1
|
Stortinget
ber regjeringen vri forskningen fra det fossile til det grønne, slik
at klimahensyn ligger til grunn som et eksplisitt kriterium for
tildelinger av forsknings- og innovasjonsmidler der dette er relevant.
|
Forskingsinnsatsen
på klimaområdet og omstilling til lavutslippsamfunnet er styrket
med 71,5 mill. kroner i 2017. Videre er satsingen på forskning og
utvikling på energiområdet økt med 67 mill. kroner. Bevilgningen
til Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ble styrket
med 40 mill. kroner til totalt 190 mill. kroner i 2016 og videreføres
på samme nivå i 2017.
|
2
|
Stortinget
ber regjeringen påse at forsknings- og utdanningsinstitusjoner som
i hovedsak er finansiert av det offentlige, etablerer strategier
for hvordan de skal bidra til grønn konkurransekraft.
|
Det
ligger i samfunnsoppdraget for universiteter og høyskoler at institusjonene,
med utgangspunkt i sine særegenheter og styrker, skal bidra til
samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping. Innenfor dette fastsetter
universitetene selv sine faglige strategier. Mange har allerede
strategier som er relevante for grønn konkurransekraft. Det er lovfestede
prinsipper for UH-institusjonenes autonomi, jf. UH-lovens §1-5
|
3
|
Stortinget
ber regjeringen sørge for at lavutslippsløsninger prioriteres i
hele det offentlige virkemiddelapparatet.
|
En
rekke virkemidler sørger for at lavutslippsløsninger prioriteres. Sentrale
virkemidler er blant annet CO2-avgift, deltakelse i kvotesystemet,
krav til energieffektivitet og utslipp, forskning og utvikling av
lavutslippsløsninger, samt Enova.
|
4
|
Stortinget
ber regjeringen ta et initiativ overfor øvrige nordiske eiere om å
vurdere en mulig sammenslåing mellom den Nordiske Investeringsbanken
og Nordic Environment Finance Corporation.
|
Det
vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.
|
5
|
Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre den særnorske begrensningen
på at livselskaper maksimalt kan eie 15 prosent av et selskap som
driver «forsikringsfremmed virksomhet», slik at norske livselskaper
kan investere i infrastrukturprosjekter og fornybar energi.
|
Utvalgets
forslag på dette området ble vurdert i Meld. St. 34 (2016-17) Finansmarkedsmeldingen,
avsnitt 3.2.3.
|
6
|
Stortinget
ber regjeringen støtte opp om en utvikling i retning av mer ensartet
og sammenlignbar klimarelatert rapportering på tvers av land, sektorer
og foretak gjennom å gå foran, som ved å være først ute med å innføre
Financial Stability Board (FSB) sin anbefalingsstandard for rapportering
av klimarelatert risiko når den foreligger.
|
Norge
har i dag flere omfattende rapporteringskrav under klimakonvensjonen.
Det
arbeides nå med å utvikle et nytt og styrket måling- og rapporteringsrammeverk
under Parisavtalen, dette skal være ferdig i 2018.
Anbefalingene
fra Financial Stability Board vil bli vurdert
i
arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.
|
7
|
Stortinget
ber regjeringen benytte offentlig sektors innkjøpsmakt for å akselerere
det grønne skiftet og stimulere til innovasjon og teknologiadopsjon
gjennom aktivt å fremme innovative og klimavennlige produkter og
tjenester, og stimulere til grønn innovasjon gjennom sine innkjøp.
|
Det
ble gjort et anmodningsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet
høsten 2016, der regjeringen blir bedt om å utrede dette. Nærings-
og fiskeridepartementet følger opp vedtaket. Regjeringen stiller
krav om null- og lavutslippsteknologi i riksveifergesamband, der
teknologien tilsier det. Som et resultat av en innovativ offentlig
anskaffelsespraksis skal en ny helelektrisk ferge og en ny plug-in
hybrid ferge frekventere fergesambandet Anda–Lote fra 1. januar
2018. For 2017 vil regjeringen igangsette en utviklingskontrakt
for en hydrogenferge. Regjeringen innførte i 2016 en tilskuddsordning
til fylkeskommuner og kommuner for at disse skal kunne gjennomføre
miljø- og klimainnrettede anbudsprosesser. Tilsagn om støtte fra
Enova har også lagt til rette for ambisiøse fylkeskommunale fergeanbud.
