1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i folketrygdloven (pleiepenger ved pleie av syke barn). Som følge av dette foreslås det også lovteknisk justering i arbeidsmiljøloven.

Det foreslås at pleiepenger, som i dag, skal erstatte tapt arbeidsinntekt ved midlertidig fravær fra arbeidet på grunn av pleie av sykt barn. Det foreslås å utvide målgruppen for pleiepenger ved å fjerne dagens krav til livstruende eller annen svært alvorlig sykdom hos barnet for å få rett til pleiepenger. Det skal nå være vilkår om at barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie (noe som indirekte innebærer at sykdommen har en viss alvorlighet). Videre skal barn med varig sykdom inkluderes i ordningen. Det foreslås at pleiepenger skal kunne ytes i 1 300 pleiepengedager (fem år ved sammenhengende uttak), hvorav 260 dager skal ytes med 100 pst. kompensasjon av tapt inntekt (opptil seks ganger grunnbeløpet), og 1 040 dager ytes med 66 pst. kompensasjon. Forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt skal fortsatt være en forutsetning for rett til pleiepenger. Pleiepenger skal videre kunne graderes ned til 20 pst. Ytelsen graderes i forhold til hvor mye tilsyn barnet har av andre. Dager med gradert ytelse skal telles prosentvis slik at pleiepengeperioden kan forlenges. Perioden skal ikke kunne forlenges ut over ti år. Pleiepengene skal utbetales til den som har omsorg for barnet og som utfører tilsyns- og pleieoppgavene, og pleiepenger skal kunne tas ut av begge foreldre ved behov. Det skal ikke være karensdager før uttak av pleiepenger. Pleiepenger skal kunne ytes frem til barnet er 18 år. Pleiepenger skal ikke lenger kunne ytes ved pleie av psykisk utviklingshemmede over 18 år som er svært alvorlig syke. Opphold i Norge skal være en forutsetning for rett til pleiepenger, men pleiepenger skal etter søknad kunne utbetales ved opphold i utlandet på inntil åtte uker i løpet av en tolv måneders periode.

Forslagene vil samlet sett gi en bedre og forenklet pleiepengeordning ved å inkludere grupper av barn som i dag ikke er omfattet av ordningen, samt fjerne krevende skjønnsvilkår som kan være vanskelige å forstå for brukerne, og som er svært utfordrende for arbeids- og velferdsetaten å saksbehandle. Dermed sikres forutberegnelighet for brukerne og likebehandling i sakshåndteringen. Forslagene legger i tillegg opp til at det skal bli enklere å kombinere omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet. Det samlede forslaget er en hensiktsmessig balanse der flere får rett til pleiepenger, samtidig som en opprettholder formålet om at pleiepenger skal være kompensasjon for midlertidig bortfall av arbeidsinntekt for å pleie syke barn. Det foreslås ingen endringer i hjelpestønadsordningen som følge av de nye reglene for pleiepenger nå.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der lovforslagets bakgrunn er redegjort for.

Lovforslaget ble sendt på høring med frist 15. desember 2015. I tillegg sendte Helse- og omsorgsdepartementet forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) på høring med frist 15. januar 2016. Det vises til at høringsinstansenes merknader er omtalt under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.

I proposisjonens kapittel 4 er gjeldende rett med historikk nærmere gjort greie for, herunder:

• Folketrygdloven § 9-10 (Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon)

• Folketrygdloven § 9-11 (Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn)

• Folketrygdloven § 9-11 a (Graderte pleiepenger)

• Folketrygdloven § 9-12 (Pleiepenger for pleie av en nærstående)

• Tilstøtende ordninger i folketrygden, herunder; omsorgspenger, opplæringspenger og hjelpestønad

• Det statlige og det kommunale ansvaret.

1.2 Utfordringer med dagens pleiepengeordning

Dagens regelverk for pleiepenger oppleves som komplisert. Enkelte vilkår er skjønnspregede og strenge. Regelverket kan være vanskelig å forstå for den enkelte og utfordrende for etaten å saksbehandle. Å oppnå likebehandling i pleiepengesaker har vært en utfordring.

