Generelt

Komiteen støtter opp om den norske spillmodellen med dens hovedmål om å motarbeide spilleavhengighet ved at pengespill i Norge tilbys under regulerte og ansvarlige former, med enerett for Norsk Tipping. Komiteen viser til at den norske spillmodellen bidrar til samfunnstjenlige formål, ved at overskuddet fra folks tippepenger går tilbake til idrett, frivillighet og kultur over hele landet. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er fornøyde med at regjeringen falt ned på konklusjonen om å bevare enerettsmodellen for pengespill, og at man fortsatt sikrer at inntekter fra pengespill i Norge skal tilfalle ideelle formål. Dette er en anerkjennelse av at pengespill ikke er en ordinær vare eller tjeneste, men noe som innebærer risiko for avhengighet og store medfølgende problemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære standpunkt om at dagens enerettsmodell på sikt bør erstattes av en lisensmodell. Disse medlemmer viser til regjeringens målsetting for norsk pengespillpolitikk som er skissert i stortingsmeldingen på s. 9:

«Det primære målet for pengespelpolitikken er at det skal vere ein ansvarleg politikk som avgrensar speleproblem og anna uønskt åtferd som kan følgje av pengespel. Eit sekundært mål er at inntekter frå pengespel og lotteri i størst mogleg grad skal gå til ideelle formål.»

Disse medlemmer er enige med regjeringen om målsettingen for norsk pengespillpolitikk. Disse medlemmer anser likevel ikke at en videreføring av dagens enerettsmodell er den eneste modellen for å oppfylle disse mål.

Disse medlemmer mener at dagens situasjon ikke kan sies å være en reell monopolsituasjon. Utenlandske spillselskaper konkurrerer i dag på det norske markedet gjennom å tilby nettbaserte spill regulert i utlandet. De fleste uregulerte spillselskaper som tilbyr pengespill i Norge, er i dag registrert på Malta. Lotteri- og stiftelsestilsynet estimerer at netto omsetning for de uregulerte selskapene i 2015 var på mellom 1,3 og 1,6 mrd. kroner. Bransjen selv estimerer det samme tallet til ca. 5,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener således at spørsmålet i realiteten er om man skal åpne for at dagens uregulerte selskaper skal kunne søke om lisens i Norge, eller om man skal iverksette tiltak for å gjenopprette en reell monopolsituasjon.

Disse medlemmer mener at en lisensmodell er mest hensiktsmessig for å ivareta de overordnende hensyn for norsk pengespillpolitikk også for fremtiden. Gjennom økt kanalisering vil norske myndigheter kunne ha bedre kontroll over markedet, og sette krav om tiltak for å redusere antall spilleavhengige i Norge. Videre vil dette sikre finansiering til ideelle formål også i fremtiden.

Disse medlemmer peker på at krav til innholdet i en lisens fastsettes politisk. I dette er det viktig at ideelle formål sikres andel av netto omsetning. Andel av overskudd fra tippemidler har vært en viktig inntektskilde for ideell sektor, og etter disse medlemmers syn er det en forutsetning at dette sikres ved innføring av en lisensmodell. Disse medlemmer peker på dagens vilkår for Norsk Tipping, og mener at disse bør danne utgangspunkt for vilkår ved lisens. Videre betyr dette at politikerne kan fastsette reguleringskrav med virkning for en større del av markedet enn det man kan ved en videreføring av enerettsmodellen. Dette betyr at spørsmål om tiltak for å motvirke negative konsekvenser av pengespill i større grad blir aktualisert til politisk behandling.

Disse medlemmer ønsker å erstatte dagens enerettsmodell på sikt til fordel for en lisensmodell.

