Til
§ 8 Innsynsrett mv.
EOS-utvalgets omfattende
rett til innsyn i og adgang til forvaltningens virksomhet er foreslått
videreført i § 8 første og annet ledd. I tredje, fjerde og femte
ledd er det foreslått at instruksens bestemmelser i § 5 første og
annet ledd og § 6 første ledd om utøvelse av innsynsretten og videreformidling
av mottatte opplysninger inntas.
Når det gjelder spørsmålet
om utvalgets rett til innsyn i Etterretningstjenestens særlig sensitive
informasjon, viser forslagsstillerne til Innst. 146 S (2016–2017),
der det fremgår:
«Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen
i innsynet i ‘særlig sensitiv informasjon’ må løses enten ved at
et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at dagens ordning, basert
på Stortingets vedtak av 1999, opprettholdes. Flertallet mener at
dagens ordning med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler av
Etterretningstjenestens virksomhet som er unntatt løpende demokratisk
kontroll, bør videreføres. …»
Forslagsstillerne
viser til at Forsvarsdepartementet i 2014 godkjente følgende ugraderte
definisjon av «særlig sensitiv informasjon»:
«informasjon som
røper opplysninger om:
-
1. Identiteten til
E-tjenestens og utenlandske partneres menneskelige kilder.
-
2. Identiteten til
utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.
-
3. Personer og operative
planer i okkupasjonsberedskapen.
-
4. E-tjenestens og/eller
utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner som
ved kompromittering
-
a. alvorlig kan skade
forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens politiske risiko,
eller
-
b. kan medføre alvorlig
skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.»
Med «utenlandsoperasjoner»
menes her «operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede
stater, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert
til slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium».
Unntaket begrenser
ikke EOS-utvalgets innsyn i opplysninger om og fra norske og utenlandske
kilder generelt. Utvalget får som hovedregel innsyn i slik informasjon,
likevel slik at kildenes identitet er anonymisert ved at hver kilde
er gitt et unikt nummer eller på annen måte. I enkelte tilfeller
vil slik anonymisering ikke være tilstrekkelig til å skjule kildens identitet,
for eksempel fordi andre opplysninger om kilden eller tjenestens
kontakt med vedkommende vil være egnet til å avsløre identiteten.
Hvis kildens identitet i slike tilfeller anses som særlig sensitiv,
vil opplysningene om og fra kilden unntas i sin helhet i medhold
av ovennevnte unntak.
Forslagsstillerne
viser til at i løpet av første halvår 2014 fikk EOS-utvalget mulighet
til å søke i tjenestens systemer på egen hånd. Etterretningstjenesten
endret sitt arkiveringssystem for å muliggjøre den type frisøk som
utvalget ønsket.
Løsningen innebærer
at informasjon som Etterretningstjenesten vurderer som «særlig sensitiv», plasseres
på egne områder i datanettverket eller egne lagringsmedier, og dermed
holdes utenfor utvalgets søkemuligheter.
Ifølge EOS-utvalget
har Etterretningstjenesten i noen få konkrete tilfelle nektet utvalget
innsyn. Begrunnelsen har i disse tilfellene vært i samsvar med Stortingets
vedtak, og utvalget har ikke funnet grunn til å bringe spørsmålet
inn for forsvarsministeren og Stortinget.
Forslagsstillerne
viser til at den prosessuelle ordningen på bakgrunn av Stortingets
vedtak av 15. juni 1999, innebærer at ved uenighet eller tvist om
utvalgets innsynsrett i særlig sensitiv informasjon fra Etterretningstjenesten,
skal saken forelegges forsvarsministeren. Oppnås det ikke enighet,
kan utvalget bringe spørsmålet inn for Stortinget.
Forslagsstillerne
presiserer at fjerde ledd om utvalgets bindende beslutning om hva
det skal søke innsyn i, ikke gjelder for særlig sensitiv informasjon i
Etterretningstjenesten.