Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Ivar Odnes, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser
til proposisjonen, hvor regjeringen legger frem forslag til lov
om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for å gjennomføre direktiv
2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner med senere endringer,
spesielt direktiv 2013/55/EU, i norsk rett.
Komiteen viser til at loven
legger til rette for at yrkesutøvere fra en EØS-stat eller Sveits
kan utøve det samme yrket i Norge, også når yrket er regulert i Norge.
Loven gjelder alle yrker som omfattes av direktiv 2005/36/EF, unntatt
for helse- og dyrehelsepersonellyrker. Komiteen merker seg regjeringens redegjørelse
for hvordan lovforslaget gjennomfører de pliktene som følger av
yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler
denne vurderingen.
Komiteen viser
videre til at lovforslaget som nå behandles, gjelder gjennomføring
av direktiv 2005/36/EF med endringer i norsk rett, og at det vil bli
fremlagt en egen proposisjon for samtykke til deltakelse i en beslutning
i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU
om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Regjeringen understreker i proposisjonen at en del avklaringer angående
den praktiske implementeringen av varslingsmekanismer, utstedelse
av profesjonskort, opprettelse av et assistansesenter, elektronisk
søknad og elektronisk informasjon vil fastsettes i forskrift når
den trer i kraft.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter
regjeringens fremlagte lovforslag som sikrer implementering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet
i norsk rett.
Flertallet viser til at blant
annet ANSA i all hovedsak er positive til regjeringens forslag til
gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og direktiv 2013/55/EU. At
direktivet gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte, er
avgjørende for å sikre Norge tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft
i årene som kommer, og gjør det mulig for norsk ungdom å studere
i Europa, vel vitende om at de kan komme hjem for å jobbe etterpå.
Flertallet registrerer at loven
ikke påvirker hvilke faglige krav som stilles til enkelte yrker,
eller hvilke yrker som skal være regulert i Norge. Hensikten med
EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er å bidra til at yrkesutøvere med
yrkeskvalifikasjoner fra EU/EØS raskt kan komme i arbeid i annet
EU/EØS-land og utøve yrket de er kvalifisert for i hjemstaten. Loven
omhandler godkjenningsprosedyrene i Norge for yrkesutøvere med rett
til å utøve et yrke i annet EU/EØS-land. Flertallet mener det er viktig
å sikre god kvalitetssikring og verifisering av utenlandske kompetansebevis
på linje med norsk fagopplæring. Dette er viktig for å ivareta den
enkeltes mulighet til å bidra i samfunnet ved å ta i bruk den kompetansen de
innehar. Flertallet vil
understreke at den enkelte fagetat skal kunne stille krav om kompetanse
og nivå for å få autorisasjon eller godkjenning til å utøve et yrke.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at EU-direktiver har fått en stor
inngripen i hvordan tilgangen til lovregulerte yrker i Norge skal håndteres
siden direktiv 1999/42/EF og gjennom direktiv 2005/36/EF. Dette medlem viser
til at dette endringsdirektivet medfører en utvidelse i forhold til
2005-direktivet ved at det i formålsbestemmelsen er lagt til at
direktivet fastsetter regler for delvis adgang til et yrke og anerkjennelse
av praktikantopphold i andre stater.
Dette medlem vil påpeke at
dette er en utvidelse av formålsbestemmelsen ettersom det tidligere var
et krav at yrkesutøveren skulle være fullt ut kvalifisert for å
omfattes av direktivet. Dette
betyr for det første at direktivet – og dermed også loven – må tolkes
slik at den ikke faktisk virker mobilitetshindrende, hvilket i klartekst
betyr at norske ordninger i lov eller forskrift må praktiseres slik
at det ikke støter an mot den frie flyt av arbeidskraft, jf. EØS-artikkel 28-30.
Dette medlem mener forslaget
om adgang til å utøve et yrke man er kvalifisert for i hjemlandet
i andre EU/EØS-land, angriper lovregulerte yrker i Norge ved at
lavere utenlandske nasjonale krav kan presse fram ytterligere sosial
dumping innen for eksempel verft, havner, transport, elektro, heis
etc.
Dette medlem mener at direktivet
på denne måten svekker fagutdanning og tilsyn og truer sikkerheten
innen transport, elektro, helse m.fl. bransjer.
