2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 621 (2014–2015) om oppheving av juryordningen og komiteens merknader til saken.
Komiteen viser til at forslaget innebærer en avvikling av dagens juryordning og at den erstattes med en meddomsrett. Komiteen vil videre vise til at dagens juryordning har vært gjennom store endringer siden den ble innført i 1887. Komiteen merker seg at det i dag kun er i de mest alvorlige straffesakene i lagmannsretten av juryordningen benyttes. Komiteen registrerer at ifølge NOU 2011:13 behandler tingrettene og lagmannsrettene årlig omtrent 15 000 straffesaker med meddomsrett, mens det kun behandles ca. 300 jurysaker i året.
Komiteen vil vise til at juryordningen erstattes med en meddomsrett, der lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt. Komiteen viser til at dette er i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak nr. 621 (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det lenge har vært et politisk flertall for å oppheve juryordningen. Flertallet viser til at det endelige og historiske vedtaket ble gjort i forbindelse med Dokument 8:43 S (2014–2015), jf. Innst. 330 S (2014–2015). Flertallet er svært tilfreds med at vedtaket ble fattet, og at regjeringen nå har fulgt opp med en proposisjon. Flertallet viser til at juryordningen ble innført i 1887. Juryen består som hovedregel av 10 medlemmer som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker i lagmannsretten hvor tiltalte risikerer fengselsstraff i mer enn 6 år. Juryen svarer kun ja eller nei på skyldspørsmålet og gir ingen begrunnelse for sin avgjørelse. Flertallet mener tiden har løpt fra denne måten å behandle de alvorligste straffesakene på. Med et endret samfunn og nye krav til rettssikkerhet, er det på høy tid å gjøre endringer.
Flertallet viser til at forslaget innebærer at juryen blir erstattet med meddomsrett i alle saker. Dette vil styrke rettssikkerheten. Lekdommerne vil fremdeles være i flertall, men avgjørelsen må nå begrunnes. I dag begrunner ikke juryen skyldspørsmålet, og voteringen foregår anonymt. Flertallet mener både tiltalte, fornærmede og eventuelle pårørende har rett på å få vite hvorfor retten har kommet til et bestemt resultat, slik det jo er ellers i andre saker som går for domstolen. Flertallet viser til at vi har gode erfaringer med meddomsrett, og at et mer eller mindre enstemmig fagmiljø bekrefter dette. Flertallet viser videre til at det ikke er uvanlig at retten beslutter at saken behandles på nytt med meddomsrett etter at juryen har avsagt sin kjennelse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad i Innst. 330 S (2014–2015):
«Komiteens medlem fra Senterpartiet vil fremheve at juryordningen har lange tradisjoner i norsk straffeprosess. Dette medlem mener ordningen ivaretar viktige rettsikkerhetsgarantier.
Dette medlem vil presisere at kravene til begrunnelse av juryens kjennelse kan møtes til tross for at man beholder juryordningen. Det henvises i denne sammenheng til den danske modellen for juryordningen.»
Dette medlem holder fast på disse synspunktene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprettholde juryordningen i domstolssystemet.»
Meddomsrettens størrelse
Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å erstatte juryordningen med en stor meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekmenn. Komiteen merker seg at regjeringen har vært i tvil om hvilken løsning som bør velges. Komiteen merker seg at også dagens ordning i meddomsrettssaker med tre fagdommere og 4 lekdommere er vurdert og beskrevet i proposisjonen.
Komiteen vil vise til at juryordningen har vært gjenstand for debatt i lang tid, og sist gjennomgått i NOU 2011:13 Når sant skal skrives. Komiteen merker seg at juryutvalget var delt i to fraksjoner i spørsmålet om prosessform for de mest alvorlige straffesakene. Komiteen registrerer at meddomsrettfraksjonen gikk inn for at alle saker skal behandles med meddomsrett, mens lagrettefraksjonen foreslo en egen prosessform for de mest alvorlige straffesakene. Komiteen merker seg likevel at et samlet utvalg var enig om å videreføre meddomsrett som prosessform i alle saker utenom de mest alvorlige bevisankesakene. Komiteen vil vise til at utvalget poengterte at dagens sammensetning av meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere fungerte godt, og at den har bred allmenn aksept. Komiteen merker seg videre at utvalget påpekte at meddomsrett som prosessordning ikke har vært gjenstand for faglig kritikk. Komiteen registrerer at tross denne enigheten var utvalget likevel delt i spørsmålet om juryordningen bør oppheves eller ikke.
