Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
at departementet med sitt forslag til ny diskrimineringsombudslov
vil skille mellom diskrimineringsombudets nåværende dobbeltrolle
som pådriver og håndhever. Begrunnelsen for forslaget om ny organisering
er tredelt, oppgir departementet: 1) Sammenblandingen av ombudets
pådriver- og håndheverrolle kan være prinsipielt uheldig fordi en
slik dobbeltrolle kan være egnet til å svekke tilliten til ombudet
i lovhåndheverspørsmålene. 2) Saksbehandlingstiden i dagens håndhevingsapparat
er svært lang. Det kan gå opptil to år før en sak er endelig avgjort.
3) Håndhevingsapparatet har ikke, slik det i dag er organisert, myndighet
til å tilkjenne oppreisning og erstatning. Både reelle og allmennpreventive
hensyn tilsier at overtredelser av diskrimineringsregelverket bør
ha konsekvenser.
Komiteen merker seg at departementet
mener den nye organiseringen vil tydeliggjøre og styrke pådriverrollen
til ombudet og bidra til å sikre dets legitimitet overfor myndigheter,
brukere og interessenter. I tillegg er hensikten at ombudet som
et rendyrket uavhengig pådriverorgan skal følge utviklingen i samfunnet
med sikte på å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling
og likebehandling. Videre viser komiteen til at departementet
foreslår å opprette en ny nemd som skal behandle alle sakene i én instans
og slik fungere som håndhevingsapparat. Kvalifikasjonskravene til
lederne i den nye nemnda skal skjerpes, og de skal som hovedregel
ha dommererfaring. Nemnda skal også gis myndighet til
å fastsette oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning
i enkle saksforhold.
Komiteen merker seg at departementet
mener at den nye modellen vil kunne gi en total tidsbesparelse på
så mye som opptil ett år per sak. Muligheten for å bringe saken
inn for domstolene til full overprøving, på ethvert stadium i forvaltningsbehandlingen,
vil bestå. Departementet foreslår for øvrig flere endringer i saksbehandlingsreglene
med henblikk på å effektivisere ressursbruk og saksbehandlingen.
Komiteen er kjent med at høringsinstansene
er delt i synet på hovedgrepene som foreslås i dette lovforslaget. Komiteen merker
seg i særskilt grad to av Likestillings- og diskrimineringsombudets
(LDO) innsigelser, som for det første peker på utfordringene ved
å splitte et allerede lite fagmiljø. LDO mener dette vil svekke
arbeidet med det strukturelle diskrimineringsvernet ettersom vekselvirkningen
mellom oppgavene som lovhåndhever og pådriver forsvinner dersom
de skilles ad slik departementet foreslår. Dernest peker LDO på
de ressursmessige utfordringene den nye organiseringen medfører,
og understreker at en deling og eventuell flytting av ny nemnd vil
kreve økonomiske ressurser ut over gjeldende budsjettrammer.
Videre viser komiteen til
høringsuttalelsen fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), som
er positiv til at pådriver- og håndheveroppgavene skilles ad, men
kritisk til at en ny nemnd skal få myndighet til å ilegge oppreisning
og erstatning i nærmere bestemte saksforhold. NHO uttrykker også
bekymring for at forslaget «går altfor langt i å vektlegge effektivitetshensyn
på bekostning av hensynet til rettssikkerheten for den av partene
som blir anklaget for diskriminering».
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at saksbehandlingstiden
i håndhevingsapparatet er svært lang med dagens inndeling. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger økonomien og kompetansemiljøene nøye under
omorganiseringen, og eventuelt kommer tilbake til Stortinget på
egnet måte. Disse medlemmer støtter
regjeringens saksgang.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at
verken departementet eller samtlige høringsinstanser ønsker at de
foreslåtte endringer skal svekke diskrimineringsvernet, snarere
tvert om. I tillegg mener disse medlemmer at det er
viktig at rettssikkerheten ivaretas, også for den av partene som
blir anklaget, selv på bekostning av effektivitetshensyn. Det er disse medlemmers oppfatning
at den foreslåtte delingen av ombud og ny nemnd vanskelig kan gjennomføres
innenfor gjeldende budsjettrammer uten at det vil gå på bekostning
av kvaliteten på fagmiljøene så vel som gjennomføringsevnen til
de to separate instansene, noe som igjen i realiteten vil svekke
diskrimineringsvernet for den enkelte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at LDO gjør et uvurderlig arbeid, både
som pådriver og håndhever, for å øke likestillingen og hindre diskriminering.
Det er i underkant av ti år siden LDO ble det det er i dag. Organisasjonen
har fått satt seg, den fungerer godt, og man har store fordeler
av et etablert, tverrfaglig og samlet kompetansemiljø. Disse medlemmer mener
at organisatoriske endringer på likestillings- og diskrimineringsområdet
bør gjøres dersom det kan føre til et styrket arbeid mot diskriminering
og for økt likestilling, men kan ikke se at den foreliggende proposisjonen
vil gjøre dette. Tvert imot frykter disse medlemmer at likestillings-
og antidiskrimineringsarbeidet vil bli betydelig svekket dersom
forslaget blir gjennomført.
