Vedlegg
Representantforslag Dok 8:26
S (2016-2017) om et universelt utformet samfunn.
Jeg viser til forslaget
fra representantene Heikki Eidsvoll Holmås og Karin Andersen om
et universelt utformet samfunn. Forslaget ble oversendt Barne- og likestillingsdepartementet
19.12.2016 for vurdering.
Forslaget fra representantene
Holmås og Andersen omfatter 26 enkeltforslag som dekker flere departementers
ansvarsområder. Jeg er koordinerende statsråd for politikken for
personer med nedsatt funksjonsevne og svarer derfor på vegne av
flere statsråder.
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å innlemme (inkorporere) FN-konvensjonen om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven,
for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.
Svar:
I forbindelse med
ratifikasjon av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble ny vergemålslov vedtatt i 2010
for å sikre at norsk lovgivning på vergemålsområdet skulle være
i tråd med konvensjonen. Ny vergemålslov trådte i kraft i 2013.
Det ble også foretatt en endring i diskrimineringsombudsloven som
trådte i kraft i 2013 for at Likestillings- og diskrimineringsombudet
skulle føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i
samsvar med Norges forpliktelser etter konvensjonen. For øvrig ble
konvensjonen gjennomført ved såkalt passiv transformasjon, det vil
si at det ble slått fast at nasjonal rett allerede var i samsvar
med konvensjonen.
Konvensjonen er
ikke inkorporert i norsk lov. Det innebærer at konvensjonsbestemmelsene
ikke i seg selv gjelder som norsk lov, og at de som hovedregel ikke
vil ha forrang fremfor bestemmelser i norsk lovgivning. Grunnloven
§ 92 om at "Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene
slik de er nedfelt i […] for Norge bindende traktater om menneskerettigheter",
omfatter imidlertid også denne konvensjonen. Presumsjonsprinsippet kommer
også til anvendelse. Det vil si at norske rettsregler så langt det
er mulig skal tolkes slik at de ikke kommer i konflikt med Norges
folkerettslige forpliktelser.
Regjeringen har
på nåværende tidspunkt ikke planer om å fremme forslag om å inkorporere
CRPD i menneskerettsloven.
Forslag
2: Stortinget ber
regjeringen legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge
i 2025, og et universelt utformet samfunn innen 2035, inkludert en
konkret plan for finansiering.
Svar:
Regjeringens visjon
er et samfunn der alle kan delta. Universell utforming og tilgjengelighet
for personer med funksjonsnedsettelser er viktig for å oppnå denne
visjonen. I Regjeringens handlingsplan for universell utforming
2015 – 2019 er det beskrevet 47 tiltak på ansvarsområdene til 11
departementer. Handlingsplanen har hovedvekt på IKT og velferdsteknologi.
I tillegg følger regjeringen også opp arbeidet på andre viktige
samfunnsområder som bygninger, transport og uteområder. På noen
områder er det fastsatt konkrete mål for når universell utforming skal
oppnås. Statsbygg har en handlingsplan som (med unntak av fengslene)
sikter mot at alle de bygningene som Statsbygg forvalter skal være
universelt utformet innen 2025. Når det gjelder nettsteder er det lovfestet
at alle eksisterende og nye nettsteder rettet mot allmennheten skal
være universelt utformet innen 2021.
Universell utforming
skal ivaretas i kommunal og regional planlegging i samsvar med plan-
og bygningslovens § 5-1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene skal ha en
best mulig forståelse av hvordan det kan skje gjennom sin veiledning
i bruk av planverktøyene i loven. Et tydelig regelverk og andre
insitamenter kan supplere og inspirere kommunene og fylkeskommunene
til å sette seg mål og gi dem et bedre grunnlag til realisere mål
om tilgjengelighet for alle.
Det varierer fra
sektor til sektor hvor nær vi er et universelt utformet samfunn.
Indikatorer, statusrapporter og kostnadsberegninger viser at utfordringene er
størst når det gjelder eksisterende bygninger, uteområder og infrastruktur.
Et scenarioprosjekt som ble gjennomført i regi av Bufdir i 2016
for å se nærmere på handlingsrommet for å utvikle et universelt
utformet samfunn konkluderte med at det var urealistisk å oppnå
et universelt utformet samfunn i 2025 med det foreliggende utgangspunkt.
Blant deltakerne i scenarioprosjektet var representanter for interesseorganisasjonene
for funksjonshemmede, forskingsinstitusjoner og offentlige og private
faginstanser. Sentrale konklusjoner i scenarioprosjektet er at det
bør utarbeides delstrategier for de ulike sektorene og at arbeidet
med universell utforming blir sett i sammenheng med pågående eller
planlagte utviklingsprosesser, satsinger og strategier.
Konklusjonene fra
scenarieprosjektet vil bli vurdert i det videre arbeidet mot et
tilgjengelig og universelt utformet samfunn. Det er aktuelt å vurdere
en trinnvis løsning hvor det først oppnås grunnleggende tilgjengelighet
for senere etablering av universell utforming med høyere kvalitet.
Forslag
3: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om endringer av diskrimineringslovgivningen slik
at retten til informasjon, varer og tjenester for personer med nedsatt
funksjonsevne inkluderes.
Svar:
Regjeringen tar
sikte på å fremme forslag til en felles likestillings- og diskriminerings
lov våren 2017. Formålet med en felles diskriminerings lov er et
mer oversiktlig, effektivt og tydelig vern mot diskriminering for
alle diskrimineringsgrunnlag. Regjeringen vil også foreslå et mer
slagkraftig håndhevingsapparat. I forbindelse med arbeidet med en
felles lov har regjeringen vurdert flere tiltak for å videreføre
og styrke vernet mot diskriminering for personer med funksjonsnedsettelser.
Departementet vil blant annet foreslå en plikt til universell utforming
av IKT som brukes i skoler og utdanningsinstitusjoner.
Forslag
4: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om et mer forpliktende regelverk for
universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, transportmidler
og infrastruktur.
Svar:
Plan- og bygningsloven
gir hjemmel til å innføre forskrifter om at bestemte bygningskategorier
eller tiltak skal oppgraderes til universell utforming. I en konsekvensutredning
fra 2011 ble kostnadene for slik opparbeidelse for kommunale og
fylkeskommunale undervisningsbygg alene anslått til 9,3 mrd kroner.
