En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekst-evnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Etterspørselen fra næringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleums-næringen vil være viktig for norsk økonomi også i tiår fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for at andre, lønnsomme næringer kan overta som vekstmotor.

Det mest alvorlige fallet i olje- og gassprisene på 30 år har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen har brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Samtidig har vi tatt hensyn til at en for ekspansiv finanspolitikk kan legge press på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Det er nå tegn til at konjunkturnedgangen snart er bak oss, og den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for aktivitet som kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og høy samlet verdiskaping. Det er et mål at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, og at veksten i produktiviteten tar seg opp igjen.

Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse.

Vi må få mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I tråd med handlingsregelen har regjeringen prioritert bruken av oljepenger i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Norsk økonomi er i bedring, men er fortsatt påvirket av oljeprisfallet

Norsk økonomi er i bedring. Den økonomiske veksten er nå på vei opp, og arbeidsledigheten har gått ned. Også på Sør- og Vestlandet, som har merket mest til fallet i priser på olje og gass, er det nå tegn til at nedgangen er bak oss. Lave renter, en markert bed-ret konkurranseevne og bruk av finanspolitikken har vært viktige drivkrefter.

Norsk økonomi er likevel fortsatt påvirket av fallet i oljeprisen fra sommeren 2014. Gjennom 2016 var den økonomiske veksten forholdsvis svak, og sysselsettingen holdt ikke tritt med befolkningsveksten.

Et fleksibelt arbeidsmarked og et omstillingsdyktig næringsliv bidrar til å demme opp for nedgangen i petroleumssektoren. Sysselsettingen i privat sektor har holdt seg oppe de siste årene, til tross for en anslått nedgang på 47 000 sysselsatte innenfor petroleumsrelatert virksomhet siden 2013, ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Det viser at det også skapes nye jobber i næringslivet.

Veksten i norsk økonomi er ventet å ta seg videre opp fremover, understøttet av bedret konkurranseevne, mindre fall i petroleumsinvesteringene og høyere kjøpekraft i husholdningene. BNP Fastlands-Norge anslås å vokse med 1,6 pst. i år, opp fra en vekst på 0,8 pst. i fjor. Det er om lag som anslått i fjor høst. Allerede neste år er fastlandsøkonomien ventet å vokse raskere enn sin historiske trend. Etter hvert som aktiviteten i økonomien tar seg opp, anslås sysselsettingen å øke og arbeidsledigheten å gå videre ned.

Oljeprisen har tatt seg betydelig opp siden begynnelsen av fjoråret. Sammen med effektiviseringstiltak i oljeselskapene bidrar en høyere oljepris til bedre utsikter for petroleumsinvesteringene.

Kronen er betydelig svakere enn før oljeprisfallet. Sammen med lavere lønnsvekst har det gitt en markert bedring i konkurranseevnen for norske bedrifter. I fjor ble årslønnsveksten 1,7 pst., som er klart lavere enn de foregående årene og vesentlig lavere enn anslaget på 2,4 pst. i nasjonalbudsjettet. Lønnsveksten i år anslås til 2,4 pst.

Bedret konkurranseevne er en fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet, i tillegg til turistnæringen. Det tar tid før bedret konkurranseevne slår ut i økt produksjon og sysselsetting, men aktiviteten har allerede økt i noen konkurranseutsatte næringer. Investeringene i fastlandsforetakene økte i fjor etter flere år med fall. Norges Banks regionale nettverk viser at bedriftene venter videre oppgang i produksjonen. Fallet i eksporten ventes å snu til oppgang i takt med økt etterspørsel etter varer og tjenester fra eksportmarkedene.

Også forbrukerne er blitt mer optimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Økt kjøpekraft er ventet å bidra til høyere vekst i husholdningenes konsum fremover, og igangsettingen av boliger har tatt seg opp til nivåer vi ikke har sett siden 1980-tallet.

Den siste tiden har den registrerte arbeidsledigheten gått ned stort sett over hele landet, også for yrkesgrupper og regioner som har vært hardt rammet av oljeprisnedgangen. Det har siden årsskiftet vært tegn til ny oppgang i sysselsettingen.

Andelen av befolkningen som deltar i arbeidsstyrken og andelen som er sysselsatt, har vist en nedadgående trend i ti år. Aldringen av befolkningen har bidratt til nedgangen. I tillegg er det de senere årene blitt færre unge som kombinerer arbeid og utdanning. Nedgangen i sysselsettingsandelen og yrkesdeltakelsen var særlig sterk i etterkant av finanskrisen. Sysselsettingen i Norge ligger likevel fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med andre land.

Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp mot slutten av fjoråret, og oppgangen ventes å fortsette i år og neste år. Aktiviteten har særlig tatt seg opp i de tradisjonelle industrilandene. I Kina er veksten fortsatt nokså høy selv om den har gått gradvis ned de siste årene. Utsiktene for industrilandene ser bedre ut enn i fjor høst, men en oppbremsing av den sterke veksten i Sverige demper den samlede veksten hos våre handelspartnere. Veksten i britisk økonomi har så langt vist få tegn til å være påvirket av brexit, men pundet har svekket seg, og bedriftene ser mørkere på fremtiden.

Anslagene for utviklingen ute og hjemme er usik-re. På kort sikt kan styrken i konjunkturoppgangen i OECD-landene bli sterkere enn anslått. Stemningsindikatorer og utviklingen i finansmarkedene den siste tiden vitner om økt optimisme. På den annen side har den økonomiske politikken til den nye amerikanske administrasjonen og Storbritannias varslede utmelding av EU økt usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi på noe lengre sikt. Økende tendenser til proteksjonisme, uro i finans- og valutamarkedene og geopolitiske spenninger kan svekke veksten i verdensøkonomien. Her hjemme synes det nå mer sannsynlig at veksten i økonomien er på vei opp, men det er likevel en risiko for at veksten ikke skyter tilstrekkelig fart. Etter tre år med sterk vekst i boligprisene har prisveksten avtatt siden årsskiftet. Det er gunstig for den finansielle stabiliteten at boligprisene ikke lenger vokser like kraftig. Mange husholdninger har tatt opp stor gjeld. Skulle veksten i økonomien nå miste styrke, er det en risiko for at en nedgang i boligprisene kan forlenge eller forverre en svak utvikling i norsk økonomi.

I årene fremover vil avtakende etterspørsel fra petroleumsnæringen målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien kreve omstillinger i norsk økonomi. Samtidig falt veksten i produktiviteten i midten av forrige tiår, og aldringen av befolkningen vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Samlet må vi vente at veksten vil bli lavere fremover enn i de siste par tiårene før oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for at finanspolitikken kan støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi, og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fonds-inntektene. Over tid skal uttaket fra Statens pensjonsfond utland følge den forventede realavkastningen av fondet, mens bruken av fondsinntekter det enkelte år skal tilpasses situasjonen i økonomien.

Siden handlingsregelen ble innført, er det blitt lagt til grunn en forventet realavkastning på 4 pst. Vurderinger av forventet realavkastning fra både Thøgersen-utvalget, Mork-utvalget og Norges Bank tilsier at vi fremover må belage oss på lavere avkastning. I Perspektivmeldingen 2017 varslet regjeringen at anslaget for forventet realavkastning settes ned til 3 pst.

Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Det går nå gradvis bedre i norsk økonomi. Den økonomiske veksten ser i år ut til å ta seg opp omtrent som anslått i nasjonalbudsjettet, mens arbeidsledigheten er lavere enn anslått i høst. Samtidig anslås kapasitetsutnyttelsen i økonomien fremdeles å være lavere enn normalt. Det er fortsatt behov for drahjelp fra den økonomiske politikken.

Regjeringen bruker finanspolitikken aktivt for å støtte opp under arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig har styringsrenten aldri tidligere vært så lav som den er nå, og kronen er betydelig svakere enn før oljeprisfallet. Mens svakere krone bidrar til vekst i konkurranseutsatt næringsliv, trekker lav rente og ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring. Utfordringene knyttet til dette kan ikke møtes med kortsiktige tiltak alene, eller med en storstilt utbygging av offentlig sektor. I årene som kommer vil norsk økonomi trenge flere ben å stå på, og vår fremste utfordring er nå å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. En for høy bruk av oljepenger over statsbudsjettet vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor, i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Den kraftfulle innsatsen for arbeid og aktivitet videreføres

Det økonomiske opplegget for 2017 møter utford-ringene for norsk økonomi både på kort og på lang sikt.

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2017 innebærer en bruk av olje- og fondsinntekter på 220,9 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt ned med 4,7 mrd. kroner siden i høst, først og fremst som følge av lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel. I tillegg har den lave ankomsten av asylsøkere bidratt til lavere utgifter på innvandrings- og integreringsområdet.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2017 er anslaget for den finanspolitiske impulsen i 2016 og 2017 sett under ett redusert fra 1,4 pst. til 1,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er justert mer ned i 2016 enn i 2017. Det gjør at den finanspolitiske impulsen i 2017 nå anslås til 0,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, litt høyere enn anslått i fjor høst. Samtidig fremstår budsjettet for 2016 mindre ekspansivt.

Samlet gir budsjettet for 2017 et betydelig bidrag til økt etterspørsel i fastlandsøkonomien. Det trekker opp aktiviteten i økonomien og motvirker arbeidsledighet.

Tiltakspakken på 4 mrd. kroner som ble vedtatt i fjor høst, støtter opp under sysselsetting i områder og bransjer som er mest rammet av tilbakeslaget i petroleumsnæringen. I revidert budsjett foreslår regjeringen å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og øke oppfølgingsressursene til arbeidssøkere under 30 år.

Budsjettet for 2017 inneholder en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Det reduserer næringslivets transportkostnader, styrker nyskapingen og hever kompetansen i befolkningen. Samtidig fortsetter regjeringen gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket. Endringene i skattesystemet som ble vedtatt i fjor høst, fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlaget for økt sysselsetting og gir bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.

I forslaget til revidert budsjett styrkes innsatsen på flere områder. For å bidra til økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren vil regjeringen ha flere heldøgns omsorgsplasser. Forslaget i revidert budsjett gir rom for å gi tilsagn til bygging eller rehabilitering av 1 300 nye plasser i 2017. Regjeringen foreslår at enslige mindreårige flyktninger med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet bosettes raskere enn gjeldende praksis legger opp til. Dette øker utgiftene til bosetting, men reduserer utgiftene til asylmottak og omsorgssentre. Samtidig er dette god integreringspolitikk. Det foreslås også tiltak for å bedre forholdene for enslige mindreårige i mottak.

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet anslås nå til 7,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, og 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det er litt lavere enn forventet realavkastning av fondet på 3 pst., på tross av at norsk økonomi er i en lavkonjunktur. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,7 pst.

Mindre handlingsrom i finanspolitikken fremover

Selv om rammeverket for finanspolitikken bidrar til å skjerme norsk økonomi fra kortsiktige svingninger i oljeprisen, innebærer en lavere oljepris at både Norge som nasjon og staten er blitt mindre rike. Lavere petroleumspriser og lavere forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland reduserer den langsiktige handlefriheten i finanspolitikken og strammer inn rommet for økt bruk av olje- og fonds-inntekter fremover. Fondsavkastningen ventes ikke lenger å øke målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I en slik situasjon kan svingninger i fondets verdi bli mer krevende å håndtere. Et markert fall i fondskapitalen vil da isolert sett kunne gjøre det nødvendig å redusere bruken av olje- og fondsinntekter. Det tilsier at en i perioder med kraftig vekst i fondets verdi, enten som følge av kursgevinster eller svekkelse av kronen, må være mer forsiktig med raskt å øke uttaket fra fondet.

De finanspolitiske retningslinjene understreker at ved store endringer i verdien av fondet skal konsekvensene for finanspolitikken jevnes ut over flere år. Det gjelder både ved uventede økninger og reduksjoner i fondets verdi. I den perioden vi har styrt etter en rettesnor på 4 pst., har uttaket fra fondet svingt mellom 2,6 og 6,6 pst. av fondets verdi. Også med en rettesnor på 3 pst., slik det nå legges til grunn, må en være forberedt på at avvikene kan bli betydelige og langvarige. Retningslinjene er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne støtte opp under en balansert økonomisk utvikling, samtidig som de skal sikre bærekraftige statsfinanser.