Beskyttelse av enerettsmodellen

Komiteen støtter regjeringens fastslåelse av at den norske spillmodellen med enerett for Norsk Tipping og konsesjon for Norsk Rikstoto er en fremtidsrettet og forsvarlig modell. Komiteen mener det er viktig gjennom politiske tiltak å sørge for å bevare den norske spillmodellen i møte med nye utfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å fremheve vanskeligheten med å slå fast i hvilken grad gjeldende spillmodell kan betraktes som «fremtidsrettet». En ordning kan være formålstjenlig i dag, uten at det dermed følger at den vil være det om få år. Pengespillmarkedet gjennomgår store endringer, drevet frem av teknologisk utvikling og skiftende adferd og forventninger hos brukerne. Flertallet mener det viktigste er å følge med på denne utviklingen og vurdere hvorvidt gjeldende modell er formålstjenlig fortløpende, slik at man har nødvendig kunnskap og i så stor grad som mulig kan ligge i forkant av utviklingen på dette viktige politikkområdet.

Komiteen merker seg at regjeringen peker på flere mulige nye tiltak som kan bidra til å redusere negativ spilleadferd, slik som styrking av betalingsformidlingsforbudet, avgrensing av tredjepartsløsninger, DNI-varsling ved bruk av ulovlige nettspill, og at disse skal utredes.

Komiteen merker seg at regjeringen ikke ønsker å utrede bruk av IP-blokkering av nettsidene til ulovlige utenlandske aktører som reklamerer mot norske forbrukere.

Komiteen støtter regjeringens opprettelse av en tverrfaglig gruppe som skal følge utviklingen av omfanget av sosiale nettverksspill, og fremhever at en slik gruppe har konkret mandat om å komme med begrensende tiltak mot slike spill.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er underlig at regjeringen prinsipielt går inn for en enerettsmodell, men uten å ville benytte seg av de tilgjengelige virkemidlene for å verne om modellen. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i 2015 fremmet en rekke forslag for å styrke enerettsmodellen (Dokument 8:102 S (2014–2015)), og at statsråden i sitt svarbrev til komiteen rådet Stortinget til å avvente en helhetlig gjennomgang av politikkområdet i en stortingsmelding før det ble tatt stilling til enkelttiltak på pengespillfeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker at regjeringens stortingsmelding foreslår å benytte tilgjengelige virkemidler for å verne om enerettsmodellen. Flertallet viser til regjeringens begrunnelse mot hensiktsmessigheten ved DNS- og IP-blokkering, og legger den samme vurdering til grunn. Flertallet vil samtidig peke på at regjeringen foreslår å utrede muligheten for å bruke DNS-varsling som et tiltak for å begrense ulovlige spillsider. Flertallet mener sterkere inngripen mot diverse nettsider vil ha uheldige og uoversiktlige begrensninger på ytringsfriheten som utilsiktet konsekvens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at regjeringen har brukt lang tid på spillmeldingen, og at man må kunne forvente at aktuelle tiltak nå ikke bare ble diskutert og foreslått utredet, men snarere foreslått innført. I stedet har vi i mellomtiden tapt verdifull tid, mens de kommersielle spillselskapene har brukt store ressurser på å sikre seg adgang til det norske markedet, dels gjennom aggressiv markedsføring mot norske spillere og dels gjennom omfattende lobbyvirksomhet. Disse medlemmer er videre bekymret for at de få konkrete tiltakene i stortingsmeldingen ikke er sterke nok til å verne om dagens modell, som også i årene fremover kommer til å bli utfordret av uregulerte utenlandske spillselskaper.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser påpeker at virkemidlene for å stanse spill fra utenlandske spillselskap finnes allerede i dag. Tall fra Lotteritilsynet viser at 16 EU-land blokkerer uregulerte pengespillsider, mens ytterligere sju EU-land vurderer å gjøre det. Actis er blant høringsinstansene som anbefaler at også Norge benytter seg av denne muligheten. Disse medlemmer viser til at det er ulik praksis for hvordan EU-medlemsstater praktiserer blokkering av nettsider. Ifølge EU-kommisjonen rapporterer flere av medlemsstatene om at nettsideblokkering har vist seg å være et effektivt tiltak. Danmark mener for eksempel at nettsideblokkering har vist en god effekt på å redusere uregulerte spilleaktiviteter.

