Dokument 8:60 S (2016–2017)
– Representantforslag om å opprette en egen utdanningsspesialitet
i akuttkirurgi (generell kirurgi) og nødvendige tiltak for å styrke
rekruttering av kirurger til lokalsykehus - Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Marit Arnstad,
Janne Sjelmo Nordås og Kjersti Toppe
Det vises til brev datert
14. mars d.å. fra helse- og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse
vedrørende ovennevnte representantforslag. Forslaget er som følger:
"Stortinget ber regjeringa fremje
sak om å innføre ein eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi (generell
kirurgi) for å ivareta behovet i nasjonalt og internasjonalt arbeid,
og nødvendige økonomiske tiltak for å styrke rekruttering av kirurgar
til lokalsjukehus"
Organiseringen
og ansvaret for legenes spesialitetsstruktur og legenes spesialistutdanning
har vært uendret i mange år på tross av at helsetjenesten har gjennomgått
store organisatoriske endringer. Spesialistutdanningen for leger
legges nå om og moderniseres. Omleggingen skal bidra til at utdanningen
er i samsvar med pasientenes og tjenestens behov, og sikre at vi
fortsatt har høy spesialistkompetanse.
Bakgrunnen for den
nye ordningen er et anmodningsvedtak fra Stortinget der Regjeringen
ble bedt om å "legge frem en egen sak om organisering og vilkår
for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning
av spesialister i helsevesenet" (vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni
2009). Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.83 (2008–2009)
om endringer i helsepersonelloven, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
De sentrale elementene i den nye ordningen for legenes spesialistutdanning
og overordnet ansvars- og oppgavedeling ble lagt fram som sak til
Stortinget i statsbudsjettet for 2016 og i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Ny forskrift om
spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger
(spesialistforskriften) trådte i kraft 1. mars 2017, slik at de
første legene kan starte opp i utdanningsstillinger i utdanningens
første del fra september 2017. Forskriften vil tre i kraft for utdanningens
andre og tredje del 1. mars 2019.
Spesialistforskriften
inneholder bestemmelser om de sentrale aktørenes roller og oppgaver.
I henhold til forskriften skal Helsedirektoratet beslutte endringer
i spesialitetsstruktur, beslutte læringsmål som ligger til grunn
for godkjenning av spesialister, og anbefale læringsaktiviteter
tilknyttet læringsmålene.
Endret spesialistutdanning
og ny spesialitetsstruktur for leger ble behandlet i en lang prosess
i perioden 2012 - 2014 med involvering fra Legeforeningen og andre
relevante aktører. Som ledd i arbeidet sendte Helsedirektoratet
flere rapporter på høring. Blant annet foreslo Helsedirektoratet
i utredningen "Fremtidens legespesialister" at spesialiteten generell
kirurgi utgår, og at læringsmål i generell kirurgi skulle inngå
som en del av spesialiteten gastrokirurgi (mage-tarm kirurgi). Bakgrunnen
for dette forslaget var utviklingen i de kirurgiske fagene, som
er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, men som også er beskrevet
i et innlegg fra leder av Norsk kirurgisk forening i Bergens Tidende
16. mars i år. Kirurgien spesialiseres slik at en kirurg ikke lenger
kan ha kompetanse på alle områder. 80% av akuttkirurgiske innleggelser
er gastrokirurgi, noe som gjør gastrokirurgisk kompetanse sentral
på alle sykehus som skal ha akuttkirurgi.
En oversikt over
de nåværende legespesialitetene ligger som vedlegg til spesialistforskriften.
På denne listen er generell kirurgi utgått som egen spesialitet. Av
andre endringer kan nevnes at det er opprettet en ny spesialitet
i akutt- og mottaksmedisin med bred innretning som også omfatter
læringsmål i det kirurgiske fagområdet, slik at disse spesialistene
skal kunne gjøre en første vurdering av pasienter med kirurgiske
problemstillinger.
Forslag til læringsmål
for de medisinske spesialitetenes del 2 og 3 er sendt på høring
i regi av Helsedirektoratet, med frist 1. april. Forslagene er utarbeidet
av Legeforeningens spesialitetskomiteer. Helsedirektoratet informerer
om at det er lagt til grunn at spesialistutdanningens del 2 i kirurgi
skal gi breddekompetanse innenfor kirurgisk diagnostikk og behandling
av de vanligste kirurgiske tilstandene, og skal være en felles plattform
for de kirurgiske spesialitetene barnekirurgi, bryst-
og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi
og urologi. Det er videre lagt til grunn at spesialiteten i gastroenterologisk
kirurgi skal omfatte læringsmål som gjør spesialistene kompetente til
å gå selvstendig bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med traumemottak.
Representantene
Lundteigen, Arnstad, Nordås og Toppe fremmer forslag om en ny spesialitet
i akuttkirurgi. På generelt grunnlag mener jeg at opprettelse av
flere kirurgiske spesialiteter ikke vil redusere utfordringene for
de minste sykehusene. Erfaringsmessig vil nye spesialiteter ofte
føre til behov for nye vaktlag. Det må også være samsvar mellom innholdet
i den kirurgiske spesialiteten som skal dekke vaktene og det som
skal være planlagt kirurgisk aktivitet på dagtid.
Utviklingen av de
medisinske spesialitetene vil være en dynamisk prosess som må skje
i en dialog mellom fagmiljøene og Helsedirektoratet som har beslutningsmyndigheten.
Helsedirektoratet har lagt opp til at læringsmålene for del 2 i
kirurgiske spesialiteter og spesialiteten i gastrokirurgi skal ivareta
behovet for generell kirurgisk kompetanse. Dersom det kommer frem
i høringen at læringsmålene i de kirurgiske spesialitetene og den
fastlagte strukturen skaper organisatoriske utfordringer i tjenesten
og ikke svarer på pasientenes behov, vil Helsedirektoratet vurdere
om det er behov for endringer.
Når det gjelder
økonomiske tiltak for å sikre rekruttering av kirurger til lokalsykehus,
vil jeg vise til at det er de regionale helseforetakene som har
ansvar for å sikre nødvendig tilgang på spesialister. De regionale
helseforetakene og helseforetakene står fritt til å iverksette særskilte
ordninger for å rekruttere spesialister til lokalsykehusene dersom
det er behov for det.