1.1 Proposisjonens hovedinnhold

1.2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen

Ved kongelig resolusjon 22. januar 2016 ble det oppnevnt et ekspertutvalg som skulle utrede mulighetene for forenklinger i aksjelovgivningen, samt evaluere endringer som trådte i kraft 1. juli 2013. Utredningsarbeidet skulle gjøres i samråd med en referansegruppe som representerer næringslivet mv., og som skulle komme med innspill til utvalget underveis i arbeidet.

Etter avtale mellom departementet og ekspertutvalget ble utvalgets utredning NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping formelt overlevert til departementet 21. oktober 2016. Ekspertutvalgets utredning NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping ble sendt på høring 24. oktober 2016. Høringsfristen var 9. januar 2017.

Stortinget vedtok i lov 14. juni 2013 nr. 40 om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) mange endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. I tillegg vedtok Stortinget lov 14. juni 2013 nr. 41 om endringer i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring i avis mv.). Begge lovene trådte i kraft 1. juli 2013. Departementet mener endringene som trådte i kraft 1. juli 2013 bør videreføres. Dette er basert på utvalgets evalueringer, tilbakemeldinger fra næringslivet og andre berørte aktører, samt egne erfaringer.

1.3 Digitale løsninger

1.3.1 Utarbeidelse og oppbevaring av generalforsamlingsprotokoller, styreprotokoller mv.

Aksjelovene har ikke generelle bestemmelser om utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon som kreves utarbeidet etter lovene, eller om hvor eller hvor lenge slik dokumentasjon skal oppbevares. Fra 1. januar 2015 ble hovedregelen om oppbevaringstid for regnskapsmateriale i bokføringsloven redusert fra ti til fem år. Aksjeloven og allmennaksjeloven ble ikke endret. Aksjelovene og regnskapslovgivningen har også en rekke andre ulike frister, og har også ulike regler for fristutgangspunkt.

Samtlige høringsinstanser som har kommentert temaet elektroniske løsninger er i utgangspunktet positive til å gjøre aksjelovene teknologinøytrale og til å åpne for økt bruk av elektroniske løsninger.

De fleste aksjeselskapene har relativt lav omsetning, få ansatte og få aksjeeiere. Det er ønskelig at aktørene enkelt kan orientere seg i lovverket og overholde det med minst mulig hjelp fra ekstern ekspertise. Regler om utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon bør derfor være oversiktlige og enkle. Kravene bør heller ikke favne videre enn det som er nødvendig for å ivareta hensynene bak bestemmelsene.

Departementet er enig med utvalget i at aksjelovene bør være teknologinøytrale, og deler utvalgets overordnede betraktninger om adgangen til elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon. Dette vil gi et mer fleksibelt regelverk for brukerne, og være i tråd med den teknologiske utviklingen i samfunnet. Muligheten til å utarbeide og oppbevare dokumenter elektronisk vil også være kostnadseffektivt og tidsbesparende for selskapene.

I likhet med utvalget foreslår departementet en ny paragraf i aksjeloven og allmennaksjeloven om utarbeidelse og oppbevaring av dokumenter. Departementets forslag avviker innholdsmessig noe fra utvalgets forslag. Det foreslås i tillegg en hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om enkelte forhold knyttet til utarbeidelse og oppbevaring i forskrift. Departementet følger ikke opp utvalgets forslag til ny § 1-6 om kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeiere i allmennaksjeloven, kun i aksjeloven. Departementet foreslår at bestemmelsen om utarbeidelse og oppbevaring inntas som ny § 1-6 i aksjeloven og allmennaksjeloven.

1.3.2 Signatur

I aksjeloven og allmennaksjeloven stilles det krav om underskrift på enkelte dokumenter. Hovedregelen er papirbasert dokumentasjon, og følgelig må signeringen foretas på papir. I utredningen punkt 5.4.1 gis det en oversikt over lovbestemmelser som antas å reise spørsmål om teknologinøytralitet. Enkelte dokumenter vil etter noen av bestemmelsene kreve fysisk signatur. Kravene er å regne som formkrav, og kommer til uttrykk direkte og indirekte i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Esignaturloven § 6 vil direkte regulere krav om underskrift for dokumenter utarbeidet i medhold av aksjelovene, for de dokumenter som kan utarbeides elektronisk.

Utvalget foreslår i punkt 5.5.4 i utredningen at elektronisk signering skal oppfylle kravet til underskrift i aksjeloven og allmennaksjeloven. Ingen av høringsinstansene er negative til å åpne for elektronisk signatur av dokumentasjon som skal utarbeides etter aksjelovene.

Departementet støtter utvalgets forslag om å sidestille elektronisk signatur med fysisk underskrift i aksjelovene. Elektronisk signatur reduserer tidsbruken som medgår til signering av dokumentasjon, og bidrar til økt digitalisering. Det vil innebære en forenkling og gi aktørene større fleksibilitet. For å kunne foreta en gjennomgående digitalisering av arbeidsprosessene, er adgang til elektronisk signatur nødvendig.

Bruk av elektronisk signatur krever vurderinger knyttet til sikkerhet som er annerledes enn for fysisk signering av dokumenter. Utvalget foreslår at det ikke stilles krav i aksjeloven til hvilket sikkerhetsnivå elektronisk signatur skal ha. De fleste aksjeselskapene er små og utarbeider få selskapsdokumenter. For slike selskaper kan krav til et høyt sikkerhetsnivå medføre uforholdsmessige kostnader, og føre til at færre velger å bruke elektronisk signatur. Departementet mener imidlertid at det må vurderes nærmere hvilke konsekvenser det har å ikke stille krav til sikkerhetsnivå før det åpnes for elektronisk signatur.

