Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø,
viser til Representantforslag 119 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene
Kirsti Bergstø og Karin Andersen om rett til pensjonsslipp på papir
tilsendt i posten og Representantforslag 129 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene
Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås, Kjersti Toppe og Trygve
Slagsvold Vedum om å evaluere ordningen om at landets pensjonister
og uføre i dag ikke får sine pensjons- og trygdeutbetalinger på
papir, jf. Innst. 393 S (2016–2017).
Komiteen viser til eit sterkt
folkeleg engasjement, blant anna gjennom ein underskriftskampanje i
regi av Pensjonistforbundet, kor 30 000 personar har signert eit
krav om at dei som ønskjer det, skal kunne få pensjonsslippen som
brevpost.
Komiteen merkar seg at Representantforslag 119
S (2016–2017) foreslår å endre klassifiseringa av pensjonsslippar,
slik at dei òg vert betrakta som «viktige meldingar».
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til
at fleire pensjonistar har opplevd det vanskeleg å omstille seg
til å ta imot pensjonsslippen elektronisk. Dette har vist seg å
vere ei utfordring for alderspensjonistar sidan Arbeids- og velferdsetaten
gjekk over til elektroniske postløysingar for ikkje-viktig korrespondanse.
Fleirtalet viser til at både
Representantforslag 119 S (2016–2017) og 129 S (2016–2017) tek opp denne
utfordringa og ber regjeringa greie ut omfanget av problemet.
I statsråden sitt
svarbrev til komiteen av 15. mai 2017 vert det vist til at statsråden
er klar over utfordringa, blant anna som ei følgje av fleire spørsmål
frå Stortinget. Statsråden påpeikar at pensjonsslippar ikkje er
å betrakte som «viktige meldingar», da utbetalinga ikkje varierer
frå uke til uke.
Flertallet viser til at i forbindelse
med Navs omlegging til en mer smidig og effektiv drift og saksgang,
er digitale nettbaserte tjenester hovedregelen for kommunikasjon
med innbyggerne.
Flertallet er kjent med at
en del pensjonister og trygdede er misfornøyd med at den månedlige
utbetalingsmeldingen ikke lenger kommer på papir i posten. Det er
i den forbindelse viktig å merke seg at alle «viktige meldinger»
fra Nav fortsatt kan mottas på papir. Men Nav vurderer ikke de månedlige
utbetalingsmeldingene, som er like fra måned til måned, som «viktige
meldinger».
Flertallet viser til at ved
å bruke tjenesten Ditt Nav på nav.no kan alle pensjonister og uføretrygdede finne
utbetalingsinformasjon og få en oversikt over tidligere utbetalingsmeldinger.
De som ikke har PC eller elektronisk kompetanse til selv å logge
seg inn på Ditt Nav på nav.no, kan henvende seg til Nav kontaktsenter
og få disse utbetalingsopplysningene lest opp. Veilederen kan sammen
med den som ringer sørge for at det blir sendt en utskrift i de
tilfeller der det er behov for dokumentasjon til lånesøknad eller for
en eventuell klage ved mulig feilutbetaling.
Flertallet viser til at Nav
alltid vil sende brev som «viktig melding» dersom det blir noen
endringer i utbetalingene ut over reguleringer og satsendringer. Årsoppgaven
er også en «viktig melding» som vil kunne mottas på papir i posten.
Flertallet er kjent med at
det var en oppgang i antall henvendelser til Nav kontaktsenter i
forbindelse med avviklingen av ordningen i fjor høst, særlig fra
alderspensjonister. Flertallet viser
til at antall henvendelser har gått ned og er i dag på samme nivå som
før omleggingen.
Fleirtalet opplever at statsråden
er opptatt av å i størst mogeleg grad legge til rette for eldre
brukarar, sjølv om det framleis er ei utfordring for eldre brukarar
som ikkje har ressursane eller kjennskapen til å bruke Internett-løysingar.
Fleirtalet meiner det er grunn
til å sjå nærmare på problemstillinga, og fremjar på bakgrunn av dette
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa utgreie omfanget av problemet rundt elektronisk utsending
av pensjonsslippar og den eventuelle kostnadsramma av å definere
pensjonsslippar som 'viktig post', for så å komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2018.»