Disse medlemmer viser til Hamar-utvalget, som i sin rapport vurderte blokkering av nettsider som tilbyr pengespill til nordmenn som et mulig tiltak for å møte konkurransen fra utlandet. En eventuell norsk blokkering vil gjøre det vanskeligere for uregulerte operatører å tilby spillene sine til nordmenn, samtidig som informasjon om at disse operatørene ikke har lov til å tilby spill i Norge, og om at spillene ikke blir kontrollert av norske myndigheter, vil nå ut til spillerne. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen selv viser til at DNS-blokkering er et virkemiddel som er lett å implementere, kan virke svært effektivt og har liten risiko for å ramme materiale som ikke er ment å skulle omfattes. Derfor er det etter disse medlemmers mening rart at regjeringen lander på at verken dette virkemiddelet eller andre former for blokkering skal prøves ut.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper.»

Disse medlemmer er glad for forslaget om å gjøre betalingssperren mer effektiv og støtter at betalingsforbudet oppdateres til å gjelde ny teknologi, inkludert betaling via tredjepartsløsninger. I tillegg ønsker disse medlemmer å følge opp Hamar-utvalgets anbefalinger om at Lotteritilsynet bør kunne kreve årlig rapportering fra bankene på transaksjoner til bestemte spillselskap og betalingsleverandører, samt at Lotteritilsynet bør kunne pålegge bankene å avvise transaksjoner til bestemte spillselskap.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner til uregulerte spillselskap.»

En helhetlig pengespillpolitikk

Komiteen støtter regjeringens forslag om å samle eksisterende lovverk for pengespill til en helhetlig lov, samt samle ansvaret for lotteri-, penge- og totalisatorspill under Kulturdepartementet. Dette vil etter komiteens mening gi et enklere og mer oversiktlig lovverk, samt muligheter for en mer enhetlig innsats for å oppnå de politiske målene satt av Stortinget i pengespillpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å styrke enerettsmodellen gjennom å lage én felles lov og samling av pengespillpolitikken under ett departement. Dette vil bidra til at pengespillpolitikken blir mer helhetlig og oversiktlig, og at håndhevelsen av lovverket blir enklere og mer effektivt. Disse medlemmer ønsker at regjeringen i forlengelsen av arbeidet med å gjøre pengespillpolitikken mer helhetlig, også utreder mulighetene for og konsekvensene av å samle dagens pengespillaktører i ett selskap, tilsvarende den omleggingen som nå gjøres i Finland.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å samle dagens lovlige pengespillaktører i ett selskap.»

En ansvarlig pengespillpolitikk

Komiteen er bekymret over de negative sosiale følgene av pengespill. Så mange som 120 000 nordmenn er risikospillere eller avhengige av pengespill, og man har de siste årene sett en svak økning. Teller man med disse menneskenes familiemedlemmer og/eller nære pårørende, er det snakk om at spillavhengighet har store negative og ødeleggende følger for mange hundre tusen menneskers liv.

Komiteen merker seg at AKAN i 2016 hadde flere henvendelser om spillavhengighet enn om rusavhengighet, og at spillavhengighet er en stor trussel mot folkehelsen. Komiteen merker seg at spillavhengigheten peker seg ut som størst blant unge menn med lav utdanning. Komiteen peker på at selv om den norske spillmodellen i seg selv er avhengighetsreduserende, må det arbeides aktivt med alle mulige virkemidler for å motvirke de negative sosiale følger pengespill medfører. Spesielt viktig mener komiteen det er at staten benytter seg av ansvaret og handlingsrommet til å overvåke og regulere Norsk Tipping og Norsk Rikstotos spill, for på denne måten passe på at den hårfine grensen mellom det å tilby spill som kan konkurrere med ulovlige utenlandske i attraktivitet, men samtidig ikke er av en slik karakter at de trigger spillavhengighet, overholdes.