Dagens strenge regler med relativ snever adgang til å innvilge pleiepenger medfører enkelte gråsonetilfeller som er vanskelige å vurdere, og tilfeller som helt faller ut av ordningen. Fordi inngangen til pleiepenger er så streng, samtidig som foreldrene gjerne vil være hos barnet når det er sykt, er det en fare for at de prøver å komme inn under andre ytelser for å dekke tapt inntekt, som for eksempel sykepenger. Det vises til proposisjonens kapittel 5, der utfordringer med dagens pleiepengeordning er nærmere redegjort for.

1.3 Forslag til ny pleiepengeordning

Det foreslås endringer i reglene som gjelder rett til pleiepenger i forbindelse med syke barn. Det foreslås ingen endringer i reglene om rett til pleiepenger for hjemmepleie av nærstående i livets sluttfase etter folketrygdloven § 9-12 og rett til opplæringspenger etter folketrygdloven § 9-13 ut over enkelte lovtekniske justeringer. Rett til omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven § 9-5 til § 9-9 vil heller ikke berøres av lovendringsforslagene.

Det vises til de enkelte kapitlene i proposisjonen, der det er redegjort for gjeldende rett, departementets forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes syn, samt departementets vurderinger.

1.3.1 Én ordning

Dagens tosporede system kan være vanskelig å forstå og kan medføre vanskelige grenseganger for hvilke regler som skal brukes når. Å etablere én bestemmelse som skal gjelde for alle pleiepengetilfeller ved syke barn, vil gi et ryddigere regelverk og større grad av forutberegnelighet for brukerne og lette saksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås derfor å oppheve dagens § 9-10 og § 9-11 og innføre en felles bestemmelse i § 9-10.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10.

1.3.2 Vilkår knyttet til omsorgspersonene

1.3.2.1 Forutgående medlemskap, omsorg for barn og yrkesaktivitet

Pleiepenger skal fortsatt være en erstatning for mer midlertidig fravær fra arbeidslivet. Det foreslås derfor å videreføre dagens krav om at rett til pleiepenger forutsetter forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt. Det innebærer at ikke-yrkesaktive foreldre ikke vil ha rett til pleiepenger. Dagens vilkår om medlemskap i folketrygden og omsorg for barn for rett til pleiepenger er nødvendige og hensiktsmessige, og det foreslås at disse videreføres. Det foreslås derfor ingen endringer i disse bestemmelsene.

1.3.2.2 Opphold i Norge

1.3.2.2.1 Departementets forslag

Det foreslås å videreføre dagens krav om opphold i Norge for rett til pleiepenger. Det er viktig å hindre at pleiepenger utbetales til utlandet over lengre perioder, med bakgrunn i blant annet vekt på kontrollhensynet. Det gjelder særlige regler for EØS-området ettersom EØS-avtalen har egne regler om eksport av ytelser uavhengig av bestemmelsene i folketrygdloven.

Det foreslås derfor å definere hva begrenset periode skal være i tid.

Det foreslås at vilkåret i § 8-9 tredje ledd om at man etter søknad kan få rett til ytelse under utenlandsopphold i en begrenset periode, for pleiepengesaker presiseres i § 9-4 til å være maksimalt åtte uker i løpet av en tolv måneders periode.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-4.

1.3.3 Vilkår knyttet til barnet

1.3.3.1 Sykdomsvilkåret

1.3.3.1.1 Departementets forslag

Skjønnsvilkåret «livstruende eller annen svært alvorlig sykdom» i folketrygdloven § 9-11 er vanskelig å praktisere og gir avgrensningsproblemer. En sykdomsdiagnose gir ikke i seg selv rett til pleiepenger.

Det skal være et vilkår at barnet har sykdom, skade eller lyte. Skade betyr her ulike former for personskade. Lyte er medfødte tilstander. Sykdom omfatter både psykiske og fysiske tilstander. Kategoriene sykdom, skade og lyte er likestilte.

Helt kortvarige og bagatellmessige sykdomstilstander hos barn vil ikke gi rett til pleiepenger. Da er eventuelt omsorgspenger riktigere ytelse, jf. proposisjonens kapittel 4.6.1 og 6.11.

Det foreslås derfor at det skal være et vilkår at barnet lider av sykdom, skade eller lyte.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 første ledd.

1.3.3.2 Behov for kontinuerlig tilsyn og pleie

1.3.3.2.1 Departementets forslag

Pleiepenger skal kunne ytes når den som har omsorg for barnet (som regel foreldre), må pleie barnet. Det avgjørende vilkåret må være at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Vilkåret «kontinuerlig tilsyn og pleie» er nedfelt i regelverket i dag.

