene ved tiltaket.
Er tiltaket omfattet
av plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsekvensutredninger
vedlegges søknaden.
Departementet kan
kreve ytterligere opplysninger av søkeren, og kan bestemme at søkeren
skal foreta eller bekoste undersøkelser eller utredninger som trengs
for å klarlegge fordeler eller ulemper av tiltaket.
Kongen kan gi forskrifter
om søknadens innhold.
§ 12 Offentliggjøring av søknad og innsigelse
Søknaden skal gjøres
offentlig tilgjengelig på elektroniske medier. Den skal sendes på
høring og legges ut til offentlig ettersyn for søkerens regning, og
kunngjøres i en eller flere aviser som er alminnelig lest i distriktet.
Uttalelser må være sendt departementet innen en frist som normalt
ikke må være kortere enn tre måneder. Departementet kan i særlige
tilfeller unnlate kunngjøring.
Reglene om innsigelse
i plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer
ved behandling av søknader om konsesjon etter loven her. De samme
organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis
også klagerett på konsesjonsvedtaket etter forvaltningsloven kapittel
VI. Departementet kan gi forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker
etter loven her.
Søker skal gis anledning
til å uttale seg om anførsler som har betydning for avgjørelsen
av søknaden. Når departementet finner grunn til det, skal søkerens
nye anførsler forelegges de interesserte til uttalelse innen en
fastsatt frist.
§ 13 Utgifter til nødvendig bistand
Søkeren skal i rimelig
utstrekning erstatte utgifter som grunneiere, rettighetshavere,
kommuner og andre interesserte har hatt til nødvendig juridisk og annen
sakkyndig hjelp, og som er påløpt etter at en søknad er sendt eller
melding er lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven
§ 14-2. For revisjonssaker gjelder dekning fra tidspunktet revisjon ble
vedtatt åpnet. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet
kan i spesielle tilfeller gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter
inntil et bestemt beløp.
Grunneiere og andre
aktører med likeartede interesser bør så langt det er mulig samordne
juridisk og annen sakkyndig hjelp.
Nødvendige utgifter
til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det
tidspunkt meldingen eller søknaden er sendt på høring. Avgjørelsen
treffes av departementet.
Kapittel 4 Vilkår og avbøtende
tiltak
§ 14 Konsesjonsavgifter
I konsesjonen skal
det settes som vilkår at det betales en årlig avgift til staten
og de kommuner og fylkeskommuner som Kongen bestemmer.
Ved reguleringer
beregnes avgiften etter den økning av vassdragets lavvannføring
som reguleringen antas å medføre utover den vannføringen som har vært
påregnelig år om annet 350 dager i året. Ved beregningen legges
det til grunn at magasinet utnyttes slik at vannføringen i lavvannsperioden
blir så jevn som mulig. Departementet kan, når særlige forhold tilsier
det, gjøre unntak fra denne beregningsmetoden. Avgjørelsen om beregning
av avgiften treffes av departementet, og kan treffes for hele reguleringstiden
eller foreløpig for 10 år og deretter endelig. Gis konsesjon både
etter vannfallrettighetsloven og loven her, samordnes beregningen
av konsesjonsavgifter etter de to lovene.
For kraftverk over
40 GWh uten egen regulering eller overføring og der det ikke er
gitt konsesjon etter vannfallrettighetsloven, beregnes avgiften
etter den gjennomsnittlige kraftmengde som vannfallet etter den
foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring
år om annet.
Kongen gir forskrifter
om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen
av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens
kjøpekraft. Konsesjonsavgifter skal justeres hvert 5. år på grunnlag
av justeringsnormer som fastsettes i slik forskrift.
Avgiften til staten
skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og
informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten
kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte
og avbøte skader som følge av eller i forbindelse med kraftutbygginger
eller reguleringer.
Avgiften til fylkeskommunene
og kommunene, fordeles mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av
Kongen. Skjer det endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser
eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet,
kan ny fordeling foretas. Avgiften avsettes særskilt for hver kommune til
et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget eller kommunestyret.
Fondets midler skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet
i distriktet.