Komiteen merker seg at tilbudet for spillavhengige landet rundt oppleves som for dårlig tilgjengelig, spesielt utenfor de store byene, ifølge aktører i komiteens høring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ansvar for behandlingstilbud for spilleavhengige. Det finnes også frivillige hjelpetiltak og organisasjoner som arbeider med støttearbeid og forebygging. Disse medlemmer viser til at flere spilleavhengige ifølge Spilleavhengighet Norge opplever at tilbudet om behandling for spilleavhengige og deres pårørende er for dårlig i Norge, særlig i distriktene. Det påpekes at spilleavhengige ofte faller mellom to stoler, og at det er behov for et styrket behandlingstilbud og økt kunnskap om problematikken i alle nivå av helsevesenet.

Registrert spill

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter at det nå settes krav om registrert spill også hos Norsk Rikstoto. Registrering av spillere bidrar til å sørge for at aldersgrenser overholdes, det gir mulighet for ulike løsninger for begrensninger, og det gir et kontaktpunkt for å følge opp spillere med problematisk spilladferd. Derfor mener disse medlemmer at et krav om registrert spill bør gjelde alle norske pengespill som blir tilbudt på digitale plattformer, også nye lotterier og databingo.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av spillerkort og registrering knyttet til alle digitale spill.»

Markedsføring

Komiteen merker seg at regjeringen skriver den skal arbeide for å få inn unntak for TV-reklame for pengespill i revideringen av AMT-direktivet, og påpeker at et slikt unntak er i tråd med oppfatningen av hva direktivet skal gi rom for. Komiteen understreker viktigheten av å få stanset slik uønsket TV-reklame, og ber regjeringen være aktiv på dette området.

Komiteen tar innover seg at pengespillmarkedet er i stadig vekst, og under stadig teknologisk utvikling. Nye teknologiske plattformer gir muligheter for flere typer spill, samt endrer spilladferden til spillerne. Det utfordrer også den norske spillmodellen. Nye former for spill, som sosiale nettverksspill over Internett, skaper juridiske gråsoner og sniker pengespill inn i flere menneskers liv. Dette er en bekymringsfull utvikling.

Komiteen peker på at veksten i spill som tilbys norske forbrukere fra ulovlige utenlandske aktører, er uønsket, og basert på ulovlig markedsføring overfor norske forbrukere på det norske markedet. Utfordringene med å stanse slik ulovlig og uønsket markedsføring er store, men komiteen viser til at det finnes politisk handlingsrom som i dag ikke er utredet eller benyttet.

Komiteen peker også på det problematiske i at norske PR-selskap samt ambassadører, gjerne idrettskjendiser, medvirker til reklame for ulovlige utenlandske spill på det norske markedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at å redusere faren for spillproblemer ikke bare handler om spill innenfor tryggest mulig rammer, men også om å dempe reklametrykket og spillmengden folk eksponeres for. Rapporten fra Hamar-utvalget slår fast at over 90 prosent av TV-reklamen for pengespill i Norge ble gjort av utenlandske spillselskap, at 42 prosent av oss tror at reklamepraksisen er lovlig, og at 60 prosent er usikre på om utenlandske spillselskap har lov til å tilby pengespill i Norge.