Komiteen vil vise til at Juryutvalgets to fraksjoner foreslo følgende:
«Juryutvalgets forslag 1: Strafferamme 6 år+ og påstand om fengsel i mer enn 2 år
9 lekdommere
3 fagdommere
Krav til domsfellelse: 8 av 12 stemmer (67%)
Todelt system med tre stadium: A) Felles rådslaging B) Separate rådslaginger C) Felles begrunnelse
Juryutvalgets forslag 2: Alle skyldanker går for meddomsrett uansett strafferamme
5 lekdommere
2 fagdommere
Krav til domsfellelse: 5 av 7 stemmer (71%)»
Komiteen viser til at regjeringens forslag til ny meddomsrett som skal erstatte juryordningen, er det samme som juryutvalgets forslag 2 med 5 lekdommere og 2 fagdommere når det gjelder antall dommere og sammensetning av fag- og lekdommere.
Komiteen vil videre vise til at regjeringen i proposisjonen skriver at det ikke er aktuelt med en ren fagdommersammensetning i alle straffeutmålingsanker. Komiteen peker på at proposisjonen viser til at behovet for demokratisk kontroll med domstolens virksomhet gjør seg gjeldende også ved avgjørelsen av spørsmål om straff. Komiteen understreker samtidig at utmåling av straff hører til et område hvor fagdommernes juridiske vurdering og skjønn ofte vil være avgjørende. Videre vil komiteen vise til at selv om det alltid vil være rom for individuelt skjønn, vil straffeutmålingen i stor grad bestå i å tilpasse straffen i den enkelte saken til det alminnelige straffeutmålingsnivået, slik dette er fastlagt særlig ved Høyesteretts avgjørelser. Komiteen merker seg at dommersammensetningen skal være lik for alle anker over straffeutmålingen, på samme måte som for forslaget for de fullstendige ankesakene.
Komiteen viser til at regjeringen mener det vil føre for langt om alle straffeutmålingsanker skal settes med lekdommere. Komiteen viser til at regjeringen etter en samlet vurdering vil stå ved hovedlinjene i gjeldende rett om sammensetningen av lagmannsretten ved behandling av straffeutmålingsanker. Komiteen vil derfor vise til at proposisjonen legger opp til at retten i de såkalte seksårssakene settes med to fagdommere og fem lekdommere, og ikke med tre fagdommere og fire lekdommere som etter gjeldende rett. Komiteen merker seg at dette gjøres for å harmonisere med sammensetningen i de fullstendige ankesakene. Komiteen vil også vise til at proposisjonen legger opp til at grensen for når lekdommere skal delta ved anke over straffeutmåling, inntil videre videreføres som i dag, men at spørsmålet vurderes nærmere og i sammenheng med regelverket for øvrig, ved oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i spørsmålet om meddomsrettens sammensetning har valget hovedsakelig stått mellom tre fagdommere og fire lekdommere mot to fagdommere og fem lekdommere. Flertallet er enig med departementet og juryutvalget i at det ikke foreligger klare holdepunkter for at en sammensetning med flere enn totalt syv dommere vil gi riktigere avgjørelser og styrke rettssikkerheten. Flertallet er enig i at en totalsammensetning på syv dommere gir «et tilstrekkelig tungt og verdig uttrykk, som passer med den stemning av høytid og alvor lagmannsretten bør symbolisere ved behandlingen av skyldspørsmålet i en straffesak», jf. NOU 2011:13 punkt 9.8.4 side 130. I tillegg vil en dommersammensetning på over syv dommere kreve fysiske endringer i enhver lagmannsrett i landet, noe som er ressurskrevende og praktisk utfordrende med tanke på saksavviklingen i den enkelte lagmannsrett. Flertallet viser til at Advokatforeningen var de eneste som foreslo en sammensetning på to fagdommere og syv lekdommere på høringen i Stortinget (9. mai 2017).
