Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og
fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til den framlagte proposisjonen
og slutter seg til opplegget for bompengefinansiering av Nord-Jæren-pakken.
Komiteen viser til at Rogaland
fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg
er enige om å videreføre satsingen på vegtiltak, samt legge til
rette for at veksten innen persontransport skal skje med kollektivtransport,
sykling og gange. Til tross for et tilbakeslag for petroleumsrelatert
virksomhet de siste par årene, merker komiteen seg at det er forventet
økt næringsvirksomhet og stor folketallsvekst i Nord-Jæren-området.
Komiteen viser til proposisjonen
for en nærmere oversikt over de aktuelle prosjektene som kan inngå
i Nord-Jæren-pakken. Komiteen merker
seg at for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken og mer effektiv
transport på Nord-Jæren er det lokalt vedtatt å gjennomføre følgende
hovedtiltak:
-
Etablering av sykkelekspressveg
mellom Stavanger og Sandnes via Forus
-
Etablering av eit
samanhengande bussystem på Nord-Jæren (Bussveien)
-
Etablering av ein
transportkorridor for næringslivet på vestsida av dei mest folketette
bustadområda (Transportkorridor vest) samt utbetring av E39 på strekningane
Ålgård–Hove og Smiene–Harestad.
Komiteen viser
til at det er lagt opp til bompengeinnkreving i 15 år fra 2018,
at gjennomføring av første tiltak starter i 2017, og at det legges
opp til porteføljestyring med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer.
Komiteen viser til at det
er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av trafikk-
og finansieringsforutsetningene for Bypakke Nord-Jæren
og for første etappe av sykkelekspressvegen. Kostnadsoverslaget
for de aktuelle prosjektene er på ca. 30 mrd. kroner. Komiteen merker
seg at det er knyttet stor usikkerhet til mange av anslagene siden
de er på et tidlig stadium i planprosessen. Komiteen viser videre til
at det skal gjennomføres egne KS2-prosesser for de store prosjektene,
og at prosjektporteføljen må tilpasses den samlede økonomiske rammen
for bypakken.
Komiteen viser til forutsetningene
i proposisjonen der det er beregnet en totaltrafikk gjennom 38 bomstasjoner
i fem soner på tilnærmet 218 500 kjøretøy etter innføring av bompengeinnkrevingen.
Det er en reduksjon på ca. 10 pst. i forhold til dagens nivå.
Komiteen viser til at det
i Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) er lagt opp til en omlegging av
takst- og rabattstrukturen med ny inndeling av takstgrupper. Kjøretøy
med totalvekt til og med 3 500 kg og alle kjøretøy i kategori M1
utgjør takstgruppe 1. Øvrige kjøretøy utgjør takstgruppe 2. Komiteen viser
videre til at det ved bruk av elektronisk brikke i takstgruppe 1
blir gitt en rabatt på 20 pst., og at rabatten kan kombineres med
passeringstak og timesregel og at det ikke blir gitt rabatt i takstgruppe
2. Komiteen merker
seg at det nye opplegget for takst- og rabattstruktur avviker fra
det Rogaland fylkeskommune har gått inn for i den lokalpolitiske
behandlingen med et takstsystem med enveis innkreving og tre takstgrupper,
samt 10 pst. til alle kjøretøy med elektronisk brikke. Komiteen forutsetter
at innkrevingen skjer i tråd med den nye takst- og rabattstrukturen
og at gjennomsnittlig passeringskostnad blir på 20 kroner (2016-nivå),
tilsvarende forutsetningen i den lokalpolitiske behandlingen. Komiteen viser
til at det etableres timesregel og at det også omfatter bomstasjonen
ved Hundvågtunnelen (rv. 13 Ryfastsambandet). Komiteen viser videre til
at det settes et passeringstak på 75 passeringer pr. måned i takstgruppe 1.
Komiteen merker seg at basert
på forutsetningene i proposisjonen er brutto bompengeinntekter beregnet
til ca. 25,2 mrd. kroner hvorav 21 mrd. kroner er forutsatt benyttet
til gjennomføring av prosjekt og tiltak innenfor Bypakke Nord-Jæren.