Virkningene av en eldre befolkning er begynt å vises i offentlige budsjetter. Foreløpig betyr økte pensjonsutgifter mest. På lengre sikt vil en eldre befolkning føre til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Samlet innebærer dette at handlingsrommet i finanspolitikken vil være klart mindre de neste 10–15 årene enn vi er blitt vant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlige finanser enda sterkere, noe regjeringen har grundig belyst i den nylig fremlagte perspektivmeldingen. Samtidig har Norge et godt utgangspunkt for å møte fremtiden. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Utsiktene til lavere inntekter og økte utgifter innebærer at vi likevel står overfor betydelige utfordringer. Det krever kloke veivalg.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye olje- og fondsinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. St.meld. nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken fremhevet at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen i norsk økonomi. Sundvolden-plattformen understreker at den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene også i budsjettet for 2017.

For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må det offentliges inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom oppfølging av rådene fra Produktivitetskommisjonen. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, og andelen sysselsatte har falt de siste årene. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Det viktigste bidraget til økt sysselsetting er økt vekst og aktivitet. Regjeringens politikk støtter opp under aktivitet og sysselsetting på kort sikt. I tillegg styrkes vekstevnen i økonomien gjennom reformer og prioriteringer av infrastruktur, kunnskap og skatte- og avgiftslettelser som fremmer investeringer i norsk næringsliv. På den måten legger vi til rette for at nye arbeidsplasser kan skapes i årene fremover. Videre legger vi til rette for å motvirke utenforskap gjennom aktiv arbeidsmarkedspolitikk for utsatte grupper i arbeidslivet. Større strukturelle grep er også gjennomført. Blant annet legger uførereformen til rette for at flere kan kombinere uføretrygd med arbeid.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.

Kommunenes økonomi

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig høyere enn ventet. Den viktigste årsaken til oppjusteringen var at kommunesektorens skatteinntekter ble høyere enn lagt til grunn. Det må ses i sammenheng med tilpasninger til skattereformen blant private skattytere, særlig som følge av økt skatt på utbytteinntekter.

Samlet sett anslås nivået på både samlede og frie inntekter i 2017 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2016 enn for 2017, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. På grunn av ekstraordinært høye skatteinntekter i 2016, anslås det at kommunesektorens frie inntekter vil avta reelt med 1,5 mrd. kroner fra 2016 til 2017. For kommunesektorens samlede inntekter er derimot realveksten justert opp med 1,4 mrd. kroner fra saldert budsjett, og anslås nå til 2,3 mrd. kroner, som følge av at øremerkede overføringer i 2016 ble lavere enn ventet.

I Kommuneproposisjonen 2018 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018. Gitt en effektivisering i kommunesektoren i denne størrelsesorden vil en vekst i frie inntekter på 3,8–4,3 mrd. kroner øke kommunesektorens handlingsrom med 1 3/4–2 1/4 mrd. kroner utover merkostnader til demografi og pensjon, samt særlige satsinger innenfor de frie inntektene.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Forslagene anslås samlet å redusere skatteinntektene med om lag 1 750 mill. kroner påløpt og 295 mill. kroner bokført i 2017.

Regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringens mål om å stimulere til privat pensjonssparing. Regjeringen foreslår å innføre en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon med lik skattesats ved innskudd og uttak. Det årlige sparebeløpet heves fra 15 000 til 40 000 kroner. Ordningen skal gjelde fra og med 2017. Videre foreslår regjeringen å utvide dagens ordning for skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende ved å øke maksimalt fradrag fra 4 til 6 pst. av beregnet personinntekt fra næring.

Regjeringen foreslår også en lettelse på 840 mill. kroner påløpt i 2017 til pensjonister gjennom økt minstefradrag for pensjon.

For å fremme omstilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Regjeringen foreslår derfor en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. Personlige skattytere gis fradrag i alminnelig inntekt for aksjeinnskudd i kvalifiserte aksjeselskap for opptil 500 000 kroner årlig. Med forslaget følger regjeringen opp et anmodningsvedtak fra Stortingets behandling av 2017-budsjettet. Videre vil regjeringen i 2018-budsjettet komme med forslag til endringer i opsjonsbeskatningen for små, nyetablerte selskap.

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen fremme forslag om å miljødifferensiere engangsavgiften for motorsykler. Regjeringen følger opp dette ved å foreslå å innføre en progressiv CO2-komponent i engangsavgiften for motorsykler som erstatter avgiften på motoreffekt og stykkavgiften. Endringene gjelder for motorsykler med registrerte CO2-utslipp. Endringene gjøres innenfor en prove-ny-nøytral ramme.

Stortinget har bedt regjeringen om å igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond. I tråd med anmodningsvedtaket rapporterer regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 om prosess, innretning og mulig tidsløp for et slikt fond.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regel-endringer, blant annet en utvidelse av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for friskoler.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen, herunder om opsjonsbeskatning (4.2), CO2-fond (4.3), materialavgift (4.4), fritak for merverdiavgift for digital journalistikk (4.5) og merverdiavgift og tilskuddsordninger – støtte for boliger for vanskeligstilte (4.6).

Tiltak for å redusere risiko i husholdningssektoren

Sterk vekst i boligpriser og gjeld som lenge har vokst mer enn inntektene, har økt den finansielle sårbarheten i husholdningene. Boligprisveksten har vært svært høy det siste året, særlig i Oslo. Den sterke boligprisveksten har gjort det vanskeligere og dyrere å komme inn på boligmarkedet. De siste månedene har veksttakten avtatt, og det ser ut til at det har vært et trendskifte i boligmarkedet i Oslo med svakere pris-utvikling og færre salg. Tilbudet av boliger har økt markert de siste månedene, spesielt i Oslo.

Regjeringen har lagt til rette for raskere og enklere bygge- og planprosesser. Boligbyggingen har tatt seg markert opp de siste to årene. Det bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet og kan forhåpentlig bidra til å dempe veksten i boligprisene. Regjeringen har også strammet inn kravene til bankenes utlåns-praksis for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. I tillegg er det gjennomført tiltak på skattesiden, herunder redusert verdsettelsesrabatt for sekundærboliger med sikte på skattemessig likestilling mellom investeringer i sekundærboliger og aksjer og driftsmidler. Det er tidlig å trekke konklusjoner, men utviklingen de siste månedene kan, sammen med rapporter fra meglere og analytikere, tyde på at tiltakene har bidratt til mindre press i boligmarkedet, særlig i Oslo. Bankene melder at de har redusert omfanget av særlig sårbare lån, dvs. lån med svært høy gjeld i forhold til boligverdi og inntekt.

Tiltak for å redusere risiko i husholdningssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Regjeringen fører en økonomisk politikk for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Et fleksibelt arbeidsmarked med god mobilitet og som raskt tilpasser seg endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, er særlig viktig når deler av norsk økonomi er i en omstilling. I lys av den økte arbeidsledigheten trappet regjeringen opp tiltaksnivået for ordinære ledige betydelig i 2016. I saldert budsjett for 2017 ble det lagt opp til henholdsvis 17 000 og 48 500 plasser for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsledigheten er nå på vei ned. Tall fra både Nav og Statistisk sentralbyrå viser at ledigheten er lavere enn på samme tid i fjor, stort sett over hele landet, men det er fortsatt store forskjeller i arbeidsledigheten geografisk og mellom bransjer. Tall fra Nav viser at tilgangen av nye registrerte ledige avtar, noe som er positivt, men det betyr samtidig at andelen langtidsledige går opp. Det er viktig at ledigheten ikke fester seg. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at oppfølgingen av langtidsledige styrkes. Det foreslås i tillegg at arbeidsmarkedstiltakene økes med 500 tiltaksplasser i annet halvår i år. I lys av at ungdom er særlig utsatt i arbeidsmarkedet, foreslås det også økte oppfølgingsressurser til regjeringens ungdomsinnsats. Samlet anslås tiltaksnivået til 65 750 plasser i gjennomsnitt for 2017. Regjeringen utvidet permitteringsperioden i 2015 og igjen i 2016 for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange bedrifter har vært i. Samtidig er det viktig at utformingen av permitteringsregelverket legger til rette for at permitteringsperiodene ikke blir lengre enn nødvendig.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Koordinerte lønnsoppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, bidrar til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringens kontaktutvalg og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er viktige møtepunkter for å bygge en slik felles forståelse. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. På bakgrunn av de oppgjør som foreligger så langt i år og vurderinger av den økonomiske utviklingen fremover, anslås årslønnsveksten i år til 2,4 pst. Det er 0,3 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i fjor høst.

Sysselsettingspolitikken, det inntektspolitiske samarbeidet og Cappelen-utvalgets rapport er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

Kompetanse

Disse medlemmer viser til at utdanning er avgjørende for å skape et samfunn med muligheter for alle, arbeid til alle og velferd for alle. Få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt. Å ha kunnskaper og ferdigheter som verdsettes i arbeidslivet, er inngangsporten til arbeid og derfor også nøkkelen til å lykkes med likestilling, integrering, sosial utjevning og mange andre av våre mål. Kompetanse er også avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes med å skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Derfor er kompetanse ett av Arbeiderpartiets viktigste områder i alternativt statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at de høye kravene til kompetanse øker som følge av ny digital teknologi, lavere aktivitet i olje- og gassektoren og mer til. Samtidig ser vi at stadig flere faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer inn. Mangel på kompetanse er for mange den viktigste årsaken. Ny vekst for Norge og en bærekraftig velferdsstat krever et arbeidsliv hvor flere rustes til å komme i jobb, stå lenger i jobb eller kombinere arbeid og trygd.

Disse medlemmer viser til at de viktigste oppgavene i Norge de neste tiårene krever flere og enda dyktigere fagarbeidere. Byer som vokser krever fagarbeidere innen bransjer som bygger landet. Flere eldre krever flere helsefagarbeidere i mange av omsorgsyrkene. Samtidig ser vi i dag at mange av disse fagene sliter med høyt frafall, fallende prestisje og uanstendige vilkår i arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor prioritere en storstilt satsing på yrkesfag og flere lærlingplasser for å sikre den fagkompetansen Norge trenger mer av i framtiden.

Flere vil skifte jobb hyppigere enn før, blant annet som følge av ny teknologi. De neste tiårene vil olje- og gassvirksomheten også ta mindre plass i norsk økonomi. Flere må bytte til jobber i andre sektorer. Disse medlemmer mener det er en grunnleggende samfunnsoppgave å gi alle nye sjanser i arbeidslivet. Alle skal ha trygghet for at fellesskapet stiller opp slik at man kan sikre seg nødvendig kompetanse til å stå i arbeid i et omskiftelig arbeidsliv. Disse medlemmer viser til egen tabell i hovedmerknaden for konkrete forslag til kompetanseheving.

Verdiskapingsprogram for hav

Disse medlemmer mener Norge har store muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på havet. For å utnytte dem må vi satse strategisk. Disse medlemmer mener at det må samarbeides mer på tvers av sektorer – som olje og gass, fornybar energi, havbruk og fiskeri – slik at vår verdensledende kompetanse og teknologi kan tas i bruk på nye områder. Disse medlemmer vil også skape et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og myndighetene som gjør at vi kan gripe muligheter raskere. Disse medlemmer vil derfor opprette et verdiskapingsprogram for hav, som består av følgende elementer:

• Et program opprettes i Innovasjon Norge, og skal mobilisere midler langs hele innovasjonskjeden, som Forskningsrådet, Enova og SIVA. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

• To nye forskningssenter for havrommet i Norge, etter modell av FME-ordningen. Disse medlemmer vil opprette dette for å styrke langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i bruk nye muligheter som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden.

• Styrket kartlegging av mineraler til havs og forskning på konsekvenser av utvinning. Disse medlemmer viser til at vi har flere miljøer som allerede gjennomfører slike prosjekter og ønsker å styrke satsingen og samarbeidet.

• Styrket bestandsforskning. Disse medlemmer vil peke på at Havforskningsinstituttets arbeid med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en fornuftig langsiktig beskatning av de viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning.

• Opprettelse av Norwegian Ocean Partners. Disse medlemmer viser til at Norge må øke eksportinntektene, og ønsker å styrke eksportmulighetene for norske havbruksleverandører og marin utstyrsindustri. Disse medlemmer vil derfor opprette et program etter modell av Norwegian Energy Partners for å bidra til dette.

• Pilotering av ny teknologi og innovasjon innen havrommet og bioøkonomi under Miljøteknologiordningen. Disse medlemmer ønsker å styrke mulighetene for pilotering av ny teknologi innen både havrommet og bioøkonomi, og øker derfor bevilgningen under Miljøteknologiordningen, prioritert for disse sektorene.

• Pilotering av ny teknologi og innovasjon innen havrommet og bioteknologi under Miljøteknologiordningen.