Allmennaksjeselskaper skiller seg vesentlig fra de fleste aksjeselskaper, blant annet ved at virksomhetens omfang er større og at de normalt har langt flere aksjeeiere. Ulikhetene mellom selskapsformene har gitt opphav til flere, mer omfattende og strengere regler i allmennaksjeloven enn i aksjeloven. Særegenhetene ved allmennaksjeselskaper gjør at det også er behov for å stille strenge krav til notoritet rundt dokumentasjon i allmennaksjeselskaper. Etter departementets vurdering er det behov for å foreta en særskilt vurdering av krav til sikkerhetsnivå for elektronisk signatur i allmennaksjeselskaper.

Departementet foreslår at det lovfestes adgang til å benytte elektronisk signatur i aksjeloven og allmennaksjeloven. Både teknologien og reglene om elektronisk signatur er i stadig endring. Departementet foreslår derfor at sikkerhetsnivået for elektronisk signatur reguleres i forskrift. Forskriftshjemmelen er tatt inn i forslag til § 1-6 tredje ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Departementet foreslår å klargjøre at kravet til signatur er teknologinøytralt ved å endre alle bestemmelsene i aksjelovene som bruker ord som «underskrive», «underskrift» og lignende, til «signere» og «signatur» mv.

1.3.3 Kommunikasjon mellom aksjeselskap og aksjeeierne

Hovedregelen i aksjeloven er at kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne skal skje på papir. Ved ikrafttredelsen av aksjeloven § 18-5 i 2002 ble det åpnet for elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeiere. Selskapet kan etter aksjeloven § 18-5 første ledd gi aksjeeierne «meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende» elektronisk. Dette forutsetter at aksjeloven ikke uttrykkelig krever papirbasert kommunikasjon, og at aksjeeierne uttrykkelig godtar elektronisk kommunikasjon.

Aksjeloven har en rekke bestemmelser med formål å sikre at aksjeeierne skal kunne ivareta sine aksjeeierrettigheter. Bestemmelsene skal blant annet sikre at selskapene gir aksjeeierne den informasjonen som er nødvendig, på en måte som gjør at formålet oppnås.

På tilsvarende måte kreves at aksjeeier gir melding til selskapet om forhold selskapet har et legitimt behov for å ha kunnskap om, og som skal behandles av selskapets organer.

Samtlige høringsinstanser som kommenterer adgangen til elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne, er i utgangspunktet positive til at det åpnes for dette.

I likhet med utvalget mener departementet at bestemmelser om kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne bør være teknologinøytrale. Departementets vurdering og forslag avviker likevel noe fra utvalgets. Hovedformålet med endringsforslagene er å sidestille elektronisk kommunikasjon med fysisk kommunikasjon.

NHO og VPS påpeker utfordringer knyttet til noterte selskaper og selskaper med mange aksjeeiere. Departementet slutter seg til deres synspunkter. Før en bestemmelse om teknologinøytral kommunikasjon kan tas inn i allmennaksjeloven, må det foretas en nærmere vurdering både av behovet for endret regelverk, og av de særlige regler, tekniske løsninger og hensyn som gjør seg gjeldende for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår derfor bare endring i aksjeloven nå. Av hensyn til at like regler i aksjeloven og allmennaksjeloven skal inntas i paragraf med samme nummer, foreslås det at bestemmelsen om kommunikasjon inntas som ny § 1-7 i aksjeloven.

Departementet er enig med Advokatforeningen i at det bør presiseres at aksjeeiernes meldinger til selskapet kun gjelder meldinger mv. som gis i medhold av aksjeloven. Departementet mener tilsvarende bør gjelde for selskapets meldinger til aksjeeierne. All kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne som gis i medhold av aksjeloven, omfattes derved av ordlyden «meldinger mv.». Dette innebærer at § 1-7 vil gjelde for det som blant annet betegnes som varsler, informasjon, meldinger, dokumenter og underretninger.

Departementet mener at det ikke er grunnlag for å pålegge andre enn aksjeeiere å kommunisere med aksjeselskapet på den måten selskapet bestemmer. Dersom det senere viser seg å være behov for å regulere kommunikasjonsmåten mellom selskapet og andre rettighetshavere og eventuell gransker, vil departementet vurdere dette nærmere.

En generell bestemmelse om hvordan selskapet og aksjeeierne skal kommunisere med hverandre, har stor praktisk betydning. Det er knyttet rettsvirkninger av betydning for aksjeeierne og selskapet til en rekke meldinger, varsler mv. Bestemmelsene er hovedsakelig utformet slik at aksjeeierne kan ivareta sine aksjeeierrettigheter samtidig som selskapets behov for forutsigbarhet ivaretas. Det er viktig at det i etterkant ikke stilles spørsmål ved om meldinger er sendt i henhold til kravene. Brudd på slike formkrav kan ha rettsvirkninger. Departementet antar at usikkerhet rundt gyldig format ved bruk av elektronisk kommunikasjon kan medføre at selskapene fortsetter å bruke fysisk post. Dermed kan potensielle besparelser utebli.

Et sentralt hensyn ved kommunikasjon er notoritet. Ved uenighet vil det regelmessig oppstå behov for sporbarhet og fremskaffelse av bevis. Ved tvist kan det være viktig å dokumentere kommunikasjonens innhold, når og hvordan den foregikk, samt hvem som er avsender og mottaker. Flere høringsinstanser har etterspurt en nærmere redegjørelse for hva elektronisk kommunikasjon er i relasjon til aksjelovene. Departementet ønsker ikke å gi en slik definisjon. I dag er det etter departementet syn klart at foreslåtte krav til kommunikasjonsmåte oppfylles ved å benytte e-post eller en nettside med påloggingsinformasjon kombinert med e-postvarsel. Dette forhindrer ikke at også andre elektroniske kommunikasjonsformer kan benyttes.

