Dokument 8:81 S (2016-2017)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Sveinung
Rotevatn og Pål Farstad om en enklere hverdag for landets små og
mellomstore bedrifter
Jeg viser
til brev datert 18.04.2017 hvor Næringskomiteen oversendte Dokument
8:81 S (2016–2017) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Terje Breivik, Sveinung Rotevatn og Pål Farstad om en enklere hverdag
for landets små og mellomstore bedrifter.
Representantene peker i sitt forslag
på ulike tiltak som spesielt angår de små og mellomstore bedriftene.
Svarene er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet
og Finansdepartementet.
Om representantforslaget
Forslag 1: Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag i tråd med Regnskapslov-utvalgets anbefaling
om å fjerne kravet til årsberetning for mindre foretak og forslag
til konkretisering av gjennomføring av begrenset regnskapsplikt
for små foretak.
Finansdepartementet
arbeider for tiden med oppfølging av Regnskapslovutvalgets utredninger
NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens
bestemmelser om årsberetning mv. Anbefalingen om å fjerne kravet
til årsberetning for mindre foretak og forslag til konkretisering
av gjennomføring av begrenset regnskapsplikt for små foretak er
blant de sentrale forenklingsforslagene til utvalget. Regjeringen
er opptatt av forenklinger, og de to nevnte anbefalingene vil legge
til rette for forenklinger for mindre næringsdrivende.
Forslag 2: Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag i tråd med Aksjelovutvalgets
anbefaling om å redusere oppbevaringstiden for selskapsdokumentasjon
og endre aksjelovens spesialregler om oppbevaring av enkelte typer
regnskapsmateriale.
Regjeringen
fremmet 21. april 2017 Prop. 112 L (2016–2017) Endringer i aksjelovgivningen
mv. (modernisering og forenkling). I proposisjonen behandles bl.a.
aksjelovutvalgets forslag til endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens
regler om oppbevaringstid for selskaps-dokumentasjon og regnskapsmateriale.
I proposisjonen foreslås det en rekke
endringer som vil føre til reduserte kostnader for næringslivet. Forslagene
vil innebære mulighet for økt bruk av elektroniske løsninger, å
tillate at aksjeselskaper som er morselskap kan fravelge revisjon,
å forenkle beslutningsmåten ved fravalg av revisjon og å fjerne krav
til særattestasjoner. I tillegg legges det inn hjemler som gjør
det enklere å justere terskelverdiene for når revisjon må foretas
slik at prisstigningen ikke reelt vil føre til en skjerping av kravet.
I proposisjonen foreslås det å innta
i aksjelovene at stiftelsesdokument, generalforsamlings-protokoller
og styreprotokoller skal oppbevares i hele selskapets levetid. Dette
er en lovfesting av gjeldende rett.
For annen type selskapsdokumentasjon
er det nødvendig å kunne differensiere oppbevarings-tiden med utgangspunkt
i de hensyn oppbevaringstiden skal ivareta, slik at (minoritets)-aksjeeiernes
og kreditorenes interesser beskyttes og muligheten til å avdekke
økonomisk kriminalitet kan ivaretas. Det er derfor foreslått en
forskriftshjemmel med adgang til å fastsette nærmere bestemmelser
om oppbevaringstid for ulike typer selskapsdokumentasjon.
I proposisjonen foreslås det at all
dokumentasjon som kreves utarbeidet etter aksjelovene kan utarbeides
og oppbevares elektronisk. Elektronisk lagring innebærer svært lave
kostnader, og oppbevaringstidens lengde vil derfor i liten grad
påvirke oppbevaringskostnadene.
Mange ulike frister kan gjøre regelverket
mindre oversiktlig og vanskeligere å forholde seg til. Næringsdrivende
må forholde seg til ulike regler i og gitt i medhold av bokføringsloven.
Etter min oppfatning er imidlertid regnskapsdokumentasjon og selskapsdokumentasjon
av forskjellig art, og oppbevaringsbehovet er ikke uten videre identisk.
Det foreslås å oppheve aksjelovenes
regler om oppbevaringstid for oppbevaringspliktig regnskapsmateriale
ved fusjon, fisjon og oppløsning. Dette innebærer at det er bokføringsloven
som regulerer oppbevaringstidens lengde, noe som gir et regelverk som
er enklere å forstå og derved overholde.
Forslag 3: Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag til endring i arbeidsmiljøloven
i tråd med Arbeidstidsutvalgets forslag til endring av bestemmelsene
knyttet til nattarbeid.
Regjeringen
fremmet 31. mars 2017 Prop. 72 L (2016–2017) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling
og arbeidstid). Lovproposisjonen omhandler et forslag om at arbeidsgiver
og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på
eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og 23.00. Forslaget
er en oppfølging av Arbeidstidsutvalgets innstilling NOU 2016:1
Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.