Dette medlem viser til høringsuttalelsen
fra EL og IT Forbundet, som blant annet påpeker at det vil bli en
utfordring å ivareta og videreføre veiledningene som ligger til
enkelte av bestemmelsene fra direktiv 2005/36/EF som er skrevet
inn i dagens «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav
for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr».
Dette medlem vil understreke
nødvendigheten av at alle som utfører arbeid innen elektrofagene, skal
ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å kunne gjøre en trygg
og sikker installasjon, slik at elsikkerheten ivaretas både overfor
forbrukerne, samfunnet og overfor arbeidstakerne. De saksbehandlingsreglene
og prosedyrene som følger av forslaget til ny lov, vil etter dette medlems oppfatning
medføre uthuling og svekkelse av kvalifikasjonskrav i utøvelsen
av de lovregulerte yrkene i Norge.
Dette medlem viser til proposisjonen,
der departementet fremholder at direktivet er «et minimumsdirektiv». Dette medlem vil
påpeke at betegnelsen «minimumsdirektiv» i realiteten er en tilsnikelse,
fordi det er klart at Norge ikke kan stille strengere krav for en
persons utøvelse av et yrke i Norge enn det som gjelder i vedkommendes
hjemland eller utdanningsland.
Dette medlem vil påpeke at
omtalen av dette i proposisjonen er uklar og til dels motstridende,
ved at departementet på s. 9 skriver at «(…) yrkesutøvere må oppfylle
kvalifikasjonskravene i særlovgivningen (…)», samtidig som det slås
fast at den horisontale loven ved motstrid skal ha forrang framfor
andre bestemmelser, særforskrifter etc.
Dette medlem viser til at direktivet
åpner for delvis adgang til et yrke, noe som innebærer at jobbsøkere
som ikke oppfyller norske utdanningskrav/kompetansekrav, allikevel
kan gis delvis tillatelse til å utøve yrket. Dette medlem mener dette bidrar til
å uthule og underminere norske kvalitets- og utdanningskrav.
Dette medlem mener yrkeskvalifikasjonsdirektivet,
og forslaget til yrkeskvalifikasjonslov i denne proposisjonen, setter
fri flyt av mennesker og tjenester foran kravene til kvalitet og
sikkerhet. Dette medlem mener
at flere av endringene etter direktiv 2013/55/EU vil føre til en
uthuling og fragmentering av de lovregulerte yrkene ved at det blir
sterkt forenklede saksbehandlingsregler og prosedyrer for å søke utøvelse
av et yrke, og da særlig adgangen til å utøve deler av et yrke.
På denne bakgrunn går dette medlem imot det
forslaget til ny lov som er framsatt i proposisjonen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at gjeldende direktiv
2005/36/EF krevde at yrkesutøvere fra et annet EØS-land skulle kunne
utøve et yrke hvis de var fullt ut kvalifisert til å utøve det samme
yrket i hjemlandet. Med få unntak gir direktivet EØS-borgere som
har rett til å utøve yrket i hjemlandet sitt, den samme retten til yrkesutøvelse
i andre EØS-land. Bare unntaksvis kan vertslandet stille krav om
språkferdigheter, tilleggsutdanning eller praksis. Endringsdirektivet
2013/55/EF innfører regler for delvis adgang til et yrke og anerkjenner
kvalifikasjoner fra praktikantopphold i andre EØS-stater. Det er
uklart hva delvis adgang til et yrke skal bety og hvilke kvalifikasjonskrav
som kan oppfylles ved praktikanterfaringer i andre land. Forholdet
mellom særlovgivningen og de generelle kravene i endringsdirektivet
er også uklart.
Dette medlem mener det kan
være fare for at det nye direktivet ikke sikrer kvalifikasjonsnivået
i enkelte yrker som i elektro- og transportbransjen og for en del
stillinger innen helsesektoren. Norge innførte f.eks. elektrisitetsteknologien
så tidlig at den på mange måter avviker fra oppleggene ellers i
Europa. Det innebærer at elbransjen vår opererer med sikkerhets-
og kvalifikasjonskrav som er særegne for Norge. Dette medlem kan ikke utelukke
at forslaget om adgang til å utøve deler av et yrke man er kvalifisert
for i hjemlandet, undergraver standarder i lovregulerte yrker i
Norge, noe som igjen kan sette press på lønnsnivået innen helse,
elektro og transport etc. I tillegg kan direktivet svekke fagutdanning
og true sikkerheten innen enkelte yrker og bransjer. På denne bakgrunn
går dette medlem imot
det forslaget til ny lov som er framsatt i proposisjonen.