1.3.4 Aksjeeiers kommunikasjon med aksjeselskapet

Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet er ofte knyttet til utøvelse av aksjeeierrettigheter. Det er dermed svært viktig at meldingen ikke kan avskjæres, eller at det kan stilles spørsmål ved om meldingen er gitt på gyldig måte. Bestemmelsen som regulerer dette bør være klar og ikke åpne for misbruk, verken fra selskapet eller aksjeeier. Advokatforeningen mener at det ikke er byrdefullt for selskapet å hensynta ordinær post. Departementet er enig med Advokatforeningen. Departementet er enig med utvalget i at selskapet skal ha en svært snever adgang til å avskjære meldinger mv. fra aksjeeier. Departementet mener likevel det er tilstrekkelig at aksjeeierne kan benytte ordinær post og e-post, samt eventuelle andre tilgjengelige elektroniske meldingskanaler selskapet har åpnet opp for dette formål.

1.4 Aksjeselskapers organisasjon

1.4.1 Generalforsamling

1.4.2 Styret

1.5 Kapitalreglene

1.5.1 Kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper

Aksjeselskaper skal ha en aksjekapital på minst 30 000 kroner. Dette følger av aksjeloven § 3-1 første ledd. Kravet til minste aksjekapital ble i 2012 redusert fra 100 000 kroner. Bakgrunnen for dette var Gudmund Knudsens forslag i utredningen Forenkling og modernisering av aksjeloven (2011) (Knudsen-utredningen). Begrunnelsen var blant annet et ønske om å tilpasse norsk regelverk til utviklingen på EU-nivå. Minstekravet til aksjekapital ble ikke satt lavere enn 30 000 kroner fordi man ønsket en «seriøsitetssperre» som kunne hindre useriøse og lite gjennomtenkte stiftelser av aksjeselskap. Terskelen ble skjønnsmessig fastsatt, på bakgrunn av en sammenligning med kravet til minste aksjekapital i de øvrige nordiske landene.

Utvalgets vurdering av om kravet til minste aksjekapital bør økes eller reduseres fremgår av utredningen punkt 7.2.4. Etter å ha konkludert med at kravet ikke bør økes, foreslår utvalget at kravet reduseres til én krone.

Departementet foreslår ikke å endre minstekravet til aksjekapital i aksjeloven § 3-1. Etter utvalgets syn kan verken hensynet til å opprettholde en seriøsitetssperre, aksjeselskapsformens anseelse eller selskapenes ansatte begrunne å beholde kravet på 30 000 kroner. Fravær av negative effekter av en eventuell reduksjon av minstekravet er etter departementets vurdering i seg selv ikke tilstrekkelig til å foreslå en nedsettelse til én krone. Som flere høringsinstanser har påpekt, har utvalget i liten grad vist til positive effekter ved å redusere kravet til minste aksjekapital. Dersom det ikke kan sannsynliggjøres at en reduksjon av minstekravet vil medføre positive effekter, er det ikke grunn til å foreslå dette.

På bakgrunn av de mange høringsinnspillene, virker det klart at dagens minstekrav har en viss effekt. Det kan ikke utelukkes at terskelen har en preventiv effekt for å hindre uønskede etableringer av aksjeselskaper. I lys av de høringsinnspillene virker det tvert imot som om en slik reduksjon vil kunne ha flere negative effekter. Tatt i betraktning at det heller ikke synes å være etterspurt fra næringslivet, foreslår departementet derfor at dagens minstekrav til aksjekapital på 30 000 kroner beholdes.

1.5.2 Styrets handleplikt ved tap av egenkapital

Departementet foreslår å oppheve regelen i aksjeloven § 3-5 første ledd annet punktum om styrets handleplikt i tilfeller der det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Ved vurderingen av om det er behov for en slik regel må det ses hen til hvilken beskyttelse regelen gir selskapskreditorene og aksjeeierne, ut over det som allerede følger av regelen om handleplikt ved uforsvarlig lav egenkapital. Den skjønnsmessige regelen om handleplikt ved uforsvarlig lav egenkapital samsvarer godt med kravet til forsvarlig egenkapital i aksjeloven § 3-4. Tilsvarende samsvar er det ikke for regelen om handleplikt der egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Etter sistnevnte regel inntrer styrets handleplikt uavhengig av om selskapets egenkapital er forsvarlig eller ikke. Styrets handleplikt er imidlertid begrenset til å gi generalforsamlingen en orientering om forholdet, og en mulighet til å vurdere selskapets virksomhet.

Det kan reises spørsmål om hvorvidt regelen om handleplikt ved egenkapital som er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen kan bidra til at styret lettere kan oppdage om selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig. Det er her grunn til å påpeke at styret har plikt til å holde seg løpende orientert om selskapets økonomiske stilling. På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve aksjeloven § 3-5 første ledd annet punktum.

Departementet er enig med utvalget i at direktiv 2012/30/EU artikkel 19 gjør det nødvendig å beholde den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjeloven § 3-5 første ledd annet punktum.

1.6 Fravalg av revisjon for aksjeselskaper

1.6.1 Bakgrunn

Aksjeloven § 7-6 gir små aksjeselskaper som oppfyller nærmere bestemte vilkår, adgang til å beslutte at selskapenes årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven. Bestemmelsen kom inn i aksjeloven ved lov 15. april 2011 nr. 10 og trådte i kraft 1. mai 2011. Allmennaksjeselskaper har ikke adgang til å fravelge revisjon. I mandatet som ligger til grunn for aksjelovutvalgets utredning, ble det bedt om en vurdering av om aksjeloven § 7-6 bør endres. Utvalget ble særlig bedt om å vurdere om terskelverdiene for fravalg av revisjon bør heves, om stifterne skal kunne beslutte fravalg av revisjon ved stiftelsen og om morselskap bør kunne fravelge revisjon.

1.6.2 Terskelverdiene for revisjonsplikt

Utvalget foreslår ingen endringer i terskelverdiene for fravalg av revisjon i aksjeloven § 7-6 første ledd. Negative virkninger av fravær av revisjon kan ifølge utvalget primært gjøre seg gjeldende for minoritetsaksjeeiere uten tilgang til løpende informasjon, långivere og skatte- og avgiftsmyndigheter.