Forslag 4: Stortinget
ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av regler, forskrifter
og lovverk som regulerer næringslivet med det formål å sanere regler,
forskrifter og lovverk som ikke lenger er nødvendig eller har utspilt
sin rolle. Som et ledd i et slikt arbeid ber Stortinget regjeringen
fremme forslag om å avvikle omstillingsloven.
I likhet
med forslagsstillerne er jeg opptatt av at næringslivet møter lover
som er aktuelle og tilpasset en digital hverdag. Derfor har vi de
siste to årene nettopp arbeidet med en modernisering og fjerning av
lover og forskrifter, og gjennom dette arbeidet er en rekke lover
og for-skrifter avviklet. Vi har i den forbindelse startet på arbeidet
med å fjerne omstillingsloven.
Forslag 5: Stortinget
ber regjeringen vurdere om og eventuelt hvordan den britiske ordningen
"one in, two out" kan overføres til Norge, og legge fram en slik
vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.
Dette
er et prinsipp som ble etablert under den konservative/liberale
regjeringskoalisjonen 2010–2015, og innebærer at myndighetene må
fjerne eksisterende regelverk hvis nye nasjonale krav (som medfører
kostnader for bedriftene) foreslås. Fra og med 2013 ble programmet
ytterligere strammet inn til "one-in, two-out", slik at man må finne
deregulerende tiltak av minst dobbel verdi før det kan foreslås nytt
regelverk. Tilsvarende innførte Canada i 2015 en såkalt «one-for-one»-regel.
Nylig har også den amerikanske administrasjonen innført «one in,
two out». Innretning og avgrensninger er noe ulike for ordningene
i disse landene, men formålet er det samme.
En åpenbar fordel med ordningen er
at den disiplinerer det generelle forenklingsarbeidet for næringslivet
ved å presse frem deregulering og mulige alternative løsninger fremfor
nytt regelverk. Ordningen tvinger også frem en vurdering av nettokostnadene
for næringslivet av ny regulering. Det er lett å slutte seg til
formålet med ordningen, men det er også grunn til å trekke fram
noen reservasjoner.
Godt reguleringsarbeid er kjennetegnet
av vel forberedte og fornuftig utformede nye regler som til enhver
tid svarer på samfunnsutviklingen, samtidig som man rydder og forenkler
i eksisterende regelverk. Ordningen «one in, two out» har som premiss at
det til enhver tid eksisterer unødvendige reguleringer som kan fjernes.
I praksis må «one in, two out»-ordningen ledsages av en rekke avgrensninger
som fører til at antallet med «kutt-kandidater» er begrenset. I
Storbritannia viste en undersøkelse at hele 50 % av alt regelverk
som ble innført i Storbritannia i 2012, falt på utsiden av ordningen
(f.eks. skattelovgivning og EU-regelverk). Kuttene må derfor hentes på
innsiden av ordningen.
Ordningen legger opp til en reguleringsprosess der
innføring av nye byrder simultant skal følges opp med kostnadsreduksjoner.
Slike føringer og medfølgende ressursbruk i forvaltningen kan ta
oppmerksomheten bort fra større oppgaver i forenklingsarbeidet.
Man risikerer å etablere et insentivsystem for forvaltningen som
ikke fremmer den beste tilnærmingen i hverken regelverks- eller
forenklingsarbeidet.
I Norge har vi de senere år fått
økt oppmerksomhet rundt reguleringsarbeidet ved innføring av ny utredningsinstruks
og etablering av Regelrådet. Ingen av disse tiltakene sikrer imidlertid
at det foretas forenklinger i eksisterende regelverk. Regjeringens forenklingsarbeid
for nærings-livet, som koordineres av Forenklingsprosjektet i NFD,
har imidlertid en innretning der man prioriterer fremdrift i de
viktigste tiltakene for næringslivet. Et styrket generelt forenklings-arbeid
med god forankring i alle departementer anses derfor som den beste
tilnærmingen i Norge. Det er ønskelig å se på erfaringene med ordningene
i Storbritannia, Canada og USA før vi setter i gang noen vurdering
av ordningen i Norge. Det vil derfor være for tidlig å legge opp
til en vurdering allerede i statsbudsjettet for 2018.
Forslag 6: Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme
forslag om å heve omsetningsgrensen for rett til årlig mva.-oppgavetermin
til minimum 2 mill. kroner.
For å
få innvilget søknad om årsterminoppgave (årlig skattemelding for
merverdiavgift, i ny skatteforvaltningslov), er det et vilkår at
omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger en million kroner.
Representantene påpeker at denne beløpsgrensen ikke har vært endret
siden ordningen ble innført i 2001, og foreslår en heving til minimum
to mill. kroner.