Kostnadene ved å gi slike krav for bygg rettet mot allmennheten
er altså betydelige. Det har derfor så langt ikke blitt gitt forskrifter
om opparbeidelse. Der det utføres søknadspliktige tiltak på eksisterende bygg
og anlegg, vil plan- og bygningslovgivningens relevante bestemmelser
komme til anvendelse, herunder kravet om universell utforming. I
tillegg skjer det en jevnlig utskiftning av bygningsmassen. Dette gir
flere bygg med universell utforming over tid.
Et forpliktende
regelverk er etablert for infrastruktur og transportmidler. Samferdselsdepartementet
ser ikke behov for ytterligere regelverk på området. Nedenfor følger
en presentasjon av gjeldende regelverk.
Infrastruktur
Universell utforming
skal inngå i alle planer for oppgradering og bygging av ny infrastruktur,
terminaler og lufthavner. Plan- og bygningslovens bestemmelser legges
til grunn.
Kvalitets- og dimensjoneringskrav
fastsettes gjennom etatenes håndbøker og veiledere. Nye krav til
universell utforming i drift og vedlikehold innarbeides fortløpende
ved inngåelse av nye kontrakter.
Felles europeiske
krav til universell utforming av jernbaneinfrastruktur og rullende
materiell på jernbane ble innført i norsk rett i 2011. Videre stilles
det krav til universell utforming ved vesentlige endringer av eksisterende
plattformer.
Innenfor luftfart
vedtok Samferdselsdepartementet i 2013 ny forskrift om universell
utforming i norsk luftfart. Forskriften skal sikre at alle norske
lufthavner oppfyller kravene til universell utforming. Forskriften
er spesielt rettet inn mot ombordstigningsløsninger, men omfatter
også de delene av selve terminalbygningen som ikke er regulert av
andre regler.
Særlig om parkering og parkeringsinfrastruktur
Nytt parkeringsregelverk
trådte i kraft 1. januar 2017. Nytt regelverk viderefører rettighetene
for forflytningshemmede med parkeringstillatelse til å parkere motorvogn
i hele landet:
-
På parkeringsplass
reservert for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt,
-
På avgiftsbelagt
kommunal parkeringsplass uten at avgift betales,
-
På parkeringsplass
med skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover med inntil
dobbel tid, med unntak av skiltet tidsbegrensning på særskilt avsatt
plass for forflytningshemmede med parkeringstillatelse og
-
På steder der det
er innført boligsoneparkering.
Nytt
regelverk gir også forflytningshemmede med parkeringstillatelse
rett til å stå dobbelt tid på kommunale vilkårsparkeringsplasser
med skiltet tidsbegrensning over 30 minutter. Etter 1. januar 2021
vil dette også gjelde for private vilkårsparkeringsplasser.
Nytt regelverk krever
at alle vilkårsparkeringsplasser, åpen for alminnelig ferdsel, og
uavhengig av om plassen drives av private eller offentlige aktører, skal
avsette et tilstrekkelig
antall plasser tilrettelagt for forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Med tilstrekkelig antall menes
at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig reservert plass.
Krav til universell utforming av disse plassene følger også av nytt
regelverk.
Nytt regelverk innfører
også krav til en universelt utformet betalingsløsning på parkeringsplassene.
I åpne anlegg skal det tilbys en universelt utformet betalingsautomat
og en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller
annen fysisk innretning på parkeringsstedet, men som den parkerende
ved hjelp av mobiltelefon eller annen teknologi kan betjene fra
motorvognen. I lukkede anlegg skal det tilbys en betalingsløsning
som ikke innebærer behov for manuell betjening av kortleser, automat
eller lignende, men hvor kontroll ved inn- og/eller utpassering
skjer automatisk, for eksempel ved bruk av særskilt brikke eller
kjennemerkegjenkjenning. Vegdirektoratet kan for øvrig fastsette
nærmere bestemmelser om hva som anses som en universelt utformet betalingsløsning.
Transportmidler
Tog
Felles europeiske
krav for rullende materiell på jernbane med bestemmelser som ivaretar
personer med redusert mobilitet (TSI-PRM) ble innført i norsk rett
i 2011.
T-bane og trikk
Forskrift om universell
utforming av t-bane og trikk ble vedtatt i 2015.
Buss
Det er fylkeskommunene
som har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, mens selve
driften er overlatt til offentlig eide eller private selskaper.
EUs bussdirektiv inneholder krav om universell utforming, og ble
gjort gjeldende for bybusser (busser i klasse I) registrert etter
1. januar 2004) Samferdselsdepartementet fastsatte i forskrift 12. desember
2009 nr. 1438 krav om universell utforming av motorvogn i løyepliktig
transport. Med virkning fra 2010 ble forstads- og ekspressbusser
(busser i klasse II og III) også omfattet av kravene til universell
utforming. Kravene gjelder når bussene brukes i rutetransport. Kravene
til universell utforming gjelder også bil som utfører transport
med særskilt løyve for transport for funksjonshemmede, og drosje
der det er stilt krav om tilpasning for slik transport.
Fylkeskommunene
kan, gjennom anbudsutsettingen av lokal rutetransport, framskynde
utviklingen mot en universelt utformet busspark ved å sette krav
om bruk av nye busser.
Fylkeskommunene
kan ved kjøp av transporttjenester der det er forutsatt bruk av
mindre busser som ikke omfattes av forannevnte generelle regler,
stille særskilt krav om universell utforming av materiellet. Når
det gjelder kommersielle bussruter, fortrinnsvis fylkeskryssende
ekspressbusser, brukes i hovedsak nyere bussmateriell. For å sikre
universell utforming av materiell vil det for tildeling av løyve
kunne settes vilkår om bruk av materiell som er universelt utformet.
Dette er særlig viktig dersom det skal benyttes mindre busser som
ikke faller inn under forannevnte regelverk.
Skip
Norsk regelverk
stiller allerede flere krav til skip som vedrører tilgjengelighet
og universell utforming, og inkluderer blant annet utforming av
informasjonsskilt og hjelpemidler til å kommunisere viktige meldinger
til personer med nedsatt funksjonsevne.
Lov av 24. juni
1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) implementerer Europaparlament-
og rådsforordning (EU) nr. 1177/2010 om båtpassasjerrettigheter
(båtpassasjerforordningen). Forordningen inneholder regler om ikke-diskriminerende
tilgang til transport og rett til reiseinformasjon, og skal styrke tilgjengeligheten
til sjøtransport for personer med nedsatt funksjonsevne. Forordningen
trådte i kraft i Norge 01.07.2016.
Flere forskrifter
med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) krever
at passasjerskip skal være utrustet og tilrettelagt for personer
med nedsatt funksjonsevne og personer med redusert bevegelighet.