Avgiften skal betales
av de enkelte vannfalls- eller brukseiere som utnytter den regulerte
vannføringen. Plikten til å betale avgiften inntrer etter hvert som
den regulerte vannføringen tas i bruk.
Betales ikke avgiften
til forfallstid, betales rente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven
§ 3 første ledd. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.
Nærmere bestemmelser
om betalingen av avgifter og kontroll med vannforbruket fastsettes
av departementet dersom dette ikke er fastsatt av Kongen.
Utgjør det årlige
avgiftsbeløp til staten eller kommuner mindre enn det minstebeløp
Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker,
kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et
engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne
omstendigheter kan Kongen, eller Stortinget hvis konsesjonen har vært
forelagt dette, nedsette eller ettergi avgiften for et bestemt tidsrom.
§ 15 Byggefrister
Arbeidet med det
konsesjonsgitte tiltaket må påbegynnes innen 5 år fra konsesjonen
ble gitt og fullføres innen ytterligere 5 år. Fristene kan forlenges
av departementet. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn
av ekstraordinære forhold (force majeure) har vært umulig å utnytte.
§ 16 Manøvreringsreglement og hydrologiske
observasjoner
I konsesjonen skal
det fastsettes et manøvreringsreglement hvor det settes grenser
for vannstand og vannslipping, med bestemmelser om kontroll og hvordan
tapping av magasin skal skje. Vilkår om minstevannføring i elver
og bekker skal settes etter en konkret vurdering.
Departementet kan
gi tillatelse til at vilkårene etter første ledd fravikes i en kortere
periode for enkelttilfelle der det ikke vil ha miljømessige konsekvenser.
Vedtak etter første punktum kan ikke påklages.
Viser det seg at
vilkår om vannslipp og vannstandsendringer medfører skadelige virkninger
av omfang for allmenne interesser, kan det gjøres nødvendige endringer
i reglementet. Dette kan skje uten erstatning til konsesjonæren,
men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for
tredjemann. Kongen kan gi forskrift om krav om dokumentasjon og
sikringstiltak for reguleringen.
Konsesjonæren skal
etter vedtak fra departementet utføre de hydrologiske observasjoner
som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser, og gjøre
materialet tilgjengelig for allmennheten. Reguleringsgrensene skal
markeres med faste og tydelige vannstandsmerker.
§ 17 Fond og andre utbetalinger
I konsesjonen kan
det settes vilkår om at konsesjonæren yter tilskudd til
et fond, enten ved betaling av et passende engangsbeløp eller ved
årlige utbetalinger, som skal fremme
-
a) reindriften i
distriktet
-
b) fisk, vilt og
friluftsliv mv. i kommunen eller kommunene
-
c) næring i kommunen
eller kommunene
-
d) særskilte formål,
når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av allmenne hensyn
eller for å ivareta private interesser som blir skadelidende.
Fondene forfaller
til betaling ved byggestart, med mindre annet er bestemt. Blir ytelsene
fastsatt som årlige innbetalinger, skal det årlige beløpet justeres
automatisk hvert 5. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes
i forskrift av Kongen.
For næringsfond
gjelder tilsvarende regler om administrasjon som for konsesjonsavgifter,
jf. § 14 sjette ledd annet og tredje punktum, syvende, åttende og
niende ledd, så langt de passer.
Reindriftsfond forvaltes
etter reindriftsloven § 47.
§ 18 Veier, ferdsel mv.
Det kan fastsettes
vilkår om at konsesjonæren helt eller delvis skal erstatte utgiftene
til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og
kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved anleggsarbeidet.
Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes
av allmenheten, med mindre departementet vedtar noe annet.
§ 19 Militære foranstaltninger
Ved damanlegget
kan det treffes militære foranstaltninger for sprenging i krigstilfelle,
uten at eieren har krav på erstatning for de ulemper eller rådighetsbegrensninger
dette medfører. Konsesjonæren må uten godtgjørelse finne seg i den
innskrenkning eller benyttelse av anleggene som er nødvendig og
den bruk av anleggene som skjer i krigsøyemed.
