Stortingets
vedtak og Enova-avtalen
Komiteen viser til at det i
forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring
– Energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015–2016), ble vedtatt
følgende av Stortinget den 13. juni 2016:
«Stortinget ber regjeringen
fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg
sammenlignet med dagens nivå.»
Komiteen viser til at regjeringen
i Prop. 1 S (2016–2017) fra Olje- og energidepartementet varslet
en oppfølging av vedtaket i forslag til statsbudsjett for 2018.
Komiteen viser til at det før
julen 2016 ble presentert en ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet
og Enova om forvaltningen av midlene fra Energifondet for perioden
2017–2020, som ble undertegnet. Det overordnede målet for Enova skal
være å:
«bidra til reduserte
klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt
teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte
klimagassutslipp.»
Komiteen peker på at det i
avtalen sies at:
«Enova skal bidra
til energieffektivisering, særlig tiltak som senker forbruket av
strøm vinterstid, og økt fleksibilitet i etterspørselen etter strøm.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Enova er blant de viktigste virkemidlene
for å redusere energibruken i bygg, og at virksomheten er kraftig
styrket i denne stortingsperioden. Flertallet har merket seg at
Enova i perioden 2012–2016 har innvilget over 3 mrd. kroner i støtte
til energi- og klimatiltak i bygg. Flertallet viser til at disse
prosjektene til sammen har kontraktfestet over 2 TWh i energi- og
klimaresultater.
Flertallet viser til at i statsbudsjettet
for 2017 var bevilgningen til Enova på om lag 2,3 mrd. kroner. Flertallet viser
til at Enova i tiden fremover skal bidra til energieffektivisering,
særlig med tiltak som senker forbruket av strøm vinterstid og bidrar
til å flate ut forbrukstopper, og som øker forbrukernes fleksibilitet. Flertallet viser
til at en samlet energi- og miljøkomité i innstillingen til Energimeldingen
pekte på at energieffektivisering skal være tilleggskriterier som
Enovas prosjekter skal måles etter, jf. Innst 401 S (2015–2016). Flertallet har
også merket seg at Enova i den nye avtalen har fått et delmål om
å bidra til å fremme styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel
og effektiv effekt og energibruk, og at de har fått én målindikator
for effekt, og én for energi.
Flertallet viser videre til
at Enova har en viktig oppgave i å tilrettelegge for utvikling og
nye løsninger i yrkesbygg. Flertallet viser i den sammenheng
til at Enova både støtter konseptutredning og gir støtte til nye
teknologier for energieffektive bygg.
Flertallet har merket seg at
Enova også gir omfattende støtte til tiltak i eksisterende bygg,
til blant annet energireduserende tiltak som varmesentral, konvertering
til vannbåren varme og oppgradering til passiv- eller lavenergihusstandard. Flertallet har
også merket seg at Enova tilbyr kartleggingsstøtte til både yrkesbygg
på over 50 000 kvm og borettslag og sameier med over ti boenheter,
samt energirådgiving til enkelthusholdninger. Flertallet viser til at slik
kartlegging hjelper byggeier å finne energitiltak i bygningen som
bidrar til redusert energibruk og omlegging til fornybare oppvarmingsløsninger.
Flertallet viser til at Enovatilskuddet
har gjort det enklere og mindre byråkratisk for boligeiere å få støtte
til energitiltak, og at helhetlig oppgradering av boliger er en
del av Enovatilskuddet. Flertallet viser
videre til at vanlige husholdninger kan få støtte til en rekke energieffektiviseringstiltak,
som for eksempel energirådgivning, oppgradering av bygningskropp,
tilskudd til solfangere, varmegjenvinning gjennom gråvann, innføreing
av varmestyringssystemer, ombygging til vannbåren varme og ettermontering
av balansert ventilasjon. Flertallet viser til at de
som søker Enovatilskudd, kan velge å få støtten som skattefradrag,
jf. Prop 1 LS (2015–2016).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne vil peke på at avtalen ikke inneholder
noen referanse til målet om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh
innen 2030, og at energieffektivisering i byggsektoren er tonet
ned. Disse medlemmer mener signalene
fra regjeringen gjennom svarbrev til Stortinget av 20. april 2017,
samt den nye Enova-avtalen, sprer usikkerhet om hvorvidt regjeringen
arbeider systematisk og konkret med å nå det stortingsvedtatte målet
om 10 TWh reduksjon i energibruken i bygg innen 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at utslippskuttene ved 10 TWh energieffektivisering vil være
begrenset, og at tiltakene må vurderes i lys av utslippskutt og
de andre kriteriene som ligger i Enovas mandat.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne mener den rettighetsfestede stønadsordningen
kan forbedres, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå å gjøre
om dagens rettighetsfestede stønadsordning for husholdningers energitiltak til
et skattefradrag.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå å gjøre
om dagens rettighetsfestede stønadsordning for husholdningene til
også å gjelde tiltak gjennomført av boligselskaper på vegne av husholdningene.»