Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at det finnes holdepunkter
fra nyere rapporter fra Norge og Norden som gir grunn til å anta
en noe økende utbredelse av psykiske lidelser blant unge. Ifølge
Folkehelseinstituttet har om lag 15–20 prosent av barn og unge nedsatt
funksjon på grunn av psykiske vansker. Om lag 8 prosent av norske
barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Komiteen viser
til at det ikke er uvanlig å ha psykisk helseutfordringer i løpet
av livet. Hvis en klarer å forebygge psykiske helseproblemer hos
barn på et tidlig tidspunkt, vil det ha stor betydning for resten
av livet deres. Komiteen mener
derfor det er et viktig tema som løftes opp av forslagsstillerne,
og komiteen støtter
at flere kommuner bør etablere tiltak for å kunne tilby rask og
tilgjengelig hjelp til barn og unge. Komiteen peker på at det er
tverrpolitisk enighet om viktigheten av å satse på lavterskeltilbud
i kommunene, og det er allerede gjort en del grep for å styrke de
forebyggende tjenestene i kommunene. De siste årene har kommunene
kunnet søke på en rekke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk
helse, blant annet Rask psykisk helsehjelp og ansettelse av psykologer
i kommunene.
Komiteen mener det er positivt
at flere kommuner nå satser for å etablere gode forebyggende tjenester
for barn og unge, men mener det er behov for en videre styrking
av dette feltet. Komiteen støtter videre
forslagsstillerne i at det er viktig med tverrfaglige tjenester
for å kunne yte gode og helhetlige tjenester for barn, ungdom og
voksne. Komiteen viser
til at dette også var et av de sentrale temaene i primærhelsemeldingen,
som Stortinget behandlet i 2016. Komiteen viser videre til at
Stortinget har bedt om at regjeringen innen juni 2017 skal legge frem
en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som et
forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn
og unges psykiske helse. Det fremgår av statsrådens brev til komiteen,
sendt i forbindelse med behandlingen av representantforslaget, at
regjeringen nå arbeider med en strategi for psykisk helse. Strategien
vil dekke både folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet for
barn og unge. I prosessen med å utvikle strategien inngår også andre
departementer som har barn og unge som sitt ansvarsområde.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, mener det er bekymringsfullt at flere ungdommer
enn tidligere rapporterer om psykiske plager. Analyser fra Ungdata-undersøkelsene
viser en nokså kraftig økning i forekomsten av selvrapporterte depressive symptomer
i løpet av de siste 20 årene, og da særlig blant jenter. Økningen
har vært størst det siste tiåret, hvor endringene har vært betydelige.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at kommunene også har fått midler gjennom
opptrappingsplanene for psykisk helse og for rusfeltet, og det er
i denne regjeringsperioden bevilget omtrent en milliard kroner til
å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. En ny rapport fra
SINTEF viser en betydelig vekst i årsverk innen psykisk helse- og
rusarbeid i kommunene. Kommunene satser særlig på å gi barn og unge
et bedre helsetilbud. For psykologårsverk rettet mot voksne har
det vært en økning på hele 41 prosent fra 2015 til 2016. For barn
og unge er det en økning i psykologspesialister på 25 prosent. For
første gang siden avslutningen av opptrappingsplanen for psykisk
helse i 2008 ser man nå en markant økning i årsverk rettet mot barn
og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer. Over halvparten
av landets kommuner og bydeler har nå rekruttert psykolog.
Komiteen viser
til at det har vært en reduksjon i omfanget av mange av de tradisjonelle
risikofaktorene knyttet til psykiske helseplager. Studier viser
at de aller fleste norske tenåringer på mange områder har det bra,
de trives godt med livene sine, de fleste har venner, forholdet
til foreldrene blir stadig tettere, og relasjonene til lærerne og
skolen har blitt styrket. Det er også færre som bruker rusmidler
enn før, og det har vært en klar nedgang i ungdomskriminaliteten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig
Folkeparti og Venstre har gjort et løft for å styrke de forebyggende
tjenestene for barn og unge. En god psykisk helse er viktig for
å ha god livskvalitet, og flertallet mener innsatsen
derfor må settes inn tidligere for dem som sliter med psykisk helse.
I denne regjeringsperioden er Norges første ungdomshelsestrategi
lagt frem, som har som mål å hjelpe unge til å mestre egne utfordringer
og leve gode liv. Viktige temaer er psykisk helse, ensomhet, mobbing,
frafall fra skolen, samfunnets press og utenforskap. Ungdoms egne
synspunkter og erfaringer har vært sentrale i arbeidet med strategien, og
det har blant annet vært nedsatt et ungdomspanel som har gitt innspill.
Flertallet viser til vedtak
nr. 840 av 9. juni 2016 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43
S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), som lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen
innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi
for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn,
og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative
initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer
og råd inkluderes.»
Helseminister
Bent Høie viser også til dette vedtaket i sitt brev til komiteen
av 16. februar 2017 og skriver at strategien vil dekke både folkehelseperspektivet
og tjenesteperspektivet for barn og unge. Flertallet vil understreke
at det er bra at det kommer en strategi for hele feltet psykisk
helse, og at det blir svært viktig at barn og unge har et eget og
særskilt sterkt fokus i strategien. En strategi for barn og unge
skiller seg vesentlig fra en strategi for psykisk helse generelt
og som er rettet mot voksne, og ofte med et fokus på behandling.
