Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag 98 S (2016–2017) med forslag til tiltak om kommunal frihet. I representantforslaget fremmes det fem forslag som alle tar sikte på å gi kommunene en større grad av frihet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg svaret fra statsråden, hvor statsråden peker på at regjeringen i sin tiltredelseserklæring fastslo «at mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet» og at dette er «fulgt opp gjennom stortingsperioden». Statsråden går i brevet gjennom en lang rekke tiltak og reformer som regjeringen har foreslått og gjennomført.
Flertallet viser til at forslagene tar utgangspunkt i den pågående kommunereformen. Denne reformen tar sikte på å etablere større og mer kraftfulle enheter som kan legge et grunnlag for å gi kommunene flere oppgaver og ta større ansvar.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke støtter regjeringens kommunereform. Dette medlem mener det er behov for reformer som styrker kommunene i løsningen av tjenestetilbudet til innbyggerne og som samfunnsutvikler. Det er behov for å redusere omfanget av statlig styring av kommunenes oppgaveløsning. En slik styrking av kommunenes rolle i den offentlige forvaltningen er ikke et spørsmål om strukturendringer, men om vilje til desentralisering av makt og myndighet fra statlig til lokalt nivå.
Komiteen viser videre til Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2015, hvor Stortinget sluttet seg til følgende mål for en kommunereform:
«– Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Styrket lokaldemokrati»
Komiteen mener det er riktig å arbeide for at mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet. Samtidig må dette balanseres med kravet om at innbyggerne i landet skal ha gode og likeverdige tjenester uansett i hvilken kommune de bor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til behandlingen av Prop. 91 L (2016–2017), som inneholder lovforslag om overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen, og som inneholder en omfattende gjennomgang av oppgaver som er overført, er varslet overført eller vurderes overført til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at kommune- og regionreformene er blitt strukturreformer og ikke systemreformer. Det er sammenslåing og sentralisering i større enheter som er drivkraften i reformene. Overføring av oppgaver og tiltak for å begrense statlig styring og kontroll er ikke blitt prioritert i regjeringens arbeid med reformene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at både kommunereformen og regionreformen har ført til de største reformene, både hva angår innhold og struktur, i fylkes- og kommune-Norge på flere år. Dette medlem er tilfreds med at begge reformene markerer startskuddet, ikke sluttstreken, på mer omfattende oppgaveoverføring og strukturendring i fylkes- og kommune-Norge, og ser fram til videre reformarbeid med målsetting om å flytte mer makt ut og ned.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under behandlingene av Prop. 91 L (2016–2017), der Sosialistisk Venstreparti går imot de fleste endringene fordi oppgavene som foreslås flyttet, er regelstyrte formaloppgaver som ikke forsterker lokalpolitikken eller gjør kommunene sterkere.
Komiteens merknader til de konkrete forslagene i dokumentet
Forslag 1
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som i større grad begrenser statlig detaljregulering gjennom å begrense statens mulighet til å overprøve kommunale vedtak og i mindre grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til kommunene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at bruken av rammelover og øremerkede midler er blitt redusert mellom 1999 og 2015. Flertallet har videre merket seg at Difis kartlegginger fra 2015 og 2016 viser at det statlige tilsynet med kommunene utvikler seg i riktig retning, og at det statlige tilsynet ikke har økt de siste ti årene. Flertallet ser positivt på dette og mener denne utviklingen bør videreføres.
Statsråden skriver i sitt brev til komiteen at «Departementet i sin behandling av innsigelsessaker [har] lagt økt vekt på hensynet til lokalt selvstyre», og at «Terskelen for innsigelser er hevet».
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser positivt på denne utviklingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader og forslag i behandlingen av Prop. 91 L (2016–2017), hvor det framgår at reformene som er gjennomført og foreslått gjennomført under den sittende regjering, i altfor stor grad er preget av å være overføring av kostnader og regelstyrte ordninger, og i liten grad ansvar for oppgaver som vil øke det politiske handlingsrommet for kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 64 L (2016–2017) om endringer i forvaltningsloven, der statlige klageinstanser nå er blitt pålagt å legge «stor vekt» på hensynet til det kommunale selvstyret, og der kommunene nå er gitt søksmålskompetanse overfor statlige vedtak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til kommuneproposisjonen for 2018, der de enkelte forslagene til redusert statlig detaljstyring er omtalt.
