I dokumentet fremmes
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud
til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom
etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester.
Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer
barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»
Forslagsstillerne
påpeker at ungdomstiden er en sårbar tid, og at mange strever med
overgangen fra barndom til voksenliv. Det er kjent at psykiske problemer
er en viktig grunn til det store frafallet i videregående skole
og til tidlig uføretrygd. Ifølge Folkehelseinstituttet har om lag
15–20 prosent av barn og unge symptomer som angst, depresjon og
atferdsforstyrrelser. Flere studier tyder på at det er en økning
i depressive symptomer blant jenter, selv om forskningen ikke er
entydig på om psykiske problemer øker blant unge.
Det finnes flere
kommuner i dag som har gode lavterskeltilbud for sine innbyggere,
men ikke alle kommuner har fått på plass et godt fungerende og samarbeidende
system. Felles for kommunene som lykkes, er at de tar utgangspunkt
i den enkeltes behov og samordner tjenestene.
For at tilbudet skal
treffe best mulig, mener forslagsstillerne det bør være tverrfaglig,
også med tanke på å gi et helhetlig tilbud basert på ulik kompetanse
og erfaring. Budsjetterings- og finansieringssystemene må understøtte
tverrfaglighet og oppgavedeling på tvers av tjenester. I dag jobber
mange aktører i stor grad med de samme barna, ungdommene og familiene.
Forslagsstillerne
påpeker at det er avgjørende at det gjøres lettere å få god hjelp
tidlig, og at tilgangen på hjelp ikke er avhengig av hvor man bor.
Derfor mener forslagsstillerne at det må etableres et lavterskel
psykisk helsetilbud med mulighet for drop-in i alle kommuner, enten
som en del av et samarbeid mellom flere kommuner eller som et selvstendig
tilbud i den enkelte kommune.