Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringa fullføre bygginga av Intercity-strekningane, inkludert ytre Intercity-strekning til Lillehammer, Grenland og Halden, innan vedteken planlagt tidsfrist.

2. Stortinget ber regjeringa utarbeide ein nasjonal plan for eit lyntognett der dei første strekningane vert gjort klare for prinsippvedtak om bygging i kommande stortingsperiode.

3. Stortinget ber regjeringa legge fram forslag om ei øyremerka flyavgift mellom dei største byane for å finansiere utgreiing, planlegging og bygging av lyntogbanar i Noreg.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Representantforslag 142 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Audun Lysbakken og Karin Andersen om lyntogutbygging i Norge samt svarbrev fra statsråden datert 9. mai 2017. Komiteen viser til at lyntog sist ble omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Regjeringen Stoltenberg la i denne planen ikke opp til utbygging av lyntog i Norge. Komiteen viser til at Jernbaneverket har utredet lyntog i Norge med flere alternativ.

Komiteen vil her vise til at høye utbyggingskostnader vil gjøre en slik utbygging samfunnsøkonomisk ulønnsom. Det er videre slik at lyntogutbygging vil medføre betydelige miljøutslipp i byggeperioden. Dagens regjering har heller ikke funnet det hensiktsmessig å prioritere lyntog i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Komiteen mener det er en riktigere prioritering å sørge for høy fart på eksisterende banestrekninger og bygge ut nytt i tilknytting til eksisterende infrastruktur.

Komiteen viser til at regjeringen med Nasjonal transportplan 2018–2029 legger opp til en rekordstor satsing på jernbanen rundt byområdene samt reduksjon av etterslep på drift og vedlikehold.

Komiteen viser til at regjeringen innenfor rammen av Nasjonal transportplan har satt av 97 mrd. kroner til utbygging av moderne jernbane på viktige strekninger. Utbygging av kapasitetssterk jernbane mellom Oslo og Skien, Lillehammer og Halden bidrar til et felles bo- og arbeidsmarked på Østlandet. Komiteen mener at høy fart er viktig for å gjøre jernbanen relevant som transportmiddel for flere enn i dag, og viser til at nye jernbanestrekninger dimensjoneres for 250 km/t så langt det er praktisk mulig.

Komiteen vil videre bemerke at nye jernbanestrekninger blir planlagt slik at de kan inngå i et høyhastighetsnett mot Bergen, Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa.

Komiteen vil avslutningsvis bemerke at utbygging av lyntog er dårlig tilpasset et land som Norge med spredt bosetting. Folk bosatt i distriktene vil knapt nok få noen nytte av et slikt tilbud, som vil legge beslag på store deler av samferdselsmidlene over en lang periode.

Komiteen viser til at det skal utarbeides et strategidokument for den videre utviklingen av jernbanestrekninger i Norge hvor alle nye jernbanestrekninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høyhastighetsnett mellom Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa. Komiteen mener de strekningsvise utredningene må gjøres nå for å unngå feilinvesteringer i det vi bygger. Det er også viktig at de strekningene som bygges nå skal bygges på en slik måte at de legger til rette for eventuell videre utbygging. Komiteen viser videre til at det skal gjennomføres mulighetsstudier for høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim og Oslo og Stockholm. I forbindelse med utredningene som angår Norge og Sverige, vil regjeringen fortsette dialogen med svenske myndigheter.