Forskriftene implementerer MSC.1/Circ.735, som omhandler design
og drift av passasjerskip for å imøtekomme eldre og bevegelseshemmede
personers behov.
I tillegg kommer
lov av 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn
av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
til anvendelse på norske skip, med visse unntak. Dette innebærer
blant annet at norske skip i innenriks fart omfattes av det generelle
kravet om universell utforming i § 13 og særlige krav til utforming
av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i § 14. Videre følger
det av tilhørende forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
at nettløsninger og automater som retter seg mot allmennheten skal
være universelt utformet.
Forslag
5: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om en statlig ordning med delfinansiering
av oppgradering av offentlige bygg i norske kommuner og fylker,
der skole og undervisningsarealer og bygg skal prioriteres.
Svar:
Kostnadene ved oppgradering
av offentlige bygg er betydelige. En analyse utført av Norsk institutt
for by- og regionforskning i 2007 anslo kostnadene ved oppgradering
av eksisterende bygninger rettet mot allmennheten til å ligge mellom
14,3 og 23,4 milliarder kroner. Som beskrevet i svaret til forslag
4 ble kostnadene for å opparbeide kommunale og fylkeskommunale undervisningsbygg
alene anslått til 9,3 mrd kroner i 2011.
Delfinansiering
av oppgradering av offentlige bygg ligger til det enkelte fagdepartement.
Det er iverksatt flere ordninger og tiltak for oppgradering. Statsbygg
har som overordnet mål at alle byggeprosjekt skal være i samsvar
med prinsippene om universell utforming, og at alle byggene de forvalter
skal være universelt utformet innen år 2025 (fengsler unntatt).
For å nå dette målet har Statsbygg laget en egen handlingsplan for
universell utforming som tar hensyn til både samfunnsinteresser,
økonomiske forpliktelser og kunnskapsutfordringer på feltet.
Husbanken administrerer
på oppdrag fra flere departement ordninger som bidrar inn imot å
bedre tilgjengeligheten i offentlige bygg: Rentekompensasjonsordninger
for kirkebygg, skole- og svømmeanlegg samt investeringstilskudd
til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Universell utforming
er en integrert del av alle planer for vesentlig oppgradering og
bygging av infrastruktur som planlegges og bygges i Avinors, JBVs
og SVVs regi. Avinor, JBV og SVV har rutiner for gjennomgang av
universell utforming i prosjekter under planlegging og for ferdige
anlegg.
Domstolene, rettssaler
og bygg blir i stadig større grad tilrettelagt for funksjonshemmede.
Ved etablering av nye bygg og rettslokaler har kravene til universell
utforming blitt etterfulgt. I tillegg har Domstoladministrasjonen
vektlagt universell utforming ved reforhandling av eldre leieforhold.
Ved større bygg er det som regel Statsbygg som er byggherre, en aktør
som har tung kompetanse på ivaretakelsen av kravene til universell
utforming. Det er også etablert utstyr for overføring av lyd for
hørselshemmede i minst én rettssal i hvert tinghus i landet.
Det stilles krav
i Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) om
at NAV-kontorene skal utformes ut fra prinsippet om universell utforming
så langt det er mulig og rimelig.
De fleste NAV-kontor
har universell utforming. Dette hensynet ivaretas også i planene
for ombygging grunnet større behov for sikkerhet. Årsaker til at noen
få kontor fortsatt ikke er utformet etter disse kravene er at lokaliseringen
i eksisterende (gamle) bygg ikke gjør det mulig eller økonomisk
forsvarlig å legge til rette slik kravene er utformet. Ved etablering
av nye leiekontrakter er kravene til universell utforming en del
av konkurransegrunnlaget for leie av lokaler.
Forslag
6: Stortinget ber
regjeringen legge fram konkrete forslag og en tidsplan for at opplæringen
i alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlig.
Svar:
Strategier for å
øke tallforståelse og matematikkferdighet samt lese- og skriveferdigheter
hos barn og unge må ta hensyn til både spesifikke og mer generelle
lærevansker barn og unge møter, og ikke basere seg på diagnose.
Statped anslår at 3-6 % av befolkningen lider av spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli).
Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019)
har som målsetning å redusere antall elever på lavt nivå i matematikk.
Dette skal oppnås ved at elever som strever i matematikk blir identifisert
og fulgt opp tidlig med effektive tiltak som nasjonale kartleggingsprøver, kompetanse
hos lærere og PPT, bedre læringsressurser og effektiv vurdering.
Anslagsvis 3-6 %
av befolkningen har dysleksi - samtidig er det vel 12 % av norske
16-65 åringer som har leseferdigheter på eller under nivå 1. Den
nasjonale strategien for lesing og skriving, Språkløyper - Nasjonal
strategi for språk, lesing og skriving 2016–2019 i barnehage og
grunnopplæring har som mål å styrke språk-, lese- og skrivekompetansen
til alle barn og elever, og på den måten også styrke deres faglige
kompetanse. Strategien skal også bidra til å styrke personalets
kompetanse til å identifisere og legge til rette for barn og elever
med språk-, lese- og skrivevansker. Målgruppene for strategien er
minoritetsspråklige, barn og elever med språkvansker, elever med
lese- og skrivevansker, gutter, samt elever som presterer høyt.
Gjennom "Språkløyper"
er det utviklet en kompetanseutviklingspakke for barnetrinnet der
det fokuseres på de elevene som synes lesing og skriving er ekstra
utfordrende. I tillegg har 27 kommuner blitt valgt ut som språkkommuner
i 2016 for å gi en helthetlig satsing på språk lesing og skriving
fra barnehage til videregående.
Forslag
7: Stortinget ber
regjeringen ta initiativ for å sikre at kultur- og idrettsarenaer
og bygg er tilgjengelig for alle.
Svar:
Kulturdepartementet
setter krav til alle nybygg innenfor kunst- og kulturfeltet i tråd
med gjeldende lovverk. I tillegg forvalter fylkeskommunene ordningen
med spillemidler til kulturbygg i den «desentraliserte ordningen
med spillemidler til kulturbygg». Søkerne kan få tilskudd til nybygg,
ombygging og modernisering, men ikke til vedlikehold.
Tilskuddet skal
bidra til at kulturbygget blir bedre egnet for formålet. Ombyggingsprosjekter
inkluderer ofte nytt inngangsparti med HC-toalett.
Dette dreier seg
ofte om mindre forsamlingslokaler, eldre samfunnshus og hus eid
av lag. Tilskuddsramme pr. prosjekt fastsettes av fylkeskommunene, mange
har maksgrense på 1. mill. kroner, gjennomsnittet pr. prosjekt ligger
på under 1 mill. kroner.