Disse medlemmer viser til at meldingen omtaler revideringen av AMT-direktivet, og understreker at det her er av stor betydning å få inkludert et unntak for pengespillreklame, noe disse medlemmer forutsetter at regjeringen jobber for. Disse medlemmer mener videre at norske myndigheter skal fortsette å følge opp Hamar-utvalgets anbefaling om å sette i gang prosedyrer etter AMT-direktivet for å stanse reklame på norsk TV for utenlandske spillselskap uten tillatelse i Norge. Dersom konsultasjonsprosedyren ikke fører frem, mener disse medlemmer at regjeringen bør vurdere en omgåelsesprosedyre for å kunne sladde eller legge ned forbud mot videresending av den ulovlige markedsføringen etter kringkastingsloven § 4-5.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler, om nødvendig gjennom bruk av omgåelsesprosedyren i AMT-direktivet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker at AMT-direktivet for tiden er under revisjon og at regjeringen arbeider for at det blir tatt inn et eksplisitt unntak for pengespillreklame på fjernsyn i det reviderte direktivet. Flertallet anser det som mer hensiktsmessig å bidra til en felleseuropeisk løsning enn å iverksette omgåelsesprosedyrer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at også den regulerte reklamen har et stort omfang, og at omfanget vil øke når lotteriene som er lovet lisens, starter opp sin markedsføring. Disse er blitt lovet at 15 prosent av omsetningen kan brukes til markedsføring. Disse medlemmer er bekymret for at det totale reklametrykket vil være omfattende også selv om man skulle klare å stanse mesteparten av den ulovlige reklamen, og mener derfor det er grunn til å vurdere om summen av den lovlige spillreklamen også må begrenses. Det kan også være grunn til å vurdere om det bør utvikles andre målemetoder enn pengebruk når eventuelle nye grenser trekkes opp, da den teknologiske utviklingen gir muligheter for å spre reklame uten store kostnader i nye kanaler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører.»

Håndheving og sanksjonering

Komiteen mener det er avgjørende at Lotteritilsynet får de fullmakter som trengs for å kunne ettergå og sanksjonere brudd på lovverket for norsk pengespillpolitikk, her også medvirkning til reklame gjennom PR-oppdrag samt betalte ambassadørroller. Komiteen merker seg at regjeringen i meldingen konkluderer med at dagens regelverk gir visse muligheter for sanksjoner mot slik virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at myndighetene må ta i bruk de muligheter for sanksjonering som allerede finnes overfor brudd på reklameforbudet i Norge, samt at Lotteritilsynets virkemidler bør styrkes. Etter disse medlemmers mening må Lotteritilsynet få mulighet til å ilegge straffegebyr, ikke bare tvangsmulkt, dersom pålegg om stans ikke følges. Dette straffegebyret må ligge på et nivå som antas å ha preventiv effekt.

I tillegg mener disse medlemmer at Lotteritilsynet bør få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og Lotteritilsynet bør få mulighet til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til brudd på reklameforbudet. Dette er virkemidler Lotteritilsynet på komiteens spillseminar selv argumenterte for at de trenger for å kunne stanse tilbud om og markedsføring av pengespill uten løyve.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge straffegebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Fordeling av overskuddet

Komiteen viser til at tippenøkkelen, som overskuddet til Norsk Tipping blir fordelt etter, foreslås i hovedsak videreført, med unntak av regulering av Grasrotandelen samt fordelingen av tippemidler til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner. Komiteen støtter videreføringen av fordelingen med 6,4 prosent til helse- og rehabiliteringsformål, 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Komiteen støtter en økning av Grasrotandelen, fra 5 prosent til 7 prosent av bruttoinnsatsen, og fra 10 prosent til 14 prosent for Multix og Instaspill, da den har en viktig legitimerende og demokratiserende effekt som etter komiteens mening bidrar til å forankre den norske spillmodellen. Komiteen peker i tillegg på at Grasrotandelen tilkommer små lag og foreninger, og i så måte er med på å øke andelen av tippemidlene som går til mindre og lokale organisasjoner og foreninger.

Modell for fordeling av tippemidler til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår ny modell for fordeling av tippemidler til de humanitære og samfunnsnyttige organisasjonene, som til sammen mottar 18 prosent av tippenøkkelen. Videre viser disse medlemmer til at høringsforslagene til fordelingsmodell 1 og 2 som våren 2016 var ute på høring, bygget på høringene om kriterier sommeren 2013, samt endret fordeling høsten 2013, som resulterte i den aktuelle ordningen som utgår i 2017. En endelig avklaring av regelverk for fordelingen av tippemidler til de humanitære og samfunnsnyttige organisasjonene er derfor varslet og ventet.

