3.6 Nye oppgaver og ansvar
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener i tråd med stortingsflertallets anmodningsvedtak ved behandlingen av
Meld. St. 22 (2015–2016), jf. Innst. 377 (2016–2017), at administrasjonen
av fylkesveinettet skal falle under de nye regionene.
Flertallet erkjenner behovet
for utredning, med formål å sikre en forsvarlig overføring av dette ansvaret
til fylkeskommunene, men mener at intensjonen med regionreformen
er oppnådd med den inndelingen som blir presentert i proposisjonen,
og at det derfor er naturlig å legge administrasjonen av fylkesveinettet
til de nye enhetene. Flertallet mener at
oppgaven må følge med når de nye fylkeskommunene etableres fra 1. januar
2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at samtlige partier på Stortinget i behandlingen av Innst. 377
S (2015–2016) mente regional administrasjon av fylkesvegnettet skulle
overføres til regionalt folkevalgt nivå, og ba regjeringen sørge
for dette. Disse
medlemmer registrerer at ett år etter Stortingets behandling
har ikke regjeringen engang prioritert å utrede spørsmål knyttet
til dette. Disse
medlemmer finner det underlig at regjeringen ikke følger opp
Stortingets vedtak i denne saken.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon som har
ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens
vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslaget om å overføre ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten
fra fylkeskommunene til kommunene, har møtt bred motstand både fra
politisk og faglig hold. Tannhelsetjenesten i fylkene er utviklet
til en god tjeneste, og en overføring til kommunene er uhensiktsmessig
både ut fra en kostnadsmessig vurdering og faglig vurdering. Disse medlemmer mener
at den offentlige tannhelsetjenesten skal videreføres som en fylkeskommunal
oppgave.
Komiteen viser
i denne sammenheng til behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer
i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret,
lovfesting av kompetansekrav m.m.), som er til behandling i helse-
og omsorgskomiteen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til sine respektive partiers
merknader og forslag i helse- og omsorgskomiteens innstilling.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet ikke er
representert i helse- og omsorgskomiteen, men vil stemme mot en
lovendring som innebærer å overføre ansvaret for den offentlige
tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene. Dette medlem er
også imot eventuelle lokale forsøk med overføring til kommunene,
da det også vil bryte opp og svekke fagmiljøet, noe som vil gå ut
over muligheten til å opprettholde og videreutvikle denne viktige
helsetjenesten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til Innst. 333 S (2014–2015), hvor partiene
uttalte at
«ansvaret for kollektivtrafikken
fortsatt som hovedregel skal ligge på det regionale folkevalgte nivå.
Ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner
på de vilkår som skisseres i meldingen, og forutsatt at det inngår
et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre
et helhetlig kollektivtilbud i regionen.»
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 91 L (2016–2017) foreslår en lovendring som gir større kommuner
adgang til på visse vilkår, herunder at det foreligger en avtale
eller et partnerskap med fylkeskommunen, å overta ansvaret for kollektivtransporten.
Det vises for øvrig til behandlingen av proposisjonen og partienes
merknader der.
Flertall er fornøyd med regjeringens
forslag om å overføre tilskuddene til ikke-statlige flyplasser til
fylkeskommunens rammetilskudd, og understreker at dette er i tråd
med intensjonen i regionreformen. Det samme gjelder overføring av
innkjøp av innenlandske flyruter for de fylkeskommunene det gjelder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke forslagene om å overføre tilskuddene til ikke-statlige flyplasser
og overføring av innkjøp av innenlandske flyruter, fra staten til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener tilrettelegging
for flytrafikk er en sak som må samordnes over fylkesgrensene og
vurderes ut fra nasjonale føringer for samferdselspolitikken.
