2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at næringskomiteen gjennomførte høring om reindriftsmeldingen 26. april 2017. Det var 8 høringsinstanser som deltok på høringen. Flertallet merket seg at tidspunktet for høringen ikke var optimalt grunnet vårflytting med rein, men av hensyn til å få behandlet meldingen i denne sesjonen lot det seg ikke gjøre å finne alternativt tidspunkt. Flertallet viser for øvrig til muligheten for å komme med skriftlige innspill i etterkant av høringen.

Komiteen har også merket seg at mange av høringsinstansene ønsket å utsette behandlingen av stortingsmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget tidligere har uttrykt enighet om at reindriften skal utvikles til en markedsorientert næring, og at kunnskapsbasert og lønnsom næringsdrift er sentralt. Reindriften har positive utviklingsmuligheter som i dag ikke utnyttes. Denne stortingsmeldingen tar for seg en rekke tema, slik som målstruktur, herunder samspillet mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, det økonomiske grunnlaget, ressursforvaltning og arealspørsmål, juridiske problemstillinger og endringene i forvaltningen. Reindriftens sameksistens med andre næringer drøftes også, herunder vurdering av tiltak for bedre håndtering av eventuelle motstridende arealinteresser.

Flertallet viser til at meldingen beskriver ulike sider ved reindriften der både utfordringer og muligheter tas opp. Flertallet vil peke på behovet for at reindriftens myndighetsoppgaver og reindriftens egen medbestemmelse blir balansert og godt ivaretatt.

Flertallet viser til at tidligere stortingsmelding om reindriften la opp til en strategi om en ny distriktsinndeling, først i Finnmark og senere i resten av landet. Dette ble gjort for at reindriften selv skulle få større ansvar for reintall og beitebruk. Flertallet viser til at dette ble fulgt opp av myndighetene med endringer i reindriftsloven (RL) i 1996. Flertallet ser for seg en ny vurdering av bruken av vinterbeitene i flere reinbeitedistrikt i Finnmark basert på en fagvurdering som grunnlag for reindriftsmyndighetene til å fatte nødvendige vedtak om riktig økologisk bruk av knapphetsressursen vinterbeiter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å videreføre reindriften som en bærekraftig samisk næring, og å ivareta og sikre reindriftens kultur, språk, sedvaner og nedarvede rettigheter som viktige faktorer innen forvaltning og lovgivning. Disse medlemmer viser til at reindriftsnæringen er en samisk urfolksnæring, og at reinen benytter beiter som utgjør om lag ca. 40 pst. av Norges landarealer. Disse medlemmer viser til at det å utøve reindrift er en kollektiv rett som reindriftsamene har opparbeidet. Reindriftsutøverne har lenge vært i en brytningstid mellom det tradisjonelle og moderne, mellom samisk tradisjonsbevaring og krav om økonomisk lønnsomhet.

Disse medlemmer vil videreutvikle næringen basert på den tredelte målsettingen om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til høringen, hvor det kom kritikk av tidspunkt for meldingen og behandling av denne saken som har stor betydning for samiske reineiere. Disse medlemmer viser til at meldingen kom samtidig med reinflytting, og at dette har gjort det vanskelig for reineiere å delta på høringen. Disse medlemmer mener også det er uheldig at regjeringen ikke har kommet til enighet med Sametinget og NRL under konsultasjonene med dem.

Disse medlemmer mener at alle endringer i rammevilkår og krav til reindriftsnæringen må skje i samarbeid med næringen. Det er særlig viktig å legge til rette for ivaretakelse av den samiske kulturen og tradisjonen, som er tett sammenvevd med reindriftsnæringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er nødvendig å se om rutinene rundt konsultasjonsordningen kan endres for å sikre både mer effektive og mer reelle konsultasjoner.

Dette medlem vil understreke at økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft skal være førende for reindriftspolitikken. Det er en gjensidig avhengighet mellom de tre forholdene. Dette medlem vil vektlegge reindriften som en familienæring.