Disse medlemmer viser til at modell 1 innebærer at tre definerte beredskapsorganisasjoner, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redningsselskapet, foreslås å beholde en fast prosentandel av de 18 prosentene basert på det tilskuddet de mottok i 2015. De sju andre i såkalte «10H» mister med modell 1 sin faste andel og må søke på samme grunnlag som alle andre organisasjoner, i samsvar med de fastsatte kriterier. Videre viser disse medlemmer til at modell 2 innebærer at alle de ti humanitære (10H) organisasjonene får beholde en fast årlig prosentdel basert på det tilskuddet de mottok i 2015. Andre organisasjoner kan søke i samsvar med de fastsatte kriterier.

Det er etter disse medlemmers mening ønskelig å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for organisasjonene som stod bak automatforliket, gjennom faste prosentandeler, samtidig som nye organisasjoner og formål inkluderes i ordningen. Organisasjonene som stod bak forliket har i stor grad basert seg på og bygget opp sin aktivitet på grunnlag av spillemidlene, og det vil skape en situasjon med usikkerhet og uforutsigbarhet for de sju organisasjonene som nå foreslås å miste sin faste andel. Det vil også gå ut over aktiviteten i den enkelte organisasjon. Dagens ordning er i seg selv et godt eksempel på at det er mulig å finne løsninger som skaper rom for flere i andelen av spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, samtidig som man har sikret 10H forutsigbarhet. Mange av de nye formålene som kom inn i spilleoverskuddet gjennom overgangsordningen, mottar nå mer støtte fra spilleoverskuddet enn flere av organisasjonene i 10H.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at hele den søkbare andelen av potten de siste årene er blitt fordelt til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Flertallet understreker videre at ny modell foreslått av regjeringen har som mål å la spillemidlene komme flere samfunnsnyttige og humanitære aktører til gode. Flertallet presiserer at eksisterende modell var en overgangsordning og ingen permanent innretning for fordeling. Overgangsordningens motiv var å gi organisasjonene tid til å omstille seg, og det må etter flertallets mening kunne sies at det har vært god tid for organisasjonene å tilpasse seg, tatt i betraktning at det har vært en omstillingsperiode som totalt vil løpe i elleve år.

Det fremstår for flertallet som bemerkelsesverdig at Arbeiderpartiet nå ønsker å opprettholde en ordning de selv tok initiativ til å endre. Den opprinnelige ordningen der 10H beholdt fast andel av spillemidlene, var basert på tidligere inntekter fra spilleautomater, og flertallet støtter Arbeiderpartiets tidligere vurdering i at en permanent videreføring av denne vil medføre urimelig forskjellsbehandling av samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Flertallet støtter imidlertid regjeringens forslag om å beholde fast andel av overskuddet til tre organisasjoner ut fra begrunnelsen at de fyller viktige beredskapsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den søkbare andelen av potten de siste årene ikke er brukt opp, da søknadsmassen ikke har vært stor nok. Dette taler etter disse medlemmers mening for at det fortsatt kan gis forutsigbarhet for 10H, samtidig som andre som fyller kriteriene kan komme inn i ordningen og motta spillemidler. At den faste andelen som tilfaller 10H, låses på 2015-nivå, tilsier også at det er den søkbare potten for nye organisasjoner som vil få økningen i tippemidler fremover, og at andelen som tilfaller 10H, i realiteten vil gå ned.

Videre viser disse medlemmer til at både Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet anbefalte innføring av modell 2, av hensyn til de viktige samfunnsnyttige humanitære oppgaver 10H står for, noe som er muliggjort nettopp av langsiktighet i tilskudd etter automatforliket. Disse medlemmer mener etter en helhetsvurdering at modell 2 er å foretrekke fremfor regjeringens valgte modell 1, da den kombinerer forutsigbarhet for 10H, samtidig som flere slipper inn i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag om inngangskriterium på minimum 15 mill. kroner i omsetning for å kunne søke om tippemidler, noe som er en senking fra de 20 mill. kroner i omsetning som regjeringen foreslo i høringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener noen flere organisasjoner bør kunne ta del i ordningen, og at minstegrensen bør senkes ytterligere til 10 mill.