Når det gjelder sammensetningen av den nye meddomsretten, er flertallet enig med departementet i at en sammensetning på to fagdommere og fem lekdommere er den beste løsningen. Hovedbegrunnelsen for dette er ønsket om å beholde et størst mulig lekmannsinnslag i den nye meddomsretten. Flertallet viser til at det kan synes å være en noe drastisk endring å gå fra ti lekdommere til fire. Dagens juryordning har sine svakheter, men samtidig bærer den med seg prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. Dette er et viktig prinsipp som flertallet mener fremdeles må stå sterkt i norsk straffeprosess. Lekmenn skal være aktive deltakere i prosessen, og det ivaretas med den foreslåtte sammensetningen. En meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere er et kompromiss mellom to ytterpunkter.
Flertallet vil videre vise til at det skal stilles krav om kvalifisert flertall for domfellelse, altså at minst fem av syv dommere må stemme for skyld. Flertallet mener dette gir en god sikkerhet mot uriktige domfellelser, og en god balanse mellom simpelt flertall og enstemmighet. Flertallet er enig i at en avgjørelse til ugunst for tiltalte fortsatt må ha tilslutning fra minst én fagdommer når meddomsretten settes med to fagdommere og fem meddommere, jf. forslag til endring av straffeprosessloven § 35 første ledd annet punktum.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg innvendingen om at en sammensetning med to fagdommere gjør retten sårbar for forfall. Dette flertallet er her enig med departementet i at dette ivaretas av domstolloven § 15 som åpner for at saken kan utsettes eller begynne på nytt med fulltallig rett dersom det ikke er forsvarlig med fortsatt pådømmelse med en fagdommer. I tillegg viser flertallet til domstolloven § 12 tredje ledd som åpner for at det i vidløftige saker oppnevnes et varamedlem for fagdommere til å følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av fagdommerne får forfall. Dette flertallet merker seg Advokatforeningens innspill i høringen på Stortinget 9. mai 2017 der det ble sagt at det er ingen ting som tyder på at fagdommerne er bedre til å vurdere bevis enn lekdommerne, og at sunn fornuft blant lekdommere er et nyttig supplement i bevisvurderingen. Det ble videre sagt at dersom en fagdommer stemmer for skyld sammen med flertallet blant lekdommerne, er dette sikkert og godt. Dette flertallet er enig med Advokatforeningens betraktninger når det gjelder de mindre komplekse sakene, og understreker samtidig at domstolloven §§ 15 og 12 tredje ledd vil være en viktig sikkerhetsventil for de mer alvorlige og kompliserte straffesaker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at meddomsretten også ellers skal ha en sammensetning med to fagdommere og fem lekdommere ved behandlingen av fullstendig anke, og videre ved behandlingen av anke over avgjørelse om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år. Flertallet er enig med departementet i at det er en fordel at styrkeforholdet mellom fagdommerne og lekdommerne forskyves i favør av lekdommerne sammenliknet med gjeldende meddomsrettsammensetning. Flertallet viser til at det for øvrige straffeutmålingsanker ikke foreslås endringer i reglene om rettens sammensetning, og at dette dermed vil fortsette som før.
Flertallet er glad for at departementet poengterer i Prop. 70 L (2016–2017) at de vil være lydhøre for tilbakemeldinger, og da spesielt fra lagmannsrettene selv, om de praktiske virkningene av ordningen med to fagdommere og fem meddommere etter at den har virket en stund. Flertallet understreker at det er viktig å følge situasjonen nøye for å sikre at utilsiktede konsekvenser av endringene ikke får feste seg.