Dette medlem viser til at det var til dels sterke reaksjoner mot meldingen under høringen i komiteen. Dette medlem mener at regjeringen i for stor grad vektlegger forvaltningens behov på bekostning av de kulturelle og historiske tradisjoner som næringen er bygget på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at meldingen fikk krass kritikk fra nær samtlige parter under høringen, som ba om at meldingen ble trukket fordi de ikke kjente seg igjen i kunnskapsgrunnlaget. Regjeringen ble videre kritisert for ikke å ha fulgt opp innspill fra Sametinget og næringa under konsultasjonene i arbeidet med meldingen. Videre påpekte flere at det var oppsiktsvekkende at Landbruksdirektoratets rapport om «Utfordringer for selvstyre i reindriftsnæringen» ikke er nevnt i meldingen, som ville vært et viktig utgangspunkt for vesentlige deler av stortingsbehandlingen. Tilsvarende kritikk av den norske forvaltningens kunnskapsgrunnlag om reindrift har også kommet fra forskerhold, blant annet gjennom antologien «Samisk reindrift – norske myter». På bakgrunn av dette mener dette medlem at stortingsmeldingen ikke kan behandles nå, men sendes tilbake til regjeringen med oppdrag om å igangsette en offentlig utredning for å få et sterkere kunnskapsgrunnlag.

På dette grunnlag fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny reindriftsmelding, med et bredere faktagrunnlag og basert på reelle konsultasjoner med Sametinget og reindriftsnæringa.»

2.2 Dyrevelferd og tap i reindriften

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter innstramming i forskrift og økt kartlegging av sykdommen Chronic Wasting Desease. Nødvendige tiltak må gjøres for å hindre spredning av denne sykdommen, og flertallet er også tilfreds med styrket dialog mellom departementet, NRL, Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å vurdere sykdomsbildet i reindriften generelt.

Flertallet er bekymret over periodevis store tap i reindriften. Selv om det gis økonomisk kompensasjon for noe av tapet, vil flertallet påpeke at lidelsene ved avmagring og rovdyrangrep må reduseres. Det må sikres erstatningsfôr i år med vanskelige beiteforhold, og flertallet ber om at det gjøres en ny gjennomgang av rovdyr- og beiteprioriterte områder. Tilfeller av rovdyrtap må begrenses og erstattes fullt ut når det forekommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere reinbeitedistrikt sliter med store rovdyrplager. Flertallet ber derfor regjeringen om raskt å bidra til at rovdyr- og rovfuglproblemene reduseres i et samspill mellom myndigheter og næringen.

Flertallet viser til at klimaendringene med lange mildværsperioder tidlig på vinteren fører til ustabile vinterbeiter, og flere reinbeitedistrikter er påført store tap i løpet av de siste sesongene. Også inneværende sesong har vært svært vanskelig. Flertallet viser i denne forbindelse til utviklingsarbeidet som gjøres med å utvikle reinlavpellets som kan avhjelpe situasjonen.

Flertallet viser til reindriftsnæringens og norske myndigheters arbeid på 1990-tallet med å få på plass en avtale om samarbeid med og bruk av vinterbeiter i Pechenga i Russland. Dette arbeidet er igjen aktualisert gjennom beslutningen om nedleggelse av smelteverket i Nikel i Pechenga.

Flertallet viser til at lokal produksjon av reinprodukter for nærmarkedet er viktig for å skape flere inntekter og arbeidsplasser for reineiere, og at flere unge utøvere har utviklet prosjekter på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at reindriftsutøverne har en unik kunnskap om rein og det økosystemet som reinen lever i. Det må også sikres at tradisjonell kunnskap tas i bruk i forvaltningen av rovviltforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at en kvalitetssikret og oppdatert bestandskartlegging av rovvilt er avgjørende for at en ny erstatningsordning skal fungere etter hensikten. Det er også viktig å prioritere økt forskning omkring ulike tapsforebyggende tiltak, samtidig som de kommunale jaktlagene bør reetableres, med statlig finansiering av kostnadene.

Disse medlemmer mener at det også bør foretas en vurdering av forvaltningsregionenes grenser og størrelse. Rovdyrtrykk må inngå i en helhetlig vurdering av om inndelingen er hensiktsmessig.