Disse medlemmer mener eierskap
og finansiering av fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at tilskudd til ikke-statlige lufthavner,
innkjøp av innenlandske flyruter og statlige fiskerihavner videreføres som
et statlig ansvar.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er enig i Samferdselsdepartementets
vurdering av at utvikling av fiskerihavner og tilrettelegging av
bredbåndsutbygging ligger naturlig som oppgaver og ansvar hos de
nye fylkeskommunene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener endringsforslagene vil
medføre at staten ikke lenger vil ha samme ansvar for å synliggjøre
statens bidrag til fiskerihavner og bredbånd. Så ulike behov fylkene
vil ha på dette området i lang tid framover, kan ikke staten løpe
fra ansvaret for å finansiere nødvendig oppgradering av fiskerihavner
og fiberbredbånd i hele landet. Dette medlem viser til at
fylker med spredt bosetting har langt større kostnader og problemer
med å få bygget ut moderne bredbånd til alle. Dette er helt nødvendig infrastruktur
for næringsliv, kommuner og befolkning, og staten må sikre at det
gis statlige tilskudd til utbygging ut fra de ulike behovene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det i lys av
ESAs kjennelse rundt den norske drosjeløyveordningen er behov for
en regionalisering av dette ansvaret. På bakgrunn av denne erkjennelsen
fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for
løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet
til dette kan fastsettes av de nye fylkeskommunene.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser for øvrig til at representanter fra
Senterpartiet har fremmet et Representantforslag 115 S (2016–2017)
hvor det bes om en egen stortingsmelding om drosjenæringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at flere
fylkeskommuner ønsker en regionalisering av beslutninger rundt prosjektstøtte
i Regionale forskningsfond (RFF). Flertallet mener det er viktig
at slike avgjørelser kan bli fattet nærmere de miljøene det gjelder,
heller enn å opprettholde den nasjonale ordningen som finnes i dag. Flertallet er
uenige i departementets vurdering og fremmer på bakgrunn av dette
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre ansvarsfordelingen mellom Regionale forskningsfond
(RFF) og Forskningsrådet slik at beslutninger rundt prosjektstøtte
blir fattet på fylkeskommunalt nivå.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til omtalen av Regionale
forskningsfond. Disse
medlemmer støtter endringene regjeringen foreslår om at forskningsfondene
vil ha geografiske grenser som sammenfaller med de nye fylkeskommunene,
og at de fylkeskommunalt oppnevnte styrene bevilger midler fra fondene. Disse medlemmer viser
også til at Kunnskapsdepartementet vil revidere retningslinjene
for RFF før den nye fylkesstrukturen trer i kraft 1. januar 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i
at det kan være rett å overføre Regionale forskningsfond til fylkene,
men mener dette må utredes og legges fram som egen sak.
På den bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan fylkene
kan få ansvaret for og finansiering til å overta de Regionale forskningsfondene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, var positive til vedtaket
ved behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016), hvor det ble tatt
til orde for å vurdere å overføre oppgaver fra Innovasjon Norge
til de nye fylkeskommunene. Flertallet mener det er positivt
å la de nye fylkeskommunene i større grad styre egen næringsutvikling,
og deler ikke departementets bekymring for at en overføring av oppgaver
fra Innovasjon Norge til fylkeskommunene vil gi ulemper for det
regionale næringslivet. Flertallet slår fast at næringsutvikling
tilhører regionenes kjerneområde, og at dette var en av beveggrunnene
til å gjennomføre en regionreform.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling
fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) foreslo
å videreføre Innovasjon Norge med regionale styrer og regionalt
medeierskap.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet var positive til at det i
Meld. St. 22 (2015–2016) ble tatt til orde for å vurdere å overføre
oppgaver fra Innovasjon Norge til de nye fylkeskommunene. Disse medlemmer mener det
er positivt å la de nye fylkeskommunene i større grad styre egen
næringsutvikling, og her er en videreutvikling av fylkeskommunen
som eier og oppdragsgiver til Innovasjon Norge viktig. Dette gjelder også
fylkeskommunenes ansvar for koordinering av nasjonale virkemiddelaktørers
regionale innsats og fylkeskommunens ledelse av de regionale partnerskapene.