En utvidelse av ordningen med årlig
skattemelding for merverdiavgift innebærer at det for flere avgiftspliktige
vil gå betydelig lengre tid fra merverdiavgiften oppkreves til den
innbetales til staten. En slik forlengelse av kredittiden øker generelt
risikoen for betalingsmislighold. En viktig årsak til at beløpsgrensen
ikke har blitt hevet siden innføringen, er det omfattende misbruket
som har væt knyttet til ordningen. Ordningen med årsterminoppgaver
er bl.a. benyttet i kriminelle nettverk som benytter seg av fiktiv fakturering
til merverdiavgiftsvindel.
For å forebygge svindel i merverdiavgiftssystemet
knyttet til årsterminoppgave, foreslo departementet i Prop. 1 LS
(2015-2016) kapittel 24.5.8 at det skulle innføres en kvalifika-sjonsperiode
for bruk av årstermin ved lav omsetning. Bestemmelsene om dette
er nå inntatt i skatteforvaltningsforskriften § 8-3-3 annet ledd,
gjeldende fra 1. januar 2017. Etter bestemmelsene må en skattepliktig
ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med alminnelig skattleggingsperiode
i minst 12 måneder før det kan innvilges adgang til årlig skattemelding
for merverdiavgift. Det er også et vilkår at den skattepliktige
i denne perioden har overholdt sin opplysningsplikt og betalingsplikt.
Det vises også til at en utvidelse
av kredittiden har en usikker provenyeffekt. Provenyeffekten vil hovedsakelig
være knyttet til utsettelsen av innbetaling av merverdiavgift til
staten, noe som medfører et rentetap for staten. Omfanget av rentetapet
er imidlertid ytterst usikkert, da det avhenger av hvor mange virksomheter
som vil benytte årlig oppgavetermin og størrelsen på avgiftsinnbetalingene
fra disse. For å kunne gi et mer presist provenyanslag må dette
utredes nærmere.
Jeg er opptatt av forenklinger for
næringslivet, men en bør vente med en eventuell utvidelse av ordningen
med årlig skattemelding for merverdigift til en har fått erfaringer
med hvilken effekt nevnte regelverksendring gir for misbruk av ordningen.
Når en ser effekten av denne regelverksendringen, vil en også kunne
utrede mer presist provenyeffekten av en utvidelse av ordningen.
Forslag 7: Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme
forslag om å avvikle all tekstiltoll.
Av industrivarer
gjenstår det kun toll på enkelte klær og andre ferdige tekstilvarer
som håndklær, duker og gardiner. Det er 6 forskjellige tollsatser,
som varierer mellom 5,6 og 10,7 pst. av tollverdien. Gjenværende
tollvern for klær og tekstiler har liten betydning for norsk produksjon.
Fjerning av toll på tekstilvarer
vil være en forenkling for næringslivet. Det vil også kunne bidra
til lavere priser for forbrukerne, og til at forskjeller i tollsatser
på noenlunde ensartede produkter blir fjernet. Deklarert toll på
klær og andre tekstilvarer utgjorde 930 mill. kroner i 2015. Spørsmål
om avvikling av tollen på tekstilvarer må vurderes i de årlige budsjettene.
Forslag 8: Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag om å redusere oppbevaringstiden
for tolldokumentasjon i tolltariffen.
Det alminnelige
kravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjon etter bokføringsloven
§ 13 ble fra 1. februar 2014 redusert fra 10 til fem år. Det følger
av Prop. 1 LS (2013-2014) at regjeringen skulle vurdere endringer
i tilstøtende regelverk som inneholder krav til oppbevaringstid
på mer enn fem år.
Departementet la til grunn at tollovgivningen ikke
er tilstøtende regelverk til bokføringsloven, og vurdering av dette
regelverket falt derfor i utgangspunktet utenfor oppdraget. Jeg
ser likevel at det kan være behov for å vurdere endringer i reglene
om oppbevaringstid også på tollområdet, og Finansdepartementet har
igangsatt et arbeid med dette.
Forslag 9: Stortinget
ber regjeringen snarest kartlegge og fjerne hinder for økt digitalisering,
spesielt når det gjelder innrapportering og dialog mellom offentlige
myndigheter som NAV, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og næringslivet.
Regjeringen
legger vekt på digitalisering som middel for økt produktivitet.
Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje
raskere, enklere og mer korrekt for både bedriftene og det offentlige.
Andelen digitale innsendinger for de enkelte rapporteringene har
økt betydelig de seneste årene.
I flere år har det vært sterkt fokus
på å fjerne hindringer samt fremme digitalisering for å effektivisere
og modernisere kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter.