2.3 Fra vidde til bord – verdikjeden i reindriften

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at under forhandlingene om Reindriftsavtalen i 2013/2014 ble avtalepartene enige om å etablere et nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt som premierer slakterein med god kjøttfylde. Flertallet merker seg at man nå ser positive effekter av dette, samt at det gir økt forutsigbarhet og likebehandling av reineierne. Flertallet viser også til pilotprosjektet på elektronisk individmerking som så langt har gitt gode resultater. Flertallet påpeker at en elektronisk individmerking ikke må erstatte den tradisjonelle øremerkingen. Det er viktig at elektronisk merking utformes på en slik måte at den ikke forringer muligheten for å kunne avlese tradisjonell øremerking slik reindriftsnæringen har en særlig kunnskap til å gjøre.

Flertallet viser til at reinkjøtt er et naturbasert og sunt produkt som opplever økende etterspørsel. Som et rent naturprodukt er reinkjøttet et eksklusivt og lokalprodusert produkt som har et stort markedspotensial. Bruk av norske naturressurser til å produsere mat er svært viktig, og vil bli enda viktigere for framtida.

Flertallet viser til at reiseliv og turisme har lange tradisjoner blant reindriftsamer, og mener dette er en næring med store muligheter. Reindriftsbasert turisme må utvikles som en del av samisk og nasjonal reiselivssatsing. Matspesialiteter, kombinert med de unike opplevelsene reindriftskulturen kan by på, vil kunne gi flere aktører et større marked. Flertallet mener det er vesentlig at den reindriftsbaserte turismen har rammebetingelser som gjør at nye, spennende produkter kan utvikles. Flertallet ser det som viktig at det legges til rette for at tilbud og tjenester basert på reindriftsamenes kunnskap og kultur videreutvikles.

2.4 Familiebasert reindrift

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at den familiebaserte reindriften gir viktig kunnskap mellom generasjoner og er viktig å ivareta. Den gir også nye muligheter, tilpasset reindriftens forutsetninger og særegenhet. Flertallet ser frem til å følge prosjektet som ble etablert i 2016 for å utvikle lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Flertallet er også positive til å se nærmere på problemstillingen omkring tillaging og servering av mat til turister knyttet opp mot dagens lovverk, samt å legge til rette for smidige ordninger som ivaretar både det næringsmessige behovet i turistsammenheng og ulike miljøhensyn.

Flertallet viser til at reiselivsnæringen kan bli et enda viktigere tilskudd til økonomien i reindriftsnæringen. Flertallet mener at planleggingsarbeid og samarbeid mellom reindriftsnæringen og reiselivsoperatører må styrkes for å sikre hensyn til reindrift og naturmiljøet for øvrig.

Flertallet viser til at det vil være viktig å ha fokus på yrkesfaglig utdanning i reindriftsnæringen, og kompetanseheving i tilknytning til reiseliv og reindrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at reindriftsnæringen er avhengig av god rekruttering. Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for gode utdanningstilbud og lærlingeordninger og at det kan gis etablererstøtte til ungdom som ønsker å gå inn i næringen. Disse medlemmer mener også det bør gjøres en gjennomgang av regelverket for tidligpensjonsordningen for å legge til rette for generasjonsskifte og overdragelse av siidaandeler til yngre generasjoner.

Disse medlemmer er også opptatt av å sikre likestilling og ivareta kvinners plass i reindriftsnæringen. Disse medlemmer mener det må gjøres en systematisk kartlegging av hvilke faktorer som spiller inn på hvem som har hvilke roller i reindriften. Det vil gagne reindriftsnæringen og kulturen at arbeidsoppgaver kan fordeles etter egnethet og interesse fremfor kjønn. Disse medlemmer mener at det må iverksettes kvinnerettede tiltak og gjennomføres en kartlegging av kvinners økonomisk situasjon knyttet til pensjon og velferdsordninger i næringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kvinners økonomiske situasjon knyttet til pensjon og velferdsordninger i reindriftsnæringen.»