Komiteens medlem fra Venstre mener at detaljregulering av kommunene fortsatt utgjør en utfordring for kommunalt selvstyre, og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som i større grad begrenser statlig detaljregulering gjennom å begrense statens mulighet til å overprøve kommunale vedtak og i mindre grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til kommunene.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at innbyggernes rettigheter ikke skal variere mellom kommunene, og at kvaliteten på velferd og skole skal være god og som et minimum oppfylle lovens krav. Det er variasjoner ut over dette som kan løses på ulike måter i kommunene. Det er viktig å sikre nasjonal høy standard på både tjenester og på ivaretakelsen av miljø, natur og jordvern. Dette forutsetter større krav til kompetanse lokalt og at staten ivaretar sin tilsynsfunksjon aktivt, først og fremst som veiledning, men også som et vern for enkeltmennesker og for nasjonale verdier. Dette medlem viser til egne forslag og merknader under behandlingen av Prop. 64 L (2016–2017).
Forslag 2
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som i større grad lar kommunene øke egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne fastsette eiendomsskatt og den kommunale skattøren.»
Komiteen viser til at kommunene i dag har frihet til å fastsette egen skattøre opp til en viss grense og til å ilegge eiendomsskatt innenfor et definert regelverk. Mens ingen av landets kommuner har valgt å redusere skattøren fra dagens maksimalnivå, er det stor variasjon i hvordan kommunene ilegger eiendomsskatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at økt skatt på arbeid i form av en økt skattøre gir et negativt incentiv for å stimulere flest mulig til å søke seg arbeid. Kostnadene ved at færre arbeider, vil i stor grad måtte dekkes av andre enn kommunene selv. En eventuell omlegging av skattesystemet vil ha en rekke konsekvenser som vil kreve betydelige utredninger og vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at forslaget går ut på å gi kommunene økt spillerom til selv å fastsette kommunal skattøre, uten at forslagsstillerne ønsker å gi føringer til kommunene om hvorvidt skattøren bør økes eller senkes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som i større grad lar kommunene øke egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne fastsette eiendomsskatt og den kommunale skattøren.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør utredes hvordan en kan gi både kommuner og fylkeskommuner større mulighet til å påvirke egne inntekter ved bl.a. skattlegging. Særlig ville dette være viktig for fylkeskommunene, som har så å si alle sine inntekter styrt fra staten.
En lokal skatt kunne en tenke ville kunne benyttes dersom en kommune ønsker å bygge for eksempel ny svømmehall eller kutte egen gjeld. Dette kunne løses ved at lokalvalget handlet om finansieringen av dette gjennom eksempelvis en lokalskatt i en avgrenset periode. Dette innebærer å kunne vitalisere lokalvalgene og gi innbyggerne reelle valg.
En negativ effekt kan være at staten lettere ville skyve enda mer av finansieringen av nasjonale oppgaver som kommunene ivaretar, over på kommunene.
Dette medlem avviser at en slik lokalskatt skulle føre til at færre jobber. Det er en teoretisk betraktning som ikke tar høyde for de positive ringvirkningene av tiltak som kan bli finansiert, og som ikke tar høyde for at det er fullt mulig å skjerme lave inntekter, selv om dagens regjering ikke ønsker det. Det er fullt mulig å beskatte langt mer sosialt rettferdig enn det dagens regjering legger opp til, der det kun er høytlønte og de med store formuer som kommer godt ut.
Dette medlem støtter derfor at temaet utredes bedre.
Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets program, hvor det heter at det kommunale selvstyret forutsetter frie inntekter og mulighet til å forme utviklingen lokalt gjennom demokratiske prosesser.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skattepolitikken skal bidra til å gi mulighet til utvikling i alle deler av landet, og disse medlemmer peker på skatteutjamning mellom skattesterke og skattesvake kommuner som et sentralt virkemiddel. Disse medlemmer ønsker friere kommunal skattøre innenfor nasjonale rammer og mener at selskapsskatten skal være en fullt ut statlig skatt.
Forslag 3
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som gir kommunene større frihet til selv å bestemme skjenke- og salgstider for alkoholholdige varer.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at salgs- og skjenketider er et sentralt virkemiddel i alkoholpolitikken. Dagens lovgivning gir kommunene stor frihet til å fastlegge salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikke.