§ 20 Ytterligere vilkår og pålegg
I konsesjonen kan
Kongen sette vilkår for å sikre mot skade på mennesker, miljø eller
eiendom, sikre en god landskapsmessig tilpasning og å opprettholde det
naturlige liv i vassdraget eller gi fagmyndigheter adgang til å
gi pålegg for å fremme disse formålene. Vilkårene eller påleggene
kan blant annet omfatte
-
a) ansvar ved anlegg/drift
-
b) godkjenning av
detaljplaner, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.
-
c) naturforvaltning
-
d) automatisk fredete
kulturminner
-
e) forurensning
-
f) terskler, biotopjusterende
tiltak og erosjonssikring
-
g) rydding av reguleringssonen
-
h) registrering
av minstevannføring, vannstand i reguleringsmagasin, krav om skilting
og merking
-
i) etterundersøkelser
-
j) luftovermetning
I konsesjonen kan
det settes ytterligere vilkår når det synes nødvendig for å motvirke
skader eller ulemper for allmenne eller private interesser.
Pålegg i medhold
av denne bestemmelsen må være knyttet til skader forårsaket av utbyggingen,
og kostnadene ved pålegget må stå i rimelig forhold til tiltakets
skadevirkninger og til nytten av pålegget.
Kapittel 5 Særskilt for reguleringer
og overføringer
§ 21 Tinglysing
Konsesjon etter
loven skal tinglyses etter tinglysingsloven.
Departementet kan
ved enkeltvedtak bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tinglyses
som en heftelse på eiendommer hvor konsesjonen kan medføre en forpliktelse.
§ 22 Konsesjonskraft
I konsesjonen skal
det bestemmes at det skal avståes til kommuner og fylkeskommuner
som kraftanlegget ligger i, inntil 10 prosent av den for hvert vannfall
innvunne økning av vannkraften beregnet etter reglene i § 14 annet
ledd, jf. § 3 fjerde ledd. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet
med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning.
Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.
Det kan bestemmes
at det i tillegg skal avstås inntil 5 prosent av kraften til staten
beregnet som i første ledd. Staten rår fritt over tildelt kraft.
Plikten til å avstå
kraft påhviler de enkelte vannfalls- eller brukseiere. Plikten til
å avstå kraft inntrer etter hvert som den regulerte vannføringen
tas i bruk. Konsesjonen skal ha bestemmelser om varsel til de enkelte
vannfalls- eller brukseiere før kraften tas ut eller sies opp.
Departementet bestemmer
hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi. Kraft
tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller
fra konsesjonærens ledninger med brukstid ned til 5.000 timer årlig.
Konsesjonæren kan ikke motsette seg at kraften tas ut fra andres
ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene
ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn
kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger betales av
den som tar ut kraften. Avbrytelse eller innskrenkning av leveringen
som ikke skyldes force majeure, må ikke skje uten departementets
samtykke.
Prisen på kraften
fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt
antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens
overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen.
Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens
apparatanlegg for utgående ledninger. Første og tredje punktum gjelder
ikke for konsesjoner som er gitt etter bestemmelser som gjaldt før
lov 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.
Det skal ikke treffes
vedtak om avståelse av kraft i medhold av konsesjonsvilkår fastsatt
etter bestemmelser i denne paragraf når vilkår om avståelse av konsesjonskraft
er fastsatt for samme vannfall etter vannfallrettighetsloven § 19.
Vedtak om avståelse
og fordeling av kraft kan tas opp til ny vurdering etter 20 år.
Kongen kan gi forskrift
med nærmere bestemmelser om avståelse, fordeling og pris.
§ 23 Etablering av brukseierforeninger
Med brukseierforening
menes en sammenslutning av vannfalls- og brukseiere i et vassdrag
som får vannføringen påvirket av en vassdragsregulering, og som
har til formål å samordne bruken av vannressursene i vassdraget
til kraftproduksjon i henhold til gitt konsesjon og fastsatte vilkår
og å sørge for god flomhåndtering.
En brukseierforening
i et vassdrag som har vedtekter godkjent av departementet, gis en
fortrinnsrett til konsesjon til regulering av vassdraget, dersom ikke
staten selv vil regulere.
Er det ikke etablert
en brukseierforening i vassdraget, skal alle aktuelle eiere av vannfall
eller kraftverk i vassdraget ha fått anledning til å etablere en brukseierforening
før konsesjon til en regulering gis til en eller flere vannfallseiere.