Det er forutsatt at bompengeselskapet kan stille til rådighet 650 mill.
kroner i 2017. I Meld. St. 26 (2103–2014) Nasjonal transportplan
2014–2023 er det lagt til grunn 1 990 mill. kroner i statlige midler
til prosjekt som inngår i Bypakke Nord-Jæren. I tillegg vil Rogaland fylkeskommune
stille til rådighet all merverdiavgift knyttet til prosjekter på
fylkesveg.
Komiteen viser til at regjeringen
gjennom det fastsatte rammeverket for bymiljø/byvekstavtaler har lagt
til grunn statlig delfinansiering på inntil 50 pst. av prosjektkostnadene
for viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekt i de fire
største byområdene, herunder bussveiprosjektet i Bypakke Nord-Jæren. Komiteen viser videre til at ytterligere
avklaring av statlige midler til prosjekter i Bypakke Nord-Jæren
vil skje i Nasjonal transportplan 2018–2029 og i arbeidet med byvekstavtale. Komiteen merker seg
at Rogaland fylkeskommune har gjort vedtak om å stille lånegaranti
på opptil 7 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det etableres et passeringstak
på bompenger for å unngå at noen får urimelige økonomiske belastninger
som følge av prosjektet, men at det bare er lette biler (takstgruppe
1) som er tenkt omfattet. Flertallet mener at en slik
regel vil kunne gi urimelige belastninger for næringstrafikk og
tungbiler og at passeringstaket bør gjelde for alle kjøretøy. Det forutsettes
at en utvidelse av passeringstaket til også å gjelde takstgruppe
2 har tilslutning fra lokale myndigheter.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Samferdselsdepartementet
får fullmakt til å utvide passeringstaket til også å omfatte takstgruppe
2 dersom det er lokal tilslutning til det.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, merker seg at Arbeiderpartiet antyder en statlig
finansiering på inntil 70 pst. av Bussveien. Dette står i sterk
kontrast til den politikken som Arbeiderpartiet selv førte under
den rød-grønne regjeringsperioden. Det er derfor all mulig grunn
til å stille spørsmål ved om Arbeiderpartiet har tenkt å følge opp
løftene sine, eller om inntil 70 pst. fremdeles betyr 10–20 pst.,
slik det statlige bidraget for denne type prosjekter var under den
rød-grønne regjeringen.
Dette flertallet viser til
at regjeringspartiene og samarbeidspartiene har forpliktet seg til
statlig finansiering på 50 pst. av viktige kollektivtransportløsninger
i de største byene, og at det blir fulgt opp for Nord-Jæren-pakken.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet merker seg at komiteens flertall vil gi
departementet fullmakt «til å utvide passeringstaket til også å
omfatte takstgruppe 2 dersom det er lokal tilslutning til det».
Det er bra at flertallet med dette tar inn over seg utfordringene
som næringstransporten i regionen vil møte som følge av bompengeopplegget fra
regjeringen. KS2-rapporten peker imidlertid på at det er betydelig
usikkerhet knyttet til nivået på de framtidige bompengeinntektene.
Det kommer ikke fram hvor mye flertallets forslag vil svekke finansieringsgrunnlaget
for bypakken. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til vedtak som innebærer
økt statlig finansiering av bypakken med 1,4–1,5 mrd. kroner sammenlignet
med regjeringens opplegg. I dette forslaget åpnes det opp for at
dersom lokale myndigheter ønsker det, kan hele eller deler av det
ekstra statlige bidraget kunne brukes til reduksjon i bompengenivået,
og da særlig for næringslivets transporter. Arbeiderpartiets forslag
innebærer, hvis lokale myndigheter ønsker det, at bompengebelastningen
for næringslivet kan reduseres, men uten å svekke finansieringsgrunnlaget
for bypakken. Dette er et langt mer økonomisk ansvarlig opplegg
sammenlignet med hva komiteens flertall går inn for.
Disse medlemmer merker seg
at kostnadene for Bypakke Nord-Jæren har økt fra om lag 24 mrd. 2014-kroner
da prosjektet var til behandling i de ulike kommunestyrer og fylkestinget,
til dagens om lag 30 mrd. 2016-kroner. Bompengenivået har økt fra 18,5
mrd. 2014-kroner til proposisjonens framlegg om 21 mrd. 2016-kroner.