Det må foreligge en årsakssammenheng mellom barnets sykdom og barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger skal kun ytes der sykdom er årsak til pleiebehovet.

Det må foreligge et kontinuerlig behov i den perioden det ytes pleiepenger. Behovet vil også variere med alder og type sykdom. Kravet til behov for kontinuerlig tilsyn og pleie innebærer indirekte at sykdommen må ha en viss alvorlighet.

Foreldre har i dag rett til pleiepenger i forbindelse med barnets innleggelse i helseinstitusjon (jf. kapittel 4.2). Barnets behov for tilsyn og pleie vil da i hovedsak ivaretas av helsepersonell, og foreldrenes rolle vil være av mer psykologisk art. Dette bør videreføres.

Det foreslås derfor at det skal være et vilkår at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie for rett til pleiepenger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 første ledd.

1.3.3.3 Varig sykdom

1.3.3.3.1 Departementets forslag

Det er grunn til å inkludere varig syke barn i pleiepengeordningen. Det skal være irrelevant om barnet lider av varig sykdom eller ikke for rett til pleiepenger. Det avgjørende er om barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, jf. proposisjonens kapittel 6.3.1 og 6.3.2. Ved å fjerne dagens regel om at varig sykdom ikke gir rett til pleiepenger, inkluderes en større gruppe i ordningen som i dag i utgangspunktet faller utenfor, samtidig som man fjerner krevende skjønnsmessige vilkår.

Selv om varig sykdom ikke lenger skal være ekskluderingsgrunn for rett til pleiepenger, betyr ikke det at foreldre til varig syke barn skal ha rett til pleiepenger på varig basis, jf. proposisjonens kapittel 6.5 om ytelsens lengde.

Det foreslås derfor å oppheve dagens vilkår om at pleiepenger bare ytes i varige tilfeller når sykdommen er ustabil, er progredierende eller i startfasen.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10.

1.3.3.3.2 Aldersgrense

1.3.3.3.2.1 Departementets forslag

Aldersgrensen, som i dag er på 12 år, er for streng. Foreldre til barn som har sykdom og pleiebehov i en slik grad at vilkårene for rett til pleiepenger er oppfylt, bør få rett til pleiepenger så lenge barnet anses som barn i folketrygdlovens forstand, det vil si frem til 18 år (folketrygdloven § 1-6). En generell aldersgrense på 18 år for alle pleiepengesaker vil være hensiktsmessig og vil også forenkle regelverket.

Ved fylte 18 år vil barnet anses som voksen i folketrygdens forstand og få selvstendige rettigheter til inntektssikring i lovverket.

Unntaksregelen i § 9-11 tredje ledd, som gir rett til pleiepenger uavhengig av aldersgrense ved omsorg for psykisk utviklingshemmet person, bør oppheves.

Det foreslås derfor en øvre generell aldersgrense på 18 år for alle pleiepengesaker.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 første ledd.

1.3.4 Utbetaling av pleiepenger – kompensasjonsnivå og lengde

Ut fra samfunnsøkonomiske hensyn, blant annet som følge av at utvidelsen fører til en reduksjon i antall yrkesaktive, er det nødvendig å sette noen rammer på kompensasjonsnivå og lengde på ytelsen.

1.3.4.1 Kompensasjonsnivå

1.3.4.1.1 Departementets forslag

Ut fra samfunnsøkonomiske hensyn foreslås det en nedgang i kompensasjonsgrad etter en viss periode. Det foreslås at pleiepenger skal kompensere bortfalt inntekt på samme måte som ved mottak av for eksempel sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

En ordning med 100 pst. ytelse i hele pleiepengeperioden ville blitt mye mer kostbar.

Det foreslås derfor at pleiepenger med 100 pst. av grunnlaget skal kunne ytes i 260 dager, mens pleiepenger med 66 pst. av grunnlaget skal kunne ytes i 1 040 dager (260 dager x 4), se nærmere omtale av ytelsens lengde i proposisjonens kapittel 6.5.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-12 først ledd.

1.3.4.2 Beregningsgrunnlag

1.3.4.2.1 Departementets forslag

Pleiepenger og sykepenger er begge ytelser som skal dekke inntektstap ved midlertidig fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, og som derfor så langt har vært beregnet ut fra samme regelsett.