Etter utvalgets syn er terskelverdien for balansesum forholdsmessig høy, noe utvalget vurderer som hensiktsmessig. Samtidig mener utvalget at beløpet ikke bør heves ytterligere. En heving av terskelverdien for balansesum vil gi spesielt kreditorer risiko for manglende kontroll, fordi utvalget antar at balansen i slike selskaper har betydelig innslag av ekstern gjeld.

Utvalget går heller ikke inn for å øke terskelverdien for antall årsverk.

En heving av terskelverdien for driftsinntekter vil ifølge utvalget særlig omfatte selskaper innen handelsnæringen og bygg- og anleggsbransjen. Skattemyndighetene har trukket frem at dette er bransjer med høy risiko for skatte- og avgiftsunndragelser, og dermed økonomisk kriminalitet. En heving av terskelverdien for driftsinntekter vil derfor medføre en betydelig endring i sammensetningen av selskaper som omfattes av unntaket fra revisjonsplikten. Utvalget foreslår på denne bakgrunn ingen endringer i terskelverdien for driftsinntekter.

Terskelverdiene for fravalg av revisjon har vært uendret siden aksjeloven § 7-6 trådte i kraft 1. mai 2011. At terskelverdien for driftsinntekter ble satt til fem millioner kroner, er i hovedsak begrunnet i regeltekniske hensyn.

Gitt at dagens terskelverdi var uttrykk for det mest hensiktsmessige beløpet for unntak da disse ble fastsatt, bør terskelverdien justeres i tråd med inflasjonen. Departementet foreslår derfor å legge til rette for å opprettholde nivået som ble fastsatt da muligheten til fravalg ble innført. Det foreslås at terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum fastsettes i forskrift, jf. forslaget til endring i aksjeloven § 7-6 første ledd nr. 1 og 2. Departementet foreslår at tilsvarende endring gjøres i § 7-6 annet ledd, og slik at terskelverdiene for balansesum og aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelsen fastsettes i forskrift. Terskelverdien for antall årsverk bør fortsatt fremgå av loven.

1.6.3 Revisjonsplikt for morselskap

Det følger av revisorloven § 2-1 første og annet ledd at alle aksjeselskaper har revisjonsplikt. Etter § 2-1 tredje ledd gjelder revisjonsplikten likevel ikke dersom selskapet har besluttet fravalg av revisjon i medhold av aksjeloven § 7-6. Aksjeselskaper som er morselskap etter aksjeloven § 1-3, omfattes ikke av dagens unntak fra revisjonsplikten, jf. revisorloven § 2-1 femte ledd.

I utredningen foreslås det at aksjeselskaper som er morselskap i konsern skal kunne beslutte fravalg av revisjon. Forutsetningen er at morselskapet oppfyller vilkårene for fritak, og at terskelverdiene i tillegg vurderes for det samlede konsernet. Utvalget mener det ikke er tilstrekkelig sterke grunner til å videreføre revisjonsplikt for morselskap der virksomheten i konsernselskapene samlet sett ligger under dagens terskelverdier. I tillegg mener utvalget at besparelsene er betydelige ved å unnta små konsern fra lovpålagt revisjonsplikt. Kravet om revisjon av morselskapets årsregnskaper gjelder selv om det ikke foregår annen aktivitet i morselskapet enn forvaltning av eierpostene i datterselskapene, og i tilfeller hvor datterselskapene har fravalgt revisjon. Utvalget påpeker at det normalt er nødvendig å utføre nokså omfattende revisjonshandlinger knyttet til datterselskapenes virksomhet for at revisor skal kunne avgi revisjonsberetning for morselskapet.

Departementet foreslår at aksjeloven § 7-6 endres slik at også aksjeselskaper som etter aksjeloven § 1-3 er morselskap, kan beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven. Forutsetningen er at det samlede konsernet ikke overstiger terskelverdiene for driftsinntekter, balansesum og antall årsverk i aksjeloven § 7-6 første ledd. Morselskapet vil ha ansvar for å påse at vilkårene er oppfylt.

Departementet legger vekt på at forslaget innebærer at terskelverdiene i aksjeloven § 7-6 første ledd skal vurderes for konsernet sett som en enhet. Departementet legger også vekt på konklusjonen i Langli-rapporten om at selskapenes fravalg av revisjon er rasjonelt begrunnet. Det er ikke holdepunkter for at eventuelt fravalg vil være mindre rasjonelt begrunnet for morselskap.

Omtrent 27 000 morselskaper vil få mulighet til å fravelge revisjon. Revisjon kan innebære en betydelig årlig kostnad for selskapene. Etter en samlet vurdering er departementet kommet til at det bør åpnes for at aksjeselskaper som er morselskap kan fravelge revisjon, dersom selskapene i konsernet samlet ikke overstiger terskelverdiene i aksjeloven § 7-6 første ledd.

1.6.4 Beslutning om fravalg av revisjon mv.

Etter aksjeloven § 7-6 første ledd krever fravalg av revisjon beslutning fra både generalforsamlingen og styret. Først må generalforsamlingen, med flertall som for vedtektsendring, treffe beslutning om å gi styret fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven. Deretter må styret treffe vedtak om å benytte fullmakten. Kravet om styrevedtak etter generalforsamlingens beslutning er begrunnet med at det er styret som står ansvarlig for selskapets regnskaper.

Departementet foreslår å oppheve kravet om styrefullmakt for å kunne beslutte fravalg av revisjon. Dette gjelder både ved beslutning om fravalg av revisjon ved stiftelsen og ved slik beslutning etter at selskapet er opprettet. Opphevelsen vil innebære at beslutningen om fravalg av revisjon tilligger generalforsamlingen eller stifterne alene. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, jf. aksjeloven § 6-12. En beslutning om fravalg av revisjon fratar ikke styret retten til å innhente bistand fra en revisor. Når det gjelder ivaretakelse av minoritetsaksjeeiernes interesser, legger departementet vekt på at en generalforsamlingsbeslutning om fravalg av revisjon fortsatt vil kreve flertall som for vedtektsendring. Minoritetsaksjeeierne vil også ha mulighet til å få omgjort en beslutning om fravalg av revisjon.