|
8
|
Stortinget
ber regjeringen på egnet måte, og i samarbeid med de berørte næringer,
legge fram en plan for operasjonalisering av de ulike næringers veikart
for å nå målene om nullutslipp i 2050.
|
Det
vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.
|
9
|
Stortinget
ber regjeringen innføre elektronisk veiprising, spesielt for tungtrafikk,
som legger til rette for mest mulig rasjonell bruk av kjøretøy og
infrastruktur i tråd med Grønn skattekommisjons anbefalinger.
|
Det
ble gjort et anmodningsvedtak i forbindelse med budsjettforliket
høsten 2016 (nr. 9), der regjeringen blir bedt om å utrede dette. Samferdselsdepartementet
følger opp vedtaket.
|
10
|
Stortinget
ber regjeringen sørge for at konsesjoner brukes til å sikre markeder
for grønne løsninger og effektiv ressursbruk i tråd med anbefalingene fra
ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.
|
Det
vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.
|
11
|
Stortinget
ber regjeringen sikre målrettet teknologiutvikling gjennom å opprette
et strategiorgan med ansvar for å følge opp industriens veikart,
en Prosess21, tilsvarende OG21 og Energi21
|
Regjeringen
har i industrimeldingen varslet at den vil etablere et samhandlingsforum
kalt Prosess 21.
|
12
|
Stortinget
ber regjeringen stille krav om utarbeidelse av sensitivitetsanalyser
av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og
drift av eventuelle nye felt.
|
Ivaretas
gjennom operatørenes sensitivitetsanalyser som legges frem i PUD.
|
13
|
Stortinget
ber regjeringen innrette virkemidlene i jordbruket slik at klimagassutslippene
reduseres og utløser økt etterspørsel etter mer klimavennlige matvarer
og produkter, basert på høy kvalitet, unike norske fortrinn og høy
utnyttelse av det norske ressursgrunnlaget.
|
Regjeringen
har i jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 2016-2017) varslet at den
vil …"gradvis legge om jordbrukspolitikken i en mer klimavennlig
retning og tillegge klimahensyn større vekt i jordbruksoppgjørene."
|
14
|
Stortinget
ber regjeringen sikre at staten går foran og setter høye miljø- og
energikrav til egne bygg.
|
Regjeringen
arbeider med å fase ut oljefyr til grunnlast i statlige bygg innen
2018. Regjeringen utarbeider og presenterer årlig en helhetlig plan
for dette arbeidet i KLDs budsjettproposisjon.
|
15
|
Stortinget
ber regjeringen påse at det utvikles enklere og mer egnede omforente
metoder for livsløpsbetraktninger som fremmer gode forbrukervalg.
|
Som
en oppfølging av skogmeldingen ga LMD i desember 2016 et oppdrag
til NIBIO om å gjennomgå og vurdere ulike livsløpsanalyser for tre,
og sammenligne disse med stål og betong. NIBIO skal legge fram en
rapport om dette oppdraget innen utgangen av juli i år (spesielt
relevant for bygg).
|
16
|
Stortinget
ber regjeringen legge til rette for økt bruk av tre i bygg, blant annet
ved å videreutvikle standarder og styrke samarbeidet mellom treindustrien
og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.
|
Regjeringen
har i skogmeldingen varslet at den vil "fortsatt stimulere til økt
industrialisering av treprodukter gjennom virkemidler i blant annet
Innovasjon Norge".
|
17
|
Stortinget
ber regjeringen foreslå en forutsigbar opptrappingsplan for bruk
av avansert biodrivstoff (uten palmeolje) i tråd med anbefalingene fra
ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.
|
Opptrappingsplanen
som ble vedtatt i forbindelse med budsjettforliket høsten 2016 gjelder
for perioden frem mot 2020, og inneholder et delkrav om avansert
biodrivstoff innenfor det generelle omsetningskravet.
|
18
|
Stortinget
ber regjeringen trappe opp forskningsinnsatsen mot marine næringer.
|
Det
vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.
|