Det er grunn til å videreføre dagens regler om at pleiepenger skal beregnes som sykepenger. Beregningsgrunnlaget skal fastsettes ved hvert nye krav om ytelse. Hvis det er et sammenhengende tilfelle, skal det ikke fastsettes nytt beregningsgrunnlag. Det foreslås at beregningsgrunnlaget skal fastsettes på nytt etter bestemmelsene i kapittel 8 ved lengre opphold mellom stønadsperiodene enn fire uker eller dersom det har skjedd endringer som medfører at inntekten har endret seg.

Det foreslås derfor at pleiepenger beregnes som sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-15.

1.3.5 Ytelsens varighet

Med ytelsens varighet menes hvor lenge en omsorgsperson kan motta pleiepenger, og dette må ikke forveksles med tidligere vilkår om (ikke-) varig sykdom, se proposisjonens kapittel 6.3.3.

1.3.5.1 Departementets forslag

Pleiepenger skal fortsatt være en midlertidig ytelse. Foreldre skal kompenseres for inntektsbortfall grunnet midlertidig fravær relatert til behov for kontinuerlig pleie og tilsyn av sykt barn. Målet bør være at foreldrene skal tilbake til arbeidslivet etter endt pleiepengeperiode. Når det åpnes for å inkludere barn med varige pleiebehov, må perioden man kan motta ytelsen, nødvendigvis begrenses i tid. Det er viktig at lengden på perioden foreldrene står utenfor arbeidslivet, ikke blir for lang.

Det foreslås at perioden foreldre kan motta pleiepenger, tidsbegrenses til et visst antall dager ut fra en dagkontomodell hvor foreldre kan ta ut pleiepengedager ut fra behov fra en konto med dager.

Det foreslås at pleiepenger med 100 pst. av grunnlaget skal kunne ytes i 260 dager, mens pleiepenger med 66 pst. av grunnlaget skal kunne ytes i 1 040 dager (260 dager x 4). Til sammen vil barnet ha en konto på 1 300 pleiepengedager til disposisjon for foreldrene. Dagkontoen skal følge barnet fordi det er det syke barnet som utløser rett til pleiepenger. Har foreldrene flere syke barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, vil hvert barn ha sin dagkonto.

Det foreslås derfor at pleiepenger kan ytes i inntil 1 300 dager.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-12.

1.3.6 Ny opptjeningsrett eller unntak for særlige tilfeller

1.3.6.1 Ny opptjeningsrett

En opptjeningsrett til ny dagkonto på 1 300 dager vil i praksis langt på vei oppheve pleiepengeordningens karakter av å kompensere for et midlertidig inntektsbortfall.

Det er viktig å unngå at ny opptjeningsrett gir innlåsingseffekter ved at pleiepengeordningen i praksis fører til at noen på varig basis blir stående utenfor arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaven.

Det foreslås derfor ikke at det skal være mulig med ny opptjeningsrett.

1.3.6.2 Unntak for særlige tilfeller

Med forslagene som fremmes i proposisjonen, er det etterstrebet å forenkle pleiepengeordningen, fjerne krevende skjønnsvilkår samt gjøre ordningen mer forutsigbar.

Et unntak med ny rett i særlige tilfeller vil nødvendigvis måtte bli skjønnsmessig og snever. I tillegg er skjønnsmessige unntaksregler en utfordring for saksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten. Det øker faren for forskjellbehandling og kan være vanskelige å forstå for foreldrene og gjøre situasjonen lite forutsigbar.

En konto med pleiepengedager på 1 300 dager per barn vil være tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller. Det vises til at pleiepengeordningen ikke kan dekke alle situasjoner. Det vises til folketrygdens hjelpestønadsordning som ytes ved varig sykdom, og som det ikke foreslås endringer i nå.

Det foreslås derfor ikke et unntak for særlige tilfeller.

1.3.7 Gradering

1.3.7.1 Graderingsprosent

1.3.7.1.1 Departementets forslag

Det er viktig å ha fleksible ordninger som legger til rette for å kunne kombinere arbeid og omsorgsoppgaver. Det foreslås derfor at graderingsmuligheten utvides, slik at det er mulig å gradere pleiepenger ned til 20 pst. slik som ved sykepenger. Pleiepenger vil da få samme graderingsmulighet som sykepenger. I tillegg vil man unngå situasjoner der foreldre tilpasser avlastningen til 50 pst. for å opprettholde retten til pleiepenger selv om barnet kunne hatt mer tilsyn av andre.