Dette medlem viser til at regjeringen i meldingen definerer «landsdekkende med frivillig innsats» som en organisasjon med et sentralledd eller en sentralorganisasjon med tilknyttede underledd/avdelinger med jevnlig regional og lokal aktivitet i fire av fem landsdeler i Norge. Det stilles ikke krav til hvor mange fylker som skal være representert. Dette medlem mener denne definisjonen er noe stram, og at definisjonen i Kulturdepartementets veileder for tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner er en bedre modell å anvende.

Dette medlem viser til at regjeringen i meldingen legger opp til at fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles på grunnlag av søkerens totale driftskostnader i sentralleddet. Dette medlem frykter dette kan gi uønskede insentiver til styrking av sentralledd, og mener at det gir et riktigere grunnlag dersom hele organisasjonens samlede virksomhet utgjør søknadsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens drøfting av begrepet «samfunnsnyttig» som karakteriserer organisasjoner som kan motta midler fra Norsk Tippings overskudd. Disse medlemmer vil presisere at dette begrepet ikke må tolkes snevert. Disse medlemmer forutsetter at det legges til grunn en vid forståelse av begrepet «samfunnsnyttig».

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kriterium e ikke tolkes for snevert. Disse medlemmer forutsetter at begrepet «andreorientert» som avgrensningskriterium anvendes med en vid fortolkning. Skillet mellom samfunnsrettede og medlemsrettede organisasjoner kan få uheldige utslag dersom dette tolkes i snever forstand, slik at for eksempel en organisasjon for personer med nedsatt funksjonsevne blir definert som ikke «andreorientert» fordi de jobber for å fremme egne medlemmers interesser. Det er flere organisasjoner som både arbeider for egne medlemmer og på mange måter gjør en stor samfunnsinnsats.

Disse medlemmer vil videre støtte kriterium b («registrert i Frivillighetsregisteret under oppgitte kategorier»). Disse medlemmer vil imidlertid peke på behovet for å gjøre kategoriene i registeret mer finmasket, slik blant andre Frivillighet Norge har tatt til orde for.

Prioritering av kulturhus

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser at kulturhusene i landet har fått dramatiske kutt i sin tilskuddsordning gjennom tippemidlene for oppgradering, vedlikehold, bygging av nybygg og utbedring av akustikk med dagens Høyre- og Frp-regjering. Ordningen er mer enn halvert siden 2013, fra 120 til 49 mill. kroner i 2017-tall. Behovene øker stadig, og etterslep hos dem som står i kø for midler, blir lengre og lengre. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at ordningen igjen prioriteres slik som forutsatt, innenfor kulturandelen av tippemidlene.

Bingo

Komiteen peker på at bingo er det største private lotterispillet i Norge, og at sosialpolitiske avhengighetsreduserende hensyn samt hensynet til bevaring av enerettsmodellen skal ligge til grunn også for reguleringen av bingovirksomheten. Komiteen mener bingoaktiviteten må holdes på et ansvarlig nivå, og peker på at den har økt de siste årene. Komiteen merker seg samtidig at regjeringen foreslår endringer i den såkalte 30-sekundersregelen, som har som hensikt å begrense avhengighet og hyppighet i bingospill.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti legger til grunn at sosialpolitiske hensyn og hensynet til enerettsmodellen skal være de primære målene også for regulering av bingospill, og viser til at det var sosialpolitiske hensyn som lå til grunn for at det i 2011 og 2012 ble gjort flere innstramminger i regelverket for databingo. Disse tiltakene har gjort at omfanget av avhengighetsproblemer knyttet til bingo er blitt redusert. Disse medlemmer understreker at endringene derfor har fungert etter hensikten, og vil peke på at selv om omsetningen fra bingodrift har gått noe ned siden regelendringene ble innført, er det som kjennetegner bingobransjen først og fremst en eskalerende økning i omsetning fra 1,8 mrd. kroner i 2006 til 5,8 mrd. kroner i 2010.

