Vedr Representantforslag 67
S (2016-2017) om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet
om 10 TWh energieffektivisering
Jeg viser til brev
fra energi- og miljøkomiteen 16. mai 2017 med følgende spørsmål:
"Kan statsråden gi et anslag på
kostnadene forbundet med energieffektivisering i eksisterende bygg på
10 TWh samlet? Og hvor store kostnader som er forbundet med henholdsvis
første og siste TWh effektivisert?"
Den norske bygningsmassen
består ifølge SSB av om lag 4,1 millioner bygg. 1,5 millioner av
byggene er boliger. Bygningsmassen er mangslungen og de forskjellige
energieffektiviseringstiltakene som kan gjennomføres er mange og
forskjellige. Bygningsmassens sammensetning og kompleksitet gjøre det
vanskelig å anslå hva kostnadene vil være for et angitt mål for
energieffektivisering frem i tid.
Energiprisene påvirker
hvilke tiltak som er lønnsomme å gjennomføre. Omfanget av tiltak
som er lønnsomme er større jo høyere energiprisene er. En utredning
gjort av Asplan Viak på oppdrag fra Kommunal- regionaldepartement
i 2012 viser at det er stor variasjon i privatøkonomisk lønnsomhet
ved utskiftning av både bygningsdeler og tekniske komponenter i
eksisterende bygg.
Enova gjorde i 2012
en stor "Potensial- og barrierestudie" for å kartlegge energieffektiviseringspotensialet
i bygg. Studien presenterte en rekke energitiltak som det er teknisk
mulig å gjennomføre, og vurderinger av økonomisk gjennomførbarhet.
Av studien fremkommer det at mange tiltak er lønnsomme. Med dette
som utgangspunkt, ligger det til rette for tiltak som har så lav
kostnad og/eller høy nytte at de første energiresultatene på vei
mot 10 TWh redusert energibruk i 2030 kan være lønnsomme å gjennomføre.
Erfaringsmessig
blir imidlertid ikke alle lønnsomme tiltak gjennomført. Enova-studien
peker på at byggeiere kan mangle informasjon og kunnskap om fornuftige
tiltak. Det kan også være høye investeringskostnader og lang tilbakebetalingstid
som gjør lønnsomme tiltak lite interessante for forbrukerne. Det
er altså til dels andre barrierer enn lønnsomhet som gjør at energieffektiviseringstiltak
ikke gjennomføres. Enovas virksomhet er blant annet rettet inn mot
å bygge ned slike barrierer.
Det er også flere
virkemidler som er med å bidra til energieffektivisering. For eksempel
innfører økodesigndirektivet krav til energibruk i apparater. Forbruksavgifter
påvirker den private lønnsomheten ved energieffektiviseringstiltak.
Virkemidlene er forskjellige for å utløse både i utgangspunktet
lønnsomme tiltak, og de tiltakene som i dag ikke er lønnsomme. Enova
har som mål å gjøre nye energieffektiviseringsløsninger lønnsomme
gjennom markedsendring. Dagens kostnader trenger derfor
ikke å være representative for energieffektiviseringskostnadene
i fremtiden.
Det er vanskelig
å si noe nærmere om kostnadene ved energieffektivisering på 10 TWh
samlet i 2030. Departementet har bedt NVE se nærmere på hvilke faktorer
som driver energibruken i bygg og hvilke aktuelle tiltak som kan
gi en mer effektiv energibruk. NVE er også bedt om å anskueliggjøre
hvilke bidrag de ulike tiltakene kan gi. Jeg vil komme tilbake til Stortinget
i statsbudsjettet for 2018 med en presentasjon av dette arbeidet.