Bakgrunn

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal i henhold til artikkel 19 skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

Norge og EU har tidligere inngått to avtaler om økt handel med landbruksvarer i henhold til EØS-avtalens artikkel 19. Den første avtalen ble inngått med virkning fra 1. juli 2003, jf. St.prp. nr. 71 (2002–2003), og den andre med virkning fra 1. januar 2012, jf. Prop. 62 S (2010–2011).

Nye forhandlinger etter EØS-avtalens artikkel 19 mellom Norge og EU ble innledet i juni 2014. Norge og Kommisjonen kom til enighet om en avtale den 5. april 2017. Avtalen vil senere bli godkjent i EU ved kommisjonsbeslutning og rådsbeslutning. Avtalen vil bli forelagt Europaparlamentet til godkjenning.

Artikkel 19-avtalen vil på denne bakgrunn trolig ikke iverksettes før tidligst fra 1. januar 2019. Etter forrige avtaleinngåelse brukte EU-siden 23 måneder på å ratifisere. Dersom avtalen skulle tre i kraft før utgangen av et kalenderår, legges det til grunn at nye tollkvoter som følge av avtalen, skal fordeles på pro rata-basis fra ikrafttredelsestidspunktet.

Avtalen antas å være en sak av særlig stor viktighet, slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.

Avtalen i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

Handelen med basis landbruksvarer mellom Norge og EU viser en jevn økning i norsk import fra EU. Den totale importen av landbruksvarer fra EU utgjorde i 2016 om lag 40 mrd. kroner, dvs. en økning på 9 pst. fra 2015. Importen fordeler seg med 26 mrd. kroner på basis landbruksvarer og 14 mrd. kroner på bearbeidede landbruksvarer omfattet av EØS-avtalens protokoll 3. Vår totale eksport av landbruksvarer til EU beløp seg i 2016 til om lag 6,5 mrd. kroner, en økning på tre prosent i forhold til 2015.

Generelt om forhandlingsresultatet

Norske konsesjoner

Resultatet av artikkel 19-forhandlingene balanserer etter regjeringens syn hensynet til norsk landbruk og landbruksproduksjon på den ene siden og hensynet til norske forbrukere og mangfoldet i det norske matmarkedet på den andre siden. Regjeringen har i forhandlingene lagt vekt på å gi konsesjoner for landbruksvarer der det allerede er import til ordinær toll, eller der det eksisterer et mer langsiktig importbehov. Videre er det gitt konsesjoner på enkelte varer som kan bidra til å styrke mangfoldet i det norske matmarkedet, samtidig som hensynet til avsetningen av norske landbruksvarer er ivaretatt.

Regjeringen har i forhandlingene lagt vekt på Stortingets vedtak om å fase ut eksportsubsidiene for landbruksvarer innen utgangen av 2020. Utfasingen vil særlig påvirke produksjonen av melk ved at støtten til merkevareeksport av ost fases ut. Resultatet av forhandlingene innebærer en begrenset økning i EUs kvote for ost på 1 200 tonn, fra 7 200 tonn til 8 400 tonn. Osteimporten fra EU bidrar til et bredt utvalg i det norske markedet. Av økningen i ostekvoten vil 700 tonn fordeles ved auksjon, og 500 tonn fordeles etter søknad med grunnlag i historisk import.

For kjøtt er det ved vurdering av konsesjoner lagt vekt på markedssituasjonen og om det er et importbehov i markedet. Forhandlingsresultatet innebærer at importkvoten for storfekjøtt økes med 1 600 tonn til 2 500 tonn. Videre åpnes det en importkvote for svineribbe på 300 tonn avgrenset til desember og med en tollsats innenfor kvoten. Det er også mindre økninger i de eksisterende kvotene for blant annet kyllingkjøtt, skinker og pølser. Samlet sett øker importkvotene for kjøttprodukter inn til Norge med 2 550 tonn. Det er ikke gitt konsesjoner til EU for sau- og lammekjøtt. Økt norsk produksjon av sau og lam er et prioritert område for regjeringen.

EUs konsesjoner

Forut for forhandlingene ble mulige norske offensive interesser overfor EU kartlagt hos et bredt utvalg av norske bedrifter med sikte på økt norsk eksport. På grunnlag av innspill fra aktørene fremmet Norge krav om konsesjoner på varer der det i dag er eksport til EU, eller der aktørene vurderer eksportmulighetene som gode. Forhandlingsresultatet innebærer at Norge har fått bedre markedsadgang inn til EU for en rekke produkter. Konsesjonene omfatter produkter innenfor meieri, kjøtt, blomster, alkoholholdige drikkevarer og råvarer til dyrefôr. I alt er det opprettet åtte nye kvoter for eksport fra Norge til EU.

I tillegg er det gitt tollfrihet for enkelte tollinjer med norsk eksport til EU.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Avtalen innebærer innføring av én ny importkvote inn til Norge (svineribbe). Denne vil bli administrert av Landbruksdirektoratet. Innføringen vil innebære noe merarbeid. På den andre siden avvikles fire eksisterende kvoter inn til Norge ved at det innføres tollfrihet.

Gjennomføringen av avtalen innebærer i størrelsesorden 140 mill. kroner i provenytap som følge av nye tollkonsesjoner. Økte auksjonsinntekter forventes å utgjøre om lag 70 mill. kroner. Anslagene er svært usikre. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning i 2019-budsjettet.