Disse medlemmer registrerer at flere høringsinstanser advarer mot endringer som kan gjøre bingospill mer attraktivt, da Befolkningsundersøkelsen 2016 viser at over halvparten av spillerne av databingo enten har en moderat risikoprofil eller et fullt utviklet spilleproblem. Disse medlemmer mener det er liten sammenheng mellom meldingens problembeskrivelse og de politiske tiltakene som er foreslått pålagt bingobransjen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å endre 30-sekundersregelen slik at pausen kan fylles med underholdningsinnhold med det formål å gjøre spillet mer attraktivt. Disse medlemmer mener at dagens 30-sekundsregel har vært effektiv for å redusere risikospilling, og er motstandere av den foreslåtte endringen, da den vil undergrave selve poenget med regelen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde 30-sekundersregelen for bingospill uendret.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, deler departementets vurdering om at 30-sekundersregelen i bingoforskriften bør endres. Flertallet viser til at en slik endring ikke vil medføre vesentlig økning i antallet trekninger av bingospill, men gi en mer fornuftig innretning av bingotrekningen og skape en bedre spillopplevelse. Flertallet vil understreke behovet for raskt å gjennomføre endringen i 30-sekundersregelen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil åpne for deltakelse i ordinære hovedbingospill som foregår i bingohall, i sanntid via Internett. Disse medlemmer vil peke på at bingo tradisjonelt har hatt en rolle som sosialt møtested, og at det alltid er ansatte tilstede i bingohaller, som blant annet har gjennomført kurs i spillansvar. Disse medlemmer er enige i at det er et mål at bingo skal ha en funksjon som sosial møteplass, og at de ansattes rolle i bingohallene er viktig.

Disse medlemmer er skeptiske til at det åpnes for at spillere kan delta i hovedspill i bingohaller via Internett. Disse medlemmer har på den annen side forståelse for at bingo møter konkurranse fra utenlandske aktører, og at det er frykt for reduksjon eller bortfall av bingoinntekter til frivillige lag og foreninger. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn regjeringens forslag om å åpne for deltakelse i ordinære hovedspill som foregår i bingohall, via Internett, men mener utviklingen må følges nøye.

Lotterier

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i mars 2015 endret lotteriforskriften og med det åpnet for fem nye lotterier, til tross for at forslaget fikk sterk motstand fra idretten, kulturlivet og veldedige organisasjoner da det var på høring. Disse medlemmer viser videre til Innst. 44 S (2015–2016), der Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti stilte seg uforstående til at regjeringen i forkant av en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av pengespillpolitikken valgte å gjennomføre liberaliseringer på feltet. Disse medlemmer mener fortsatt det naturlige ville være å behandle private lotterier i sammenheng med spillpolitikken for øvrig.

Statens pensjonsfond og investering i spillselskaper

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er en naturlig konsekvens av spillmonopolet og øvrig norsk regelverk at Statens pensjonsfond ikke investerer i spillselskaper. Dette medlem viser til innstilling fra finanskomiteen om Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015, Innst. 326 S (2015–2016) s. 23, avgitt våren 2016:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at internasjonale spillselskapers markedsføring og produkter skaper store utfordringer med spilleavhengighet. Disse medlemmer viser dessuten til at vi her i landet har et spillmonopol hvor Norsk Tipping har enerett. Overskuddet går til idrett og kultur i Norge. Samtidig retter en rekke utenlandske spillselskaper sin markedsføring mot norske kunder og utfordrer den norske enerettsmodellen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av spillselskaper.'»

Dette medlem mener Stortinget bør ta stilling til dette spørsmålet i forbindelse med denne helhetlige gjennomgangen av norsk spillpolitikk, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av spillselskaper.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statens pensjonsfond utland har investeringer i utenlandske spillselskaper som med sin virksomhet i Norge undergraver norsk lov. Stortingets beslutninger og vurderinger rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond utland hører til i den årlige forvaltningsmeldingen om fondet, og disse medlemmer henviser til at dette temaet hører naturlig hjemme der.