For barn vil det være ekstra viktig å fokusere på det som fremmer
god psykisk helse utenfor helsevesenet, og flertallet vil understreke
den betydningen som trygg tilknytning til nære omsorgspersoner har
i barnets første leveår. Videre er gode barnehager noe av det viktigste
vi kan bidra med for å fremme god psykisk helse hos barn.
Andre viktige tiltak
utenfor behandlingskjeden er å sikre en trygg svangerskapsomsorg
og en helsestasjonstjeneste som trygger foreldre i foreldrerollen. Flertallet mener
man kan forebygge mange psykiske helsebelastninger senere i livet,
dersom man satser offensivt på barnets første 2–3 leveår. Det er mer
enn nok empiri som underbygger at forebygging og tidlig innsats
er lønnsomt, og flertallet er
derfor glad for den påbegynte kursendringen med mer forebygging
fremfor behandling. Flertallet er også
glad for at strategien for psykisk helse skal følges opp av en økonomisk
forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse,
en opptrappingsplan med tiltak som i høy grad styrker tilbud til barn
og unge utenfor helsetjenesten, slik at psykiske helsebelastninger
i langt mindre grad enn i dag får utvikle seg til alvorlig psykisk
sykdom. Flertallet viser
i den forbindelse til følgende merknad i Innst. 11 S (2016–2017),
som tydeliggjør den felles målsettingen om å forebygge mer gjennom
fokus på tidlig innsats, for å behandle mindre:
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser derfor frem til at regjeringen skal legge frem en egen
strategi for barn og unge, i tråd med dette vedtaket, og ser videre
frem til at det deretter skal legges frem en økonomisk forpliktende
opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, i tråd med både Innst.
346 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2016–2017).»
Flertallet viser til at primærhelsemeldingen, som
Stortinget behandlet i 2015, nettopp tar sikte på å etablere tverrfaglige
og helhetlige tjenester i kommunene, slik forslagsstillerne etterlyser.
Regjeringen arbeider nå for å følge opp tiltakene i meldingen, som fikk
bred tilslutning i Stortinget. Flertallet mener derfor at
regjeringen og samarbeidspartiene er i gang med et løft for lavterskel
psykisk helsetilbud i kommunene, og mener at forslag som fremmes
i denne saken, må tas med i det videre arbeidet med strategien for
psykisk helse som legges frem denne våren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er godt kjent
at psykisk helsearbeid i kommunene ikke har hatt nevneverdig vekst
siden den forrige opptrappingsplanen ble avsluttet i 2010, noe disse medlemmer mener
er sterkt bekymringsfullt. Disse medlemmer viser til at
den nye SINTEF-rapporten som det nå vises til, bygger på en ny måte
å telle aktivitet på, der rus og psykisk helse blir slått sammen. Disse medlemmer frykter
at situasjonen for psykisk helse ikke kommer godt nok fram i denne nye
statistikken, i og med at det er kjent at det har vært en økning
i rustilbudet, men ikke i lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Disse medlemmer mener
også at å henvise til en prosentvis oppgang i psykologtilbud ikke
sier hele sannheten, da tilbudet har vært marginalt og lite skal
til for at den prosentvise veksten blir stor. Det sier heller ikke mye
om tilbudet sett opp mot behovet for lavterskeltilbud. Disse medlemmer viser
også til at mange kommuner nå vegrer seg for å benytte seg av tilskuddordningen
for å tilsette kommunepsykologer, og at det ble vedtatt kutt i den
statlige tilskuddsordningen ved Stortingets behandling av statsbudsjett
for 2017 på grunn av mangel på søknader.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at mange kommuner i dag sender pasienter med behov for behandling
for psykiske lidelser til spesialisthelsetjenesten i fravær av en
førstelinjetjeneste som kan tilby behandling. Et av hovedsatsingsområdene
for helsemyndighetene må derfor være etablering av lavterskeltiltak
i kommunene. Et godt psykisk helsearbeid involverer alle kommunale
tjenester som på ulike måter er i kontakt med innbyggerne. Disse medlemmer ser
med bekymring på at den store omleggingen og nedbyggingen av døgnplasser
i psykisk helsevern skjer uten at kommunene er rustet til å bygge
opp tilsvarende tilbud lokalt. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen har levert en opptrappingsplan for rusfeltet, men
ikke for psykisk helse. Men etter pålegg fra Stortinget skal regjeringen
legge fram en strategi for psykisk helse.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å etablere et lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og
familier i alle kommuner. Disse medlemmer mener at forslaget
kan være en god måte å organisere lavterskel helsehjelp på, men
at det bør være rom for at hver kommune kan innrette tilbudet slik
at det passer inn med det øvrige kommunale tilbudet og samarbeidet
med frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartietviser
til representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud
til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom
etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester.
Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer
barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om en fem-årig
kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler,
jf. Dokument 8:41 S (2013–2014) og Innst. 271 S (2013–2014). Dette medlem mener
at det er dette som trengs for å sikre lavterskel helsetilbud i
alle kommuner. En kommunal opptrappingsplan for psykisk helse må
følges opp med friske midler som bør være øremerket i en opptrappingsperiode. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene
ved å fremme en fem-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, som
inkluderer øremerkede midler i opptrappingsperioden.»