Dokument 8:40 S (2016-2017).
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Iselin
Nybø, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad om ny organisering av norsk
blodbanker
Det vises til Dokument
8:40 S (2016-2017) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité
i brev av 16. februar 2017. Helse- og omsorgskomiteen ber om min
uttalelse til forslaget.
Forslag 1:
Stortinget ber regjeringen utrede
et nasjonalt system for registrering og tapping av blodgivere – med
"bank-id" for blodbank.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet
ga i 2013 Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en analyse av blodgiversituasjonen
i Norge i samarbeid med fagmiljøene, og komme med forslag til tiltak
som kan bidra til et bærekraftig tilbud for blodgivning i Norge.
Rapporten "Blodgiversituasjonen i Norge" forelå i desember 2013
og inneholdt flere forslag til tiltak både på nasjonalt, og lokalt
nivå. Ett av tiltakene som ble foreslått var Nasjonal registrering av blodgivere. Helsedirektoratets
vurdering av dette tiltaket var at det ikke var tilstrekkelig utredet
til å si noe om antatt effekt på blodgiversituasjonen i Norge.
For å etablere en
nasjonal koordinering av blodgivningen gjennom et nasjonalt register
og bruk av blodkort, vil det ifølge Helsedirektoratet være nødvendig
å foreta lov- og forskriftsendringer. Et nasjonalt blodgiverregister
vil kunne opprettes som et samtykkebasert register hjemlet i helseregisterloven, og
det må også i forskrift fastsettes nærmere regler om behandling
av opplysninger i registeret. Det vil også være behov for å endre
eksisterende blodforskrift. Transfusjonstjenestens kvalitetsråd
har tidligere ansett det for uhensiktsmessig å arbeide for et slik
register sett i lys av kostnad og arbeidsinnsats versus usikkerheten
knyttet til hvilken betydning et slikt register faktisk vil ha for
blodgivertilgangen. I tillegg til de juridiske vurderingene, vil
det være behov for en samkjøring av blodbankenes ulike datasystemer
og ulike interne registreringskoder.
Blodgivning er en
planlagt virksomhet der de fleste gir blod regelmessig ved sitt
lokale sykehus. Dersom det skal lages løsninger som legger til rette for
blodgivervirksomhet på tvers av regioner med et nasjonalt system
for registrering og tapping, må det gjøres en grundig vurdering
av hvor mye dette vil forbedre blodgiversystemet, opp mot kostnadene
ved å opprette og drifte et slikt system.
Jeg er positiv til
tiltak som kan bedre rekruttering og håndtering av blodgivere på
tvers av helseforetaksstrukturen, men mener dette bør skje innenfor rammen
av spesialisthelsetjenesten og med utgangspunkt i en regional organisering.
Forslag 2:
Stortinget ber regjeringen fremlegge
en strategi for økt rekruttering av blodgivere.
Svar:
Norges Røde Kors
blodprogram er en viktig samarbeidspartner for blodbankene når det
gjelder verving av blodgivere. De driver aktiv verving gjennom lokale
frivillige foreninger og formidler givere som verver seg via nettsiden
www.GiBlod.no. Nettsiden er etablert og blir driftet av Norges Røde
Kors Blodprogram. Helsedirektoratet forvalter et statlig tilskudd
knyttet til økt rekruttering av blodgivere. Det ble i statsbudsjettet
for 2015 og 2016 bevilget henholdsvis 1 mill. kroner og 3 mill.
kroner til økt rekruttering av blodgivere gjennom Røde Kors sitt
arbeid. Tilskuddet er videreført i statsbudsjettet for 2017.
Jeg vil samtidig
understreke at det gjøres et godt arbeid i blodbankene for å sikre
rekruttering, og mange blodbanker har god tilgang på blodgivere.
I Helse Midt-Norge er det etablert en løsning som gjør at blodgivere
kan gi blod innen regionen ved at informasjon om blodgivere overføres
mellom blodbankene elektronisk, slik at de slipper å melde seg på
nytt om de bytter blodbank, eller ønsker å gi blod ved en annen
blodbank i regionen. I Helse Vest er en regional plan for laboratoriemedisin
nylig vedtatt og felles regionalt IKT-system for blodbankene er
under anskaffelse. Dette vil bidra til å øke samordningen mellom
blodbankene i regionen, både når det gjelder opplæring, prosedyrer,
gjensidig hjelp og anskaffelser.
På bakgrunn av rapporten
"Blodgiversituasjonen i Norge" fra 2013 anbefalte Helsedirektoratet
at eierne av blodbankene må ta stilling til hvilken rolle de ønsker
at Røde Kors skal ha i det videre blodgiverarbeidet i Norge. Jeg
mener det arbeidet som Røde Kors blodprogram gjør i dag gjennom
sine kampanjer og nettstedet GiBlod.no og den erfaringen blodbankene
har, er et godt utgangspunkt å bygge videre på. Jeg mener derfor
det ikke er behov for en nasjonal strategi for økt rekruttering
av blodgivere, men at det gode arbeidet som gjøres, kan forbedres
lokalt gjennom et tettere samarbeid mellom Røde Kors og de regionale
helseforetakene ved behov.
Spørsmål 3:
Stortinget ber regjeringen utrede
en modell for organisering av blodforvaltning etter modell av Nederland.
Svar:
Blodbankene leverer
ikke bare blodprodukter, men har også en kompetanse som trekkes
inn i den løpende kliniske virksomheten i møte med enkeltpasienter.
Det er derfor viktig at at blodbanken er en del av det tverrfaglige
teamet i sykehuset og er tilgjengelig 24/7. Styrken ved dagens sykehusorganisering
er de mange innsatsfaktorene som må samarbeide tett i møte med enkeltpasienters
sammensatte behov, under en felles ledelse og med felles finansiering.
Det er flere ting
som taler for at det bør bli en mer organisert samhandling mellom
blodbankene i Norge. Derfor mener jeg man må starte med å vurdere hvordan
dagens modell kan forbedres og hvordan man kan styrke samarbeidet
både regionalt og nasjonalt, før det settes i gang en utredning
av en modell for organisering av blodforvaltning etter modell av Nederland.