Som eier og oppdragsgiver til Innovasjon Norge kan den enkelte fylkeskommune
trekke på ressursene i hele organisasjonen. Dette inkluderer også utekontorstrukturen
og internasjonaliseringskompetansen i Innovasjon Norge, noe som
i sin tid var en sentral grunn for å samle disse funksjonene i selskapet. Disse medlemmer slår
fast at næringsutvikling tilhører regionenes kjerneområde, og at
dette var en av beveggrunnene til å gjennomføre en regionreform.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere overføring av oppgaver tilknyttet regional
næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at flere oppgaver knyttet
til regional næringsutvikling bør flyttes fra Innovasjon Norge til
fylkene, men mener dette må utredes og at det må legges fram forslag
til hvordan staten skal bidra med finansiering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram forslag til overføring og finansiering
av regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til fylkeskommunene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
ikke Nærings- og fiskeridepartementets tolkning av at håndteringen
av akvakultursøknader ikke kan gjennomføres på det nye regionalnivået. Disse medlemmer mener
dette er et spørsmål som klart hører hjemme hos fylkeskommunen,
i tett samarbeid med lokaliseringskommunene. At fylkeskommunen i
dag ikke sitter på den kompetansen som trengs for å overta ansvaret
umiddelbart, er snarere et tegn på at det er behov for et kompetanseløft
i de nye fylkeskommunene, slik at de kan ta hånd om slike oppgaver.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det har
vært gode erfaringer med fylkeskommunal rolle innenfor akvakultur.
Blant annet har den såkalte Trøndelagsmodellen interessante deler
som kan vurderes. Flertallet mener
at forsøk innenfor akvakultur ikke må kunne skape problem for opprettelse
og funksjoner på produksjonsområdene. Flertallet mener at det må flyttes
faglige ressurser fra direktoratets regionkontorer til de folkevalgte
regionene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Landbruks- og matdepartementets vurdering
av mulig oppgaveoverføring innen landbruk, og legger til grunn at
fastsetting av antall fylkeskommuner til om lag ti vil føre til
at forvaltning av utrednings- og tilretteleggingstiltak, samt ansvaret
for kystskogbruket og satsing på økologiske foregangsfylker blir
overført fra Fylkesmannen fra og med 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at flere oppgaver
som ikke er knyttet til tilsynsfunksjonen i landbrukspolitikken,
kan overføres fra Fylkesmannen til folkevalgt regionalt nivå.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Kunnskapsdepartementets vurdering
av hvilke oppgaver tilknyttet utdanningsfeltet som skal tilfalle
de nye regionene. Flertallet understreker
at utdanning er et kjerneområde for de nye fylkeskommunene, og at Kunnskapsdepartementet
i sin videre behandling og konkretisering skal legge nærhetsprinsippet
til grunn når en evaluering av eventuell flytting av oppgaver til fylkeskommunene
blir gjennomført.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke regionenes rolle og ansvar i kompetanseheving tilpasset
regionale behov. Disse
medlemmer viser til at mange steder i landet ikke har høyskole/universitetscampus
eller andre tilbud innen høyere utdanning/videreutdanning. Disse
vil i stadig større grad ha behov for kompetansesentre eller studiesentre
som kan organisere og gi tilbud om desentralisert utdanning og kompetansepåfyll. Disse medlemmer mener
det kan være fornuftig å koordinere mer av dette på regionalt nivå.
Det passer også inn under oppfølgingen av kompetansereformen og
flere tiltak der for å lære gjennom et stadig lengre arbeidsliv.
Reformen inneholder også tiltak både på regionalt og nasjonalt nivå.
Disse medlemmer viser til
egne merknader og forslag under behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016)
og Meld. St.18 (2016–2017) om å sørge for regionale virkemidler
for å kunne initiere og sikre at innbyggere og næringsliv får tilgang
til desentralisert høyere utdanning. Dette er helt avgjørende for regional
utvikling og av de viktigste virkemidlene for å kunne møte de ulike
behov som finnes i ulike deler av landet. Dette må gjøres i samarbeid
med høyskoler og universitet og med egne midler til fylkeskommunene
for å sikre infrastruktur, kompetansekartlegging, koordinering og
utvikling. Behovene vil variere fra sted til sted, og også over
tid, og derfor må tilbudet veksle i takt med behov.
Disse medlemmer understreker
at regioner og fylker trenger egne økonomiske virkemidler for å kunne
initiere og sikre at innbyggeren i regionen får tilgang på høyere
utdanning. Dette må gjøres i samarbeid med høyskoler og universitet,
og disse medlemmer viser til egne forslag
om å etablere statlige finansieringsordninger for at fylkeskommunene
skal kunne sikre dette i Innst. 300 S (2016–2017) om Bærekraftige
byer og levende distrikt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at Kulturdepartementet
ønsker å gjennomføre en grundig utredning av hvilke kulturfaglige
oppgaver som kan overføres fra staten til fylkeskommunen. Flertallet ønsker
en slik utredning velkommen, og ønsker å presisere at kulturoppgaver i
størst mulig grad bør kunne flyttes fra det nasjonale til det regionale
nivå. Det er også hensiktsmessig at slike oppgaver faller under
et folkevalgt, regionalt nivå. Flertallet legger som premiss
at den kulturelle infrastrukturen og kulturtilbudet til innbyggerne skal
føres videre og stimuleres.
