Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra
Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, ser
det som viktig med fokus på forenklinger overfor norsk næringsliv
og støtter intensjonen til forslagsstillerne.
Komiteen viser til brev fra
statsråden av 9. mai 2017 (vedlagt), hvor det er lagt fram informasjon
om hvordan situasjonen er, knyttet til de konkrete forslagene til
forslagsstillerne.
Komiteen viser til at regjeringen
mener de har kommet til Stortinget med forslag knyttet til forslagene
2 og 3 i dokumentet den 21. april 2017.
Komiteen viser til at det har
vært fokus på forenklinger over tid, og at det er nødvendig med
nye konkrete tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det 1. januar 2011 ble satt mål om at innen 1. januar 2016
skulle kostnadene bedriftene har for å følge opp myndighetspålagte
rapporteringskrav, reduseres med 10 mrd. kroner av regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer viser
til at 5,5 mrd. kroner av forenklingene ble gjort i perioden 1. januar
2011–september 2013, og det lå 28 tiltak klare til gjennomføring da
ny regjering overtok.
Disse medlemmer viser til at
forslaget i 2011 om konkrete mål om forenklinger ble svært godt
mottatt av næringslivet og NHO. Disse medlemmer viser til at
det ble igangsatt innspill fra næringslivet, og forenklingsarbeidet
startet med en videreutvikling av Altinn og elektronisk innrapportering,
og forenklinger i Aksjeloven. En rekke tiltak ble gjennomført og
planlagt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg har vært klare på å videreføre forenklingene og
har hatt som mål at fra 2011 til 2017 skal det forenkles for til
sammen 15 mrd. kroner.
Komiteen viser
til brev fra næringsministeren hvor det vises til at besparelsene
nå er oppe i 12,5 mrd. kroner, hvorav 7 mrd. kroner refererer seg
til tiltak iverksatt i denne regjeringsperioden fra 2013–2017.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen er opptatt av at offentlige reguleringer
skal bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft. Lavere
oljepriser og svakere vekst i produktivitet er forhold som gjør
det viktigere enn noen gang å legge til rette for forenklinger som
kan redusere kostnader og tidsbruk for næringslivet.
Flertallet viser til at regjeringen
siden tiltredelsen har videreført og forsterket forenklingsarbeidet
for næringslivet og lovet å redusere årlige kostnader med å oppfylle
lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i
forhold til kostnadsnivået i 2011. Dette er et ambisiøst og krevende
mål. Pr. i dag er de årlige besparelser for næringslivet oppe i
12,5 mrd. kroner, hvorav over 7 mrd. kroner refererer seg til tiltak
iverksatt i denne regjeringsperioden.
Flertallet viser til viktige
tiltak som er gjennomført i denne perioden:
-
Forenklet
skattemelding for næringsdrivende med enkle forhold.
-
Registrering
av alle rapporteringspliktige endringer i et aksjeselskaps liv –
fra oppstart til avvikling – kan nå gjøres elektronisk.
-
Forenkling
av offentlige anskaffelser.
-
Forenklinger
i bokføringsregelverket. Spesielt små bedrifter uten regnskapsfører
har fordel av dette.
-
Rapportering
av lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk gjøres nå månedlig i
ett digitalt skjema i ett elektronisk skjema i stedet for i fem
skjemaer med forskjellige frister til flere etater.
-
Håndtering
av merverdiavgift ved innførsel er gjort enklere.
Flertallet viser
til at samtidig som regjeringen har gjort mye for å forenkle hverdagen
for bedriftene, er det fortsatt et stort potensial for ytterligere
forenklinger. Derfor er regjeringen i gang med en rekke tiltak som
vil gjøre det enda enklere å drive næringsvirksomhet og skape arbeidsplasser
i Norge. Det er blant annet fremmet forslag til endringer i aksjelovene
som åpner for heldigital selskapsforvaltning, bortfall av revisjon
for små foretak i konsern og færre krav til at revisor skal måtte
bekrefte selskapsdisposisjoner utover vanlig revisjon. Vedtas endringene, bringes
forenklingene opp på 14–15 mrd. kroner i årlige besparelser.