Disse medlemmer viser til
at LDO opplyser at antallet stillinger som nå foreslås overført
til den nye nemda, er rundt dobbelt så mange som jobber med klagesaksbehandling
i dag, og til at de foreslåtte endringer skal gjøres innenfor dagens
budsjettrammer. Når disse premissene kommer på toppen av at man
mister fordelene ved å ha et sterkt og samlet fagmiljø, er det etter disse medlemmers syn vanskelig
å forstå hvordan regjeringen kan hevde at pådriverrollen med dette
forslaget vil styrkes.
Disse medlemmer viser videre
til at organisasjonene JURK, FRI og Antirasistisk Senter avviser argumentet
om at ombudet har en prinsipielt uheldig dobbeltrolle. De viser
til at de ikke kan se belegg for at rollekonflikt er et reelt problem
i dag, men at tosidigheten tvert imot er med på å styrke pådriverfunksjonen
uten at det går ut over LDOs nøytralitet i enkeltsaker.
Disse medlemmer viser til
Skjeie-utvalget, som heller ikke kunne finne at de to hovedfunksjonene
ble skjevt vektet, ei heller at pådriverarbeidet hadde svekket lovhåndhevingen
eller gitt ombudet redusert legitimitet som lovhåndhever. Disse medlemmer mener
at dagens organisering gjør at ombudet i sitt pådriverarbeid drar
lærdom av lovhåndhevingsjobben og kan foreslå politikk som forebygger tilsvarende
saker. Disse medlemmer mener
dette styrker ombudet som kompetansemiljø.
Disse medlemmer er i utgangspunktet
positive til å etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, men
viser til at man av erfaring fra andre statlige flyttinger vet at
få, om noen, medarbeidere blir med når arbeidsplassen flyttes. Disse medlemmer frykter
at en utflytting av nemndsoppgavene vil føre til at håndheverapparatet
vil være svekket i mange år.
Disse medlemmer viser til
at den lange saksbehandlingstiden i LDO er blant argumentene for
å skille ut en egen nemnd. Disse medlemmer støtter at
det arbeides for å få ned saksbehandlingstiden, men mener dette
bør gjøres uten å skille ut håndheverrollen. Disse medlemmer merker seg
også at mange høringsinstanser, spesielt på arbeidsgiversiden, er
bekymret for hvordan rettssikkerheten skal ivaretas dersom sakene
skal behandles i kun én instans.
Disse medlemmer peker på at
regjeringen selv i de siste forslagene til statsbudsjett rapporterer om
en økende utadrettet pådrivervirksomhet fra ombudets side, og at
et flertall i Stortinget har støttet og støtter denne utviklingen.
Videre peker disse medlemmer på
at ombudet opplever en økende mengde klagesaker. Disse medlemmer viser til at
ombudet til tross for dette ikke har blitt styrket økonomisk de
siste årene. Videre viser disse medlemmer til
sine alternative budsjetter fra 2013–2017, hvor disse medlemmer har foreslått
styrkede økonomiske rammevilkår for ombudet for å understøtte og
medvirke til økt utadrettet pådrivervirksomhet samt muligheter for
håndtering av økende saksmengde.
Disse medlemmer viser til
at et av argumentene for å skille ut håndheveroppgavene i en egen nemnd,
er en oppfatning om at dagens dobbeltrolle er prinsipielt uheldig. Disse medlemmer viser
til at mange høringsinstanser, som JURK, FRI og Antirasistisk Senter,
avviser dette argumentet da det ikke belegges med fakta at rollekonflikt
er et reelt problem i dag. Tvert imot er tosidigheten med på å styrke
pådriverfunksjonen uten at det går ut over LDOs nøytralitet i enkeltsaker. Disse medlemmer viser
til at konklusjonen var den samme da LDOs to roller ble vurdert
av Skjeie-utvalget (fem år etter at LDO den gang var omorganisert),
som ikke kunne finne at de to hovedfunksjonene ble skjevt vektet,
ei heller at pådriverarbeidet hadde svekket lovhåndhevingen eller
gitt ombudet redusert legitimitet som lovhåndhever.
På bakgrunn av dette
vil disse medlemmer avvise
forslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprettholde dagens struktur og lokalisering av
Likestillings- og diskrimineringsombudet, gi det myndighet til å
kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning
i enkle saksforhold, samt styrke ombudets budsjett i statsbudsjettet
for 2018.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet deler ikke i samme grad frykten
for at vekselvirkningen mellom oppgavene som lovhåndhever og pådriver
vil forsvinne dersom de skilles ad i tråd med foreliggende forslag.
Det er disse medlemmers mening
at forslaget i sum vil forhindre rolleblanding og slik sikre tilliten
til ombudet. Disse
medlemmer mener forslaget vil medføre at ombudet vil kunne
opptre mer uavhengig og være en klar og samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet
på diskrimineringsområdet.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti er positiv til at en separat nemnd
med myndighet til å fastsette oppreisning og erstatning kan styrke
det reelle diskrimineringsvernet. Det vil for øvrig være avgjørende
at departementet utreder hva det vil kreve av ressurser å sikre
at fagmiljøet ivaretas og helst styrkes av denne endringen, og at regjeringen
øker budsjettet i henhold til kostnadsberegningene. Dette medlem er
også opptatt av at ombudets viktige pådriverrolle og veiledningsfunksjon
kommer styrket ut av endringen. Derfor fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hva opprettingen og eventuell flytting av
ny nemnd vil kreve av ressurser, forutsatt at både nemnd og ombud
skal ivaretas som sterke faglige miljø, og dernest styrke ombudets
budsjett for 2018 i henhold til beregningene.»