Representantforslag 55 S (2016-2017)
om å innføre fylkesvise eller regionale mobbeombud
Jeg viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Tyvand, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug
V. Bollestad og Hans Fredrik Grøvan om å innføre fylkesvise eller
regionale mobbeombud.
Kampen mot mobbing
har høy prioritet i regjeringens arbeid. Vi har satt i verk en rekke
tiltak, der kompetansebygging, regelverk og regelverksendringer
er viktige elementer. Jeg er likevel enig med forslagsstillerne
i at også andre tiltak for å styrke innsatsen mot mobbing må vurderes.
Lokale mobbeombud
kan være et godt tiltak, både for å bygge gode skolemiljøer, for
å bistå skoler og skoleeiere i konkrete mobbesaker og for å sikre hjelp
og støtte til elever som har blitt utsatt for mobbing. Jeg viser
i den forbindelse til prøveordningen som ble gjennomført i to år
fra høsten 2014 med statlig støtte til lokale mobbeombud i fire
fylker: Buskerud, Hordaland , Nordland og Østfold. Denne ordningen
har også blitt evaluert av Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Evalueringen viser at lokale ombud kan spille en viktig rolle, både når
det gjelder å tilføre skoler og skoleeiere kompetanse og ikke minst
når det gjelder å bistå elever i enkeltsaker.
Jeg er på bakgrunn
av dette positiv til å opprette fylkesvise eller regionale mobbeombud.
Samtidig viser evalueringen
av prøveordningen at vi også har noen utfordringer som vi må finne
gode svar på. For eksempel forteller flere av mobbeombudene at de
i starten opplevde mandatet fra direktoratet og fylkeskommunen "som åpent og lite
konkret." Rapporten fra Telemarksforskning anbefaler derfor at
det må gis klarere signaler om hvilke oppgaver mobbeombudene skal
utføre, hvilke arenaer de skal delta på og om hvordan deres arbeid
kan sikres en sterkere faglig forankring. Når det gjelder ombudenes
faglige forankring anbefaler rapporten et formalisert samarbeid
med Læringsmiljøsenteret. Dette er momenter som vil ha stor betydning
stor for hvilke muligheter ombudene har til å påvirke skolemiljøet.
De to viktigste
konklusjonene i evalueringen er likevel disse: For det første at mobbeombudene,
dersom dette skal være en fast ordning, må ha ansvaret for hele
opplæringsløpet, barnehagen inkludert. I forsøksordningen var det
bare Buskerud som fulgte dette prinsippet, i de tre andre fylkene
hadde ombudene bare ansvar for videregående opplæring. For det andre at
ombudene må sikres uavhengighet i forhold til skoleeier. Dette er
konklusjoner jeg støtter fullt ut.
Regjeringen har
siden fremleggelsen av NOU 2015:2 "Å høre til" gjort det klart at
barnehagene må inngå i det samlede arbeidet mot mobbing. Dette må også
gjelde for en ordning med fylkesvise eller regionale mobbeombud.
Prinsippet om mest mulig uavhengighet til skoleeier og barnehageeier
er like opplagt dersom ombudsrollen skal kunne utøves i ordets rette
forstand.
Spørsmålet om organisatorisk
plassering av mobbeombudet er noe som må vurderes nærmere. Evalueringsrapporten
konkluderer med at lokale mobbeombud ikke bør plasseres i skole-
eller opplæringsenheter. Rapporten viser til at tre av de fire ombudene
som deltok i prøveordningen nå er plassert i en stabsfunksjon i
fylkeskommunen, enten hos fylkesordfører eller hos fylkesrådmann.
Det gir større avstand til de som utøver skoleeierskapet, men betyr likevel
en plassering i fylkeskommunen, som har ansvaret for videregående
opplæring.
I evalueringsrapporten
antydes det at den beste løsningen er at mobbeombud ene plasseres
hos Fylkesmannen, men ikke uten forbehold. I rapporten står det
følgende: "En plassering
hos Fylkesmannen kan gi fortsatt nærhet til enkeltsaker og er nok
et naturlig sted for elever og foresatte å henvende seg, gitt at Fylkesmannen
fortsetter å være klageinstans i mobbesaker. For skolene derimot,
kan det tenkes å være en barriere å henvende seg til Fylkesmannen
ved behov for bistand i enkeltsaker, gitt at Fylkesmannen også er
tilsynsmyndighet overfor skolene."
Jeg mener det er
viktig og nødvendig at både de lokale mobbeombudenes oppgaver, forankring
og plassering blir grundig vurdert før det innføres som en permanent
ordning. Dette vil også være i samsvar med evalueringsrapporten.
Jeg vil derfor gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere disse
momentene, og komme tilbake med et forslag for hvordan en ordning
med lokale mobbeombud kan organiseres på en god måte.
Forslagsstillerne
åpner for at en slik ordning kan innføres både på fylkesnivå og
regionnivå. Det vil være naturlig at også dette inngår i den videre
vurderingen.
Innføring av lokale
mobbeombud vil ha budsjettmessige konsekvenser, og omfanget vil
være avhengig av om ombudene organiseres på fylkes- eller regionnivå.
I prøveordningen over to år fra høsten 2014 ble kostnadene dekket
med to millioner kroner per år over statsbudsjettet, fordelt på
de fire ombudene. De øvrige kostnadene ble dekket av de berørte
fylkeskommunene. Fordelingen av kostnadene mellom regionalt og statlig
nivå, må også inngå i den videre vurderingen.
Regjeringens oppfølging
av saken vil derfor komme i Prp. 1 S (2017-2018).