Ut over prisstigning i disse to årene innebærer dette en reell økning
av bidraget fra bilistene til finansieringen med 1,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer er bekymret
for den kostnadsvekst som prosjektet har hatt på bare to år, og
vil understreke regjeringens ansvar for kostnadskontroll og kostnadsdisiplin.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) la om takst- og
rabattstrukturen. Mens regjeringen Stoltenberg II i gjeldende NTP
la til grunn 10 pst. rabatt til alle kjøretøy med brikke og gyldig
avtale, har dette blitt endret til 20 pst. rabatt for takstgruppe
1 og ingen for takstgruppe 2. Det går fram av framlegget fra regjeringen
at meningen er at den samlede omleggingen ikke skal innebære endringer
i gjennomsnittlig inntekt pr. passering, eller overføring av kostnader
fra lette til tunge kjøretøy. Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at næringslivet i Stavangerregionen har vært svært kritiske
til bompengebelastningen for tyngre kjøretøy som følge av framlegget
fra regjeringen (takstgruppe 2).
Disse medlemmer viser til
at det er tett sammenheng mellom Bypakke Nord-Jæren og de kommende
forhandlingene mellom stat og fylke om byvekstavtale samt forslag
til Nasjonal transportplan 2018–2029 som Stortinget skal behandle
vårsesjonen 2017. Det framgår av proposisjonen at Bypakke Nord-Jæren
totalt er på om lag 30 mrd. kroner, mens allerede «kjent» finansiering
summerer seg til om lag 24,5 mrd. kroner. Regjeringen legger gjennom
det fastsatte rammeverket for bymiljø/byvekstavtaler til grunn statlig
delfinansiering av inntil 50 pst. av prosjektkostnadene for viktige
fylkeskommunale kollektivtransportprosjekt i de fire største byområdene. Bussveien,
med en kostnad angitt i proposisjonen til 7,2 mrd. kroner, er et
slikt prosjekt. Disse
medlemmer legger til grunn at regjeringen, gitt positivt utfall
av forhandlingene med fylkeskommunen, vil finansiere det som trengs
for fullfinansiering av Bypakke Nord-Jæren.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet mener at det er svært viktig at staten
bidrar slik at fylkene settes i stand å ta de store løftene innen
transport de kommende årene. Dette gjelder ikke minst storbyområdene
som har en sentral oppgave i å håndtere målet om at veksten i persontransporten
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet mener at staten i denne typen prosjekt derfor
må kunne legge opp til å finansiere inntil 70 pst. av kostnadene,
under forutsetning av at det blir full enighet mellom stat, fylke/storby
om tiltak i bo- og arealpolitikken som fortetting rundt knutepunkt
mv. En finansiering av Bussveien med inntil 70 pst. innebærer at
staten, under forutsetning av full uttelling innen bo- og arealpolitikken,
ville bidratt med 1,4–1,5 mrd. kroner mer enn det regjeringen legger
opp til som sitt maksnivå.
Disse medlemmer legger til
grunn at fordelingen av disse 1,4–1,5 mrd. kroner i ekstra statlige midler
best skjer gjennom enighet i de kommende forhandlingene om byvekstavtaler
mellom staten og fylkeskommune. Generelt mener disse medlemmer at midlene
bør benyttes til å styrke byvekstavtalenes innretning for å nå nullvekstmålet,
men det kan også tenkes andre tilnærminger.
Disse medlemmer har merket
seg reaksjonene fra næringslivet mot bompengebelastningen i Bypakke
Nord-Jæren, og vil peke på regionens svært høye arbeidsledighet
og et næringsliv med betydelige utfordringer. Det bør derfor for
Bypakke Nord-Jærens del åpnes opp for at hele eller deler av det
ekstra statlige bidraget som ville kommet med Arbeiderpartiets
forslag, kunne gått til reduksjoner i bompengenivået, og da særlig
for næringslivets transporter. Dersom dette skulle være ønsket fra
fylket, bør det vises fleksibilitet i forhold til det etablerte
takst- og rabattsystemet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen dekke inntil 70 pst. av investeringskostnadene av
Bussveien, under forutsetning av at det blir full enighet mellom
stat, fylke/storby om tiltak i bo- og arealpolitikken som betydelig
fortetting rundt knutepunkt med videre.»