§ 24 Deltakelse i en brukseierforening
Vannfalls- eller
kraftverkseiere i vassdraget som forplikter seg til å følge en brukseierforenings
vedtekter, skal ha rett til å bli medlem av foreningen.
Fordelingen av kostnadene
til bygging, drift og vedlikehold av reguleringsanlegget kan enten
fastsettes i avtale mellom de vannfalls- og kraftverkseiere som
deltar i byggingen av anlegget, eller i brukseierforeningens vedtekter
som godkjennes av departementet.
Er det ikke fastsatt
fordeling etter annet ledd, skal den andel som eieren av ethvert
deltagende vannfall eller kraftverk plikter å betale, beregnes forholdsmessig
etter verdien av vannføringsøkningen som ved regulering vil tilføres
fallet eller kraftverket. Slik verdisetting bør som regel være foretatt
før konsesjon gis.
§ 25 Medeierskap i reguleringsanlegg
Vannfalls- og kraftverkseiere
som ikke har deltatt i byggingen av reguleringsanlegget, har rett
til å bli medeiere i anlegget senere, mot å betale den andel av
kostnadene ved byggingen av anlegget som faller på deres vannfall
eller kraftverk ved fordeling etter § 24 annet og tredje ledd. Ved
fastsettelse av kostnadene skal det gjøres et forholdsmessig fradrag
for de årene som har gått siden reguleringsanlegget ble bygget.
Den som er blitt
medeier i et anlegg etter første ledd, plikter å delta i dekningen
av drifts- og vedlikeholdsutgiftene på samme måte som de andre medeierne.
Vannfalls- og kraftverkseiere
som ikke er medeiere i reguleringsanlegget, har ikke rett til å
bruke driftsvannet som er innvunnet ved regulering med hjemmel i
konsesjon etter loven her. Disse er forpliktet til å etterkomme
kravene til kontroll som departementet bestemmer.
En vannfalls- eller
kraftverkseier som uberettiget gjør bruk av den regulerte vannføringen,
anses som medeier av anlegget og blir forpliktet etter første og annet
ledd.
Departementet kan
i særlige tilfeller gi en vannfalls- eller kraftverkseier som ikke
er medeier i reguleringsanlegget, tillatelse til å bruke den regulerte vannføringen,
mot en årlig godtgjørelse til reguleringsanleggets eier. Godtgjørelsen
skal i tilfelle av tvist fastsettes av departementet.
§ 26 Bruk av overført vann og panteretter
Er vann overført
fra et vassdrag til et annet uten at det utbygde fallet får noen
økning i vannføringen, gjelder ikke reglene i § 24 tredje ledd og
§ 25. I stedet skal vannfalls- og kraftverkseiere som tar den overførte
vannføringen i bruk betale en årlig avgift til eieren av overføringsanlegget
for bruken av vannet. Avgiften fastsettes ved skjønn, hvis ikke
annet blir avtalt.
For de forpliktelser
en vannfalls- eller kraftverkseier har etter §§ 23 til 26, hefter
vedkommende vannfall eller kraftverk som pant. Panteretten kan kreves
tinglyst for vannfalls- eller kraftverkseierens kostnad, og den
faller bort dersom den ikke er tinglyst innen 4 måneder etter at
forpliktelsens omfang ble endelig fastsatt, jf. § 24 annet og tredje
ledd.
§ 27 Overdragelse
Reguleringskonsesjonen,
reguleringsanleggene eller andeler i reguleringsanleggene kan bare
overdras i forbindelse med samtidig overdragelse av vannfall i samme
vassdrag nedenfor anlegget. Det samme gjelder ved andre disposisjoner
over konsesjonen, anleggene eller andeler i anleggene, herunder pantsettelse,
arrest eller utlegg.
§ 28 Statens hjemfallsrett
Ved konsesjonstidens
utløp har staten rett til å kreve avstått uten godtgjørelse reguleringsanlegget med
tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger
som er oppført av hensyn til reguleringen. Hvilke bygninger og innretninger
staten kan forlange avstått, avgjøres i tilfelle av tvist ved skjønn.