Det understrekes at det er en forutsetning for rett til pleiepenger at vilkårene for å tilstå full ytelse i utgangspunktet er oppfylt. Barnet er sykt og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men tilsyns- og pleiebehovet kan ivaretas av andre deler av dagen eller noen dager i uken.

Det foreslås derfor å utvide graderingsmuligheten for rett til pleiepenger til 20 pst.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-11 andre ledd.

1.3.8 Hvordan graderingsprosenten skal fastsettes

1.3.8.1 Departementets forslag

Pleiepenger skal ytes når foreldrene yter pleie av syke barn. For tiden barnet mottar pleie av andre, skal det ikke ytes pleiepenger, og ytelsen må graderes eller eventuelt falle bort.

Det foreslås at graderingsspørsmålet skal avgjøres ut fra ut fra størrelsen på tilsynet barnet får av andre målt opp mot normalarbeidstid på 37,5 timer per uke. Pleiepengene skal ikke graderes ned mer enn en normalarbeidsdag selv om tilsynet utgjør mer enn en normalarbeidsdag. Det vil vurderes om dette bør reguleres nærmere i forskrift.

Når det nå foreslås lovendringer i tråd med tidligere praksis, betyr det at det ikke skal tas hensyn til andre forhold for å kunne få høyere prosentsats og dermed økt ytelse. Dette vil være en enkel og mer håndterbar regel for etaten. Det vil også være mer forutsigbart for brukerne.

Når graderingsmuligheten nå foreslås senket til 20 pst., medfører det at pleiepengeretten først faller bort hvis pleieoppgavene som utføres av foreldrene, er mindre 20 pst. (over 80 pst. av tilsynet eller pleien utføres av andre).

Man må ha tapt pensjonsgivende inntekt for å få rett til pleiepenger (folketrygdloven § 9-3).

Det foreslås at ytelsen skal graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre målt mot en normalarbeidsuke. Videre må man vurdere inntektstapet til vedkommende og eventuelt redusere graden ut fra dette, siden man aldri kan få erstattet mer enn det man har tapt av inntekt. Det vises videre til forslaget om en forskriftshjemmel for gradering av pleiepenger, jf. proposisjonens kapittel 6.7.3.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-11 andre ledd og § 9-12 siste ledd.

1.3.8.2 Telling av graderte dager

1.3.8.2.1 Departements forslag

Det er viktig å støtte opp om foreldres mulighet til å være i arbeid og det anses som lite hensiktsmessig at dager med graderte pleiepenger skal telle likt som dager med fulle pleiepenger. Det foreslås derfor at dager i uken hvor det ikke tas ut graderte pleiepenger, men jobbes full dag, ikke skal trekkes fra dagkontoen. Videre foreslås det å summere dager med graderte pleiepenger inntil disse regnes som en full dag. Uttak av pleiepenger må til sammen utgjøre minst 20 pst. per uke, siden man ikke kan gradere pleiepenger under 20 pst.

Med en slik tellemåte vil foreldrene kunne fordele og forlenge de 1 300 dagene de har til disposisjon, etter behov. Fordi pleiepenger kan graderes ned til 20 pst., vil pleiepenger i teorien kunne ytes sammenhengende fra barnet er født til det fyller 18 år. Dette ville være svært krevende for arbeidsgiver å håndtere, og det ville undergrave regelen om at pleiepenger skal være en midlertidig ytelse. Det foreslås derfor at det ikke kan ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.

For at pleiepengeperioden skal kunne forlenges på grunn av graderte pleiepenger, må den som søker om pleiepenger, jobbe mindre enn det normal arbeidstid for vedkommende tilsier. En som jobber redusert til vanlig, får ikke rett til flere dager med pleiepenger enn en som jobber full tid.

Det foreslås derfor at dager med graderte pleiepenger skal telles tilsvarende den graden man tar ut pleiepenger per uke, men maksimalt i til sammen inntil ti år. Det foreslås videre at gradering av pleiepenger bør reguleres nærmere i forskrift, og det foreslås derfor en forskriftshjemmel.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-12 andre, tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

1.3.8.3 Besøk i tilsyns- og avlastningsordninger på gode dager

Det er et vilkår for graderte pleiepenger at barnet er i etablert (fast og regelmessig) tilsyns- og avlastningsordning. I slike tilfeller vil det være rimelig å forvente at mor eller far delvis kan beholde eller gjenoppta arbeidstilknytning. Når syke barn enkelte ganger besøker avlastningsordning på gode dager, og disse besøkene er sporadiske, uregelmessige og av kort varighet, skal etaten ikke foreta reduksjon tilsvarende besøkstiden. Utvikler besøkene seg etter hvert til mer forutsigbare og regelmessige opphold, skal pleiepengene igjen avkortes.

