Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen 16. mai 2017 med følgende spørsmål:

"Kan statsråden gi et anslag på kostnadene forbundet med energieffektivisering i eksisterende bygg på 10 TWh samlet? Og hvor store kostnader som er forbundet med henholdsvis første og siste TWh effektivisert?"

Den norske bygningsmassen består ifølge SSB av om lag 4,1 millioner bygg. 1,5 millioner av byggene er boliger. Bygningsmassen er mangslungen og de forskjellige energieffektiviseringstiltakene som kan gjennomføres er mange og forskjellige. Bygningsmassens sammensetning og kompleksitet gjøre det vanskelig å anslå hva kostnadene vil være for et angitt mål for energieffektivisering frem i tid.

Energiprisene påvirker hvilke tiltak som er lønnsomme å gjennomføre. Omfanget av tiltak som er lønnsomme er større jo høyere energiprisene er. En utredning gjort av Asplan Viak på oppdrag fra Kommunal- regionaldepartement i 2012 viser at det er stor variasjon i privatøkonomisk lønnsomhet ved utskiftning av både bygningsdeler og tekniske komponenter i eksisterende bygg.

Enova gjorde i 2012 en stor "Potensial- og barrierestudie" for å kartlegge energieffektiviseringspotensialet i bygg. Studien presenterte en rekke energitiltak som det er teknisk mulig å gjennomføre, og vurderinger av økonomisk gjennomførbarhet. Av studien fremkommer det at mange tiltak er lønnsomme. Med dette som utgangspunkt, ligger det til rette for tiltak som har så lav kostnad og/eller høy nytte at de første energiresultatene på vei mot 10 TWh redusert energibruk i 2030 kan være lønnsomme å gjennomføre.

Erfaringsmessig blir imidlertid ikke alle lønnsomme tiltak gjennomført. Enova-studien peker på at byggeiere kan mangle informasjon og kunnskap om fornuftige tiltak. Det kan også være høye investeringskostnader og lang tilbakebetalingstid som gjør lønnsomme tiltak lite interessante for forbrukerne. Det er altså til dels andre barrierer enn lønnsomhet som gjør at energieffektiviseringstiltak ikke gjennomføres. Enovas virksomhet er blant annet rettet inn mot å bygge ned slike barrierer.

Det er også flere virkemidler som er med å bidra til energieffektivisering. For eksempel innfører økodesigndirektivet krav til energibruk i apparater. Forbruksavgifter påvirker den private lønnsomheten ved energieffektiviseringstiltak. Virkemidlene er forskjellige for å utløse både i utgangspunktet lønnsomme tiltak, og de tiltakene som i dag ikke er lønnsomme. Enova har som mål å gjøre nye energieffektiviseringsløsninger lønnsomme gjennom markedsendring. Dagens kostnader trenger derfor ikke å være representative for energieffektiviseringskostnadene i fremtiden.

Det er vanskelig å si noe nærmere om kostnadene ved energieffektivisering på 10 TWh samlet i 2030. Departementet har bedt NVE se nærmere på hvilke faktorer som driver energibruken i bygg og hvilke aktuelle tiltak som kan gi en mer effektiv energibruk. NVE er også bedt om å anskueliggjøre hvilke bidrag de ulike tiltakene kan gi. Jeg vil komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018 med en presentasjon av dette arbeidet.