Består reguleringen i påbygning eller utvidelse av en eldre regulering,
kan andelene i anlegget mv. som tilhører den eller dem som deltar
i tilleggsreguleringen, kreves avstått. Er den eldre reguleringen
ikke tidsbegrenset, får vedkommende vannfallseier i så fall krav
på driftsvann på grunnlag av den eldre regulerings yteevne mot å
betale en forholdsmessig del av utgiftene til drift, vedlikehold
og fornyelse. Godtgjørelsen fastsettes av departementet.
Ved konsesjonstidens
utløp skal reguleringsanlegget med bygninger og innretninger være
i fullt ut driftsmessig stand, jf. likevel § 10. Tvist avgjøres ved
skjønn. Konsesjonæren plikter å utføre hva skjønnet måtte bestemme.
Retten avgjør hvem som skal bære skjønnsomkostningene.
Blir reguleringskonsesjonen
gitt for kortere tid enn 60 år, kan det i konsesjonen fastsettes
en innløsningssum for avståelse. Departementet kan gi forskrifter
om beregning av innløsningsvederlaget.
Når reguleringsanlegg
med bygninger og innretninger i henhold til konsesjon tilfaller
staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, men ikke over
en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket
eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle
verdien og kommunenes andel og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan
også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for
kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske
utbytte anlegget måtte gi.
Hvis en vannfalls-
eller brukseier etter lovgivningen om erverv av eiendomsrett eier
sitt vannfall for en begrenset tid, skal reguleringsanlegget eller
andel i reguleringsanlegget følge vannfallet, når eierens rett til
dette opphører, selv om den fastsatte tid etter § 6 forøvrig ikke
er utløpt. Hvis denne regel ville føre til avståelse uten vederlag
før 60 år er gått, kan bestemmelsen i tredje ledd gis tilsvarende
anvendelse på den enkelte vannfalls- eller brukseiers andel i reguleringsanlegget.
I de siste 3 år
av konsesjonstiden for et reguleringsanlegg som i henhold til konsesjon
kan kreves avstått til staten, skal staten uhindret ha adgang til
anlegget og rett til å foreta de nødvendige disposisjoner for å
forberede statens overtagelse og sikre en fortsatt kontinuerlig
drift. Dette må likevel ikke være til hinder eller til skade for
konsesjonærens utnyttelse av reguleringsanlegget etter konsesjonen.
Konsesjonæren plikter å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand
som finnes nødvendig for at staten skal kunne ivareta sine interesser
etter denne bestemmelse. Utgifter med dette dekkes av staten.
Når anlegget går
over til staten, skal departementet tinglyse dette.
Alle heftelser på
anlegget faller bort når det i henhold til reguleringskonsesjonen
går over til staten. Skal også eldre reguleringsanlegg i henhold
til første ledd overdras til staten må, før konsesjonen meddeles,
eldre panteheftelser, servitutter av vesentlig betydning, leierettigheter
og lignende heftelser fjernes eller vike prioritet for de i konsesjonen
pålagte forpliktelser, herunder også tidligere ilagte mulkter.
§ 29 Staten som regulant
Når staten utfører
vassdragsreguleringer etter loven her, er eierne av de vannfall
og bruk som vil benytte driftsvannet som innvinnes ved reguleringen, forpliktet
av de vilkår som Kongen fastsetter.
Det samme gjelder
når et reguleringsanlegg eller andel i reguleringsanlegg etter § 28
første ledd går over til staten i henhold til en meddelt reguleringskonsesjon.
Avgifter som pålegges
for benyttelse av innvunnet driftsvann etter første og annet ledd,
forrentes fra forfall med rente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven
§ 3 første ledd, og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Bestemmelsene i § 3 tredje
ledd, §§ 4, 5, 7, 8, 9, kapittel 3, kapittel 4, §§ 21, 22, 30, 31,
32 og 33 gjelder tilsvarende for vassdragsreguleringer som utføres for
statens regning.
Kapittel 6 Ekspropriasjon og
skjønn
§ 30 Forholdet til alminnelig ekspropriasjonsrett
Ved avståelse av
grunn eller rettigheter over eiendom som er nødvendig for å utføre
tiltak som har konsesjon etter loven her, gjelder lov 23. oktober 1959
nr. 3 om oreigning av fast eigedom og lov 6. april 1984 nr. 17 om
vederlag ved oreigning av fast eigedom, om ikke annet er bestemt
i dette kapitlet. Ekspropriasjon kan også skje etter annen lovgivning.