Disse medlemmer mener det offentlige spiller en viktig rolle for å drive frem innovasjon. Ett av virkemidlene som i dag ikke utnyttes godt nok er offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser har et stort potensial for å drive frem nye innovasjoner og bedre tjenester, men regjeringen griper ikke disse mulighetene. Disse medlemmer viser videre til at Menon-rapporten utarbeidet i forbindelse med lov om offentlige anskaffelser peker på fire barrierer: begrenset kompetanse, frykt for å gjøre feil, manglende koordinering og svak forankring i ledelse. Disse medlemmer minner om Stortingets flertall, som ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om en risikoavlastningsordning for å adressere disse barrierene. Dette har ikke skjedd. Disse medlemmer viser til at NHO har påpekt at regjeringens satsing er mangelfull. Disse medlemmer vil derfor opprette en risikoavlastningsordning for å stimulere til innovasjon. Ordningen bør fokusere på store samfunnsutfordringer og åpne for konkurranse.

Disse medlemmer ønsker å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, og foreslår økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim.

Disse medlemmer foreslår å styrke politidistriktenes arbeid mot datakriminalitet med en stilling i hvert politidistrikt

Disse medlemmer viser til at av de gjenstående delstrekningene av Filefjellprosjektet er det planlagt åpning av Varpe bru–Otrøosen–Smedals-osen i 2017 og Øye–Eidsbru i 2018. Når E16 Filefjellprosjektet er ferdig utbygd, vil det stå igjen omtrent tre kilometer med vesentlig dårligere veg på strekningen Turtnes–Øye. Ifølge Statens vegvesen vil det bli langt billigere å bygge strekningen Turtnes–Øye sammen med strekningen Øye–Eidsbru enn å bygge den hver for seg på et seinere tidspunkt. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for strekningen Turtnes–Øye som er vedtatt av Vang kommunestyre. I anbudet for Øye–Eidsbru er det tatt med en opsjon for bygging av Turtnes–Øye. All fornuft tilsier at det er riktig å bygge ut strekningen nå. Disse medlemmer setter av 50 mill. kroner til dette prosjektet.

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skattefradraget på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Regjeringen fjernet fradraget i 2016 og påførte denne gruppen en skatteskjerpelse på 60 mill. kroner.

Disse medlemmer mener pensjonister som ønsker å få pensjonsslippen på papir, skal få muligheten til det.

Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til Statens naturoppsyn (SNO).

Disse medlemmer viser for øvrig til egen tabell over prioriteringer ut over regjeringens forslag og går inn på punktene fra forliket, med unntak av den byråkratiserende ordningen med ressurssenter for egenorganisert idrett (2 mill. kroner) og det foreslåtte kuttet i mva.-kompensasjon for idrettsanlegg (15 mill. kroner).

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 108 nr. 12 i statsbudsjettet for 2017, der Stortinget ber regjeringen så snart det er mulig, og helst i revidert nasjonalbudsjett 2017, legge frem forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde. Disse medlemmer har merket seg regjeringens tilbakemelding i revidert nasjonalbudsjett for 2017, om at de vil komme tilbake til saken og oppfølging av vedtaket i statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer har også merket seg årsakene regjeringene framfører og at det er behov for systemendringer i motorvognregisteret og tilpassinger i Skatteetatens system for å fastsette avgifter, for å kunne differens-iere engangsavgiften etter elektrisk rekkevidde. Disse medlemmer er utålmodige etter å få gjennomført vedtaket, og ber regjeringen prioritere disse tilpasningene av systemene slik at vedtaket kan følges opp.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 309 i statsbudsjettet for 2017, der Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av disse. Disse medlemmer etterlyser en oppfølging av vedtaket. Disse medlemmer viser til at regjeringen fra 1. juni 2017 har satt i kraft nye regler for import av kjøretøy fra USA, Canada og annet EØS-land, som åpner for ytterligere privatimport av biler. Norge er gjennom EUs ELV-direktiv forpliktet til å ha et retursystem for biler. Kravet er at minst 95 pst. skal gjenvinnes. Autoretur AS er landets eneste godkjente retursystem for biler, og eid av norske bil-importører. Ordningen finansieres av et miljøgebyr som betales ved førstegangsregistrering av et kjøretøy i Norge. Autoretur krever inn miljøgebyret fra bil-importørene, men det er ingen som har ansvar for innkreving av miljøgebyr fra privatimporterte biler (20 000–30 000 i året). Det utgjør et potensielt miljøproblem. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak nr. 309 og utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av disse.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 5. desember 2016 om at:

«Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg.»

Som følge av at Stortingets vilje ikke er etterkommet, har kommunene allerede tapt 380 mill. kroner i eiendomsskatteinntekter fra 2016 til 2017. Disse medlemmer viser til at skattetapet skyldes en uriktig beregning av kraftanleggenes markedsverdier. Både utviklingen av kraftpris og rentenivå skal ifølge loven tas i betraktning. Den store svakheten ved dagens praksis er at bare endringer i kraftprisene tillegges vekt, mens renteutviklingen ikke blir hensyntatt. Disse medlemmer ber nå regjeringen snarest følge opp Stortingets vedtak og sørge for at det lave rentenivået over flere år blir gjenspeilet i kapitaliseringsrenten, slik den blir for renter benyttet for de andre statlige kraftskatteordningene. Disse medlemmer viser til at dersom kapitaliseringsrenten ikke reduseres med virkning for 2018, vil kommunene få et inntektsbortfall på minst samme størrelse i 2018 som i 2017.

Disse medlemmer viser til anbefalingen i konseptfaserapporten fra 2016 om å etablere to protonsentre i Norge, ett i Bergen og ett i Oslo, for å kunne tilby kreftpasienter moderne stråleterapi. Disse medlemmer mener arbeidet med preforprosjektfasen må planlegge for to protonsentra slik det er skissert i flertallsmerknad i Innst. 11 S (2016–2017). Disse medlemmer registrerer at utbyggingen er planlagt finansiert med 30 pst. tilskudd og 70 pst. statlig lån gjennom et eget investeringstilskudd finansiert over kap. 732.81. En slik finansieringsløsning avviker fra den etablerte praksisen hvor de enkelte helseforetak skal finansiere nye investeringer med egenkapital og eventuelt statlige lån. Disse medlemmer mener at bruk av investeringstilskudd fremfor egenkapital gjør at man kan risikere mindre insentiv til budsjettkontroll i foretakene. Disse medlemmer mener gjeldende praksis for investeringer må følges ved at de foretakene som skal etablere et protonsenter, finansierer dette i hovedsak ved hjelp av egenkapital og statlige lån.

Disse medlemmer viser til merknadene fra en samlet utenriks- og forsvarskomité i Innst. 7 S (2016–2017), jf. Prop 1 S (2016–2017). Der heter det:

«Komiteen merker seg at arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen ligger fast, og komiteen merker seg at regjeringen baserer sin politikk på samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenbergs Prop. I S(2013-2014). I tråd med Stortingets enstemmige vedtak arbeider regjeringen aktivt for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av kjernevåpen.»

Disse medlemmer vil understreke det sivile samfunnets rolle som pådriver i kampen for en atomvåpenfri verden og ber regjeringen sikre midler til organisasjonene som aktivt jobber for nedrustning.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble bevilget midler til et såkornfond forvaltet fra Nord-Norge. Det har ikke lyktes å opprette et slikt fond med gjeldende rammebetingelser. Det foreslås derfor en annen innretning som skal matche statlig kapital med privat kapital i den hensikt å øke investeringer i nye virksomheter og arbeidsplasser i Nord-Norge. En lokal forvaltning i Nord- Norge er en viktig forutsetning for å øke sannsynligheten for å lykkes med slike investeringer. I tillegg vil eksisterende forvaltningsmiljøer kunne videreutvikles ytterligere. Disse medlemmer foreslår derfor at Staten lyser ut 134,8 mill. kroner til mindre såkornfond, slik at lokale/regionale investeringsfond kan søke en sum tilsvarende det de kan reise av privat kapital. Disse lokale/regionale investeringsfondene skal forvaltes aktivt og med et ansvarlig styre. Det skal være symmetri i tap og avkastning mellom staten og de private investorene. Disse lokale/regionale investeringsfondene skal investere i unge, innovative bedrifter som er yngre enn syv år etter siste kommersielle salg. Bedriftene det investeres i skal være lokalisert i Nord-Norge, både med produksjon og hovedkontor.

Disse medlemmer viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer understreker derfor viktigheten av å etablere et CO2-fond for næringstransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis bærekraftig biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Tungtransporten alene står for 2,5 mill. tonn CO2 årlig og betaler inn 1,2 mrd. kroner i CO2-avgift. Et fond, etter modell av det vellykkede NOx-fondet, vil kunne redusere utslippene med inntil 50 pst. Disse medlemmer viser videre til at utslippene fra buss, varebiler, anleggsmaskiner, innenriks sjøfart og fiske var på i alt 6,4 mill. tonn CO2 i 2014. Også i disse segmentene kan et CO2-fond bidra til store utslippsreduksjoner, og disse medlemmer ønsker derfor å vurdere innlemmelse av også disse delene av transportsektoren i fondet.

Disse medlemmer viser til at det tar relativt lang tid fra et CO2-fond opprettes til utslippskuttene finner sted, og vil derfor understreke at et CO2-fond må på plass snarest mulig. Disse medlemmer merker seg at Næringslivets Hovedorganisasjon kritiserer regjeringens arbeid med CO2-fond, og disse medlemmer vil derfor understreke at et CO2-fond har et bredt flertall i Stortinget.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å styrke beslutningsgrunnlaget for klimapolitisk debatt og veivalg. Beslutningstakere på alle nivåer er avhengig av at det i størst mulig grad gjøres beregninger av klimaeffekter av ulike tiltak som kan være aktuelle. Disse medlemmer presiserer at det er vel så viktig å beregne klimaeffekter av mulige tiltak som diskuteres, som beregninger av vedtatt klimapolitikk.

Disse medlemmer viser til at Norges utslippsregnskap i dag rapporteres til FN, og at dette utarbeides i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet. Disse kunnskapsmiljøene skal ha i oppdrag å beregne klimaeffekter for ulike tiltak som drøftes av beslutningstakere. Siden transportpolitikken er avgjørende for norsk klimaomstilling, skal Transportøkonomisk institutt (TØI) gjøres til en partner i dette arbeidet. Disse medlemmer legger særlig vekt på at de nevnte aktørene må kunne utvikle metoder for å beregne klimaeffekten av tiltak i statsbudsjettet og andre klimapolitiske virkemidler. Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak om å opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet, under ledelse av Miljødirektoratet.

Disse medlemmer viser til omtale av utenlandsforbindelser basert på anmodningsvedtak nr. 23 (2016–2017). Disse medlemmer registrerer at det er uklart hvordan regjeringen ser for seg at en intensjon om at avkastning fra privateide mellomlandsforbindelser skal tilfalle fellesskapet skal realiseres. Disse medlemmer viser til at denne siden av problemstillingen rundt privat eierskap av mellomlandsforbindelser er en svært aktuell del av EU-kommisjonens vinterpakke. I kommisjonens forslag til nye markedsdesignregler legges det inn at flaskehalsinntekter kun skal brukes til nettinvesteringer. Disse medlemmer konstaterer at et slikt utfall av EUs regelverksrevisjon vil slå beina under alle de i Prop. 129 S (2016–2017) skisserte modeller for inntektsregulering. Disse medlemmer mener tillatelse til privat eier-skap og drift av mellomlandsforbindelser er svært uklokt ettersom den samfunnsmessige kontroll på inntekter, virkninger i bakenforliggende nett og virkninger på kraftpris i Norge sterkt svekkes.

Disse medlemmer viser til at revidert budsjett er det siste i inneværende stortingsperiode og at det derfor er på sin plass med et tilbakeblikk på de siste fire årene, herunder utviklingen for sentrale makrotall:

I revidert budsjett 2013 var anslått vekst i BNP for Fastlands-Norge 2,6 pst., mot 1,6 pst. i 2017.

I revidert budsjett for 2013 var anslått AKU-ledighet 3,4 pst. av arbeidsstyrken, mot 4,3 pst. i 2017.

I revidert budsjett for 2013 var strukturelt oljekorrigert underskudd 122,9 mrd. kroner (137,9 mrd. 2017-kroner), tilsvarende 5,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, mot 220,9 mrd. kroner i 2017, tilsvarende rekordhøye 7,7 pst.