Flertallet vil vise til at endringene forslaget legger opp til, vil gi domstolene en samlet besparelse på ca. 19 mill. kroner hvert år. Flertallet legger til grunn at denne besparelsen blir værende i domstolene. Flertallet viser til høringen i justiskomiteen 9. mai 2017 hvor Domstoladministrasjonen påpekte at endringene i juryordningen vil medføre økte engangskostnader til ombygging av rettssaler på om lag 6 mill. kroner, noe som også fremgår av proposisjonen. I tillegg vil endringene medføre økte kostnader knyttet til saksbehandlingssystemet (Lovisa) på om lag 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det er uenighet mellom Dommerforeningen, Advokatforeningen og Domstolsadministrasjonen (DA), som var de tre aktørene som deltok på justiskomiteens høring 9. mai 2017. Disse medlemmer merker seg at Dommerforeningen mente den beste løsningen ville være 3+4, det samme gav DA uttrykk for at de primært mente. DA var likevel tydelig på at de kunne akseptere en 2+5-løsning siden det var det som forente flest partier og syn. Disse medlemmer vil vise til at Advokatforeningen på den andre siden mener at 2+5 blir for lite og at lekmannselementet blir for svakt og ønsket en løsning med 7+2. På denne måten mener disse medlemmer at forslaget om 2 fagdommere og 5 lekfolk ivaretar begge hensyn og er et politisk kompromiss. For disse medlemmer var det viktig at lekmenn var i flertall og gjerne et godt flertall, slik regjeringen nå foreslår.
Disse medlemmer ser likevel at saken ikke er enkel og mener det finnes gode argumenter både for og imot en løsning med 2 dommere og 5 lekfolk. Disse medlemmer ser de klare fordelene en 3+4-ordning vil ha, men mener det samtidig er viktig å finne frem til en løsning som forener flere hensyn. Disse medlemmer ser at det for eksempel vil kunne være en utfordring ved sykdom hvis man bare har to dommere. Det kan også være en utfordring ved stemmelikhet. Disse medlemmer er kjent med at det ikke er ofte man opplever utfordring med stor uenighet mellom fagdommere.
Disse medlemmer mener det er grunn til å merke seg innspillet fra Dommerforeningen angående muligheten for å sette en forsterket rett.
Det vises til følgende sitat fra høringsbrevet fra Dommerforeningen til justiskomiteen:
«En bedre løsning dersom det bare skal være to fagdommere, er å gi mulighet til å sette forsterket rett, med tre ordinære fagdommere. Da vil den tredje dommeren være fullverdig medlem av retten, og kan delta i alle rådslagninger og avgjørelser underveis. Men også dette vil bli et spørsmål om ressurser: I en tid med knappe ressurser og økende saksbehandlingstid, hva skal til for at førstelagmannen beslutter å bruke en ekstra dommer i en sak? Dessuten, hvis retten skal settes med en ekstra fagdommer, bør den også settes med en ekstrameddommer, for å gi ulikt stemmeantall. Retten blir da ganske stor og uhåndterlig. Det bør også gjøres noe med stemmereglene, for eksempel slik at det ved forsterket rett må seks stemmer – hvorav minst én fagdommer – til for å domfelle.»
Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere fortløpende etter endringen av juryordningen om det vil være behov for en slik løsning. Disse medlemmer er også noe undrende til at dette ikke er problematisert og vurdert mer inngående i proposisjonen.
Disse medlemmer mener det blir viktig å følge den nye meddomsretten nøye og føre statistikk over eventuelle utfordringer knyttet til meddomsrettens sammensetning. Disse medlemmer mener eksempler på hva det må følges med på er om saker blir utsatt som følge av sykdom hos en dommer eller andre utfordringer som direkte knytter seg til meddomsrettens sammensetning. Disse medlemmer merker seg at dagens ordning med 3+4 i straffesaker uten jury, har vært utsatt for liten og ingen kritikk og er en velprøvd ordning.