Flertallet legger til grunn
at det i forbindelse med overflytting av kulturoppgaver fra nasjonalt
til fylkeskommunalt nivå følger med finansiering som gjør at fylkeskommunene
har mulighet til å finansiere virksomhetene.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti understreker at den utredningen som
Kulturdepartementet har varslet, må belyse spørsmålet om hvilke
kulturinstitusjoner som har nasjonale eller internasjonale oppgaver. Dette medlem mener det
er naturlig at disse fremdeles får sine driftstilskudd over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at regjeringen har varslet en ny kulturmelding. Disse medlemmer mener at
ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene må utredes grundig i forbindelse
en ny kulturmelding. Disse
medlemmer finner det underlig at det i proposisjonen foreslås
overført tilskudd til et utvalg av kunst- og kulturinstitusjoner
til fylkeskommunal forvaltning uten at det foreligger en begrunnelse
for forslaget og uten at konsekvensene av det er belyst. Disse medlemmer mener
at en eventuell overføring av disse oppgavene må utsettes og sees
i sammenheng med den varslede kulturmeldingen. Dette vil sikre at
Stortinget får et langt bedre og mer helhetlig beslutningsgrunnlag
enn det regjeringen har lagt fram.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det står i Meld.
St. 22 (2015–2016) s. 54:
«Før det eventuelt kan overføres
ytterliggere oppgaver på kulturområdet til nye folkevalgte regioner,
må det utredes hvordan den nasjonale kulturpolitikken kan ivaretas.(…)
Før den faktiske overføring av nye oppgaver til nytt regionalt folkevalgt
nivå kan finne sted, skal det utredes nærmere hvordan dagens nasjonale
kulturpolitikk og det samlede kulturpolitiske området vil bli ivaretatt.»
På tross av dette har regjeringen
i Prop. 84 S (2016–2017) fremmet en lang liste over konkrete tiltak
på kulturfeltet man ønsker å overføre til fylkene allerede fra 1. januar
2018 uten den utredningen regjeringen har lovet. Dette er et av
mange alvorlige løftebrudd.
Dette medlem viser til at
flere av disse tiltakene i dag representerer viktige virksomheter
i den nasjonale infrastrukturen for scenekunst generelt og for dansekunst
spesielt. Det er gjennom flere tiår brukt betydelige statlige midler
for å bygge opp denne infrastrukturen. Dette medlem kan ikke støtte at
man gjør et så dyptgripende omstruktureringsgrep nå, uten å se på
hvilke konsekvenser dette får for infrastrukturen og uten at den
enkelte virksomheten det gjelder har fått uttale seg.
Dette medlem viser til at
komitéflertallet i Innst. 377 S (2015–2016) skriver at
«[Flertallet er] opptatt av å se
på hvordan den nasjonale kulturpolitikken ivaretas, hvordan kvaliteten
best kan sikres i det profesjonelle kunst-, og kulturlivet, før
nye oppgaver tildeles det nye folkevalgte nivået.»
Dette medlem viser til at
regjeringen selv skriver i proposisjonen:
«Ei rekke tilhøve må avklarast i
ein grundig prosess som involverer dei ulike forvaltningsnivåa og aktørane
i kultursektoren» og videre «Det må mellom anna vurderast om det
finst andre føremålstenelege styringsverktøy for å sikre nasjonale
omsyn innanfor kulturpolitikken […]»
Dette medlem viser i den
sammenheng til den bebudede kulturmeldingen som skal ha sin første innspillskonferanse
i vår og at disse endringene som nå foreslås, rives ut av sin sammenheng.