Statens virkemiddel
i anleggspolitikken er tilskuddsordningen til idrettsanlegg, hvor
det settes krav til alle anlegg som tildeles spillemidler. I Bestemmelser om
tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet stilles
det krav til at alle anlegg som tildeles spillemidler skal være
tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder
både som utøvere, publikum, trenere, dommere og arrangementsteknisk
personell.
I så stor utstrekning
som mulig skal tilgjengelighet oppnås gjennom anleggets hovedløsning,
uten behov for tilpasninger, særløsninger eller tilleggsløsninger.
For å kunne søke
om spillemidler til et idrettsanlegg er det en forutsetning at det
foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene
for anlegget. Søker har selv ansvaret for å sørge for at det tas
hensyn til aktuell og gjeldende lovgivning i forbindelse med søknad.
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning forutsetter at anlegget oppfyller
kravene til universell utforming, slik disse krav til enhver tid er
utformet i Plan- og bygningsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Dokumentasjon på
universell utforming skal foreligge som vedlegg til søknad om idrettsfunksjonell
forhåndsgodkjenning, både for nye anlegg og ved søknader om rehabilitering
av eksisterende anlegg.
Forslag
8: Stortinget ber
regjeringen sikre at mål og innsatser i Nasjonal transportplan må
samordnes med målet om et tilgjengelig Norge innen 2025 og et universelt
utformet samfunn innen 2035.
Svar:
Det er et mål i
Nasjonal transportplan at transportsystemet skal være universelt
utformet. Målet er ikke tidfestet. Det arbeides systematisk mot
målet innenfor SDs ansvarsområde. Tiltak presenteres i handlingsprogram
til NTP og framdriften rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene.
Det er om lag 6 500
holdeplasser langs riksvegnettet. Statens vegvesen kartlegger nå
hvor mange av disse som er universelt utformet. Statens vegvesen, BaneNor,
fylkeskommuner og kommuner samarbeider om å kartlegge og utarbeide
tiltaksplaner for viktige knutepunkter. Antall knutepunkter og holdeplasser
som får universell utforming vil bli presentert i stortingsmelding
om nasjonal transportplan 2018-2029, som skal legges fram for Stortinget
våren 2017.
Jernbanenettet består
av 336 stasjoner med stor variasjon i antall av- og påstigninger.
I dagens jernbanenett er prognosen for 2017 at omtrent 7 prosent av
alle av- og påstigninger foregår til en universelt utformet stasjon.
Prognosen tilsvarer at det i løpet av 2017 vil være 30 universelt
utformede stasjoner på jernbanenettet.
Forslag
9: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om hvordan det kan sikres tilbud om assistanse for
nedsatt funksjonsevne ved større trafikale stasjoner og knutepunkt.
Svar:
Samferdselsdepartementet
fastsatte 25. februar 2016 forskrift om gjennomføring av EUs forordning om
busspassasjerers rettigheter. Forskriften trådte i kraft 1. april
2016. I henhold til forordningens regler skal det pekes ut bussterminaler
der det skal tilbys gratis assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne.
Vegdirektoratet har fått i oppdrag å peke ut bussterminaler der
det skal tilbys assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne.
Utpekingen vil skje i løpet av 2017. Videre tilbyr BaneNor assistanse
på åtte jernbanestasjoner.
Alle lufthavnene
til Avinor tilbyr assistansetjeneste for reisende med redusert mobilitet.
Tjenesten gjelder fra den reisende kommer til flyplassen, til vedkommende
er om bord i flyet.
Forslag
10: Stortinget
ber regjeringen påse og eventuelt fremme forslag som sikrer at virksomheter som
retter seg mot allmennheten jobber systematisk for at deres kommunikasjon
og informasjon er universelt utformet.
Svar:
Virksomheter har
allerede en plikt til å sikre at informasjon og kommunikasjon rettet
mot allmennheten via nettet eller andre IKT-løsninger er universelt utformet.
Denne plikten følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§ 14. I høringen til ny felles likestillings- og diskrimineringslov
har departementet foreslått at plikten blir videreført og utvidet
til skole- og utdanningsinstitusjoner i en ny felles likestillings-
og diskrimineringslov, en sektor som ble utelatt av den forrige
regjeringen da diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble fremmet.
Alle virksomheter
har også en plikt til universell utforming av informasjon som er
en del av og deles via et fysisk forhold. Informasjon rettet mot
allmennheten som gis på automater, eller fysiske eller digitale
informasjonstavler i det offentlige rom skal være universelt utformet.
Virksomhetene vil
i tillegg ha en viss plikt til å tilpasse informasjon og kommunikasjon
til kunder eller publikum som på grunn av funksjonsnedsettelse har
behov for tilrettelagt informasjon eller kommunikasjon. Denne plikten
følger av det alminnelige forbudet mot å diskriminere i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven § 5.
Forslag
11: Stortinget
ber regjeringen sikre at det tilbys skolepensum i det formatet elever
med nedsatt funksjonsevne har behov for å kunne delta fullgodt i opplæringen.
Svar:
Statped har ansvar
for å produsere, distribuere og låne ut tilrettelagte lærebøker
på lyd rettet mot elever i grunnopplæringen (1.–13. trinn) med bevegelses-, lese-
eller synsvansker. Statped produserer bare lydbøker av lærebøker
i grunnopplæringen som ikke er digitale og universelt utformet.
Statped har dessverre ikke mulighet til å lage lydbøker av alle
læreverk som finnes på markedet, men har i dag produsert om lag
2 000 ulike titler. Elevene kan ikke bestille skolelydbøkene på
egen hånd, fordi Statped ønsker at skolene skal være innstilt på
å bruke skolelydbøkene i opplæringen. Det er viktig at skolene ikke
overlater til elevene å finne skolelydbøker på egen hånd, men bruker
skolelydbøkene i en pedagogisk sammenheng. Skolene er ansvarlige
for å tilpasse opplæringen til evnene og forutsetningene hos hver
enkelt elev – også barn og unge med særlige opplæringsbehov.
Elever som oppfyller
kriteriene for lån av lydbøker, har krav på å få låne gratis. Skolene
har imidlertid måttet betale et gebyr for ekspedering og utsendelse
på 150 kroner per lydbok for låneperioden (1.–3. skoleår). Lydbøker
som brukes i skolen av lese- og synshemmede, er laget i DAISY-format,
og formidlet på CD-rom. En digital løsning der skoler kan laste ned
skolelydbøker til konkrete elever er mer tid- og kostnadskrevende
å utvikle når den må omfatte en betalingsløsning for skolene.
