Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i rettergangslovgivningen om organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet i politiet.

I juni 2015 fattet Stortinget vedtak om iverksetting av nærpolitireformen, jf. Innst. 306 S (2014–2015) Innstilling fra Justiskomiteen om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Til grunn for Stortingets behandling lå Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. Proposisjonen her er en oppfølging av nærpolitireformens konklusjoner knyttet til den sivile rettspleien på grunnplanet.

Nærpolitireformen slo fast at for å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsningen bør det åpnes for at oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet kan samles for større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. Departementet foreslår i denne proposisjonen ny § 17 i politiloven som åpner for at én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan utføre oppgavene med tvangsfullbyrdelse for flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter. En slik ordning vil åpne for at det kan etableres større namsmannsdistrikter. Den nærmere inndeling foreslås lagt til Kongen med mulighet for delegering.

I forslag til § 17 annet ledd videreføres ordningen med at Sysselmannen er namsmann på Svalbard, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 første ledd fjerde punktum. Tredje ledd viderefører innholdet i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 første ledd femte punktum om at Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.

Sammen med domstolsapparatet er namsmannsfunksjonen en del av en rettsorden som sikrer at individer, grupper og selskaper kan feste lit til at avtaler holdes. En velfungerende namsmannsfunksjon er viktig for å opprettholde betalingsmoralen i samfunnet og er av stor betydning for kredittgivning og omsetning. Samtidig er namsmannsfunksjonen en sentral forutsetning for å opprettholde tilliten til den sivile rettspleien. Det er derfor viktig med en ensartet og oversiktlig organisering av namsmannsfunksjonen, med kompetente og effektive enheter.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke sivile rettspleieoppgaver som skal ligge til politi- og lensmannsetaten, er det i nærpolitireformen konkludert med at de fleste av dagens oppgaver fortsatt skal ligge hos politi- og lensmannsetaten. Det ble videre presisert at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet har sammenhenger med namsmannsoppgavene som tilsier at funksjonen fortsatt bør ligge hos politiet. Departementet foreslår i denne proposisjonen at sekretariatsfunksjonen fortsatt skal ligge hos namsmannen.

Politi- og lensmannsetaten administrerer i dag ulike typer skjønn etter flere lover (oreigningslova, friluftsloven, lov om løysingsrettar, matrikkellova, plan- og bygningsloven mv.). I forbindelse med nærpolitireformen ble det konkludert med at politi- og lensmannsetaten bør avlastes denne oppgaven. For de fleste av skjønnene foreslås at jordskifteretten overtar oppgaven, men det foreslås også andre løsninger.

De foreslåtte lovendringene legger til rette for å samle politiets oppgaver innen den sivile rettspleien på færre enheter. Lovendringene vil ikke i seg selv ha konsekvenser, men endringene vil føre til omorganiseringer av den sivile rettspleien i politiet og en sentralisering av oppgaveløsningen. Når og i hvilken grad hjemmelen for ulike organisatoriske løsninger skal brukes, vil i stor grad være opp til politiet selv. Det vil være naturlig å se eventuelle endringsbehov for politiets oppgaver innen sivil rettspleie i sammenheng med prosessen for endringer i politiets lokale struktur for øvrig.

Forslagene vil ifølge departementet ikke ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser og kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.