2.5 Reindriftsloven som reindriftspolitisk virkemiddel

Formålsparagrafen til reindriftsloven legger til grunn at reindrift skal drives med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv, samt at reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til nåværende reindriftslov fra 2007, som sikrer reindriften større grad av internt selvstyre. Flertallet har merket seg at det selv med dagens lov var vanskelig å få reintallet ned på et bærekraftig nivå. Flertallet registrerer imidlertid at de grep som har vært gjort, har hatt positiv effekt på det totale reintallet.

Flertallet er enig i at det er behov for å endre formålsparagrafen slik at økologisk bærekraft prioriteres. Flertallet mener at det er viktig at det i tillegg gjennomføres et arbeid med å definere innholdet i de tre delmålene økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslaget om at det må gjøres en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Disse medlemmer har merket seg at dette er noe som ble tatt opp under konsultasjonene fra Sametingets side, jf. Meld. St. 32 (2016–2017) side 67, der det vises til at Sametinget og NRL under konsultasjonene hadde foreslått en lovendring i tråd med Samerettsutvalget IIs (SRU II) innstilling om erstatningsansvar, og at dette skulle bli varslet i meldingen.

Det vil i denne sammenheng også være viktig å avklare de problemstillinger SU II (Samerettsutvalget) har reist knyttet til rettsforholdet til eiendom. Disse medlemmer ser det videre som naturlig at det i denne sammenheng også gjøres en ny vurdering av reindriftens kollektive erstatningsansvar, jf. at det nå foreslås å innføre krav om obligatorisk merking av reinsdyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av reindriftsloven, herunder reindriftens kollektive erstatningsansvar.»

Disse medlemmer har videre merket seg Sametingets innspill til komiteen knyttet til utfordringer for reindriftens interne selvstyre. Disse medlemmer støtter Sametinget i at det ikke gjøres endringer i Reindriftsstyret nå, og mener de folkerettslige sidene ved en eventuell nedleggelse bør utredes nærmere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at individmerking av rein er et nyttig verktøy for både næring og forvaltning ved at det gir bedre oversikt over antall rein i flokken og om dyr er til stede ved reinsamlinger, og det kan brukes i driftsoptimalisering. Individmerking vil også effektivisere slakteoppgjøret, til nytte for både slakteri og reineier.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til forslaget om å innføre obligatorisk individmerking av rein.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, påpeker igjen at en elektronisk individmerking ikke må erstatte den tradisjonelle øremerkingen. Det er viktig at elektronisk merking utformes på en slik måte at den ikke forringer muligheten for å kunne avlese tradisjonell øremerking slik reindriftsnæringen har en særlig kunnskap til å gjøre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter regjeringens forslag om individmerking av rein. Disse medlemmer viser til at andre næringer også har lignende pålegg slik at det er mulig å ha god kontroll over bestanden og få økt kunnskap. Disse medlemmer vil understreke at individmerking av rein må skje i samarbeid med næringen og at det ikke skal føre til store kostnader for reineieren selv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot obligatorisk elektronisk individmerking, men mener det gjennom kommende reindriftsavtaler må stimuleres til bedre merkingsmetoder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at reintallstilpasningen i deler av Finnmark har vært krevende for næringen. En stor usikkerhet for den enkelte siidaandelsleder har vært om de andre i siidaen eller distriktet også reduserer sitt reintall. Kjennskap til de andres reintall gir økt trygghet for at alle overholder fastsatt øvre reintall, og dermed økt trygghet for et stabilt uttak av slakterein. Flertallet er positiv til en offentliggjøring av siidaandelenes reintall internt i næringen. I forbindelse med lovendringen er det viktig å vurdere hvor omfattende en slik offentliggjøring skal være.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker betydningen av at reintallet skal være i balanse med beiteressursene, og viser til at reindriftsnæringen har et klart ansvar for å holde reintallet på et bærekraftig nivå. Disse medlemmer ser det som viktig at eventuelle reduksjoner av reintallet må gjennomføres slik at det oppleves rettferdig, og på en måte som skaper forutsigbarhet i næringen. Reintallsreduksjonen må ta hensyn til siidaandeler som har fulgt opp myndighetenes tidligere krav om reduksjon, slik at disse ikke må foreta reduksjon i flere runder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at sanksjonsmulighetene i Reindriftsloven åpner for å gi bøter som et ledd i å gjennomføre vedtak om reintallsreduksjon. Størrelsen på bøtene må være egnet til å oppnå vedtatt reintall, samtidig som det ikke kan ligge på et slikt nivå at det stiller reindriftsutøvere på bar bakke etter å ha mistet sitt livsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å etablere gjennomarbeidede og tydelige virkemidler og sanksjoner ved overskridelse av fastsatt reintall. Det bør også vurderes å etablere et bunnfradrag som skjermer og sikrer at reindriftsutøvere ikke må ut av næringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere gjennomarbeidede og tydelige virkemidler og sanksjoner ved overskridelse av fastsatt reintall, og vurdere innføring av et «bunnfradrag» for å forhindre at reindriftsutøvere må ut av næringa ved eventuell reintallsreduksjon.»