Dette medlem mener at det
godt kan være klokt å flytte enkelte virksomheter fra nasjonalt
til regionalt nivå, men dette må utredes på en god måte i kulturmeldingen,
og miljøene må få uttale seg. Dette medlem kan ikke akseptere
at kulturlivet skal unntas fra grundige prosesser og vurderinger. Mange
av disse tiltakene utfører oppgaver som et ledd i en nasjonal kulturpolitikk,
og som også har betydning for internasjonal aktivitet på området.
Dette medlem konstaterer
at den grundige prosessen ikke har funnet sted. Derfor må den foreslåtte
overføringen stilles i bero inntil en slik prosess er gjennomført.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er åpen for å vurdere en overføring av
flere oppgaver på kulturminnefeltet til det regionale folkevalgte
nivå, men det forutsetter at man ikke svekker god og kunnskapsbasert
forvaltning. Det er derfor viktig å sikre at regionene kompetansemessig og
økonomisk er godt rustet til å ivareta dette området. Flertallet er
kjent med at det blant annet er et stort økonomisk etterslep når
det gjelder forvaltning og ivaretakelse av kulturminner, og vil
derfor avvente en beslutning om dette inntil Stortinget har fått
en nærmere oversikt og redegjørelse over behov og bevilgninger på
feltet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Klima- og miljødepartementets vurdering
av hvilke oppgaver som kan overføres til de nye fylkeskommunene.
De oppgavene som blir pekt på i proposisjonen, hører klart hjemme
på fylkeskommunalt nivå, samtidig som det finnes en rekke andre
oppgaver tilknyttet klima- og miljø som ikke er naturlig å overlate
til de nye regionene. Departementet har funnet en god løsning som
følger nærhetsprinsippet, men samtidig legger til rette for en ambisiøs
miljø- og klimapolitikk.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at viktige naturvernsaker, vern
av matjord, nasjonale kulturminner og miljø trenger et sterkere
nasjonalt vern, slik at ikke viktige nasjonale verdier går tapt.
Saker som omhandler reelt politisk skjønn i slike saker, bør håndteres
av et politisk nivå, mens derimot saker som omhandler dispensasjonsadgang
fra nasjonalt lovverk, bør håndteres av statlig forvaltning.
Dette medlem understreker
også behovet for kompetanse i slike saker, og at det må sikres i
det nivået som til enhver tid har ansvaret for sakene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er uenig i Justis- og beredskapsdepartementets
vurdering av at det ikke er formålsnyttig å flytte oppgaver fra
IMDi til de nye regionene. Integrering er et spørsmål der regionalt skjønn
kan spille en viktig oppgave, og hvor et mangfold av tilnærminger
vil gjøre det mulig for regionene å lære av hverandre i det de løser
ulike oppgaver tilknyttet integrering.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer
hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at IMDi er statens kompetansesenter
på integrering. Flertallet mener
at det er viktigere enn noen gang å lykkes i integreringsarbeidet.
Vi må sørge for at flyktningene kommer i arbeid og deltar i samfunnet.
Flertallet mener at regionalt
skjønn kan være viktig, og at et mangfold av tilnærminger vil gjøre
det mulig for regionene å lære av hverandre i det de løser ulike
oppgaver tilknyttet integrering. Flertallet viser til at IMDi
har seks regionkontorer, og at noe av suksessfaktoren til direktoratet
nettopp er regional og lokal kunnskap og kjennskap.
Flertallet viser til at integreringsfeltet
er, som omtalt i Prop. 84 S (2016–2017), avhengig av flere aktører.
Fylkeskommunen, med ansvaret for videregående opplæring, er en av
disse. Flertallet mener videre
at hovedlinjene i dagens ansvars- og oppgavefordeling på integreringsområdet
skal beholdes, men at det bør vurderes om noen av IMDis oppgaver kan
flyttes til de nye fylkeskommunene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres
fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen vil styrke det europapolitiske
strategiarbeidet mellom stat og regionalt nivå, og at dette arbeidet
skal systematiseres bedre. Når det kommer nye EU-initiativ for politikk
og regelverk, vil fylkeskommunene involveres tidligere og mer aktivt
i det europapolitiske arbeidet til departementene og etatene. Europapolitisk
Forum skal reorganiseres slik at de nye fylkeskommunene blir godt
representert i dialogen mellom regjeringen, kommunesektoren og Sametinget
om europapolitiske spørsmål.