De fleste aksjeselskapene som stiftes oppfyller vilkårene for å kunne fravelge revisjon etter aksjeloven § 7-6, og flertallet av disse selskapene beslutter dette. I praksis er derfor hovedregelen for små aksjeselskaper fravalg av revisjon. Departementet foreslår på denne bakgrunn å følge opp utvalgets forslag ved at aksjeloven § 7-6 femte ledd endres, slik at stifterne i stiftelsesdokumentet kan unnlate å velge revisor dersom vilkårene for fravalg av revisjon i § 7-6 første ledd er oppfylt.

Av merknadene til aksjeloven § 7-6 i Prop. 51 L (2010–2011) fremgår det at styrets beslutning om fravalg av revisjon kan gis virkning fra «inneværende regnskapsår». Dette innebærer at en beslutning om fravalg av revisjon ikke kan fattes med tilbakevirkende kraft for tidligere regnskapsår. Tilsvarende bør gjelde for generalforsamlingens beslutning. Departementet foreslår å ta inn en tilføyelse i aksjeloven § 7-6 første ledd slik at dette tydeliggjøres.

Kravet til mindretall for å omgjøre en beslutning om fravalg av revisjon, bør være det samme som kravet til mindretall for å kunne blokkere en beslutning om fravalg av revisjon etter § 7-6 første ledd. Departementet foreslår derfor at gjeldende § 7-6 fjerde ledd beholdes, med den endring at det i bestemmelsen ikke lenger vises til styrefullmakt.

Departementet foreslår å ikke endre regelen om virkningstidspunkt i aksjeloven § 7-6 sjette ledd annet punktum. Dette betyr at registrering av beslutningen i Foretaksregisteret er et vilkår for at selskapet skal kunne unnlate å revidere årsregnskapet. Revisor kan heller ikke fratre før tidligst samtidig med registreringen. Å knytte virkningstidspunktet til registreringen av beslutningen om fravalg, gir etter departementets syn bedre forutsigbarhet enn utvalgets forslag om å knytte virkningstidspunktet til når beslutningen er meldt til Foretaksregisteret.

1.7 Særattestasjoner

1.7.1 Innledning

Det finnes en rekke krav i aksjeloven, allmennaksjeloven og foretaksregisterloven om at revisor skal bekrefte (attestere) et nærmere angitt forhold eller signere bestemte dokumenter ved såkalt påtegning. Dette omtales gjerne som krav til revisors særattestasjoner. Enkelte særattestasjoner kan også avgis av finansforetak. Aksjelovenes og foretaksregisterlovens krav om særattestasjoner gjelder uavhengig av om selskapet har revisjon av årsregnskapet eller ikke.

Ifølge mandatet skulle aksjelovutvalget vurdere om krav om bestemte særattestasjoner bør oppheves eller endres, samt om krav til bestemte særattestasjoner skal oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon.

Utvalget har i sitt arbeid med særattestasjonskravene blant annet benyttet utredningen Revisors særattestasjoner etter aksjeloven (Perland-utredningen), som ble overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet 25. januar 2016 som et innspill til utvalgets arbeid. Departementet har i vurderingen av kravene til særattestasjoner også gjort bruk av Perland-utredningen.

1.7.2 Overordnede betraktninger om kravene til særattestasjoner

I de fleste tilfeller er det hensynet til kreditorvernet som begrunner regler om revisors bekreftelser. Revisorbekreftelser kan også beskytte aksjonærer og styrke minoritetsvernet.

Departementet slutter seg til utvalgets overordnede betraktninger om særattestasjonskravene i aksjelovene og foretaksregisterloven. I tillegg har høringsinstansene gitt nyttige innspill om temaet. Kostnadene ved å oppfylle særattestasjonskravene må stå i rimelig forhold til de interesser slike krav er ment å beskytte. Spesielt når det gjelder de særattestasjonene som medfører betydelige revisjonshandlinger, vil kravene måtte veies opp mot det skadepotensialet brudd på regelverket har. For selskaper med revisjon, vil de disposisjoner som er underlagt særattestasjonskrav uansett normalt bli vurdert i den ordinære revisjonen. Skal krav om særattestasjon opprettholdes også i de selskapene som har fravalgt revisjon må dette begrunnes i behov for å sikre en uavhengig kontroll. For selskaper som har revisjon må behov for kontroll før transaksjonen, og ikke som en etterkontroll i den ordinære revisjonen, være avgjørende for om særattestasjonskravet skal opprettholdes.

1.7.3 Bekreftelse av aksjeinnskudd

Det følger av aksjeloven § 2-18 annet ledd at før selskapet meldes til Foretaksregisteret skal aksjeinnskudd være ytt fullt ut. I meldingen skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor, jf. aksjeloven § 2-18 annet ledd fjerde punktum. Skal aksjeinnskuddene utelukkende gjøres opp i penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak, jf. § 2-18 annet ledd femte punktum.

Et krav om bekreftelse av at innskuddet er ytt, er i visse tilfeller uforholdsmessig tyngende for selskapene, og må etter utvalgets syn ses i sammenheng med innskuddsbeløpets størrelse. I utredningen foreslås det at det ved stiftelse av aksjeselskaper hvor aksjeinnskuddet utelukkende gjøres opp i penger, ikke skal stilles krav om bekreftelse dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner. I slike tilfeller bør det være tilstrekkelig med opplysning fra styret om at innskuddet er ytt fullt ut, samt opplysning om at en bankkonto er opprettet i selskapets navn.

Departementet går ikke inn for utvalgets forslag om å gjøre unntak fra kravet i aksjeloven § 2-18 om bekreftelse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse, der innskuddet ikke overstiger 100 000 kroner.