2.6 Reindriftsavtalen som reindriftspolitisk virkemiddel

Gjennom reindriftsavtalen får reindriftens aktører innflytelse over de viktigste virkemidlene for å følge opp reindriftspolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har registrert at deler av reindriftsnæringen har tatt til orde for å gjøre avtalene om til toårige avtaler, men flertallet deler regjeringens vurdering av at det er flere forhold som taler for å videreføre den ettårige avtaleperioden. Særlig taler både hensynet til statsbudsjettets årlige bevilgninger og det varierte slakteuttaket mellom sesonger som kan oppstå i en så naturbasert næring som reindriften for at man skal opprettholde ettårige avtaler.

2.7 Arealforvaltning i reindriftsområdene – mål om økt produksjon og lønnsomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Flertallet støtter at det prioriteres midler over reindriftsavtalen til forskningsprosjekter for mer kunnskap om ulike arealinngreps innvirkning på reindriften. Flertallet er også tilfreds med at det jobbes aktivt for å bygge opp kompetanse hos reinbeitedistriktene om plan- og bygningsloven, samt at det bygges opp kompetanse om reindrift og reindriftsrettigheter hos fylkeskommuner og kommuner.

Flertallet viser også til arbeidet med å få utarbeidet helhetlige og dynamiske kart over reindriftens arealbruk til bruk for både næringen, offentlig forvaltning, planmyndighet, utbyggere og øvrige innbyggere. Dette vil være konfliktforebyggende og gi forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til betydningen av å sikre arealer til reindriftsformål, slik reindriftslovens formålsparagraf § 1 også legger til grunn. Disse medlemmer mener derfor at det må utredes mulige nye arealer som kan tas i bruk av næringen, herunder vurderes hvorvidt arealer som tidligere har vært fredet og benyttet til reinbeiter, kan åpnes for bruk av reindriftsnæringen.

Disse medlemmer ser det som viktig at reindriftsforvaltningen tar et ansvar for å bygge opp kunnskap om sikring av reindriftens arealer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for hvordan reindriftsnæringen skal ivaretas i sameksistens med andre næringer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede nye arealer og vurdere om arealer som tidligere har vært fredet og benyttet til reinbeiter, kan åpnes for bruk av reindriftsnæringen.»

2.8 Konvensjoner med Sverige og Finland

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at man over en lang periode har vært uten en ny konvensjon med Sverige, og vil påpeke at dette arbeidet må ha høy prioritet slik at man får på plass en ny avtale.

2.9 Forvaltning – effektivisering og forenkling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det også for reindriftsnæringens del kan være hensiktsmessig å fortsette arbeidet med å se på mulige endringer i forvaltningen. Komiteen mener at dette må gjøres i nært samarbeid med næringen selv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsamenes fagspråk er samisk, og ser det som viktig å legge til rette for at forvaltningen har kompetanse i bruk av samisk språk i beskrivelser av reindrift og fag.

Flertallet vil at Reindriftsstyret skal beholde dagens oppgaver. Flertallet mener det er viktig at samene er representert i et slikt forvaltningsorgan, og at et slikt organ i tillegg kan bidra med rådgivning. Flertallet mener at det må legges til rette for at Reindriftsstyret også har ressurser og kapasitet til å gi rådgivning.