Flertallet viser for øvrig
til brev fra næringsministeren, datert 9. mai 2017, hvor alle forslag
blir svart ut. Flertallet stiller
seg bak disse vurderingene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er behov for
en langt mer kraftfull satsing på avbyråkratisering enn det man
har hatt de seneste årene. I dag drives forenklingsarbeid gjennom
å flikke på dagens ordninger til tross for satsing på forenkling.
Det må en grunnleggende endring til, der krav til rapporteringer og
dokumentasjon reduseres kraftig. Disse medlemmer tar til orde
for å gjennomføre en tillitsreform i samfunnet for på den måten
å kunne forenkle samfunnet til beste for folk og næringsliv.
Disse medlemmer viser til behovet
for å styrke Brønnøysundregisteret slik at det kan utvikles solide
og gode tekniske løsninger og ikke minst øke brukervennligheten.
Disse medlemmer viser til at
byråkratiet er bygget ut under denne regjeringen. Det kanskje mest spesielle
tiltaket er at regjeringen har etablert et eget regelråd for å bekjempe
byråkrati. Senterpartiet tror ikke at det å ansette flere byråkrater
er en god måte å redusere byråkratiet på. I tillegg registreres
det at innspillene fra Regelrådet i liten grad blir lyttet til.
Når det
gjelder forslag nr. 1 om å fjerne kravet til årsberetning for mindre
foretak og forslag til konkretisering av gjennomføring av begrenset
regnskapsplikt for små foretak, viser komiteens medlem fra Venstre til
Regnskapslovutvalgets andre utredning (NOU 2016:11), som nå ligger
til behandling i Finansdepartementet. Der foreslås det å fjerne
kravet om årsberetning for mindre foretak. I tillegg foreslås konkretisering
av gjennomføring av begrenset regnskapsplikt for små foretak. Dette medlem mener
at regjeringen snarest må følge opp denne anbefalingen slik at det
er mulig for Stortinget å vedta den allerede i denne stortingssesjonen.
Forslaget om konkretisering av begrenset regnskapsplikt slik Regnskapslovutvalget
foreslår, vil ha et stort innsparingspotensial for foretak som berøres,
og informasjon utvalget har innhentet, viser at det er mange små
foretak som vil kunne benytte denne ordningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag i tråd med Regnskapslovutvalgets
anbefaling om å fjerne kravet til årsberetning for mindre foretak og
forslag til konkretisering av gjennomføring av begrenset regnskapsplikt
for små foretak.»
Når det
gjelder forslag nr. 4 om å foreta en fullstendig gjennomgang av
regler, forskrifter og lovverk som regulerer næringslivet med det
formål å sanere regler, forskrifter og lovverk som ikke lenger er nødvendig
eller har utspilt sin rolle, herunder å avvikle omstillingsloven,
viser dette medlem til
at en av tilbakemeldingene fra næringslivet er at det stadig kommer
nye regler, registreringsordninger og tilsynsgebyrer, uten at gamle
reguleringer og rapporteringskrav fjernes. Dette medlem mener derfor at det
er behov for en gjennomgang av regler, forskrifter og lovverk med
det formål å sanere reguleringer som ikke lenger er nødvendige eller
som har utspilt sin rolle.
Dette medlem vil peke på omstillingsloven som
et eksempel på en lov som påfører de berørte unødvendig byråkrati.
Dette medlem foreslår derfor
at Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang
av regler, forskrifter og lovverk som regulerer næringslivet med
det formål å sanere regler, forskrifter og lovverk som ikke lenger
er nødvendig eller har utspilt sin rolle, herunder å avvikle omstillingsloven.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av regler, forskrifter
og lovverk som regulerer næringslivet med det formål å sanere regler,
forskrifter og lovverk som ikke lenger er nødvendig eller har utspilt
sin rolle. Som et ledd i et slikt arbeid ber Stortinget regjeringen
fremme forslag om å avvikle omstillingsloven.»