I statsbudsjettet
for 2017 er inntektskravet til Statped redusert med 5 mill. kroner
for å redusere gebyrene på lydbøker slik at de bare dekker formidlingskostnadene.
Statped har siden 2015 hatt et samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)
om å lage en felles utlånsordning for tilpassede lydbøker i Norge
(nedlastning og streaming av lydbøker).
Reduksjonen av gebyrene
vil gjøre det enklere å fortsette samarbeidet med NLB om å distribuere
lydbøker. Flere kanaler for lydbokdistribusjon kan også være aktuelle.
Teknologi gir oss
mulighet til å skape et mer inkluderende samfunn. Tilgang til universelt
utformede digitale læremidler kan hjelpe flere gjennom skole og
utdanning og ut i arbeidslivet. Regjeringen vil derfor endre regelverket
slik at universell utforming av IKT blir et krav i opplærings- og
utdanningssektoren. Det betyr at nettsider, læringsplattformer og
digitale læremidler vil kunne brukes av langt flere elever og studenter.
Det betyr også at foreldre med funksjonsnedsettelser lettere kan
følge opp barnas skolehverdag. Regjeringens beslutning betyr at
eksisterende IKT-løsninger i opplærings- og utdanningssektoren må
bli universelt utformet innen 1. januar 2021. For nye løsninger
inntrer plikten til universell utforming 12 måneder etter at lovendringen
trer i kraft.
Forslag
12: Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om en gradvis innføring av krav om
teksting, syns- og tegnspråktolking av innhold på alle medier og
flater.
Svar:
Media
Det er gjennomført
en rekke tiltak for å gjøre tilgang til redigerte medier mer tilgjengelig.
Under følger en oversikt over iverksatte og planlagte iverksatte tiltak.
Tiltak for å sikre universell utforming
av fjernsyn
Iht. kringkastingsloven
§ 2-19 stilles det følgende krav til tilrettelegging for hørselshemmede
i fjernsyn:
NRKs riksdekkende
fjernsynskanaler skal tekste følgende programmer: a) alle ferdigproduserte
fjernsynsprogrammer, og b) direktesendte fjernsynsprogrammer mellom
klokken 18.00 og klokken 23.00 dersom det er teknisk og praktisk
mulig.
Riksdekkende kommersielle
fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene
for fjernsyn skal tekste følgende programmer: a) alle ferdigproduserte
fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00, og b) direktesendte
fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00 dersom
det er teknisk og praktisk mulig.
I Meld. St. 38 (2014-2015) Open og opplyst tar Kulturdepartementet
til orde for å innføre skjerpede krav til universell utforming av
NRKs allmennkringkastingsinnhold, herunder:
Det bør stadfestes
et generelt prinsipp og målsetting om at NRKs samlede allmennkringkastingstilbud
skal være universelt utformet.
Det bør fastsettes
konkrete kvantitative krav til NRKs tilbud med hensyn til tegnspråk,
lydtekst og synstolking.
Kravene til teksting
av direktesendte riksdekkende fjernsynsprogrammer bør utvides slik
at kravet gjelder hele døgnet med forbehold om at det er teknisk
og praktisk mulig.
Det bør stilles
krav om at programmer som har vært tekstet på fjernsyn også skal
være tilgjengelige med teksting når programmet legges ut som audiovisuell
bestillingstjeneste.
Det bør stilles
krav om at NRKs distriktssendinger snarest mulig skal gjøres tilgjengelig
med teksting når slike programmer legges ut som audiovisuell bestillingstjeneste.
Kulturdepartementet
vil så snart som mulig sende på høring et forslag om endringer i
kringkastingsloven for å gjennomføre de ovennevnte tiltakene.
Teksting og synstolking av audiovisuelle
verk
I forskrift om tilskudd
til audiovisuell produksjon § 3-4 stilles det følgende krav om universell
utforming til audiovisuelle verk som får filmstøtte:
Audiovisuelle verk
som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter
dette kapittel skal gjøres tilgjengelig med teksting i Norge. Tilskuddsforvalter
kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om teksting.
For audiovisuelle
verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd
etter dette kapittel og som skal distribueres på kino i Norge er
det en forutsetning for tilskudd at verket distribueres med teksting
og synstolking.
Lydaviser
Norsk Lydbokbibliotek
(NBL) tilbyr regionaviser, lokalaviser og Aftenposten som lydavis.
NLB produserer og låner for øvrig ut lydbøker og bøker i punktskrift.
Forslag
13: Stortinget
ber regjeringen stimulere til forskning og utvikling av universelt
utformet IKT og velferdsteknologi.
Svar:
NFR-programmet Forskning
og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) skal bidra til innovasjon
i undervisning og læring fra barnehage til voksenopplæring, jf.
nettsiden http://www.forskningsradet.no/prognett-finnut/Om_programmet/1253990820599.
Kunnskapsdepartementet
bevilger over statsbudsjettet 2017 om lag 150 mill. kroner til IKT-forsking gjennom
Norges Forskningsråd. KD legger ikke detaljerte føringer for hvordan
midlene fordeles, men universell utforming av IKT er et naturlig
satsingsområde, jfr. kravet om at alle IKT-løsninger i Norge skal
følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021.
Utdanningsdirektoratet
forvalter midler over Kapittel 226 post 70 til tilskudd til læremidler
der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling. Tilskuddet går
til særskilt tilrettelagte læremidler, læremidler for smale fagområder
og læremidler for minoritetsspråklige elever. Direktoratet har gjennom
denne tilskuddsordningen over flere år stilt krav om universell
utforming av digitale læremidler. Erfaringene fra ordningen er at
denne tilskuddsordningen har bidratt til kompetanseheving hos forlag
og andre læremiddelprodusenter om universell utforming av IKT, og
at denne kompetansehevingen også har hatt positiv effekt for universell
utforming av læremidler i de større fagene. Tilskuddsordningen har
også bidratt til utvikling av ny teknologi som gir elever med særskilte
behov bedre tilgang til tilpasset faginnhold. Tilskuddsordningen
vil videreføres. Regjeringen har igangsatt et arbeid med utvikling
av en IKT-strategi for grunnopplæringen. Hvordan IKT kan bidra til
bedre tilpasset opplæring for alle elever er et viktig tema som vurderes
i strategiarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det
gjøres et betydelig arbeid for å tilpasse ulike digitale tjenester
til ulike målgrupper. Digitale tjenester for innbyggerne skal være
universelt utformet slik at brukere med ulike funksjonsevner kan
bruke løsningene uten komplisert tilleggsutstyr eller tjenester.