I revidert budsjett for 2013 var produktivitetsveksten målt ved arbeidskraftsproduktivitet og total faktorproduktivitet for Fastlands-Norge anslått til hhv. 1,5 pst. og 1,1 pst. mot 1,4 pst. og 0,7 pst. for 2017

Disse medlemmer konstaterer med dette at veksten i økonomien er lavere, ledigheten er høyere, produktivitetsveksten er lavere og underskuddet høyere enn i 2013. Det som burde ha gått opp har gått ned. Det som burde ha gått ned har økt.

Mens andelen i arbeid økte fra 68,4 pst. til 68,7 pst. i perioden 2005 til 2013, justert for bruddet i statistikken i 2006, har den falt til 67,3 pst. i 2016. Produktivitetsveksten i 2016 var null. Disse medlemmer mener det er svært bekymringsfullt dersom utviklingen hvor en stadig mindre andel er i jobb og hvor produktivitetsveksten for disse blir stadig lavere, fortsetter. Resultatene står i skarp kontrast til uttalelsene fra statsministeren og finansministeren i 2014. I et famøst intervju regjeringen hadde solgt inn til VG klagde statsministeren og finansministeren over at veksten i folks reallønner hadde økt mer enn produktivitetsveksten. Finansministeren uttalte da at:

«Den [grafen]viser at det finnes smartere måter å styre på enn det de rødgrønne fikk til. (…) Hvis vi greier å øke produktiviteten med så lite som 0,2 prosent pr. år frem til 2060, vil det betyr mer for norsk økonomi enn hele vår oljeformue.»

I Perspektivmeldingen 2017 nedjusterer imidlertid regjeringen anslagene for årlig produktivitetsvekst frem mot 2060 fra 1,8 pst. i forrige perspektivmelding til 1,5 pst. I samme intervju kritiserte statsministeren Arbeiderpartiet for å løfte fram trepartssamarbeidet som kjennetegn på den nordiske modellen. Det var ifølge Erna Solberg «ikke det viktigste». I dag kan vi konstatere at regjeringen har mislykkes med å få opp produktivitetsveksten, men at nettopp ansvarlige parter, gjennom å akseptere den laveste reallønnsveksten på førti år, har bidratt til at avstanden mellom reallønnsvekst og produktivitetsvekst ikke vokser mer.

Disse medlemmer er bekymret over at det ikke skapes flere private jobber i landet. I 2016 gikk sysselsettingen i privat sektor ned for første gang siden finanskrisen, og nedgangen ser ut til å fortsette første kvartal 2017. All sysselsettingsvekst kommer i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å ansette lærere, politifolk og sykepleiere for å styrke fellesskapsløsningene, men vil advare mot dagens utvikling hvor sysselsettingsandelen i privat sektor går ned. Private arbeidsplasser er vekstmotoren i norsk økonomi. Under forrige regjering ble det skapt om lag 360 000 flere jobber, hvorav 72 pst. i privat sektor. I løpet av de tre første årene med regjeringen Solberg ble det skapt om lag 43 000 flere jobber, hvorav 60 pst. i offentlig sektor.

Disse medlemmer vil videre advare mot regjeringen Solbergs byråkratiseringsiver. Tross klare løfter om «kamp mot byråkratiet» har regjeringen ansatt mer enn 1 000 flere byråkrater. Veksten er større blant sentrale byråkrater enn i de såkalt «ytre etatene». Disse medlemmer mener Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, sine beskrivelser treffer godt:

«Frp har til alle tider sukket og stønnet over veksten i byråkratiet. De har forsøkt å få velgerne til å tro at er det noen som vil redusere byråkratiet og bruke mindre penger på «ineffektiv styring i det offentlige», så er det Frp. I realiteten er Frp med sin vektlegging på rettigheter, konkurranse, kontroll og tilsyn landets ledende byråkratidrivende parti.»

Disse medlemmer viser til at regjeringens største enkeltsatsing har vært skattekutt med en innretning som har sikret de med høyest inntekt og formue de største kuttene. Statsministeren har ved flere anledninger trukket fram formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser, men regjeringen har ikke klart å bevise en slik effekt. Heller ikke Menon, som regjeringen hyret inn for å beregne investeringseffekt av ulike typer skattekutt, kunne gi dem støtte for at formuesskattekutt gir særlig effekt. SSBs beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting, og at offentlige investeringer gir 15 ganger flere jobber i privat sektor. På tross av denne kunnskapen går både Høyre og Fremskrittspartiet til valg på store skattekutt også for neste fireårsperiode. I nasjonalbudsjettet 2017 anslår regjeringen handlingsrommet de neste årene til 6,5 mrd. kroner per år. Høyre går til valg på å bruke minst halvparten av dette handlingsrommet til skattekutt. Fremskrittspartiet går til valg på å bruke det dobbelte av anslått handlingsrom til skattekutt. Felles for begge er at de går til valg på å målrette skattekuttene mot landets aller rikeste. Fremskrittspartiet legger opp til å gi 6 000 ganger mer i skattekutt til de med 100 mill. kroner i formue enn de 94 prosentene med inntil 5 mill. kroner i formue. Høyre ønsker en enda skjevere fordeling av sine foreslåtte skattekutt. Mens forskjellene, målt ved GINI-koeffisienten, gikk ned med forrige regjering, har den økt under sittende. Disse medlemmer konstaterer at både Fremskrittspartiet og Høyre gjennom sine partiprogrammer for neste periode ønsker å øke forskjellene ytterligere.

Disse medlemmer viser til at skattekuttene på om lag 26 mrd. kroner delvis er finansiert gjennom at regjeringen har økt avgiftene med nesten 4 mrd. kroner, men hovedsakelig er finansiert gjennom økt oljepengebruk. På fire budsjetter har regjeringen brukt om lag 760 mrd. oljekroner og økt den årlige tilførselen til statsbudsjettet med 83 mrd. 2017-kroner. Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet i 2009. Siv Jensen ble den første finansministeren i historien til å gjøre uttak fra pensjonsfondet. Tilførselen til fondet var om lag 88 mrd. kroner lavere enn uttaket i 2016. På svar på budsjettspørsmål 25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II. Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv:

«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale.»

Regjeringen har i snitt økt oljepengebruken med om lag 21 mrd. kroner per år og bevisst valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for oljepengene. Disse medlemmer viser til at det i et arbeidsnotat til Perspektivmeldingen 2017 framgår at handlingsrommet på mellomlang sikt anslås vesentlig mindre enn tidligere. Både i demografi- og basisforløpet anslås inndekningsbehovet nær null frem til 2030, mens det til Nasjonalbudsjettet 2015 ble anslått et «negativt inndekningsbehov» i denne perioden. I svar på skriftlig spørsmål til Stortinget skriver finansministeren at «(…) det de nærmeste årene ikke er rom for noen ytterligere opptrapping av bruken av oljeinntekter (…) ». I klartekst betyr dette at handlingsrommet en så sent som i 2015 anslo at fremtidige regjeringer ville ha til rådighet fram til 2035, nå er borte. Disse medlemmer mener informasjonen er oppsiktsvekkende og at det er underlig at regjeringen tilsynelatende har forsøkt å underkommunisere alvoret gjennom å gjemme informasjonen i et arbeidsnotat til perspektivmeldingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra Klassekampen, som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet, vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker at beregningene først og fremst er en illustrasjon på hva som skjer om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant annet at «Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser». Regjeringen leverte etter flere henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet Dørums funn.

Disse medlemmer mener kontrasten til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 knapt kunne vært større. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk,» sa dagens statsminister i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

Disse medlemmer viser til at regjeringens uansvarlige pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde inntatt regjeringskontorene – før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten og før flyktningetilstrømmingen. Regjeringen rakk å øke oljepengebruken for 2014 gjennom tilleggsproposisjonen og for 2013 i nysalderingen bare i løpet av sine første tre måneder ved makten. Regjeringen har senere brukt oljeprisfallet som unnskyldning for økt pengebruk, men det har over fire år avtegnet seg et bilde av en regjering som øker oljepengebruken uavhengig av situasjonen i norsk økonomi. Erna Solberg, som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.

Når en skal oppsummere fire år med regjeringen Solberg står dette igjen: regjeringen har mislykkes med å få folk i arbeid og få fart på jobbskapingen i privat sektor, de har mislykkes med å få opp veksten, de har mislykkes med å få opp produktivitetsveksten, de har mislykkes i «kampen mot byråkratiet», de har mislykkes med å gjøre landet mindre oljeavhengig, og de dynamiske effektene har uteblitt. De kan imidlertid vise til at de har kuttet skattene og forsynt seg grovt fra fondet for å finansiere kuttene. På fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom til å møte framtidige utfordringer.

Verbalforslag

Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett går imot en materialavgift på drikkevareemballasje, med den begrunnelse at miljøeffekten av en slik avgift er tvilsom. Disse medlemmer har merket seg at Miljødirektoratet fastslår at økt bruk av resirkulert materiale i drikkevareemballasje av plast og metall vil gi betydelig reduksjon i klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at en samlet bransje (BROD og Infinitum) foreslår å gjøre om grunnavgiften for drikkevareemballasje av plast og metall til en materialavgift differensiert etter grad av fossilt innhold, håndtert gjennom pantesystemet Infinitum. Disse medlemmer merker seg også at bransjen tilbakeviser regjeringens motforestillinger mot en materialavgift.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å redusere fossil materialbruk, og konstaterer at det i dag ikke finnes virkemidler for dette.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om en styrking av skolefritidsordningen. Saken bør inneholde forslag til en nasjonal standard for skolefritidsordingstilbudet, med fokus på læring gjennom lek, kreativitet og fysisk aktivitet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene etablerer spesialteam som kan hjelpe skolene i å gi elevene en god lese-, skrive- og regneopplæring så tidlig som mulig.»

Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen etter langvarig press fra Stortinget foreslår enkelte endringer av opsjonsskatten. Ved å tilrettelegge for å tilby ansatte opsjoner vil en gjøre det enklere for entreprenører å tiltrekke seg kapital og kompetent talent med relevant erfaring. Flere aktører har pekt på svakheter i ordningen, og i flere av våre naboland har de mer omfattende og bedre utviklede ordninger.

Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, vurdere om ordningen med opsjoner for ansatte i oppstartsbedrifter i større grad bør harmonisere med lignende ordninger i våre naboland Sverige og Storbritannia.»

Disse medlemmer viser til at Nordland fylkeskommune har fått utarbeidet en situasjons- og konsekvensanalyse. Denne belyser konsekvensene ved nedleggelsen av flystasjonen. Beregningene viser at de direkte og indirekte konsekvensene ved en nedleggelse utgjør 339 sysselsatte i Andøy. Dette utgjør 16,5 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen sammenlignet med tall for 2016. Forutsatt at alle de berørte sysselsatte med familie flytter fra kommunen, kan nedgangen i befolkningen komme til å utgjøre 677 personer 10 år etter nedleggelsen. Dette er en nedgang på om lag 14 pst. sammenlignet med folketallet i 2016.

På bakgrunn av denne analysen har Andøy kommune søkt om 150 mill. kroner i offentlig omstillingsbevilgning over en periode på seks år hvor det forventes at det benyttes en finansieringsmodell fra tidligere omstillinger i Forsvaret, der 90 pst. av rammen kommer fra staten, og 10 pst. fra lokalt/regionalt hold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med And-øy kommune og Nordland fylkeskommune med sikte på å fullfinansiere omstillingsarbeidet.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under, ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiet har i forbindelse med årets reviderte budsjett særlig valgt å fokusere på tiltak som (1) vil gi bedre tjenester nær folk, (2) redusere byråkratiet og (3) sikre norsk eierskap og norske arbeidsplasser.

For en mer samlet fremstilling av Senterpartiets prioriteringer vises det til partiets alternative statsbudsjett for 2017 og dette medlems merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Tjenester nær folk

Dette medlem viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom fire år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot store bysentre. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. En oversikt Finansdepartementet har laget for Senterpartiet viser at mens antall statlige ansatte i storbyregionene (sentralitet 1) har økt med hele 7 500 personer i regjeringsperioden, har antallet statlige ansatte gått ned med flere hundre i småsenterregioner og i spredtbygde områder (sentralitet 4 og 5). Endringen er gjennomgående, slik at desto høyere sentralitet et område har, desto større har veksten i antall statsansatte vært. Endringen i statlige ansatte er prosentvis henholdsvis 9,0 pst. (sentralitet 1), 4,3 pst. (sentralitet 2), 1,9 pst. (sentralitet 3), -3,1 pst. (sentralitet 4) og -9,2 pst. (sentralitet 5). Den politikken regjeringen har ført med hensyn til omfanget av statlig sysselsetting, er altså nesten vakkert symmetrisk – men desto mer drepende for Distrikts-Norge. Regjeringen har også gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift.

Dette medlem er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere.