Når det
gjelder forslag nr. 5 om å vurdere å innføre den britiske ordningen
«one in, two out», viser dette medlem til at dette
er en ordning som ble etablert under den konservative/liberale regjeringskoalisjonen
2010–2015. Hensikten med den engelske ordningen er at der hvor offentlige
myndigheter pålegger næringslivet nye reguleringer som medfører
økte kostnader, skal eksisterende ordninger og reguleringer reduseres
tilsvarende en innsparing på to britiske pund for hvert pund i økte
kostnader.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om og eventuelt hvordan den britiske ordningen
‘one in, two out’ kan overføres til Norge, og legge fram en slik
vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»
Når det
gjelder forslag nr. 6 om å heve omsetningsgrensen for rett til årlig
mva.-oppgavetermin til minimum 2 mill. kroner, viser dette medlem til
at Stortinget i 2001 vedtok å endre daværende lov om merverdiavgift
slik at mindre virksomheter kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig
i stedet for annenhver måned. Stortingets flertall la vekt på at
det er mer formålstjenlig med en årlig omsetningsoppgave for små
bedrifter. Dette var et betydelig forenklingstiltak, og det ble
anslått fra Skattedirektoratet at ca. 160 000 mindre bedrifter ville
bli omfattet av de nye og enklere reglene. Beløpsgrensen ble satt
til en årlig omsetning på maksimalt 1 mill. kroner for å komme inn
under ordningen.
Dette beløpet har ikke vært endret
siden ordningen ble innført i 2001, jf. merverdiavgiftsloven § 15-3.
I realiteten innebærer en manglende regulering av beløpet at flere
bedrifter har gått fra å levere en årlig omsetningsoppgave til å
levere oppgaver seks ganger årlig. Således har manglende oppjustering
av beløpsgrensen medført økte administrative byrder og økt skjemavelde
for mange mindre bedrifter.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme
forslag om å heve omsetningsgrensen for rett til årlig mva.-oppgave-termin
til minimum 2 mill. kroner.»
Når det
gjelder forslag nr. 10 om å videreføre dagens bestemmelser knyttet
til innrapportering og skattlegging av personalrabatter og naturalytelser knyttet
til tredjepartsytelser, viser dette medlem til at Skattedirektoratet
har sendt et omfattende forslag om endringer i reglene for beskatning
av naturalytelser på høring, med det formål at regjeringen skal fremme
disse i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Enkelte av forslagene,
som forenklinger i reglene for fri avis og nye regler for overtidsmat,
er fornuftige, men en rekke andre forslag er direkte i motstrid
til mål om mindre byråkrati og regelverk. Blant forslagene er at
arbeidsgiver skal pålegges ansvaret for lønnsopplysningsplikt, forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift for tredjepartsytelser. Forslagene innebærer
at alle ytelser mv. som er mottatt i sammenheng med arbeidsforholdet,
skal innrapporteres av mottagerens arbeidsgiver. Arbeidsgiverne
pålegges derfor nye rutiner og økte rapporteringskrav for å holde
løpende oversikt over for eksempel eksterne arrangementer de ansatte
deltar på, samt hvilke personalrabatter de mottar.
Dette medlem viser til at
regjeringspartiene i regjeringsplattformen slår fast at de vil gjennomgå reglene
for fordelsbeskatning av arbeidsgiverbetalte ordninger for å tilpasse
dem til et moderne og fleksibelt arbeidsliv. Forslaget fra Skatteetaten
går etter dette
medlems i motsatt retning.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreføre dagens bestemmelser knyttet til innrapportering
og skattlegging av personalrabatter og naturalytelser knyttet til tredjepartsytelser.»