Det foreslås derfor ingen endringer her.

1.3.8.4 Hvem avgjør graderingsspørsmålet

Foreldrene søker om gradert ytelse, og det er arbeids- og velferdsetaten som avgjør om ytelsen skal graderes ut fra opplysningene i saken.

Det er arbeids- og velferdsetaten som har tilgang til alle nødvendige opplysninger i saken, som vurderer disse opp mot regelverket, og som beregner og utbetaler ytelsen når det er fattet vedtak om innvilgelse. Det er arbeids- og velferdsetaten som bør ha beslutningsmyndigheten i graderingsspørsmålet slik som i dag.

Arbeids- og velferdsetaten skal fortsatt avgjøre graderingsspørsmålet ut fra sakens opplysninger, og det foreslås derfor ingen endringer.

1.3.9 Pleiepenger til begge foreldrene samtidig

1.3.9.1 Departementets forslag

Det er hensiktsmessig at begge foreldre får rett til pleiepenger samtidig dersom det er behov for det. Det vil være i tilfeller der barnet er svært pleietrengende. Dette behovet må dokumenteres.

Når begge foreldre tar ut pleiepenger samtidig, vil begge foreldre bruke dager av dagkontoen, siden kontoen er knyttet opp mot barnet.

Det foreslås at dersom foreldrene til sammen tar ut mer enn 100 pst. pleiepenger, for eksempel at begge tar ut 60 pst. pleiepenger og jobber 40 pst., vil foreldrenes samlede uttak av pleiepenger bli 120 pst., og det er denne prosenten omgjort til dager som dermed skal trekkes av dagkontoen. Hvis begge foreldre er hjemme på full tid og pleier barnet, telles imidlertid to dager. Se nærmere omtale om summering av pleiepengeprosenten i løpet av arbeidsuken i proposisjonens kapittel 6.7.3.

Det foreslås derfor at to omsorgspersoner kan ta ut pleiepenger samtidig ved dokumentert behov, og at antall stønadsdager telles slik graderte pleiepengedager skal telles.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 andre ledd, § 9-12 femte ledd og § 9-16 andre ledd.

1.3.10 Karensdager

1.3.10.1 Departementets forslag

Pleiepenger skal gis fra første dag. Det er ønskelig med en enklere pleiepengeordning. Når bestemmelsene i § 9-10 og § 9-11 nå foreslås slått sammen i én bestemmelse, er det mest hensiktsmessig at pleiepenger gis fra første dag. En ordning med eventuelt karensdager, som flere høringsinstanser har foreslått, ville medføre betydelig mer administrasjon. Det er viktig å unngå tilfeller som kan komme urimelig ut der det er flere gjentagende, men korte pleiebehov i løpet av et år (hvor det ville bli karensdager ved hver pleieperiode).

Det foreslås derfor at pleiepenger skal kunne ytes fra første dag.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10.

1.3.11 Saksbehandling av pleiepengesaker i arbeids- og velferdsetaten

1.3.11.1 Departementets forslag

Det er ønskelig å innrette ny pleiepengeordning slik at saksbehandlingen av pleiepengesaker i arbeids- og velferdsetaten blir mest mulig effektiv, og at foreldre som søker om pleiepenger, får så rask avklaring som mulig.

Det foreslås derfor å innføre en totrinns saksbehandling:

1. Ved pleiebehov på inntil åtte uker søker foreldrene om pleiepenger. Søknaden må gjenspeile vilkårene for rett til pleiepenger. Legeerklæringen må beskrive (dokumentere) sykdommen og tilstanden hos barnet, at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og hvilke perioder pleiebehovet gjelder, samt om barnet forventes å kunne gå på skole, i barnehage, avlastningstiltak osv. Legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Foreldrene beskriver eventuelle avlastningstiltak og lengden på disse. Arbeidsgiver opplyser om arbeidsinntekt og arbeidsforhold. Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak på bakgrunn av sakens opplysninger (hel eller gradert ytelse).