Komiteens medlem fra Venstre viser til forslagsteksten, som presiserer at det allerede finnes en viss grad av kommunal selvråderett når det gjelder å bestemme skjenke- og salgstider for alkoholholdige varer. Samtidig mener dette medlem at kommunene bør gis større autonomi i fastsetting av skjenke- og salgstider for alkoholholdige varer. Videre mener dette medlem at det også vil være naturlig å la kommunene selv bestemme om de ønsker å tillate salg av alkoholholdige drikkevarer i gruppe 1 i kiosker og bensinstasjoner. Av hensyn til en kunnskapsbasert inngang på spørsmålet tar dette medlem til orde for en prøveordning som gir regjeringen muligheten til å trekke kunnskapsbaserte slutninger rundt en slik utvidelse av kommunal selvbestemmelse.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som gir kommunene større frihet til selv å bestemme skjenke- og salgstider for alkoholholdige varer.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der utvalgte kommuner gis anledning til selv å beslutte om kiosker og bensinstasjoner skal kunne innvilges salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer i gruppe 1 uten hinder av alkoholforskriften § 3-4.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fastslås at «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast».
Forslag 4
«Stortinget ber regjeringen fremme sak tilbake til Stortinget med forslag som gir kommunene friheten til selv å tillate dobbel bostedsregistrering.»
Komiteen viser til at folkeregistreringen i Norge er basert på en grunnleggende forutsetning om at hver person har én registrert bostedsadresse. Samtidig er det mulig å registrere flere forskjellige adressetyper i Folkeregisteret. Bostedsadressen har betydning i en rekke sammenhenger, slik som demografisk forskning, valgmanntall og reglene om fradrag for pendling. En innføring av dobbel bostedsregistrering vil følgelig skape en rekke utfordringer som må klargjøres før den eventuelt kan finne sted.
Komiteens medlem fra Venstre er enig i komiteens vurdering av forslag 4 i representantforslaget om å tillate dobbel bostedsregistrering, hvor komiteen understreker at en slik løsning vil skape en rekke utfordringer som må klargjøres før den eventuelt kan finne sted.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi kommuner friheten til å tillate dobbel bostedsregistrering, identifisert henholdsvis som primærbolig og sekundærbolig.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange typiske turistkommuner med mange hytter har store utgifter til helsetjenester de ikke får uttelling for gjennom inntektssystemet. Det kan dreie seg om lange perioder der ikke-fastboende kan oppholde seg i kommunen og ha krav på til dels kostnadskrevende tjenester. Dette er det det behov for å utrede, men det løses ikke kun ved dobbel bostedsregistrering.
Dette medlem mener det er behov for en utredning av bedre utgiftsdekning for slike kommuner, men ikke slik at kommunene selv gjennom dobbelt bostedsregistrering kan utløse midler. Dette bør være et system som fungerer forutsigbart og likt i alle kommuner.
Forslag 5
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som gir kommunene større frihet til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunene er lokal planmyndighet, og fylkeskommunene har en koordinerende rolle i saksbehandlingen av akvakultursøknader.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser også til at Stortinget i Innst. 377 S (2015–2016) sluttet seg til forslaget om å vurdere å overføre myndighet i kurante akvakultursaker fra sektormyndighet til folkevalgte regioner. Dette flertallet har merket seg at denne utredningen konkluderte med å anbefale ikke å gjennomføre slik overføring. I Prop. 84 S (2016–2017) er det tatt opp til behandling andre forslag denne arbeidsgruppen foreslo for å effektivisere saksbehandlingen av akvakultursøknader.
Komiteens medlem fra Venstre viser til egne merknader i forbindelse med Prop. 84 S (2016–2017), hvor partiet går inn for å overføre myndighet i kurante akvakultursaker fra sektormyndighet til folkevalgte regioner. Dette medlem mener derimot også at kommunene bør få større frihet til å regulere lokal fiskeoppdrett, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som gir kommunene større frihet til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 103 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen.
Komiteen viser også til opprettelsen av Havbruksfondet. Dagens regelverk har en fordelingsnøkkel som sikrer at kommunene mottar 80 pst. av vederlaget for økt produksjonskapasitet i nye tildelingsrunder.