Det legges stor
vekt på brukerinvolvering ved utvikling av nye tjenester på den
nasjonale helseportalen, helsenorge.no, for å sikre høye krav til
funksjonalitet og brukervennlighet. Innhold på helsenorge.no er
nå oversatt til flere språk, herunder engelsk og samisk. Dette gir
flere innbyggere lettere tilgjengelig helseinformasjon.
Helse- og omsorgsdepartementet
er ansvarlig for oppfølging av tre spesifikke tiltak om velferdsteknologi
i regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015 – 2019.
Det pågår i tillegg et tiltak som skal identifisere og utprøve kommersielle
velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til at barn og unge
enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Dette skal ivareta
representantforslaget knyttet til velferdsteknologi.
Som det fremgår
i regjeringens handlingsplan inngår disse tiltakene som en naturlig
del av
Nasjonalt velferdsteknologiprogram,
som Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet forvalter på oppdrag
fra departementet.
IKT-forskning gjennom
Norges forskningsråd er samfinansiert av fire departementer: KD,
NFD, SD og KMD. Departementene legger ikke detaljerte føringer for
hvordan midlene fordeles, men universell utforming av IKT er et
naturlig satsingsområde.
I statsbudsjettet
for 2015 ble det bevilget 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning
på norsk over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Midlene ble
tildelt som et tilskudd til Max Manus AS. Talegjenkjenning er teknologi
som i dag finnes tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk. Teknologien
gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av
tale. Produktet vil kunne bidra til at flere med synsproblemer og
muskel- og skjelettlidelser kan være i arbeid og fungere i dagliglivet.
I tillegg til å kunne fungere som et hjelpemiddel for personer med
nedsatt funksjonsevne, vil programmet bl.a. kunne være til nytte
for skoleelever med lese- og skrivevansker og i den generelle lese-
og skriveopplæringen. Programmet vil også kunne benyttes til teksting
av direktesendte TV-programmer. Dette vil kunne være til stor nytte
for døve og hørselshemmede.
Forslag
14: Stortinget
ber regjeringen vurdere innføring av et krav om tilgjengelighet
som inngangskrav for offentlig støtte til kulturarrangementer.
Svar:
Det er et mål for
regjeringen at kunst- og kulturtilbud skal være tilgjengelig for
alle. Representantenes forslag er langt på vei dekket innenfor gjeldende lov-
og regelverk.
Forslag
15: Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om innføring av et krav om ulike
former for tolking på kultur- og idrettsarrangementer, herunder skrive,
syns – og tegnspråktolking.
Svar:
Det er ikke aktuelt
å stille et generelt krav om ulike former for tolkning på kulturarrangementer.
Men en del scenekunstinstitusjoner tilbyr teleslynge til hørselshemmede
og gjør også bruk av teksting av forestillinger.
Det er idretten
selv som eier og organiserer sin aktivitet, herunder idrettskonkurranser.
Idrettskonkurranser i Norge gjennomføres uten tilskudd fra spillemidlene
til selve gjennomføringen av arrangementene. Statlig tilskudd kan
være aktuelt i helt spesielle tilfeller.
Ulike former for
tolking er tilgjengelig på en rekke arrangement.
Retten for den døve/hørselshemmede
til å ha med seg en tolk på kultur- og idrettsarrangementer er hjemlet
i folketrygdloven § 10-6, jf. § 10-7 med tilhørende forskrifter.
Slik det er i dag kan tolkebrukere som deltar på kultur- og idrettsarrangement
benytte sin individuelle rett til å bestille tolk fra tolketjenesten
i Arbeids- og velferdsetaten. Retten til folketrygdfinansiert tolk
faller bort i den utstrekning ansvaret faller inn under annen lovgivning,
jf. folketrygdlovens § 10-8. Det følger av sektoransvarsprinsippet
hvem som skal finansiere tolketjenesten.
Forslag
16: Stortinget
ber regjeringen sikre en gratis ledsagerordning ved alle kultur-
og idrettsarrangementer som mottar offentlig støtte, herunder løsning
for bestilling av billetter på nett med elektronisk ledsagerbevis.
Svar:
Ledsaging av personer
med nedsatt funksjonsevne er hovedsakelig et kommunalt ansvar. Iht.
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 skal kommunen kunne tilby "personlig
assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt".
Personlig assistanse omfatter også deltagelse i fritidsaktiviteter.
Et unntak fra kommunens
generelle ansvar for ledsaging er ordningen med tolke- og ledsagerhjelp for
døvblinde. Folketrygdloven § 10-7 hjemler stønad til tolke- og ledsagerhjelp
for døvblinde. Fra 1. januar 2017 er retten til tolke- og ledsagerhjelp
utvidet slik at døvblinde kan få rett til ledsager med tolkekompetanse
som kan bidra til at den døvblinde får bedret sine muligheter til
å delta i fritidsaktiviteter. Dette vil blant annet omfatte ledsaging
i forbindelse med fysisk aktivitet, handleturer og kafébesøk.
I tilskuddsbrev
fra Kulturdepartementet stilles det allerede krav om ledsagerordning.
Det er en forutsetning
for det tildelte tilskuddet at alle som har ledsagerbevis for funksjonshemmede, og
som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement, får gratis
billett for sin ledsager. Det kan eventuelt tilbys rabattordninger
som gjør at billettprisene for den funksjonshemmede og ledsager
samlet ikke overstiger prisen for en ordinær billett.
Det er kulturinstitusjonene
selv som utformer sine elektroniske bestillingssystemer.
Det er idretten
selv som eier og organiserer sin aktivitet, herunder idrettskonkurranser.
Idrettskonkurranser i Norge gjennomføres uten tilskudd fra spillemidlene
til selve gjennomføringen av arrangementene. Statlig tilskudd kan
være aktuelt i helt spesielle tilfeller.
Norges idrettsforbund
og olympiske og paralympiske komite har vedtak på at når personer
med ledsagerbevis kommer på et arrangement i regi av organisasjonsledd
tilknyttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite, skal ledsageren
slippes gratis inn.
Forslag
17: Stortinget
ber regjeringen sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får
ta med ledsagere i utøvelse av fritidsaktiviteter.
Svar:
Ledsaging av personer
med nedsatt funksjonsevne er hovedsakelig et kommunalt ansvar. Iht.
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 skal kommunen kunne tilby "personlig
assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt".