2. Ved behov for pleiepenger ut over åtte uker må det fremmes ny søknad med en utvidet legeerklæring. Det må ytterligere dokumentasjon til dersom det foreligger pleiebehov ut over åtte uker. Det må kreves at sykdommens utvikling og det videre behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie dokumenteres grundig. Foreldrene må videre beskrive eventuelle avlastningstiltak og lengden på disse. Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak på bakgrunn av sakens opplysninger (hel eller gradert ytelse).

De forenklede inngangskriteriene i ny pleiepengeordning med mindre innslag av skjønnsvurderinger vil gjøre det lettere for etaten å vurdere pleiepengesaker. Samtidig vil forslaget til ny tellemåte for graderte pleiepenger kunne øke kompleksiteten og saksbehandlingstid noe i sakene.

Det har vært vurdert om det skal etableres en rutine for dialogmøter mellom arbeids- og velferdsetaten og pleiepengemottaker i forkant av at åtteukersperioden utløper. Hvordan dette videre skal organiseres, og hvem som eventuelt skal delta, må imidlertid utredes nærmere.

Det foreslås derfor en totrinns saksbehandling, hvor det ved pleiebehov ut over åtte uker må fremmes ny søknad med ytterliggere dokumentasjon for rett til pleiepenger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-16.

1.3.12 Grensen mot omsorgspenger

Det har vært vurdert om forslaget om ikke lenger å ha et kvalitativt sykdomskrav vil gjøre grensen mot omsorgspenger (sykt-barn-dager) uklar.

I ny pleiepengeordning foreslås det at det må foreligge et kontinuerlig tilsyns- og pleiebehov hos barnet for rett til pleiepenger, og at søknad må dokumenteres med legeerklæring fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Dette vil avgrense mot de mer bagatellmessige og kortvarige sykdomssituasjoner hos barnet hvor omsorgspenger er den naturlige ytelsen.

1.4 Arbeidstilknytning og likestillingsperspektivet

Det er behov for å legge bedre til rette for foreldres mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for pleietrengende barn. Økt mulighet til gradert uttak av pleiepenger vil bedre mulighetene til at foreldre kan arbeide ved siden av omfattende pleieoppgaver mens barnets behov for pleie og tilsyn da blir i varetatt av andre.

Pleiepengeordningen er til en viss grad arbeidsrettet i og med at den har et krav om forutgående yrkesaktivitet.

Det er viktig at det stimuleres til likestilling mellom kjønnene i fordeling av omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet. Statistikk viser at kjønnsfordelingen i pleiepengetilfeller sett under ett er om lag 60 pst. kvinner og 40 pst. menn (NOU 2011:17). Mødrene er i enda større flertall (92 pst.) blant foreldre som mottar omsorgslønn for omsorg for egne barn (NOU 2011:17). For rett til pleiepenger i dag kreves forutgående yrkesaktivitet, og ytelsen beregnes på bakgrunn av tidligere inntekt. Dette kreves ikke for mottakere av omsorgslønn. Det er således større sannsynlighet for en jevnere kjønnsfordeling i uttak av pleiepenger enn ved omsorgslønn.

1.5 Forholdet til arbeidsmiljøloven og retten til permisjon

1.5.1 Departementets forslag

For å ivareta syke barns tilsyns- og pleiebehov og samtidig ivareta hensynet til foreldrenes yrkesdeltakelse og arbeidstilhørighet er det mest hensiktsmessig ikke å begrense de permisjonsrettighetene som ligger i loven i dag.

For å gjøre bestemmelsen mer brukervennlig og logisk oppbygd foreslås det en lovteknisk justering ved at regelen om at arbeidstaker uansett har rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden i nåværende andre ledd tredje punktum blir eget femte ledd.

Det vises til lovforslaget, arbeidsmiljøloven § 12-9 andre og femte ledd.

1.6 Overgangsordning

Det foreslås at loven trer i kraft fra 1. oktober 2017. Nye regler skal gjelde for tilfeller som har skjæringstidspunkt fra denne dato. Det foreslås at skjæringstidspunkt skal være første fraværsdag fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn som gir rett til pleiepenger.