Flertallet viser også til
at regjeringen, når de nye fylkeskommunene er etablert, vil gjennomgå arenaene
der sentrale og regionale myndigheter møtes rundt internasjonale
spørsmål, for å medvirke til å se de ulike arenaene i sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Utenriksdepartementet ser for seg en mer aktiv rolle for
de nye fylkeskommunene i europeisk samarbeid. Disse medlemmer deler denne
vurderingen, men savner en konkretisering av hvilke nye ansvarsområder
regionene kan motta i sammenheng med denne ambisjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
deler regjeringens ambisjon om å øke fylkeskommunenes rolle i europeisk
samarbeid, og ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en sak om hvordan regionene best kan settes i stand til å gjennomføre
denne nye rollen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser på proposisjonen som fortsettelsen på en oppgaveoverføring
fra stat til fylkeskommune.
Flertallet støtter forslaget
om å nedsette et ekspertutvalg som kan se på videre oppgaveoverføring til
regionene, etter behandlingen av denne proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
ved tidligere stortingsbehandlinger har foreslått å overføre en
rekke oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. Disse medlemmer konstaterer
at stortingsflertallet har stemt ned disse forslagene. I tillegg
viser disse medlemmer til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
regionalt folkevalgt nivå skal beholde hovedoppgaver som videregående opplæring,
tannhelse, fylkesveiene og kollektivtransport.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at oppgaver som i dag ligger hos regional
stat/Fylkesmannen og som legger til rette for bruk av politisk skjønn,
som hovedregel legges til regionalt folkevalgt nivå.»
«Stortinget
ber regjeringen videreføre Innovasjon Norge med regionale styrer
og regionalt medeierskap som i dag.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt nivå fortsatt
skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at det derfor ikke
gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven til kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for regionale virkemidler til styrking av
desentralisert høyere utdanning.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det oppnevnes styremedlemmer med politisk
kompetanse og lokal forankring i helseforetakene. Oppnevningen skal
foregå i dialog med regionene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at fordeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen
til kommunene skal være en oppgave underlagt regionalt folkevalgt nivå.
Fylkesmannen beholder skjønnsmidler knyttet til beredskap.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at forvaltningsoppgaver som i dag er lagt
til Fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling, overføres
til regionalt folkevalgt nivå.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig
Folkeparti, leverer den mest omfattende nyorganiseringen av fylkeskommunene
siden de først ble opprettet. Flertallet viser videre til
at tidligere regjeringer verken har oppnådd en slik oppgaveoverføring
eller en så omfattende reform som det flertallet her har kommet
til enighet om.
Komiteens medlem
fra Venstre mener regionreformen har vært et viktig steg i
riktig retning, men viser samtidig til partiets stortingsvalgprogram hvor
partiet går inn for at helseforetakene bør overføres til et nytt
fylkeskommunalt nivå, i lag med flere oppgaver som i dag tilfaller
de forskjellige direktoratene. Dette medlem er opptatt av
at fylkeskommunen på lang sikt blir tilført flere av disse oppgavene,
for å i større grad flytte makt ned til folkevalgte organer, i tråd
med nærhetsprinsippet.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten
av at kompensasjonsordningen for fylkeskommunen videreføres, slik
at de nye fylkeskommunene har de finansielle ressursene som kreves
for å gjennomføre de nye oppgavene de blir tildelt. Disse medlemmer viser
til behovet for et nytt inntektssystem for fylkeskommunene, i tråd
med de nye strukturene og oppgavene som blir vedtatt gjennom regionreformen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener fylkeskommunene bør gis et større
ansvar innenfor det sosiale området. Det vises i denne sammenheng
til forslag som ble fremmet i Innst. 377 S (2015–2016) om overføring
av ansvaret for det statlige barnevernet gjennom Bufetat til fylkeskommunene,
om overføring av ansvaret for de distriktspsykiatriske klinikkene
– DPS – fra stat til fylkeskommunen og om at familievernet overføres
fra stat til fylkeskommune.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede forslag om overføring av det statlige barnevernet
gjennom Bufetat, de distriktspsykiatriske klinikkene og familievernet
fra staten til fylkeskommunene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at oppgaver som overføres fra Fylkesmannen,
direktorat og annen regional stat til de nye regionene skal skje
samtidig som de nye fylkeneskommunene opprettes, dvs. fra 1. januar
2020.