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslagsstillarane si grunngjeving i Representantforslag 129
S (2016–2017) for at pensjonistar og uføre som i dag ikkje får sine
pensjons- og trygdeutbetalingar på papir, skal få dette. Frå grunngjevinga
i representantforslaget blir følgjande sitert:
«Forslagsstillerne
mener det er en skamplett at myndighetene i dag – med alle tilgjengelige
ressurser som finnes – ikke prioriterer de nødvendige offentlige
kronene på at landets eldste som ønsker å lese sin pensjonsutbetalingsmelding
fra Nav på papir hver måned, skal få lov til dette. Forslagsstillerne
mener at dette er illustrerende for hvilken retning landets myndigheter
bidrar til å ta samfunnet. Det er ikke i en slik retning forslagsstillerne
arbeider for å ta samfunnet videre.»
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
vidare til at finansminister Siv Jensen i regjeringa Solberg på
budsjettspørsmål frå Senterpartiet om kostnaden for staten
av å senda utbetalingsmeldingane til pensjonistar og uføre per post,
svarar følgjande:
«Spørsmålet er forelagt
Arbeids- og sosialdepartementet som gir følgende svar:
Dersom Arbeids- og
velferdsetaten skal gå tilbake til å sende utbetalingsmeldinger
per post til de som ønsker det, vil det i praksis bety at man går
tilbake til å sende utbetalingsmeldinger per post til alle som ikke
er registrert som digitale brukere og til alle som har reservert
seg mot å motta digital post.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
anslår at det er mellom 500 000 og 600 000 pensjonister og uføre som
har reservert seg eller som ikke er registrert som digitale brukere.
Hvis det legges til grunn 500 000 personer, er helårseffekten anslått
til 30 mill. kroner årlig. Det er ikke gjort en vurdering av om
en slik innføring av melding per post kan medføre adferdsendring
mht. reservasjon mot digital post.
Det vil tidligst
være mulig å innføre en slik papirløsning fra september 2017. Merutgiften
i 2017 ved innføring fra september 2017 anslås til 10 mill. kroner.»
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at når
Arbeids- og velferdsetaten vedtok å stoppa automatiske utsendingsmeldingar
per post, overkøyrde etaten ønskje og behov til mange tusen pensjonistar
i dette landet, personar som i høgste grad har vore med og bygd
dette landet. Desse
medlemene vil understreka at slike avgjerder alltid er klarert
med politisk leiing i departementet, og meiner difor det alltid
er den politiske ansvarlege som til sjuande og sist sit med ansvaret
for at slikt får passera.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i samband med
Stortinget si handsaming av Revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår
10 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten slik at etaten igjen
kan senda utsendingsmeldingar på papir frå september 2017 – frå
det tidspunktet Arbeids- og velferdsdirektoratet ifølgje ovannemnde
sitat tidlegast vil kunne gjera dette.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner
dette både prinsipielt, symbolsk og ikkje minst av omsyn til interessene
til dei det her gjeld, er ei særs viktig sak, og at det Arbeids- og
velferdsetaten med departementet si velsigning her har gjort er
uforståeleg. Endå verre blir det når Arbeids- og velferdsetaten
ikkje tek på alvor lovnader frå statsråden til Stortinget om at
etaten i dette spørsmålet skal opptre smidig, men tvert imot held
fram som før og attpåtil spelar inn nye telefonsvarmeldingar
der pensjonistane som ringer blir fortald at det statsråden har
sagt, likevel ikkje medfører endringar.
Desse medlemene fremjar på
denne bakgrunn følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere ordningen om at landets pensjonister og
uføre i dag ikke får sine pensjons- og trygdeutbetalinger på papir
som tidligere, og snarest mulig fremme sak om nødvendige tiltak
for å følge opp denne evalueringen.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig sikre at de mottakere som ber om det,
får motta utbetalingsinformasjon per papir.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:
«Stortinget
bed regjeringa snarast mogleg og seinast innan september 2017 igjen
senda alle utbetalingsmeldingar til pensjonistar og uføre på papir. Saman
med kvar utbetalingsmelding skal det liggja ved informasjon om at
mottakaren kan få framtidige utbetalingsmeldingar tilsendt elektronisk
dersom ein registrerer seg som digital brukar på nav.no.»