Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til representantforslag om elektrifisering av Skarfjell, Dokument
8:125 S (2015–2016).
Komiteen viser til svar fra
olje- og energiministeren, datert 16. november 2016.
Komiteen viser til at Skarfjell-funnet
ligger i den nordøstlige delen av Nordsjøen, 60 kilometer vest for
Sognefjorden. Skarfjell ble funnet våren 2012. Skarfjell-funnet
ligger i utvinningstillatelsene 418 og 378. Hoveddelen av feltet
er lokalisert i utvinningstillatelse PL 418.
Komiteen viser til
at rettighetshaverne, med operatør Wintershall, i henhold til vilkår
i utvinningstillatelsen, har frist for innlevering av plan for utbygging
og drift (PUD) i midten av februar 2018. Dersom utbyggingsplan ikke
innsendes innen en slik frist, vil tillatelsen bortfalle i sin helhet.
Komiteen viser til at operatøren
Wintershall har søkt om og fått forlengelse av utvinningstillatelsene
som omfatter Skarfjell-funnet. Wintershall har til offshore.no uttalt
at «(…) I dagens marked har vi behov for å vurdere alle deler av
Skarfjell for å sikre at vi velger den mest kostnadseffektive løsningen
for prosjektet».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at hovedmålet
i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon
av olje og gass i et langsiktig perspektiv, jfr. Meld. St. 28 (2010–2011)
En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten og Prop 114 S
(2014–2015) Norges største industriprosjekt – utbygging og drift
av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten.
Flertallet viser til at samspillet
og rollefordelingen mellom stat, oljeselskap, leverandørindustri og
forskningssektoren er en viktig del av norsk petroleumsforvaltning.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at hovedutfordringen for å oppnå målet i petroleumspolitikken er
økt utvinning fra felt, utbygging av funn og påvisning av uoppdagede
ressurser.
Dette flertallet viser til
at utsiktene for både olje- og gassmarkedene i overskuelig fremtid
legger grunnlag for lønnsom produksjon av Norges petroleumsressurser,
forutsatt at kostnadsutviklingen holdes under kontroll. Dette gjelder
også innenfor scenarioer som er i tråd med internasjonale klimamålsettinger.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til at Statistisk sentralbyrå
i desember 2016 la fram statistikk som viste at petroleumsindustrien
har økt sine utslipp med 83,3 pst. fra 1990 til 2015. Dette viser
at olje- og gassproduksjon har vært drivkraften bak veksten i norske
klimagassutslipp de siste 20 årene og er den største utslippssektoren
med om lag 15 millioner tonn CO2-ekv.
Ved inngangen til 2016 var de totale klimagassutslippene i Norge
på nesten 54 millioner tonn CO2-ekv.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget gjennom klimaforliket har forpliktet seg til at Norge
i 2020 skal ha et utslippsnivå på maksimalt 47 millioner tonn CO2 og deretter styre mot at
Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Det er vanskelig å se for
seg hvordan Norge skal få til dette uten en skjerpet politikk for
å hindre nye utslipp fra petroleumssektoren.
Disse medlemmer viser til at
det er når en letelisens tildeles og et felt besluttes utbygd, at
man har stor påvirkningskraft på hvor store utslipp Norge skal ha
i mange år framover. Velger man utbyggingsløsninger som gir høye
utslipp, låser man Norges klimagassutslipp til et høyt nivå for
lang tid.
Disse medlemmer viser til at
norsk petroleumsvirksomhet bidrar med utslipp både fra produksjon
og når oljen forbrennes ved bruk. FNs klimapanel anslår at for å
unngå global oppvarming over to grader må man holde verdens samlede
karbonutslipp under 750 gigatonn CO2 fram
mot 2020. Disse medlemmer viser
til at med dagens tempo vil dette «budsjettet» være brukt opp om
15 år. All den tid den rike delen av verden har bidratt med om lag
to tredeler av klimagassene som er sluppet ut i atmosfæren siden
den industrielle revolusjonen, mener disse medlemmer at fattige
land har større rett til å bruke av verdens gjenværende karbonbudsjett
enn det rike land som Norge har. Det betyr at Norge må la petroleumsressurser
bli liggende, men det betyr også at vi har et ekstra ansvar for
å sørge for at utbyggingene som faktisk blir vedtatt, ikke bidrar
til økte utslipp i produksjon.