Departementet ser at kravet til bekreftelse av aksjeinnskuddet kan medføre at stiftelsesprosessen blir mer omfattende, og innebærer en uforholdsmessig kostnad for stifterne der aksjekapitalen er lav. Enkelte finansforetak tar betalt for å avgi bekreftelse. Departementet legger til grunn at også revisorer tar betalt for tiden det tar å verifisere at innskuddet er gjort opp. Kravet om bekreftelse av aksjeinnskudd er imidlertid en viktig kontroll med at aksjekapitalen er tilført selskapet. Departementet understreker at slik bekreftelse ikke innebærer en kontroll av annet enn at beløpet er innbetalt. Merknaden fra utvalget vedrørende obligatorisk opprettelse av konto som viktig moment for å forebygge økonomisk kriminalitet, tiltres derfor ikke.

Aksjeloven forutsetter at innbetaling av aksjeinnskudd skal skje fullt ut før registrering i Foretaksregisteret. Etter at foretaket er registrert, er det personlige ansvaret for dem som tegner aksjer begrenset til aksjeinnskuddet. Bortfall av kravet til bekreftelse vil etter departementets syn øke risikoen for at aksjeinnskudd ikke blir innbetalt. Dette vil skade både selskapets og kreditorenes interesser, og kan medføre redusert tillit til aksjeselskapet som selskapsform.

Departementet slutter seg til forslaget i utredningen om at advokater skal kunne bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, på samme måte som revisorer og finansforetak. Departementet foreslår at også autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger. Departementet foreslår etter dette endringer i aksjeloven §§ 2-18 og 10-9 slik at også advokater og autoriserte regnskapsførere kan bekrefte aksjeinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse som utelukkende gjøres opp i penger. Ansvarsregelen i aksjeloven § 2-19 foreslås som følge av dette utvidet tilsvarende.

Departementet foreslår at de samme endringene gjøres i allmennaksjeloven. Det foreligger ikke spesielle hensyn knyttet til bekreftelse av aksjeinnskudd i penger i allmennaksjeselskaper som tilsier ulik behandling i de to lovene.

For å kontrollere at revisor som bekrefter innbetaling av aksjeinnskudd faktisk er revisor, utfører Foretaksregisteret maskinell kontroll mot Finanstilsynets Revisorregister over godkjente revisorer og revisjonsselskap. Dersom det åpnes for at også advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne avgi innskuddsbekreftelser, må det etableres tilsvarende kontrollordninger for disse.

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at det fortsatt skal være krav til bekreftelse av tingsinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse. Det vises også til departementets begrunnelse for å beholde krav til bekreftelse av aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger.

Departementet går derimot ikke inn for forslaget i utredningen om at finansforetak og advokater, på samme måte som revisorer, skal kunne bekrefte at selskapet har mottatt tingsinnskudd. Det er visse særlige forhold som tilsier at kun revisorer bør ha adgang til å bekrefte tingsinnskudd. I Perland-utredningen side 21 påpekes flere slike forhold – se kap. 8.3.5.2 i proposisjonen. Departementet er enig i disse betraktningene.

1.7.4 Bekreftelse av kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte

Det finnes tungtveiende grunner for å oppheve kravet til revisorerklæring i foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h for aksjeselskaper. For selskapets kreditorer og selskapet selv er det positivt at udekkede tap dekkes. Samtidig gir kapitalnedsettelsen et mer rettvisende bilde av selskapets reelle kapitalsituasjon. Etter departementets syn innebærer et krav om revisorbekreftelse for denne type kapitalnedsettelse en unødig byrde for aksjeselskaper. Særlig gjelder dette for selskaper som har fravalgt revisjon, da en slik bekreftelse innebærer et krav om begrenset revisjon. Ingen av høringsinstansene går mot forslaget om å oppheve kravet til revisorbekreftelse i disse tilfellene.

Departementet foreslår på dette grunnlag å endre foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h for aksjeselskaper. Forslaget innebærer at det gjøres unntak fra kravet til revisorerklæring ved melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte etter aksjeloven § 12-1 første ledd annet punktum nr. 1.

Det foreslås ikke tilsvarende unntak for allmennaksjeselskaper, da departementet har behov for å vurdere dette nærmere.

1.7.5 Kapitalnedsettelse til utdeling og andre formål

1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.8.1 Innledning

Forenklingene legger til rette for at virksomheter kan bruke mindre ressurser på rapportering og kjøp av administrative tjenester. Reduserte kostnader kan gjenspeiles i et redusert behov for kapital. Forenklingene vil være særlig nyttige for nye virksomheter og små aksjeselskaper med knappe egne administrative ressurser og begrensede midler til å kjøpe inn administrative tjenester.

En vesentlig del av forslagene til forenklinger i regelverket er utformet for at selskapene skal kunne forstå og oppfylle kravene de setter, uten ekstern eksperthjelp. Det skal samtidig innrettes slik at det ikke gir opphav til konflikter mellom aksjeeierne. Departementet tilstreber også å utvikle lovverket slik at samme forhold reguleres likt i tilgrensende regelverk.

Departementet har i proposisjonen fulgt opp flere av aksjelovutvalgets forslag til forenklinger i aksjelovene. Basert på innspill fra høringsinstansene er det imidlertid behov for å vurdere enkelte av forslagene nærmere.

I tillegg til forenklingstiltak knyttet til reglene om forvaltning av selskapene, har lovproposisjonen som formål å gjøre aksjelovene teknologinøytrale. Slik kan selskapene få mulighet til å anvende digitale løsninger i selskapsforvaltningen, og aksjeeierne kan bruke eksisterende og fremtidige digitale hjelpemidler for å ivareta sine aksjeeierinteresser. En teknologinøytral tilnærming kan redusere behovet for å revidere loven senere, og på den måten bidra til god ressursbruk over tid.

Departementet anslår at de foreslåtte endringene vil innebære en beregnet årlig besparelse på mellom 1,35 og 2,25 mrd. kroner for næringslivet. Besparelsene vil ventelig vare ved og øke med antall selskaper. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget.