Erstatningen skal
bestemmes under den forutsetning at anlegget blir stedsevarende.
Ved ekspropriasjon
forhøyes alle erstatninger med 25 prosent.
Skjønnet kan bestemme
at reguleringsanleggets eier skal treffe tiltak eller påta seg ytelser
som helt eller delvis gjenoppretter skaden eller erstatter det avståtte.
Slik bestemmelse kan bare treffes når utgiftene ved tiltaket eller
ytelsene etter rettens mening ikke vesentlig overstiger den pengeerstatning
som ville bli å betale dersom bestemmelsen ikke ble truffet. Grunn
og rettigheter som er nødvendig til gjennomføring av tiltakene kan
kreves avstått etter første ledd, når skjønnet finner at skaden
eller ulempen som vil voldes ved avståelsen er liten i forhold til
fordelene som vil oppnås. Rettighetshaveren må stevnes særskilt.
Første, annet, femte, sjette, syvende og åttende ledd gjelder tilsvarende.
Tilkjente erstatninger
fastsettes til årlige beløp dersom ikke erstatningen er mindre enn
det minstebeløp som Kongen bestemmer. Engangserstatning skal likevel
fastsettes dersom eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig
del blir avstått, eller ekspropriaten krever det.
Tidligere fastsatte
årlige erstatninger under det minstebeløp Kongen bestemmer, kan
omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for
alle dersom en av partene krever det.
Den årlige erstatningen
skal følge eiendommen og kan ikke særskilt overdras, pantsettes
eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg. Blir eiendommen delt,
følger hele erstatningen hovedbruket, med mindre det utskilles et
selvstendig gårdsbruk. I så fall avgjør departementet om og i tilfelle
hvordan den årlige erstatningen skal deles.
Skjønnet kan bestemme
at flere skadelidte skal gis en felles erstatning, enten i form
av penger til utføring av arbeid eller ved at reguleringsanleggets
eier treffer nødvendige tiltak.
Femte til åttende
ledd gjelder ikke for konsesjonspliktige tiltak etter § 3 annet
ledd.
Kapittel 7 Kontroll og sanksjoner
§ 31 Kontroll
Konsesjonæren må
tåle den kontroll med overholdelsen av de fastsatte betingelser
i konsesjonen eller i medhold av denne som departementet finner nødvendig.
Utgifter med kontrollen kan kreves dekket av konsesjonæren.
§ 32 Pålegg om retting
Departementet kan
kreve at konsesjonæren skal rette forhold som er i strid med loven
eller vedtak fattet i medhold av loven.
§ 33 Tvangsmulkt
Departementet kan
treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at en plikt som følger
av loven eller vedtak i medhold av loven, blir oppfylt. Tvangsmulkten
kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Tvangsmulkten
tilfaller statskassen.
§ 34 Tilbaketrekking av konsesjon
Departementet kan
fatte vedtak om at konsesjonen trekkes tilbake ved gjentatte eller
fortsatte overtredelser av vesentlige konsesjonsbetingelser som
er felles for alle som deltar i reguleringen.
Mot en innløsningssum
beregnet på tilsvarende måte som etter bestemmelsene i § 28 tredje
ledd, kan i så fall staten kreve avstått reguleringsanlegget med tilliggende
grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som
er oppført av hensyn til reguleringen. Tvist avgjøres ved skjønn.
Vil ikke staten overta anlegget, gjelder § 10 tilsvarende.
Ved gjentatte eller
fortsatte overtredelser av spesielle konsesjonsbetingelser for de
enkelte deltagere i reguleringen, mister vedkommende vannfalls-
eller brukseiers retten til å bruke driftsvannet som er innvunnet
ved reguleringen.
§ 35 Overtredelsesgebyr
Departementet kan
ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i
eller i medhold av loven.
Betalingsfristen
for et ilagt gebyr skal være minst fire uker fra vedtakstidspunktet.