Det er bekymringsfullt at mange av de skattegrepene som er tatt de siste årene, har vært innrettet på en måte som gir større forskjeller, men færre arbeidsplasser enn om pengene hadde vært prioritert annerledes.

Dette medlem viser til at det etter hvert er godt dokumentert at små forskjeller er korrelert med blant annet høy levealder, høy tillit mellom mennesker, mindre kriminalitet, bedre skoleprestasjoner og bedre helse. Det er mye som tyder på at samlet livskvalitet i et samfunn blir høyere når verdiene er likere fordelt – både sosialt og geografisk.

Dette medlem viser til at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen og fiskerinæringen i regjeringsperioden har fått målrettede skatteskjerpelser og mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket ettersom regjeringen selv i regjeringserklæringen skrev at den ville «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». I stedet har vi i løpet av perioden sett at verdien av jordbruksfradraget er blitt mindre, at regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien og at regjeringen har lagt fram forslag om å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere. Nå sist skal svineproduksjonen og potet-spritproduksjonen rammes hardt av innstramminger gjennom jordbruksoppgjøret, og regjeringen viser liten vilje til å følge opp Stortingets vedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal minskes.

Dette medlem mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentre skal få tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den lenge varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at offentlige arbeidsplasser og det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentre og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Dette medlem frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Dette medlem mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Dette medlem anser ellers at naturressurser i Fastlands-Norge vil bli viktige i den omstillingen Norge må gjennomføre ettersom olje- og gassnæringens sysselsettingsbehov reduseres. Bosetting i hele landet er en forutsetning for utnyttelse av mange av disse ressursene. Avfolking i distriktene er således ikke noe som bare vedkommer de lokalsamfunn som rammes, men hele landet og vår mulighet til verdiskaping og næringsutvikling.

Dette medlem viser videre til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Kommunereformen har i det vesentligste vært en -fiasko, og til slutt måtte stortingsflertallet med regjeringen i spissen slå flere kommuner sammen med tvang. Dette medlem synes det er merkverdig at flere av de nye kommunene som er skapt, ikke engang henger sammen geografisk. Samtidig er det skapt nye og kunstige fylkesgrenser som synes lite hensiktsmessige og som i liten grad overlapper med eksisterende strukturer. Dette medlem har vanskelig for å skjønne at det kan være en forenkling når grensene for politidistrikter, helseforetak, kommuner, regioner, valgdistrikter og andre inndelinger nå er mer sprikende enn noen gang.

Dette medlem påpeker videre at regjeringen skriver at «større frihet til å utføre oppgavene i samsvar med lokale forhold og vilkår vil bedre forutsetningen for effektiv drift, og større kommuner vil gi økt rom for slik delegering». Dette medlem viser til Meld. St. 14 (2016–2017) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner der regjeringen redegjorde for hvilke nye oppgaver større kommuner kunne få. Dersom generalistkommuneprinsippet skal legges til grunn – og det har både regjeringen og flertallet i Stortinget slått fast at det skal – vil svært få nye oppgaver av betydning kunne overføres til nye og større kommuner. Regjeringen står derfor igjen med en reform der målet (oppgaveoverføring) er borte og middelet (kommunesammenslåing) er blitt et mål i seg selv. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2017.

Dette medlem viser til at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Det er fortsatt behov for å forbedre bredbåndsdekningen i store deler av landet. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet, og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Dette medlem understreker at teknolo-gien reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting – og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i distriktene. Senterpartiet foreslår derfor kraftig økte bevilgninger til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske tiltak.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett blant annet foreslår 600 mill. kroner til utbedring av fylkesveier, 150 mill. kroner til utbedring av riksveier, 100 mill. kroner til utbygging av bredbånd, 100 mill. kroner til politidistriktene, 100 mill. kroner til utbygging av fengsler i hele Norge, styrking av domstolene, flere tiltak for skogbruket og reversering av uønskede kommunesammenslåinger. Partiet går også imot nedlegging av blant annet polititjenestesteder og skattekontor.

Redusere byråkratiet

Dette medlem viser til at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år siden. Dette medlem har likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater har vært høy under den sittende regjeringen. Siden regjeringens tiltredelse er det blitt ansatt mer enn 1000 nye byråkrater i det sentrale byråkratiet. Dette medlem finner det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så seint som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II:

«Under Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke de store pengene feil.»

Fremskrittspartiets Anders Anundsen skrev senere en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet» der han blant fremholdt at:

«Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon.»

Til tross for dette, og til tross for at regjeringen har gjennomført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater i Norge økt raskt under den sittende regjeringen. Dette medlem er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.

Dette medlem mener at den eneste måten å sikre balanse mellom sentralt byråkrati og de som utfører jobben nær folk på, er å redusere bevilgningene sentralt samtidig som man styrker tjenestene ute blant folk. Dette medlem foreslår derfor en rekke kutt i departementer og sentralbyråkratiske institusjoner og omdisponerer pengene til tjenester og prosjekter lokalt. Dette medlem mener også at en større del av de statlige stillingene bør fordeles utover landet. I 2014 var 9,6 pst. av de sysselsatte i Oslo ansatt i staten mot 2,9 pst. i Rogaland og Møre og Romsdal. Dette er en fordeling som ikke lenger kan rettferdiggjøres gitt den teknologiske utviklingen innen digital kommunikasjon.

Dette medlem mener at regjeringens politikk gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke i like stor grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere og mindre tilgjengelige.

Dette medlem reagerer på at etater som Nav og Skatteetaten i det siste har redusert muligheten til å komme i kontakt med dem ansikt til ansikt betydelig.

Dette medlem vil også fremheve at det økende kontrollregimet skaper et skjemavelde som skaper mye arbeid og heft for dem som skal utføre jobben, og som i tillegg krever et betydelig byråkrati for å administrere. Dette er negativt både for trivsel og effektivitet i statlig og privat sektor og gir dårligere tjenester og økte kostnader.

Dette medlem ønsker tjenester nær folk. Dette medlem ser med bekymring på regjeringens administrasjon av offentlig sektor og er bekymret for hvilken samfunnsutvikling dette vil legge til rette for på lang sikt.

Dette medlem mener det er et stort potensial for å redusere konsulentbruken og foreslår i revidert budsjett et kutt i konsulentbruken på drøyt tre pst. eller knapt 200 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen tidligere har oppgitt at man ikke har oversikt over konsulentbruken (bl.a. Dokument nr. 15:260 (2016–2017)). 23. mars i år overleverte imidlertid Riksrevisjonen Dokument 3:6 (2016–2017) til Stortinget. Dette medlem synes det er interessant at Riksrevisjonen her finner at statens bruk av konsulenter beløp seg til hele 12 mrd. kroner i 2015. Dette er et meget høyt tall. Dette medlem mener det bør være et selvstendig politisk mål å redusere omfanget av slik konsulentbruk.

Sikre norsk eierskap og norske arbeidsplasser

Dette medlem minner om at konsekvensen av den frie arbeidsinnvandring innenfor EØS-området er at de grupper i Norge som har svakest tilknytning til arbeidslivet, herunder de som står aller lengst fra arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, blir sterkest negativt berørt. Arbeidsinnvandring er derfor den viktigste årsaken til at den økonomiske forskjellen mellom folk øker. Selv om arbeidsinnvandringen sank med om lag 16 pst. fra 2014 til 2015, er denne fortsatt betydelig, og i 2015 registrerte 18 000 mennesker seg som arbeidsinnvandrere i Norge.

Dette medlem viser til at det av tre ulike rapporter fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2015–2016), Dokument 3:11 (2015–2016) og Dokument 3:14 (2015–2016)) går frem at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge, er helt uoversiktlig. Dette fordi mange er på korttidskontrakter og ikke er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er ikke mulig å hente ut statistikk på hvilke utenlandske arbeidstakere som er i Norge til enhver tid, hva de arbeider med, eller hvor de arbeider, fordi vi ikke har nasjonale registreringssystemer som fanger opp dette.

Dette medlem påpeker at følgene av dette er at det er for liten grad av kunnskap om hvilke forhold disse menneskene arbeider under. Arbeid på slike vilkår har for mange utenlandske arbeidstakere i Norge vist seg å innebære uttalt mangel på sosial trygghet og forutsigbare rammer for sitt arbeidsliv. Konsekvensene for den enkelte er en utrygg og uverdig livs- og arbeidssituasjon, og Senterpartiet arbeider aktivt for å motvirke denne utviklingen, innenfor de begrensninger som gis gjennom EØS-avtalens -realitet om friest mulig arbeidsinnvandring.

Senterpartiet arbeider for å oppheve EØS-avtalen fordi den i realiteten er en husmannsavtale som svekker tilliten til og respekten for vårt folkestyre. Avtalen er dynamisk og omfatter stadig flere områder i norsk samfunnsliv på en måte som svekker den norske (nordiske) modellen. Norge har med avtalen avgitt suverenitet og selvråderett, blant annet knyttet til regulering av det norske arbeidsmarkedet. Senterpartiet mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for å nå dette målet er også reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet slik at det skapes et balansert arbeidsmarked uten ledighet.

Dette medlem henleder oppmerksomheten mot at Senterpartiet prioriterer innenfor våre knappe økonomiske rammer tiltak for svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet, som et nødvendig bidrag for utjevning av de økende forskjellene mellom folk. Senterpartiets budsjett gir mulighet for 1000 nye tiltaksplasser. Tiltaksplasser er et godt arbeidsrettet tiltak fordi kvalifiseringen mot jobb foregår ute i det ordinære arbeidslivet, i samarbeid med lokale arbeidsgivere.

Dette medlem viser til at Senterpartiet viderefører en tydelig satsing i arbeidet med å avgrense og motvirke omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og prioriterer midler til en tiltakspakke på 72 mill. kroner. Tiltakspakken innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Nav Kontroll, Skatteetaten, Politiet, UDI, Statens vegvesen og Petroleumstilsynet, fordi etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap. Kriminalitet i arbeidslivet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene. Det er etter Senterpartiets syn nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet.

Dette medlem minner om at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og foreslått en rekke tiltak, både for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk opplæring. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ikke nye tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre. Både tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre frafall gjennom utdanningsløpet. Opplæring med relevant utstyr påvirker kvaliteten i utdanningen. Gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative reviderte budsjett foreslår Senterpartiet et reelt løft for yrkesfagene.

Dette medlem synes det er urimelig at regjeringen utelukker elever som går på folkehøyskole i ordningen med 11 måneders studiestøtte. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen slik at også folkehøyskoleelever vil omfattes av ordningen.

Dette medlem påpeker at mange lærlinger har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel i læretiden. I fjor vedtok regjeringen å gjøre bostipendet til en behovsprøvd ordning. I praksis betyr det at man påfører borteboende lærlinger en dårligere økonomi enn andre elever. Senterpartiet mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til yrkesfagene. Senterpartiet vil avvikle behovsprøving av bostipendet, slik at dette igjen blir en universell ordning for borteboende elever. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke selve bostipendet med 1 000 kroner.

Dette medlem mener at yrkesfagelevene må møtes av et system som bedre ivaretar elevenes ulike behov og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring enn det som er tilfellet i dag. Dette var også bakgrunnen for at et samlet storting våren 2013 vedtok forslaget fra den rød-grønne regjeringen om å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant annet ved å la elevene komme raskere ut i praksis og får tidlig kjennskap til sitt fag. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor innføring av «vekslingsmodeller» der elevene gis mulighet for å veksle mellom opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året på videregående. Dette medlem har gjentatte ganger uttrykt skuffelse over at den sittende regjeringen, til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell, ikke har sørget for at alle elever som har behov for det, tilbys vekslingsmodell som alternativ til hovedmodellen 2 + 2. Dette medlem mener regjeringen burde ha lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er bekymret for at manglende kompensasjon til fylkeskommunene er årsaken til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen, siden en utvidelse vil kreve mer ressurser enn hovedmodellen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i de foregående budsjettbehandlingene i perioden har lagt inn økte midler til formålet og bl.a. foreslått å øke rammeoverføringene til fylkeskommunene slik at skoleeierne kan tilby vekslingsmodell på flere skoler.

Dette medlem påpeker at analyser viser en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper fram mot 2030. Mangel på studieplasser innen IKT er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Søkertallene viser at ungdom ønsker å studere teknologifag. Derfor foreslår Senterpartiet at det opprettes 500 nye studieplasser innen IKT i studieåret 2017–2018.

I tillegg savner dette medlem en større satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi. Nye anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store utenlandske aktører, økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene, bedre avskrivningsordninger og en betydelig styrking av Skattefunn-ordningen er alle tiltak som burde vært gjennomført.

