2.1 Vannressurslovens bestemmelser om grunnvann
Komiteen ser at det er behov
for en mer bærekraftig forvaltning av grunnvannsressursene ettersom
presset på grunnvannsressursene er økende, for m.a. å sikre godt
og nok drikkevann for fremtiden både fra grunnvannskilder og overflatekilder. Komiteen støtter
derfor forslaget om å lovfeste en aktsomhetsplikt for grunnvannet
etter mønster av aktsomhetsplikten for vassdrag. Komiteen viser til ny § 43
a, som pålegger enhver å opptre aktsomt for å unngå skade eller
ulempe for grunnvannet for allmenne eller private interesser.
Komiteen finner det hensiktsmessig
at det i § 59 i loven presiseres at vassdragsmyndigheten kan pålegges
retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak
i medhold av loven. Pålegget er i henhold til gjeldende forvaltningspraksis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, finner det hensiktsmessig
at det innføres konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som kan ha
nevneverdige virkninger for allmenne interesser, etter samme vurderingstema
som konsesjonsplikten for vassdragstiltak etter vannressursloven § 8.
Dette er for å sikre ivaretakelse av både kvalitet og kvantitet
av grunnvannsmagasinets tålegrense. For å gjøre konsesjonsplikten
mer forutsigbar ser flertallet behovet
for at det innføres adgang til vurdering av om grunnvannstiltaket
er konsesjonspliktig etter mønster av vannressursloven § 18.
For å sikre at vassdragsmyndighetene
har kjennskap til de største grunnvannsuttakene, slik at de bedre
kan gjøre en vurdering av konsesjonsplikten for disse grunnvannstiltakene,
støtter flertallet forslaget
om at det innføres en meldeplikt for grunnvannsuttak over 100 m3/døgn.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet støtter at det innføres en aktsomhetsplikt
knyttet til tiltak som påvirker grunnvannet, men mener at reglene
må tilpasses slik at ikke ordinært jord- og skogbruk påføres nye
hindringer. Arealene på norske gårdsbruk er allerede underlagt ulike
restriksjoner, noe som begrenser muligheten til næringsmessig utnyttelse
av gårdens ressurser, i noen tilfeller i betydelig grad. For hver
restriksjon blir utnyttelsen vanskeligere. Dette medlem viser til at forurensningslovens
§ 8 har et lignende unntak.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«I kapittel 8
skal ny § 43 a fjerde ledd, lyde:
Vanlig jord- og skogbruksdrift skal
ikke innskrenkes som følge av reglene i annet og tredje ledd.»
Dette medlem viser
til at kunstig vanning er en ordinær del av jordbruket mange steder,
og at denne hevdvunnene praksisen ikke bør begrenses av nye regler.
I hovedsak vil ikke en meldeplikt for grunnvannsuttak over 100 m3/døgn være problematisk for gårdbrukere,
men enkelte dager om sommeren kan det være behov for uttak som overstiger
denne grensen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«§ 45 fjerde ledd
skal lyde:
En grunneier kan uten konsesjon ta
ut grunnvann til husholdning, vanning og husdyr på eiendommen. For
grunneierne utløses meldeplikt dersom det årlige uttaket av grunnvann
overstiger 100 m3 per døgn i gjennomsnitt.»