Investeringene i digitalisering er intensivert i 2016 i en rekke
etater. Ifølge statistikk fra Oppgaveregisteret er 86% av næringslivets innrapportering
elektronisk. Dette er et mål på totalt volum. Arbeidet videre vil
gi modernisering og effektivisering av innrapportering fra næringslivet.
Her er igangsatt lovarbeid med teknologinøytralitet i sentrale lover
viktig.
Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret for
Altinn, og er hele tiden en viktig premissgiver for digitalisering
av offentlig forvaltning. Altinn-plattformen gir grunnlag for effektiv
informasjonsdeling. Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Finans
Norge har startet et samarbeid for å gi bedre digital samhandling
mellom det offentlige og finansnæringen. I dette samarbeidet er
det identifisert flere prosjekter med et betydelig gevinstpotensial
for samfunnet, og det er startet utredninger av enkelte prosjekter
i 2017.
Forslag 10: Stortinget
ber regjeringen videreføre dagens bestemmelser knyttet til innrapportering
og skattlegging av personalrabatter og naturalytelser knyttet til
tredjepartsytelser.
Forslagsstillerne
viser til at Skattedirektoratet nylig har hatt på høring forslag
til forbedringer i reglene for skattlegging av naturalytelser. Jeg
viser til at høringen er en del av arbeidet med å forbedre regelverket
for skattlegging av naturalytelser. Finansdepartementet ba Skatte-direktoratet
om å utarbeide et høringsnotat med forslag til forbedringer av regelverket,
jf. Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 20.
Det er klare svakheter ved gjeldende
regler, og det har lenge vært et behov for å forbedre regelverket.
Det er flere rettslige problemstillinger det er knyttet særlige
utfordringer til, og som Skattedirektoratet har fått i oppdrag å
utrede. I tilfeller der ansatte mottar ytelser fra tredjeparter,
er det uklart etter gjeldende rett om det er arbeidsgiveren eller
tredjeparten som plikter å gi lønnsopplysninger, foreta forskuddstrekk
og betale arbeidsgiveravgift. I 2012 hadde Sivilombudsmannen en
klagesak til behandling, hvor tredjeparten av skattemyndighetene
ble pålagt å betale arbeidsgiveravgift av ytelsen. Sivilombudsmannen
påpekte at gjeldende regler bygger på et usikkert rettslig fundament,
og oppfordret lovgiver til å gjennomgå og avklare dette prinsipielle
spørsmålet.
Videre inneholder regelverket noen
særregler med unntak fra hovedregelen om at naturalytelser verdsettes
til omsetningsverdi, som i en del tilfeller fører til ulik verdsetting
av samme vare eller tjeneste. Det er også et stort behov for å avklare
hvordan arbeidsgiver fastsetter omsetningsverdien i dagens marked.
Videre er det i praksis mye usikkerhet knyttet til hvor grensen
går mellom skattefrie og skattepliktige personalrabatter i skattefritaket
for visse personrabatter, da avgrensningen er svært skjønnsmessig.
Uklarheten gjør det vanskelig å etterleve og håndheve fritaket.
De uklare reglene for tredjepartytelser,
verdsetting av naturalytelser og personalrabatter, fører til at det
for arbeidsgiverne er usikkert hvilke naturalytelser de plikter
å innberette og til hvilken verdi. Det medfører igjen forskjellsbehandling
av skattytere og trolig at en del skattepliktige ytelser aldri innberettes til
skattemyndighetene.
Videre er det behov for å modernisere
og forenkle flere av de materielle skattefritakene for naturalytelser,
bl.a. gaver i arbeidsforhold, overtidsmat og fri avis, som inngår
i høringsnotatet. De overordnede formålene med arbeidet er å få
regler som gir bedre rettssikkerhet og forutsigbarhet for arbeidsgivere
og arbeidstakere, bedre etterlevelse og en mer lik, rettferdig og
riktig beskatning av naturalytelser.
Høringsfristen løp nylig ut, og Skattedirektoratet arbeider
nå med å gjennomgå hørings-instansenes vurderinger og innspill,
slik som ved ordinære prosesser for saker som har vært på høring.
Høringsinstansene er gjennomgående enige i at det er behov for forbedringer
av regelverket, men har merknader til enkelte av direktoratets forslag
til løsninger. Under den videre prosessen vil Skattedirektoratet
vurdere merknadene og om forslagene som ble sendt på høring kan
eller bør innrettes på en annen måte. Som ledd i denne prosessen
skal Skattedirektoratet holde et arbeidsmøte med flere av høringsinstansene,
der forslagene skal diskuteres. Der vil også flere av organisasjonene
i arbeidslivet delta. Først når de faglige vurderingene i lys av
innspillene fra høringsinstansene er gjennomført, vil regjeringen
ta stilling til hvilke endringer det eventuelt kan bli aktuelt å
gå videre med.