Dette medlem vil ellers påpeke det faktum at Norges mulighet til å føre en uavhengig pengepolitikk, og det at vi har en egen valuta, i stor grad har bidratt til å dempe de negative konsekvenser oljeprisfallet ellers ville ha hatt på norsk økonomi. Det er paradoksalt at regjeringen og flere andre politiske partier gjennom å underordne det norske finanstilsynet EUs finanstilsyn har svekket den uavhengigheten som har tjent oss så godt.

Et annet tiltak for å motvirke ledighet og sørge for norske arbeidsplasser som prioriteres i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer på over 800 mill. kroner ut over regjeringsfraksjonens forslag. Dette er et viktig tiltak for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Norges økonomi har til alle tider vært bygget på utnyttelse av ulike naturressurser. Nettopp fordi vi har klart å kombinere dette med en godt utdannet befolkning med høy kompetanse, har vi i løpet av nyere tid blitt et av verdens mest velstående land.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett blant annet foreslår 1000 nye tiltaksplasser, en arbeidslivskriminalitetspakke på 72 mill. kroner, satsing på produksjonsskoler, en pakke til yrkesfag på drøyt 225 mill. kroner, 50 mill. kroner til grensekontroll, 50 mill. kroner til frivillig retur av asylsøkere og en styrking av Forsvaret og Heimevernet på 176 mill. kroner. Senterpartiet ønsker også å gå ut av EØS-avtalen i dagens form, sikre norske arbeidsvilkår på norsk sokkel, tilpasse anbudsreglene slik at norske bedrifter kan konkurrere og foreslår tiltak og bevilger penger for å redusere omfanget av kabotasje.

Satsinger

Inndekninger

Under streken

Foruten gjennomgangen av hovedområdene ovenfor har dette medlem valgt å plassere sine merknader under de enkelte kapitler og avsnitt i denne innstillingen. Dette medlem henviser til disse merknadene.

Noen merknader som ikke har en naturlig tilhørighet til særskilte deler av innstillingen, er imidlertid plassert i det nedenstående. Dette medlem presenterer disse enkeltvis under. For øvrig vises det altså til merknader under de enkelte kapitler og avsnitt.

Norske arbeidsvilkår på norsk sokkel

Dette medlem mener det er et viktig prinsipp at norsk arbeidslovgivning skal gjelde for alle som utfører arbeid i Norge, herunder også alt petroleumsrelatert arbeid på norsk sokkel uavhengig av om dette skjer fra rigg eller et fartøy så lenge arbeidet har karakter av petroleumsaktivitet. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sette i kraft en forskriftsendring om at arbeidsmiljøloven fullt ut skal gjelde for petroleumsrelaterte aktiviteter (herunder blant annet konstruksjon, rørlegging, vedlikehold og fjerning) som skjer fra fartøyer på norsk sokkel.»

Innstramming i reglene om kabotasje

Dette medlem mener at kabotasjeregelverket bør endres slik at transportører med fellesskapstillatelse fra et annet EØS-land (når de har utført internasjonal godstransport til Norge) innenfor en tidsperiode på 7 dager regnet fra tidspunktet da den internasjonale lasten ble losset i Norge, vil kunne utføre inntil 2 innenlandske transporter med samme kjøretøy. Deretter må transportøren ut av landet. I tillegg er det adgang til å utføre en av de 2 kabotasjeturene i tran-sitt gjennom et land uten å ha med internasjonal last inn i det landet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kabotasjeregelverket slik at en transportør bare kan utføre opp til 2 kabotasjeturer mot 3 i dag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at obligatoriske autopassbrikker på motorvogner over 7 500 kg knyttes til bankkonto/bankgaranti slik at norske bompengeselskaper sikres betaling for alle slike bompengepasseringer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at når politiet utskriver bøter og forelegg til vogntog, skal dette innkreves på stedet slik Vegvesenet gjør når de utsteder gebyr for overlast mv.»

Dette medlem viser for øvrig til at Senterpartiet i sitt alternative RNB som del av sin arbeidskrimpakke har foreslått å bevilge 10 mill. kroner til Statens vegvesen øremerket kontroll av kabotasje.

Anbudskriterier som sikrer at norsk næringsliv er konkurransedyktig

Dette medlem viser til at dagens anbudssystem favoriserer store internasjonale selskaper og at norske aktører i økende grad opplever at anbud som legges ut, er så store og komplekse at de i praksis utestenges fra å konkurrere. Dette er uheldig både fordi konkurransen begrenses og fordi norsk næringsliv forbigås. Dette medlem mener på dette grunnlag at størrelsen på anbud fra det offentlige bør tilpasses slik at også nasjonale aktører får reell mulighet til å konkurrere. Dette medlem viser videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille krav til materialvalg og byggeskikk, og at dette har resultert i flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»

CO2-fond

Dette medlem viser til at forslaget om et CO2-fond for næringstransporten har bred oppslutning i Stortinget. Dette medlem viser til vedtak 108 nr. 1 (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond. Det legges til grunn at fondet sikres tilstrekkelige inntekter gjennom en opptrapping av CO2-avgiften for berørte næringer og at finansieringen er på plass innen 2020. Det er et mål at fondet skal bidra til å kutte klima-gassutslippene med 2 millioner tonn CO2-ekv årlig innen 2030. Regjeringen rapporterer om prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av et slikt fond i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Dette medlem konstaterer at det nå er uenighet mellom partene om hvilken modell CO2-fondet skal ha. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i de videre forhandlingene med næringsorganisasjonene om CO2-fond vurdere om fondet kan være et privat fond etter møns-ter av NOx-fondet. Forhandlingsutgangspunktet bør være at fondet tilføres midler gjennom avgiftsfritak og korresponderende medlemsavgift. Det skal videre være et mål for forhandlingene at CO2-fondet skal favne størst mulig andel av næringslivets transporter på land, sjø og i luft.»

Biogass

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslå avgiftsendringer som kan bidra til å gjøre biogass mer konkurransedyktig. I den forbindelse ber Stortinget regjeringen om en tiltakspakke som forsterker virkemidlene som bidrar til at biogassproduksjonen og -omsetningen øker betydelig.»

Kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskatt på vannkraftverk

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at kapitaliseringsrenten for eiendomsskatt på kraftanlegg settes til tre pst. inntil et nytt beregningssystem er på plass. En rente på dette nivået ville forhindret det inntektsbortfallet mange kommuner nå opplever, og som fører til en svært utfordrende økonomisk situasjon mange steder. Dette medlem har fått rapporter om at inntektsbortfallet har resultert i nedleggelser av skoler og reduksjon i velferdstilbudet i mange kommuner. Dette medlem viser til at andre partier i det vesentlige har vært uvillige til å se på problemene kapitaliseringsrenten medfører for kommunenes økonomi. Et meget rundelig formulert anmodningsvedtak fra 5. desember 2016 om at «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg», endrer dessverre ikke på det. Dette medlem registrerer så også at dette vedtaket ikke har ført til endringer, noe som i og for seg ikke bør overraske noen. Dette medlem minner om at ingen andre partier støttet Senterpartiets forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen fastsette kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskatt på vannkraftverk til 3 pst. med virkning for kommunenes utbetalinger i 2017. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en ny beregningsmodell for denne renten som tar høyde for markedsrentene, for eksempel gjennomrentenivået på statskasseveksler med løpetid på tolv måneder, og et rimelig risikopåslag.»

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 med en ny modell for beregning av kapitaliseringsrenten for vannkraftverk.»

«Stortinget ber regjeringen seinest med virkning fra 2018 sette kapitaliseringsrenten til 3 pst. inntil et nytt system for beregning av kapitaliseringsrenten er på plass.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at revidert nasjonalbudsjett skal være en justering av inneværende års budsjett, ikke en fullstendig budsjettprosess. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for en oversikt over hvilke prioriteringer partiet har foreslått for 2017.

Dette medlem viser til at økonomiske forskjeller og klimaendringene er noen av vår tids aller største utfordringer. Forskjellene øker både internasjonalt og nasjonalt. Kampen mot de farlige klimaendringene ble antakeligvis gjort enda vanskeligere da USA nylig trakk seg fra Paris-avtalen. Dette medlem foreslår derfor her grep for å møte disse utfordringene.

Fordeling

Dette medlem viser til at selv om Norge har mindre økonomiske forskjeller enn de fleste andre land, har ulikheten likevel vokst de siste tiårene. Hovedregelen er at de som tjener mest, får en stadig større del av inntektene for hvert år som går. De med lavest inntekt får derimot en stadig mindre andel. Dette medlem mener det er bra at også deler av høyresiden i politikken har begynt å bli opptatt av økonomiske forskjeller. Inntil nylig har dette blitt avfeid som uviktig av høyresiden. Samtidig er det en lang vei å gå fra å anerkjenne et problem til å ville gjøre noe med det. Denne regjeringen har gjennom fire år konsekvent ført en økonomisk politikk som først og fremst kommer dem med mest fra før til gode. Dette medlem viser til at de ti prosentene med mest formue i Norge i gjennomsnitt har fått 14 700 kroner i skattelette av denne regjeringen. De 0,1 pst. rikeste, målt i formue, har i snitt fått 264 500 i skattelette i perioden 2014–2017. Dette er nesten hundre ganger mer enn det den halvparten med minst formue har fått i skattelette de siste fire årene. Også rangert etter inntekt er det de med mest fra før som har fått de største skattelettene. Mens de med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt har fått 51 600 kroner i skattelette av denne regjeringen, har en person med 300 000 kroner i inntekt fått 2 600 kroner. En med inntekt på 2 mill. kroner har fått 20 ganger mer skattelette enn en med inntekt på 300 000 kroner. Regjeringens skattepolitikk har også i større grad kommet menn enn kvinner til gode. Menn har i snitt fått 36 pst. mer i skattelette enn kvinner. Om vi kun ser på reduksjonen i formuesskatten, har menn i snitt fått 66 pst. mer i form av lavere formuesskatt enn kvinner.

Dette medlem peker på at disse tallene understreker at skattepolitikken er viktig for fordelingen av ressursene i samfunnet. Når de med mest fra før får de største skattekuttene, bidrar dette til økte forskjeller. Når dette følges opp med uthuling av arbeidsmiljøloven, usosiale kutt til grupper med lav inntekt fra før og svekkelse av kjøpekraften til landets pensjonister tre år på rad, bidrar regjeringen til at forskjellene øker enda mer. Dette medlem har merket seg at økonomiske forskjeller har blitt løftet fram av flere av de største partiene. Det er positivt, men det har likevel manglet konkrete forslag for å redusere forskjellene. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme 30 forslag for å redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Dette medlem viser til at nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene stadig tøffere. Mens barnevern og barnehager trenger de ressursene de kan få, sløses velferdskroner bort på profitt til dem som vil tjene seg rike på velferden. I skolene kuttes lærerstillinger. Landet vårt går feil vei.

Dette medlem viser til at de som tjener minst i privat sektor ikke har hatt lønnsvekst på mange år, og nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter og slipper stadig billigere unna når skatten skal betales.

Dette medlem viser videre til at barnetrygden bekjemper fattigdom. Den har stått stille i tjue år. Hadde den ikke gjort det, ville tusenvis av barnefamilier sluppet fattigdom. Men samfunnet har ikke penger både til store skattekutt for den økonomiske eliten og bedre råd til dem som har minst samtidig. Norge må velge.

Mens lønningene faller, og de som har dårligst råd henger stadig mer etter, løper boligprisene fra oss. Den dagen rentene stiger, vil mange slite med å betale huslånet. Allerede i dag er det mange som ikke har råd til sitt eget hjem. Dette medlem viser til at det ikke trenger å være sånn.

Dette medlem har som mål å endre samfunnet, flytte makt og fordele rettferdig. Det holder ikke med fine taler om små forskjeller og rettferdighet, det forandrer ingenting. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis prosjekt er trygge boliger, bedre råd for fattige familier, lærere som har tid til alle ungene, og trygge jobber for alle.

Dette medlem viser til at det aller viktigste for økonomisk trygghet er å ha en jobb. På vei dit trengs trygg inntekt. Samtidig som jobb er viktigst, må fattigdom også bekjempes med tiltak som hjelper i akutte situasjoner, med endringer som omfordeler penger, og med trygge løsninger for den som ikke kan jobbe. Fellesskapet har ansvar for å hjelpe folk med å stå oppreist gjennom en krise, og til å hjelpe til med å komme i arbeid eller få trygg inntekt.