Personlig assistanse omfatter også deltagelse i fritidsaktiviteter.
Norges idrettsforbund
og olympiske og paralympiske komite (NIF) er Norges største frivillige
organisasjon og tilbyr organisert idrettsaktivitet for barn, ungdom
og voksne med og uten funksjonsnedsettelse. Idrettslagene i Norge
har mange gode tilbud for personer med funksjonsnedsettelse. Det
finnes både tilbud der personer med nedsatt funksjonsevne er inkludert
i ordinær aktivitet og egne grupper med tilpasset aktivitet.
Der utøvere har
behov for ledsager foregår dette i hovedsak ved at utøveren følges
av en ordinær kommunal støttekontakt eller brukerstyrt personlig
assistent (BPA). Mange kommuner har treningskontakter/treningskompis
som en del av sin støttekontakttjeneste. Dette er støttekontakter
som er glad i aktivitet og som har vært gjennom et aktivitetskurs.
På flere arrangementer og i enkelte idrettslag er det også opplegg
med frivillige ledsagere.
Norges idrettsforbund
og olympiske og paralympiske komite (NIF) har kurs innen tilrettelegging
og ledsaging av personer med nedsatt funksjonsevne. Kulturdepartementet
er ikke kjent med at det er en problematikk at personer med nedsatt
funksjonsevne hindres i å ha med sin ledsager i utøvelse av idrettsaktivitet.
Forslag
18: Stortinget
ber regjeringen sikre at valglokaler og lokaler for politiske møter
må være tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Svar:
God tilgjengelighet
for alle velgere er et viktig demokratisk prinsipp. Kommunal- og
moderniseringsdepartementet jobber målrettet med å sikre at både
valglokaler og valgutstyr er tilgjengelig for alle. Valgmyndighetene
er pålagt å sørge for god tilgjengelighet ved valg. Valgloven stiller
krav til at stemmegivning skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale, og
at velgerne skal kunne ta seg inn uten hjelp. I tildelingsbrevet
til Valgdirektoratet for 2017 er det satt et mål om god tilgjengelighet
ved valg. Direktoratet skal bidra til at kommunene sørger for at
alle valglokaler er tilgjengelig for alle velgere, samt legge til rette
for at kommuner og fylkeskommuner kan anskaffe universelt utformet
valgutstyr og materiell. I etterkant av valget i 2017 vil det bli
utført en evaluering som blant annet kartlegger hvorvidt kommunene har
oppfylt kravet om tilgjengelige valglokaler.
Når det gjelder
lokaler for politiske møter, har kommunene som selvstendige rettssubjekter
et ansvar for å følge opp kravet om universell utforming.
Forslag
19: Stortinget
ber regjeringen sikre et tilbud om tolketjenester og annen tilsvarende
bistand i forbindelse med politiske møter.
Svar:
Folketrygdloven
§ 10-7 gir i dag en individuell rett til tolk og tolke- og ledsagerhjelp
for døve, hørselshemmede og døvblinde både til aktiviteter knyttet
til politisk arbeid og politiske verv som folkevalgt, samt til frivillig
organisasjonsarbeid. Av dette følger at den enkelte bruker kan få
stønad til tolk og tolke- og ledsagerhjelp til deltakelse i ulike
politiske møter, og formålet anses å være dekket av gjeldende regelverk.
Dekningsgraden på
tolkeoppdrag ved hjelpemiddelsentralene har de senere årene vært
på om lag 95 pst. Det innebærer at langt de fleste tolkeoppdrag
blir dekket, men det er i noen tilfeller utfordrende å skaffe tolk
til møter som foregår på kveldstid. Arbeids- og sosialdepartementet
lyste i 2015 ut et utredningsoppdrag om å gjennomgå tolkeområdet.
Utredningen viser til at tolkeområdet i all hovedsak er relativt
velfungerende.
Det pekes imidlertid
på noen forhold med forbedringspotensial. Dette gjelder særlig organisering
og styring av tolketjenesten.
Det er nedsatt et
ekspertutvalg som gjennomgår hjelpemiddelpolitikken. Utvalget skal
etter planen avlevere sin rapport i februar 2017. Departementet vil
etter dette følge opp utredningen om tolkeområdet. Brukernes organisasjoner
vil involveres i dette arbeidet.
Forslag
20: Stortinget
ber regjeringen gjenopprette en ordning som ivaretar de funksjonene
som Statens Råd for likestilling av funksjonshemmede var ment å
sikre
Svar:
Statens råd for
likestilling av funksjonshemmede (SRLF) ble avviklet i 2012. Rådets
ressurser ble overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Statens senter for deltakelse og tilgjengelighet (Deltasenteret),
som tidligere lå under Sosial- og helsedirektoratet, ble overført
til Bufdir i 2010. Bufdir har som fagdirektorat for politikken for
mennesker med nedsett funksjonsevne fått tilført betydelige ressurser
for å bygge opp kompetanse på dette politikkområdet.
Direktoratet arbeider
med et bredt spekter av oppgaver på saksområdet og legger til rette
for medvirkning fra interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser
i det generelle arbeidet i og enkeltprosjekter.
Barne- og likestillingsdepartementet
(BLD) har et overordnet ansvar for å koordinere regjeringens politikk
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sektordepartementene har
ansvar på egne sektorområder. På statlig nivå har mange av sektordepartementene
og deres underliggende etater faste møter med interesse- og brukerorganisasjonene
innen sine ansvarsområder.
Utover det planlagte
arbeidet som er nevnt ovenfor, avholder Barne- og likestillingsministeren
årlige møter med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet
av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) om statsbudsjettet. Departementet
har også årlige møter med Unge funksjonshemmede. I tillegg inviterer
statsråden til årlige politiske rundebordskonferanser med FFO, SAFO
og Unge funksjonshemmede og andre statsråder om aktuelle tema.
Forslag
21: Stortinget
ber regjeringen sikre at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
for dem med varige forflytningsvansker utvides til å gjelde politisk
deltakelse.
Svar:
Stortinget vedtok
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen
med arbeids- og utdanningsreiser til en landsdekkende, permanent ordning
der Oslo ble innlemmet. Nytt regelverk for den statlige ordningen
ble iverksatt 1.september 2014. Erfaringen er at ordningen fungerer
godt.
Stønad til arbeids-
og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflytningsvansker
på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan være i ordinært arbeid eller
gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Stønaden kan gis til personer
som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning
for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid. Ordningen er et
arbeidsrettet virkemiddel, noe som også begrunner Arbeids- og velferdsetatens
ansvar for ordningen. Samtidig grenser ordningen opp mot andre stønadsordninger
til transport for personer med forflytningsvansker, herunder fylkeskommunale
TT-reiser.