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Er en overtredelse
som kan medføre overtredelsesgebyr etter første ledd begått av noen
som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyr ilegges
foretaket. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges
noen enkeltperson. Med foretak menes selskap, enkeltpersonforetak,
stiftelse, forening eller annen sammenslutning, bo eller offentlig
virksomhet.
Ved avgjørelsen
av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av sanksjonen
skal det særlig legges vekt på
-
a) overtredelsens
grovhet
-
b) om overtreder
ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre
tiltak kunne forebygget overtredelsen
-
c) om overtredelsen
er begått for å fremme overtreders interesser
-
d) om overtreder
har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen
-
e) om det foreligger
gjentakelse
-
f) overtreders økonomiske
evne.
§ 36 Straff
Med bøter eller
fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
Kapittel 8 Sluttbestemmelser
§ 37 Ikrafttredelse og forholdet til
eldre lovgivning
Loven trer i kraft
straks.
Loven gjelder for
reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning.
Reguleringsanlegg
som er utført uten konsesjon etter tidligere lovgivning kan fortsette
uten konsesjon etter loven.
III
I lov 24. november
2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Reglene om grannevarsel
og granneskjønn i grannelova §§ 6 til 8 gjelder ikke for tiltak
som må ha konsesjon etter loven her eller etter vassdragsreguleringsloven.
§ 19 skal lyde:
§ 19 (særregel for vannkraftutbygging)
Konsesjon til vannkraftutbygging over 40 GWh eller som
omfatter vassdragsreguleringer, gis etter vassdragsreguleringsloven når
dette følger av dennes §§ 1 og 3.
Loven her gjelder likevel for slike vannkraftverk,
vassdragsreguleringer og overføringer så langt det ikke
er gjort unntak etter loven her eller er fastsatt særskilte regler
i vassdragsreguleringsloven.
For andre vannkraftverk
gjelder loven fullt ut, likevel slik at vassdragsreguleringsloven
§ 15 om byggefrister
gjelder i stedet for § 27.
§ 28 første ledd skal lyde:
I særlige tilfeller
kan vassdragsmyndigheten oppheve eller endre vilkår eller sette
nye vilkår av hensyn til allmenne eller private interesser. Det
skal tas hensyn til det tap som en endring vil påføre konsesjonshaveren
og de fordeler og ulemper som endringen for øvrig vil medføre. Bestemmelsen
gjelder ikke for tiltak som er behandlet etter vassdragsreguleringsloven.
§ 60 a annet ledd skal lyde:
Betalingsfristen
for et ilagt gebyr skal være minst fire uker
fra vedtakstidspunktet. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
IV
I lov 28. november
2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom gjøres følgende
endringer:
§ 2 annet ledd nr. 1 skal lyde:
som er konsesjonspliktige
eller som krever vedtak etter vannfallrettighetsloven,
V
I lov 29. januar
1999 nr. 6 om interkommunale selskaper gjøres følgende endringer:
§ 41 fjerde ledd skal lyde:
Ved omorganisering
etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler,
rettigheter, herunder offentlige tillatelser m.v., og forpliktelser
til det nye selskapet. Interkommunalt selskap som nevnt i første
ledd med eiendomsrett eller bruksrett til vannfallsrettigheter som
omfattes av vannfallrettighetsloven,
skal ved omorganisering til aksjeselskap likevel være gjenstand
for konsesjonsbehandling etter nevnte lov.
VI
I lov 15. mai 1992
nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk gjøres følgende endringer:
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Annet ledd gjelder
ikke for kraftutbyggingstiltak som krever konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller
vannressursloven, og heller ikke for andre tiltak som krever konsesjon
etter vannressursloven, med mindre formålet med tiltaket er å øke
fangsten av fisk på stedet, forskyve fangsten av fisk i vassdraget,
eller forandre én eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse
eller utbredelse.
VII
I lov 12. juni
1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om
visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929 gjøres
følgende endringer:
§ 8 nr. 5 oppheves
VIII
Loven gjelder fra
det tidspunkt Kongen fastsetter.
Vilkår i meddelte
konsesjoner eller vedtak, som fortsatt har hjemmel i vannfallrettighetsloven
eller vassdragsreguleringsloven står ved lag.