Dette medlem viser til at barnetrygd er effektivt for å redusere fattigdom. Alle barnefamilier får mer å rutte med samtidig som fordelingen sikres gjennom at de med høy inntekt betaler mer skatt. Dette medlem mener barnetrygden må økes generelt og samtidig ha særlige satser for dem som lever i familier som er spesielt utsatt for fattigdom, som aleneforsørgere og familier med mange barn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i statsbudsjettet for 2018, legge frem en plan for å trappe opp barnetrygden slik at den når tilbake til nivået fra 1996, og i tillegg sikre ekstra barnetrygd til familier med en enslig forsørger eller der det er mange barn.»

Dette medlem viser til at uføre har blitt hardt rammet av kuttene denne regjeringen har valgt å innføre, og særlig alvorlig er kuttet for mange uføre som har unger. At folk som ikke er friske nok til å jobbe, og ungene deres blir straffet med mer fattigdom er feil. Kuttene må reverseres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne kuttene i barnetillegget for uføre.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre skjermingsordningen for uføre med stor gjeld.»

Dette medlem viser til at ungdom som er uten arbeide trenger tett hjelp og oppfølging. Denne regjeringen har noe de kaller en ungdomsinnsats, men som følges av små penger og ikke den tiltaks-innsatsen som åpenbart må til. Høy arbeidsløshet rammer unge spesielt hardt. Vi må ha sterkere tiltak for å bidra til at ungdom kommer i arbeid. Ventetiden for unge som trenger hjelp, må være kort. Dette medlem mener det er på høy tid å innføre en reell ungdomsgaranti.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre en ekte ungdomsgaranti som sikrer utdanning, aktiviteter eller tiltak som hjelper unge under 25 år i arbeid innen 90 dager.»

Dette medlem mener det er på tide å stoppe gjeldseksplosjonen. Mange tar opp flere og store forbrukslån til skyhøy rente og ender opp med gjeldsproblemer. Norge trenger strengere regulering gjennom å innføre et skikkelig gjeldsregister, rentetak og tiltak mot aggressiv markedsføring.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om et skikkelig gjeldsregister i offentlig regi, om å innføre rentetak og om sterkere tiltak mot aggressiv gjeldsmarkedsføring.»

Dette medlem viser til at tusenvis av mennesker er kastet ut av bostøtteordningen, til tross for at det blir dyrere å bo. Det er alvorlig at regjeringen har bygget ned bostøtten gjennom å gi færre tilgang til støtte. Bostøtten må styrkes, slik at de som ikke har råd til et skikkelig sted å bo, skal få nødvendig hjelp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke bostøtten sånn at uføre og andre som urettmessig har mistet den, igjen får hjelp.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en levekårskartlegging for å skaffe en oversikt over livssituasjonen til de tusenvis av mennesker som de siste årene har mistet bostøtten.»

Dette medlem vil snu skattepolitikken slik at forskjellene igjen reduseres. De store pengene må gå til velferd for folk flest og lavere skatt for dem som tjener lite. Når alle må bidra etter evne, betyr det ikke bare mer penger til felles velferd, men også at tilliten til systemet øker. Sånn får vi mindre forskjeller samtidig som fellesskapet får mer penger til flere lærere i klasserommene, økt barnetrygd og tryggere fødsels-omsorg.

Dette medlem viser til at Høyre og Fremskrittspartiet har rigget om skattesystemet for dem på toppen. Den økonomiske eliten slipper unna fordi Norge har liten eller ingen skatt på formue, arv, utbytte og eiendom. Skattereformen som Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet stod sammen om, gir store skattekutt til dem som allerede har mest.

Dette medlem viser til at vi trenger skatt nok til å betale velferden. Høyre og Fremskrittspartiet har brukt fire år på å sørge for at samfunnet har dårligere råd til barnehager, sykehus og støtte til næringsutvikling. I vårt forslag til skattesystem for 2017 fikk de som tjener over 600 000, høyere skatt, mens de under fikk lavere skatt. Sånn sikrer vi bedre finansiering av velferden, samtidig som alle bidrar mer rettferdig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et skattesystem som sikrer klare skattelettelser til dem som har minst, samtidig som de som har mest, må betale vesentlig mer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en sterkt omfordelende arveavgift, med høyt bunnfradrag, for å sikre at de aller rikeste også må betale en rettferdig skatt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å vri skattesystemet fra å subsidiere investering i eiendom til å investere i maskiner og teknologi som øker produktiviteten og skaper flere arbeidsplasser.»

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, legge frem en kraftig tiltakspakke for bekjempelse av skattekriminalitet.»

Dette medlem viser til at boligprisene har steget kraftig, samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn dem som skal bo der. Bolig har blitt noe mange spekulerer i. Prisene fører til store bolig-lån. Da blir man sårbar når renta går opp, eller hvis man mister jobben. Mange sliter med å få kjøpt seg et hjem. Samtidig bygges det ikke nok boliger, og utbyggingen er i hovedsak overlatt til markedet i stedet for at fellesskapet tar tak for å sikre nok, og gode, hjem til alle. Dersom færre får mulighet til å eie sin egen bolig, vil det føre til enda større forskjeller.

Dette medlem viser til at nesten all planlegging, prosjektering, regulering og bygging i dag gjøres av private. En nasjonal boligplan vil sikre helhetlig planlegging slik at det offentlige kan ha oversikt over hvor mange boliger som trengs.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en nasjonal boligplan, som kan sikre helhetlig planlegging av den boligbyggingen vi trenger.»

Dette medlem viser til at det først og fremst er private selskaper som bygger boliger. Offentlige utbyggingsselskaper, eid av store kommuner eller staten, kan ta samfunnshensyn på en helt annen måte og sørge for bygging av rimelige boliger når kommersielle utbyggere ikke kan, eller vil, ta ansvar for å bygge det samfunnet trenger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et offentlig utbyggingsselskap, samt legge frem forslag som kan stimulere kommunene til å opprette kommunale utbyggingsselskap.»

Dette medlem understreker hvor viktig det er å sikre at de som har for dårlig råd, også får muligheter til å få seg et sted å bo, og må det innføres en modell for delt eierskap. Det kan gjøres gjennom at Husbanken kjøper 15 pst. av en bolig, sammen med den som skal bo der, for å sikre at den som ikke har nok egenkapital, selv får mulighet til å kjøpe seg et hjem.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for delt eierskap, slik at flere får eie.»

Dette medlem mener vi må ha et tryggere leiemarked. Profesjonelle utleiere og flere ikke-kommersielle utleieboliger gir et friskere boligmarked. Husbanken må få muskler til å finansiere byggingen av flere utleieboliger. Kommunene må få mer penger til å bygge flere kommunale boliger, og det må bygges mange flere studentboliger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gi Husbanken styrke til å finansiere byggingen av flere utleieboliger.»

Et trygt arbeidsliv

Dette medlem viser til at en trygg jobb å gå til, og forutsigbar lønn på konto hver måned, er viktig for et godt liv. Nå er arbeidsløsheten høy, lønnsforskjellene øker, og det er langt igjen til likelønn. For første gang på mange tiår faller lønningene. Deltid er et stort problem, særlig for kvinner.

Dette medlem viser til at regjeringen og deres støttepartier har svekket arbeidsmiljøloven. Samtidig har bedrifter som driver utleie av arbeidskraft, fått bre om seg. Stor arbeidsinnvandring, som følge av EØS-avtalen, bidrar til et uoversiktlig arbeidsliv. I flere bransjer er situasjonen preget av useriøse aktører som utnytter folk som trenger jobb, det undergraver tryggheten for alle.

Dette medlem viser til at det er nødvendig å lovfeste retten til fast jobb. Fast jobb gir trygghet og fast lønn og er viktig for å kunne kjøpe seg et sted å bo. Bruk av ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» og «nullprosentstillinger» må forbys, sånn at ansatte får rett til lønn mellom oppdrag. På sikt skal de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet og bare være tillatt i visse tilfeller.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre sterkere rett til fast jobb gjennom å reversere svekkelsene av arbeidsmiljøloven som øker muligheten for midlertidige ansettelser.»

Dette medlem viser til at retten til å få hel stilling er for svak. Utbredt bruk av deltid er alvorlig, da folk kan være fattige selv om de har jobb.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til hel stilling gjennom å slå fast i loven at hel stilling skal være hovedregelen.»

Dette medlem understreker hvor alvorlig arbeidslivskriminaliteten er. Det må slås mye hardere ned på kriminalitet. Det skal straffe seg å utnytte folk som jobber. I enkelte bransjer er svart arbeid, sosial dumping og elendige arbeidsforhold utbredt. Dette må stoppes. Vi trenger strengere straffer, sterkere virkemidler for fagbevegelsen og mer ressurser til Økokrim, Arbeidstilsynet og Skatteetaten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at bedrifter som begår alvorlige lovbrudd, kan tvangsoppløses.»

«Stortinget ber regjeringen utrede sterkere muligheter for næringsforbud for aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter allmenngjøringsloven.»

Dette medlem viser at EU gang etter gang får endre maktforholdene i norsk arbeidsliv, sånn at de som jobbe, får dårligere rettigheter og mindre trygghet. Norge må avvise direktiver som gjør arbeidslivet verre og arbeidsgivernes makt større. EØS-avtalen må ikke få lov til å gå foran norske arbeidstakeres interesser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede arbeidet med å erstatte EØS-avtalen med en normal handelsavtale.»

Dette medlem viser til at vilje til å investere i arbeidsplasser er avgjørende for Norge nå. Landet trenger umiddelbare investeringer for å sikre arbeidsplasser og dempe arbeidsløsheten. For å sikre god langsiktig utvikling trenger vi programmer for teknologioverføring fra fossilindustrien, investeringsprogrammer for klimatilpasning i kommunene, tiltak for en ny bærekraftig og industriell utvikling av Norges havområder og tilskudd til næringsutvikling i distriktene. Slik får vi nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet i hele landet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan staten kan bidra til teknologioverføringsprogrammer, slik at vi passer på å få brukt kompetansen fossilindustrien har bygget, også i fremtiden.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et investeringsprogram for klimatilpasning i kommunene.»

Inkludering

Alle som bor i Norge, skal få muligheten til å lykkes og ha samme rett til å delta på alle samfunnets arenaer. Dette medlem vil peke på at det viktigste er å ha en jobb og å beherske språket godt. Halvparten av ungene som lever i fattige familier, har innvand-rerbakgrunn. Ofte skyldes dette direkte at foreldrene mangler jobb, eller har dårlig tilknytning til arbeidslivet.

Dette medlem viser til at det, sammenlignet med resten av befolkningen, er en lavere andel innvandrere som er i jobb. Det er mange, spesielt unge kvinner, som opplever sosial kontroll fra minoritetsmiljøer som begrenser mulighetene de har til å gjøre frie valg. Samtidig blir minoritetsbefolkningen ofte utsatt for rasisme. Samfunnet må satse på en inkludering som gjør folk i stand til å lykkes.

Dette medlem viser til hvor viktig det er å lære norsk for å komme inn i samfunnet og arbeidslivet. Likevel har regjeringen kuttet. Det må satses mer på språkopplæring for flyktninger og innvandrere, ikke minst i samarbeid med arbeidslivet. Norskopplæringen i asylmottak må utvides, og integreringstilskuddet til kommunene økes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre bedre og mer omfattende norskopplæring i asylmottak for å sikre bedre og raskere integrering i samfunnet og arbeidslivet for dem som skal bli i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen styrke integreringstilskuddet for å sørge for at de som skal bli i landet, raskere får tilhørighet, tilgang til arbeid og muligheter til å lykkes i Norge.»

Dette medlem viser til at det er nødvendig å satse mest der det trengs mest. Når regjeringen velger å kutte i satsingen i Groruddalen, er det dypt uansvarlig, både overfor innbyggerne og overfor samfunnet for øvrig. Unger som bor i områder der bo- eller levevilkår er vanskelige, har rett på en trygg oppvekst. Programmer som Groruddalssatsingen gir viktige løft til områder som trenger det, gjennom satsing på oppvekst, bo-miljø, fritidsaktiviteter og kunnskap. Områdesatsningene må styrkes og utvides til flere områder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslår å øke satsingen i Groruddalen og andre viktige områder som trenger gode områdeprogrammer.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig plan for hvilke områder som trenger programmer som ligner på Groruddalssatsingen.»

Dette medlem viser til den vellykkede områdesatsingen i Søndre Nordstrand bydel. Avtalen om områdesatsing mellom staten og Oslo kommune går ut i år, og det er ikke bekreftet at den forlenges i 2018. Dette medlem mener det er viktig å videreføre og forsterke områdesatsingen, og mener det er nødvendig at regjeringen bekrefter dette i dialog med Oslo kommune.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med Oslo kommune videreføre og forsterke områdesatsingen i Søndre Nordstrand bydel fra 2018.»