Forslaget er ikke
konkret begrunnet i forhold til ordningen arbeids- og utdanningsreiser.
Politisk deltakelse er heller ikke definert og avgrenset i representantforslaget,
men det nevnes bl.a. deltakelse i valgprosesser og organisasjonsdemokratiet.
Politisk deltakelse vurderes ikke å være en aktivitet som har som formål
å komme i ordinært arbeid. I hovedsak er politisk deltakelse en
aktivitet som foregår i fritiden. Dette sammenfaller ikke med formålet
til ordningen med arbeids- og utdanningsreiser.
En utvidelse av
ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til å omfatte politisk
deltakelse vil gjøre ordningen mindre arbeidsrettet og mindre målrettet
som arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Å bidra til økt politisk
deltakelse er heller ikke en naturlig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeids- og velferdsetaten har i dag en svært omfattende oppgaveportefølje.
Kommunene har et
ansvar for å legge til rette for politisk deltakelse. I forbindelse
med stortingsmelding om kommunereformen foreslo regjeringen å overføre
ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til kommunene. Dersom
ordningen utvides til å gjelde denne type formål aktualiseres spørsmålet
om ansvaret for ordningen bør overføres til kommune/fylkeskommune.
På denne bakgrunn
vurderes det ikke som hensiktsmessig at ordningen med arbeids- og
utdanningsreiser i regi av Arbeids- og velferdsetaten utvides til
å gjelde politisk deltakelse.
Forslag
22: Stortinget
ber regjeringen sikre at all informasjon om sikkerhet og beredskap
blir gitt i et format som er tilgjengelig for alle.
Svar:
Det er viktig å
sikre at all informasjon om sikkerhet og beredskap blir gitt i et
format som er tilgjengelig for alle. Tradisjonelt sett så har myndighetene
ved «beredskapssituasjoner» varslet befolkningen via radio og TV,
noe som er en utfordring for hørselshemmede. I dag er det heldigvis
ikke slik at det offentlige kun gir informasjon gjennom etablerte
nyhetsmedier. Det er mange eksempler på at ulike virksomheter bruker
SMS varsling i kommunikasjon med borgerne, for eksempel har flere
vannverk brukt SMS for å varsle berørte innbyggere om dårlig vannkvalitet. Sosiale
mediere blir også stadig viktigere for å holde kontakt med borgere
under en krise. Samtlige departementer er tilstede på Facebook,
og mange er på Twitter, Instagram og flere andre plattformer.
Vi har en nødmeldingstjeneste
som skal sikre at befolkningen får rask og riktig hjelp i en nødsituasjon.
Tjenesten skal ha samme kvalitet uansett hvem som trenger hjelp,
hvor brukerne befinner seg, og uavhengig av når på døgnet hendelsen
inntreffer. Det jobbes kontinuerlig med å bedre denne tjenesten.
Her er det et tverrdepartementalt samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I denne sammenheng er det etablert et pilotprosjekt som muliggjør
tekstbasert kommunikasjon, slik at hørselshemmede kan kommunisere
med nødmeldingstjenesten.
Forslag
23: Stortinget
ber regjeringen sikre at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr slik
at personer med nedsatt funksjonsevne sikres en trygg evakuering
Svar:
Kravene til brannsikkerhet
i bygg, herunder evakuering, følger av tekniske forskrifter til
plan og bygningsloven. Virksomheter som bruker bygg plikter å ha
rutiner for evakuering og redning ved brann i byggverket. Brannvesenet
skal føre tilsyn med virksomheters plikter i bygg der brann kan
medføre tap av mange liv.
Evakuering fra transportmiddel
er for øvrig en del av de tekniske krav til godkjente kjøretøy,
herunder regler om universell utforming til buss som nevnt ovenfor.
Forslag
24: Stortinget
ber regjeringen sikre at beredskapsplaner for katastrofer også ivaretar
hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Svar:
Det er viktig at
alle offentlig beredskapsetater i sine beredskapsplaner ivaretar
hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Hver enkelt kommune
er lovpålagt å utarbeide Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) innenfor
sitt ansvarsområde. ROS- analysene skal gi grunnlag for å planlegge
hvorledes kommunene på best mulig måte kan sikre borgerne, herunder
spesielt de med nedsatt funksjonsevne. Det er Fylkesmannen som fører
tilsyn ved kommunenes beredskapsarbeid.
Forslag
25: Stortinget
ber regjeringen, i arbeidet med ny teknisk forskrift TEK 17, unngå
regler som reduserer graden av universell utforming av samfunnet,
herunder en eventuell svekkelse av kravene til snusirkel for rullestol.
Svar:
Forslaget til TEK
17 er på høring. Regjeringen har prioritert endringer som har størst
potensial for kostnadsreduksjon. En forutsetning for forslagene har
vært at endringene ikke går på bekostning av viktige kvaliteter
og sikkerhet. Vi har derfor i stor grad videreført dagens krav til
tilgjengelighet og universell utforming, med noen presiseringer.
For studentboliger foreslår vi imidlertid å redusere kravet til
rullestolsirkel fra 1,5 meter til minimum 1,30 meter. 6-7 % av studentsamskipnadenes
hybelenheter er bygget med tilgjengelighet tilpasset studenter med
nedsatt funksjonsevne. Kun 3 % av disse bebos i dag av en person
som trenger en slik tilpasset studentbolig. Regjeringen mener derfor
at behovet for hybelenheter tilpasset studenter med nedsatt funksjonsevne ivaretas.
Forslag
26: Stortinget
ber regjeringen sikre at ordningen med servicehunder blir mer lik
ordningen med førerhund for blinde og svaksynte.
Svar:
Det fremgår av Sundvolden-erklæringen
at Regjeringen ønsker å gjennomgå forsøksordningen med servicehunder
med sikte på å gjøre den mer lik ordningen med førerhund for blinde
og svaksynte. Det har vært gjennomført et forsøksprosjektet med
servicehunder i Arbeids- og velferdsetaten, hvor åtte brukere har
hatt servicehund i en periode på to år. Formålet med prosjektet
har vært å prøve ut om ordningen bidrar til økt selvstendighet for
personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere nytte og behov for servicehunder
i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Prosjektet ble avsluttet våren
2016 og er nå evaluert.
Regjeringen har
foreløpig ikke tatt stilling til om det bør innføres en permanent
ordning med servicehunder finansiert av det offentlige, eller hvordan
en slik ordning ev. skal utformes.