Det foreslås at personer som på ikrafttredelsestidspunktet mottar pleiepenger, skal motta pleiepenger etter tidligere regler ut vedtaksperioden. Det vil i de aller fleste tilfeller dreie seg om begrenset tid. Dersom disse søker om pleiepenger på nytt, vil de omfattes av nye regler og få full dagkonto uten å se hen til tidligere pleiepengeperioder gitt etter gamle regler. Gruppen som potensielt kan få pleiepenger etter tidligere regler over lengre tid, vil være foreldre til barn med svært alvorlig progredierende sykdom (folketrygdloven § 9-11 andre ledd andre punktum). Denne gruppen er såpass sårbar at det foreslås en romslig overgangsordning – det vil si at de får pleiepenger etter gammel ordning til barnet dør eller fyller 18 år.

1.7 Administrative og økonomiske konsekvenser

1.7.1 Kostnader ved utvidelse av dagens ordning

I 2015 fikk om lag 8 500 personer pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 og § 9-11, og de samlede utgiftene for 2015 var om lag 480 mill. kroner. Det antas at forslagene vil innebære en økning av antall mottakere på 8 000–9 000 personer, noe som vil være en dobling av antall mottakere av pleiepenger. Det vil medføre merutgifter, men det understrekes at de anslåtte merutgiftene er svært usikre. I anslagene er det ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer blant foreldre, som kan gi større eller mindre utgifter enn det anslagene viser. Lemping av sykdomskravet og inkludering av varig sykdom medfører at flere får rett til pleiepenger. Det samme gjelder økt aldersgrense. Økt mulighet for gradering av ytelsen, samt innføring av rett til en dagkonto på 1 300 dager for alle som fyller vilkårene, kan også føre til andre tilpasninger enn i dag og medføre økte utgifter. Ny tellemåte for graderte pleiepenger vil også gi merutgifter.

Det antas at en utvidelse av målgruppene vil gi merutgifter på om lag 635 mill. kroner. Det antas videre at innføring av redusert kompensasjonsgrad etter 260 dager og en dagkonto på 1 300 dager på usikkert grunnlag vil medføre mindreutgifter på om lag 75 mill. kroner.

De samlede merutgifter i forhold til dagens ordning er anslått til om lag 560 mill. kroner, justert for dobbelteffekter. Alle beregninger er i helårseffekter. Dette er mer enn en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger.

Ny pleiepengeordning foreslås iverksatt 1. oktober 2017. Det er derfor bevilget 140 mill. kroner til ny pleiepengeordning i statsbudsjettet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet og Innst. 15 S (2016–2017), samt vedtak 278 av 16. desember 2016.

1.7.2 Administrative konsekvenser

Det antas at det samlede endringsforslaget vil kunne gi en økning av antall mottakere på 8 000–9 000 mottakere. Hensikten er å gi et regelverk som er enklere å praktisere. Med mindre bruk av skjønnsmessige vurderinger reduseres ressursbruken i behandling av pleiepengesaker. Samtidig antas ny tellemåte og økt inngang av søknader om pleiepenger å medføre noe mer saksbehandlingstid, noe som igjen vil medføre økt ressursbruk.

Forslagene vil medføre omstillingskostnader, hovedsakelig knyttet til kostnader med å utvikle nye IKT-løsninger i saksbehandlingssystem og brukerflater (anslått til om lag 2 mill. kroner). Det vil også være andre omstillingskostnader knyttet til innføring, opplæring og tilrettelegging av rutiner, endring av rundskriv, samt tilpassing av kanaler for informasjonsutveksling.

Det antas at forslaget samlet sett kan medføre noe økt ressursbruk i etaten.

1.7.3 Konsekvenser for arbeidsgivere

Forslag til ny og utvidet pleiepengeordning medfører at permisjonsrettighetene utvides tilsvarende. Selv om flere vil bli omfattet av pleiepengeordningen, er det likevel ikke sikkert at bruken av permisjon vil øke tilsvarende. Det finnes i dag andre lov- eller avtalegrunnlag for permisjon eller redusert arbeidstid ved nødvendig fravær grunnet barns sykdom, og det er derfor vanskelig å anslå hvor mange nye permisjonstilfeller den nye pleiepengeordningen reelt sett vil føre til. Ettersom arbeidsgiver ikke er pålagt noen lønnsforpliktelser i forbindelse med denne typen permisjon, vil uansett ikke permisjonsretten i seg selv innebære noen direkte kostnader for arbeidsgiver. Berørte arbeidsgivere vil imidlertid kunne ha kostnader i forbindelse med eventuell ansettelse og opplæring av vikar.