Dette medlem viser til at Norge er et samfunn der det er høye krav til utdannelse og formelle kvalifikasjoner for å få jobb. De som kommer til landet, må raskt få kartlagt kompetansen de har. Det må opprettes linjer i høyere utdanningsinstitusjoner beregnet for å «fylle hull» i utdannelser. Utdanning fra utlandet må godkjennes raskere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sørger for at utdanning fra utlandet kan godkjennes raskere, slik at flere som innvandrer får bedre muligheter i arbeidslivet.»

For alle kvinner er det viktigste for likestilling å være økonomisk uavhengig, og dette medlem mener staten har et sterkt ansvar for å bidra. Dette medlem understreker at det trengs mer penger for å styrke kvinnebevegelsen og til prosjekter som bidrar til å sikre at minoritetskvinner blir inkludert i samfunn og arbeid.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å styrke kvinnebevegelsen slik at flere kan jobbe for økonomisk frihet og likestilling for minoritetskvinner.»

Kontantstøtten er et hinder for integrering ved at den betaler familiene for ikke å bruke barnehage. Dette medlem mener kontantstøtten må erstattes med en ventestøtte som skal gi erstatning for dem som mangler barnehageplass etter at barnet er fylt ett år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for foreldre som venter på barnehageplass.»

Trygd

Pensjonistene har tapt kjøpekraft de siste årene. Dette medlem viser til at lav lønnsvekst kombinert med pensjonsreformens trekk på 0,75 prosentpoeng har ført til at pensjonistene taper kjøpekraft. Regjeringen kunne valgt å kompensere for dette. I tillegg holder regjeringen det normale trygdeoppgjøret unna Stortinget og har til og med kuttet pensjonistenes «lønnsslipp».

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i takt med prisveksten.»

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å innføre forhandlingsrett ved trygdeoppgjørene.»

Regjeringen valgte å fjerne diagnoselisten for fysioterapi. Konsekvensen er at svært mange som har behov for fysioterapi som del av behandling i helsevesenet eller for å leve gode liv, må betale for behandling. Dette medlem viser til at dette kuttet er urettferdig for dem som rammes, og at regjeringen heller kunne holdt tilbake noen av de enorme skattekuttene for landets økonomiske elite enn å kutte for de sykeste.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre diagnoselisten som sikrer fritak for betaling av fysioterapi for mange med alvorlige sykdommer og tilstander.»

Sluttvederlag er en liten hjelp med videre på veien for godt voksne arbeidstakere som mister jobben sin. Dette medlem viser til at det er innført skatt på sluttvederlag, rett og slett en skatt på å miste jobben.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om å fjerne skatt på sluttvederlag for eldre arbeidstakere som mister jobben.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 gjeninnføre feriepenger for arbeidsløse.»

Dette medlem viser til at regjeringen har gjennomført en rekke kutt og innstramminger som rammer folk med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har lagt ned Statens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, den har kuttet i fysioterapi, har kuttet i sykehusenes budsjetter, har lagt frem en såkalt handlingsplan for habilitering og rehabilitering som ikke er noen reell satsing, kuttet for uføre, kuttet for barn av uføre, kuttet i bostøtte, fjernet målet om et universelt utformet Norge innen 2025 og jobber for å gjøre nye boliger dårligere, særlig for folk med nedsatt funksjonsevne. Dette er svært alvorlige svekkelser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en undersøkelse om funksjonshemmedes levekår, inntektsutvikling og utgiftsnivå de siste årene.»

Klima og miljø

Dette medlem viser til at klimaendringene blir stadig synligere og konsekvensene stadig tydeligere. Det er derfor svært alvorlig når et stort land som USA trekker seg fra den globale klimaavtalen inngått i Paris, både for verden og for USA selv. Situasjonen understreker behovet for å gå foran i klimaarbeidet. Når de positive økonomiske og sosiale konsekvensene av omstillingen til nullutslippssamfunnet blir tydeligere, vil det også bli stadig tydeligere at det ikke lønner seg for enkeltland å somle med arbeidet. For Norges del kan store milliardinvesteringer i oljesektoren ende opp som nærmest verdiløse, såkalte «stranded assets», når klimavennlig energiproduksjon blir stadig billigere og brer om seg. Dette medlem påpeker at det haster å sette i gang kraftfulle tiltak for å få fortgang i klimaarbeidet og bidra til at næringslivet omstiller seg raskere. Klimaendringene er allerede i gang, og de vil ha enorme kostnader for samfunnet. Særlig er det kritisk å få fortgang i arbeidet med klimatilpasning. På denne bakgrunnen foreslås det her å øke CO2-avgiften med 10 pst. og å øke bevilgningene til klimatilpasning i kommunene.

Dette medlem viser til at klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, men aller hardest rammes mennesker i fattige land. Det er i dag flere på flukt som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig. Nordmenn har ikke større rett til å slippe ut klimagasser enn andre mennesker på kloden. Likevel har vi høye utslipp, og Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen har mislyktes i å kutte utslippene i sin regjeringsperiode. Det er solidarisk om rike land som Norge får ned utslippene sine til et rettferdig nivå.

Dette medlem viser til at regjeringen med forslaget til revidert nasjonalbudsjett nok en gang unnlater å følge opp Stortingets vedtak i miljøpolitikken. Istedenfor skyver regjeringen behovet for handling over til neste regjering. Dette medlem viser for eksempel til at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett sier nei til resirkulert plast i flasker, de utsetter elbilvennlige avgiftsendringer i bilavgiftene, og de sier nei til kabel til Svalbard for å erstatte kullkraften.

Dette medlem viser til at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett kritiserer Oslo kommunes arbeid med klimabudsjett. Dette medlem mener at en regjering som hverken klarer å kutte utslipp eller følge opp Stortingets vedtak om å få på plass gode klimavirkemidler, bør være varsom med å kritisere det banebrytende klimaarbeidet som pågår i Oslo. Dette medlem ser med bekymring på hvordan en så lite ambisiøs regjering skulle kunne følge opp ambisjonene om konkrete klimabudsjetter for utslippskutt som man diskuterer i forbindelse med behandlingen av klimaloven.

Dette medlem viser for eksempel til at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett varsler at de ikke ønsker å følge opp Stortingets vedtak om et CO2-fond for næringslivet etter modell fra NOX-fondet. Dette medlem mener regjeringens forslag til finansiering av fondet gjennom bevilgninger på statens utgiftsside bør revurderes. Dette medlem mener fondets finansieringsmodell bør baseres på øremerking av en økning i CO2-avgiften til en miljøavtale mellom næringslivet og myndighetene. Næringslivet selv har foreslått en finansieringsmodell basert på øremerking av deler av dagens og fremtidig CO2-avgift til en miljøavtale mellom næringslivet og myndighetene. Dette medlem viser videre til at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett sier nei til resirkulert plast i flasker. Dette medlem viser til at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett utsetter de elbilvennlige avgiftsendringene i bilavgiftene. Dette medlem viser til at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett sier nei til kabel til Svalbard for å erstatte kullkraft.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre etablering av et CO2-fond for næringslivet etter modell fra organiseringen og finansieringen av NOX-fondet med etablering av fondet senest 1. januar 2019.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett 2018 uforme grunnavgiften på emballasje som en avgift basert på fossilt innhold og ikke skattlegge for resirkulert og biologisk innhold.»

Dette medlem viser til at regjeringen etter diskusjonen om nedleggelse av genbanken i Hardanger snudde og flyttet det innsamlede genmaterialet fra Eidsfjord til genbank på Ims. En toårig midlertidig lagring som regjeringen vedtok, løser likevel ikke problemet. Termineres prosjektet i 2018, vil man med stor sannsynlighet miste siste rest av den opprinnelige villaksstammen i flere av de berørte elvene. Problemet blir først løst når situasjonen i Hardangerfjorden forbedres drastisk med tanke på lus og rømming. Inntil det skjer må en midlertidig fullskala løsning i form av en genbank med kapasitet til å levere mye rogn og yngel tilbake til elvene etableres.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en langsiktig løsning for å ta vare på Hardanger-laksens genmateriale.»

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt at bompenger, parkering og fergetakster skal fastsettes lokalt, men at det skal etableres en nasjonal bindende regel om at nullutslippsbiler aldri skal betale mer enn 50 pst. av full takst for parkering, bompenge- og fergetakster. Fra 1. januar 2017 vedtok likevel flere byer full sats for elbiler. I påvente av en nasjonal bindende regel som sikrer maksimalt halv takst, er praksisen dermed ulik fra sted til sted.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den nasjonalt bindende regelen om at nullutslippsbiler aldri skal betale mer enn 50 pst. av full takst for parkering, bompenge- og fergetakster, innføres umiddelbart og senest fra 1. juli 2017.»

Biologisk- og annet avfall

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at den ikke evner å levere en stortingsmelding om sirkulær økonomi tidsnok til at den kan behandles denne våren. Dette medlem vil derfor fremme forslag som er viktige for å sikre en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser samt bidra til verdiskapning og det grønne skiftet. Dette medlem viser til begrunnelse for forslagene i Representantforslag 8:141 S (2016–2017).

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til kommuner og næringsaktører om å sortere ut matavfall og plast og sikre at dette går til biogass eller gjødsel og materialgjenvinning i tråd med forslaget fra Miljødirektoratet. Dette skal gjelde private husholdninger og næringer som genererer husholdningslignende avfall.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt avfall som eksporteres, skal være sortert.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt kloakkslam skal behandles fortrinnsvis gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost. For større anlegg skal hovedregelen være at biogassen oppgraderes til biometan og selges som drivstoff. Et slikt krav skal fremmes innen utgangen av 2018.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en produktansvarsordning for innsamling av spraybokser som spesialavfall, slik at alle utsalgssteder må legge til rette for å ta imot retur av spraybokser.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om hvordan avfallsinfrastruktur kan reguleres i plan- og bygningsloven, slik at krav til infrastruktur for avfall sidestilles med krav til infrastruktur for veg, vann og kloakk før byggestart.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i forurensingsloven for å sikre at kommuner kan pålegge næringsaktører å tilknytte seg og benytte avfallssug på lik linje med fjernvarme.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til bedrifter om et minimumsinnslag av resirkulerte råvarer i produksjon ved offentlige innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles like krav til private og offentlig avfallsaktører om dokumentasjon på miljømessig optimal sluttbehandling av innsamlet avfall.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en nasjonal plan for avfallsbehandling og -anlegg.»

Regjeringens støtte til skoghogst i Kongo

Dette medlem viser til at regjeringen gjennom Norges regnskogsatsing gir støtte til selskaper som deltar i regnskoghogst i Kongo. Dette medlem viser til Representantforslag 8:144 S (2016–2017).

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bevilgningene fra Norges klima- og skogsatsing er i tråd med målsettingene om å bidra til å redusere klimagassutslippene og å bevare naturskogens evne til å binde karbon. Det skal ikke brukes midler til å finansiere tiltak som vil øke klimagassutslippene og forringe naturskog, herunder tilrettelegge for og støtte industriell tømmerhogst i regnskog.»

Kollektivsatsing

Dette medlem viser til at regjeringen har lovet å bidra med inntil 50 pst. i alle kollektivprosjekt av nasjonal karakter. Regjeringen har til nå derimot ikke vært villig til å bekrefte at et av de to viktigste kollektivprosjektene i Oslo som skal gjennomføres i kommende fireårsperiode, oppgraderingen av signal-anlegget for T-banen i Oslo, skal nyte godt av ordningen. Dette medlem mener dette er uforståelig og et løftebrudd fra regjeringen. En oppgradering av signalanlegget er helt nødvendig fordi det er gammelt og i alle tilfeller må skiftes ut. Et nytt signalanlegg, som må på plass innen Fornebubanen er ferdig utbygget for å unngå at ekstrakostnader påløper, vil gi 25 pst. økt kapasitet gjennom dagens sentrumstunnel og forbedre sikkerheten.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå avtale med Oslo og Akershus om minst 50 pst. statlig medfinansiering av kostnadene ved oppgradering av signalanlegget for T-banen i Oslo.»

Dette medlem fremmer i årets reviderte nasjonalbudsjett forslag om omprioriteringer for i overkant av én mrd. kroner. Dette er begrenset til tiltak som det haster å få gjennomført. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for partiets prioriteringer for 2017, samt egne merknader under det enkelte kapittel i denne innstillingen.

Forslag til utgiftsøkninger

Forslag til inndekning