1.8.2 Konsekvenser for næringslivet

Regelendringene som foreslås, innebærer at all dokumentasjon som kreves utarbeidet i medhold av aksjeloven og allmennaksjeloven, kan utarbeides og oppbevares elektronisk. Dette er beregnet å gi en årlig innsparing på rundt 70 mill. kroner i 2018. Elektronisk lagring av selskapsdokumentasjon fjerner behovet for fysisk lagring. Denne effekten er ikke prissatt.

Gjennomføring av teknologinøytralitet gjør at meldinger mv. fra selskapet til aksjeeiere kan sendes digitalt. Gitt visse forutsetninger vil forslaget kunne medføre en besparelse på om lag 50 mill. kroner i året.

Departementet foreslår å sidestille elektronisk signatur med fysisk signatur. Dette innebærer at selskapene kan opprette og signere dokumentene digitalt. De vil derved slippe å skrive ut, signere og deretter skanne dokumenter med håndskrevet signatur.

Det er i dag adgang til å holde elektronisk generalforsamling dersom samtlige aksjeeiere samtykker. Muligheten er lite brukt. Dette kan ha sammenheng med at reglene oppfattes som kompliserte og uklare. Mange vil vegre seg for å gjennomføre en generalforsamling hvor det er risiko for at vedtak i etterkant blir kjent ugyldig. Departementet foreslår derfor å regulere adgangen eksplisitt i loven, slik at muligheten til å holde elektronisk generalforsamling synliggjøres på en bedre måte enn i dag.

Departementet foreslår også at aksjeeiere skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler.

Flere helelektroniske generalforsamlinger, samt muligheten til å kunne delta elektronisk på generalforsamlinger som arrangeres fysisk, vil kunne medføre store besparelser for næringslivet. Adgangen til å delta elektronisk antas å medføre at flere aksjeeiere kan delta på generalforsamlingen, og vil gjøre at ivaretakelse av deres rettigheter samlet vil styrkes. Departementet legger anslaget fra utvalget til grunn når det gjelder besparelser for næringslivet på dette området.

Departementet mener at det bør åpnes opp for en større fleksibilitet rundt styremedlemmenes tjenestetid, og foreslår å oppheve den øvre grensen på fire år. Dermed kan generalforsamlingen innta i vedtektene at styremedlemmer kan velges på ubestemt tjenestetid. Dette vil spesielt innebære en forenkling for mindre selskaper med stabil eier- og styresammensetning, som vil slippe å måtte forholde seg til kravet om jevnlig å foreta gjenvalg. Effekten av dette er ikke prissatt.

Departementet foreslår at beløpsgrensene (terskelverdiene) for driftsinntekter og balansesum fastsettes i forskrift, slik at de kan inflasjonsjusteres for å opprettholde den nominelle verdien beløpsgrensene gir uttrykk for. Justering for inflasjon frem til i dag vil tilsi at terskelverdien for omsetning settes til om lag 5,5 mill. kroner. Det vil innebære at noen færre selskaper vil ha revisjonsplikt. Effekten er ikke prissatt.

Departementet foreslår at morselskap hvor beløpsgrenser og antall årsverk samlet for hele konsernet ikke overstiger terskelverdiene for fravalg av revisjon, ikke lenger skal ha revisjonsplikt. Dette vil kunne medføre en besparelse for slike morselskaper. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at endringen vil åpne for fravalg for om lag 27 000 selskaper. Om lag 60 pst. av aksjeselskapene som kunne fravalgt revisjon, hadde faktisk gjort dette. Det er usikkerhet knyttet til om samme prosentandel av morselskapene vil benytte seg av muligheten.

I proposisjonen foreslås endringer i enkelte av kravene til særattestasjoner. Endringene forutsettes å føre til økonomiske og administrative besparelser for næringslivet. Én av endringene er at også advokater og autoriserte regnskapsførere kan bekrefte aksjeinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse som utelukkende gjøres opp i penger. Dette vil kunne medføre en utvidelse på tilbudssiden, slik at kostnadene ved attestasjoner trolig vil gå noe ned. Effekten er ikke prissatt.

Departementet foreslår også å oppheve krav til enkelte særattestasjoner. Dette vil kunne medføre besparelser for aksjeselskapene, som vil gi seg utslag i form av reduserte inntekter for revisorene. I tillegg antas det at aksjeselskapene vil oppnå besparelser som følge av reduserte interne kostnader knyttet til tilrettelegging for attestasjonen. Effekten er ikke prissatt.

1.8.3 Konsekvenser for offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene skriver i sitt høringsinnspill at flere av regelendringene som utvalget foreslår, vil kunne medføre behov for enkelte endringer i Foretaksregisterets saksbehandlingsrutiner og datasystemer. Forslagene antas å medføre investeringskostnader for tilpasninger i Brønnøysundregistrene, estimert til om lag 400 000 kroner. Det kan også påløpe noe økte driftskostnader. Departementet legger til grunn at driftskostnadene kan håndteres innenfor Brønnøysundregistrenes eksisterende ramme. Økt bruk av elektroniske løsninger vil ha positive effekter både for Brønnøysundregistrene og næringslivet. Også den generelle digitaliseringen av selskapene vil legge til rette for at informasjonen standardiseres slik at gjenbruk gjøres enklere. Dette vil redusere ressursbruken både for selskapene og for det offentlige.

Skattedirektoratet opplyser i sin høringsuttalelse at fravalg av revisjon for morselskaper, vil kunne medføre dårligere ligningsoppgaver for selskaper som ikke bruker revisor og dermed også noe økt ressursbruk i Skatteetaten. Effekten er ikke prissatt.

1.8.4 Forutsetninger for vellykket gjennomføring

Skal besparelsene oppnås, må selskapene ta i bruk de forenklede prosedyrene som de foreslåtte endringene i aksjelovene åpner for. Det vil derfor være viktig å formidle og synliggjøre forenklingene, spesielt på adgangen til elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon, som kan føre til økte besparelser i fremtiden. Sammen med adgangen til å holde elektronisk generalforsamling og elektronisk deltakelse på generalforsamling, antas dette å gi en betydelig mulighet til besparelse.

Brønnøysundregistrene fremhever mulighetsrommet som åpner seg ved reell digitalisering, spesielt ved elektronisk utarbeidelse og signatur av dokumentasjon. Utvikles løsninger som kan sette dette i sammenheng med andre datakilder, som felles datakatalog og aksjeeierbok, vil endringene gi grunnlag for betydelige forenklinger i samhandlingen mellom selskapene og det offentlige, og dermed også betydelige besparelser for næringslivet. Dette vil også kunne føre til besparelser for offentlig sektor.

Besparelsene vil avhenge av den teknologiske utviklingen og i hvilken grad nye teknologiske muligheter tas i bruk. Næringslivets og det offentliges vilje til å investere i teknologisk infrastruktur og nødvendig programvare vil være av stor betydning for hvilken samfunnsøkonomisk gevinst endringene vil gi.

2.1 Introduksjon

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Prop. 112 L (2016–2017) Endringer i aksjeloven mv. (modernisering og forenkling).

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen har åpnet for at næringslivet og samfunnet for øvrig har fått nye muligheter til effektivisering. Komiteen anser det som gledelig at lovverket også moderniseres i tråd med den teknologiske utviklingen, og viser til proposisjonen. Komiteen viser til at dette oppnås blant annet ved å gjøre reglene enklere å forstå og at dette kommer spesielt de mindre selskapene til gode.

Komiteen viser til at proposisjonen har bakgrunn i NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping. Komiteen viser videre til at det ble opprettet et aksjeutvalg med mandat om å utrede mulige forenklinger i aksjelovgivningen og evaluere endringer som trådte i kraft i 2013. Komiteen viser videre til at proposisjonen behandler kun deler av utvalgets forslag. Komiteen peker på at regjeringen har formidlet at de øvrige forslagene krever nærmere vurderinger. Komiteen viser til at utredningen fra aksjelovutvalget har grunnlag i den enstemmige merknaden fra justiskomiteen om evaluering da endringer i aksjeloven ble behandlet i 2013. Komiteen anser det som gledelig at regjeringen nedsatte lovutvalget og at den følger opp utredningen i proposisjonen.

2.2 Modernisering av norsk næringsliv

Komiteen viser til at næringslivet skaper verdier som legger grunnlaget for den velferden vi har i Norge. For at landets bedrifter skal kunne skape mest mulig verdier og arbeidsplasser, er det viktig at de har de beste rammebetingelsene for dette. Komiteen viser til at forenklingstiltak for bedriftene vil være med på å redusere administrative byrder slik at bedriftene kan bruke ressursene sine på kjerneaktiviteten.

Komiteen viser til at selskapene i dette landet har direkte påvirkning på lokalsamfunnet gjennom arbeidsplasser, miljøpåvirkning og arealbruk. Komiteen viser videre til at selskapenes virksomhet og deres økonomiske situasjon påvirker mange. Ansatte og kreditorer har en direkte interesse i hvordan selskapet forvaltes. I tillegg har aksjeeierne interesse i selskapene samt at staten også har interesse knyttet til beskatning av selskapene og aksjeeierne. Komiteen viser i lys av dette til at det er viktig at aksjelovgivningen skal legge til rette for tilfredsstillende samfunnsøkonomiske resultater.

Komiteen viser til at regjeringen vil ha et regelverk som gjør det enklere for landets bedrifter. Komiteen viser videre til at endringene skal redusere de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet gjennom modernisering og forenkling. Komiteen viser til at denne lovendringen har som mål å endre selskapslovgivningen slik at den i større grad støtter verdiskapningen i næringslivet. Komiteen viser til at reduserte kostnader kan medføre redusert behov for kapital. Forenklingene vil være nyttige for nye bedrifter og mindre aksjeselskaper med knappe administrative ressurser. Komiteen peker også på at forenklingsforslag vil være gunstig for bedrifter med begrensede midler til å kjøpe inn administrative tjenester.

2.3 Modernisering og forenkling

Komiteen viser til at endringsforslagene først og fremst gjelder elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. Komiteen viser til at forslagene potensielt kan spare næringslivet for mellom 1,3–2,2 mrd. kroner årlig.

Komiteen viser til at moderniseringsforslagene som proposisjonen legger opp til, vil gi aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper bred adgang til å bruke elektroniske løsninger ved forvaltningen av selskapene.

Komiteen viser til at proposisjonen har som formål å gjøre aksjeselskapene teknologinøytrale. Som det fremkommer av dokumentet, vil dette gi selskapene mulighet til å bruke digitale løsninger i selskapsforvaltningen, samt sikre at aksjeeiere kan bruke fremtidige og eksisterende digitale hjelpemidler til å ivareta sine aksjeeierinteresser. Komiteen viser til at løsningene som presenteres vil være nyttige for dagens bedrifter, i tillegg til de bedriftene som vil oppstå i fremtiden.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås at aksjeeiere skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Som det fremkommer av proposisjonen, kan styret etter forslaget likevel ha mulighet til å nekte aksjeeiere å delta elektronisk der det foreligger saklig grunn.

Komiteen viser til at det foreslås å oppheve en del krav til revisors særattestasjoner for aksjeselskaper. Komiteen viser videre til at dette innebærer at selskapet sparer kostnader ved enkelte kapitaltransaksjoner. Komiteen viser til at forslagene gjelder uavhengig av om selskapet har revisjon av årsregnskapet eller ikke.

Komiteen viser til at kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper i 2012 ble redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. Komiteen viser til at lovforslaget legger opp til å videreføre beløpet på 30 000 kroner.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fjerne terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter for fravalg av revisjon fra lovbestemmelsen, og at nærmere regler om dette fastsettes i forskrift. Komiteen viser til at dette gir mulighet til enklere justering av terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum, blant annet i tråd med inflasjonen.