Premisser for en satsing på biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener følgende prinsipper må være førende for biodrivstoffstrategien i Norge:

1. All fossil energi skal fases ut så raskt som mulig.

2. Biodrivstoff skal være et overgangsdrivstoff i transportnæringen mens alternative teknologier fases inn. Avgiftssystemet må bidra til at det beste biodrivstoffet foretrekkes. Det støttes opp under en utvikling av skognæringen til bioraffinerier, slik at næringsutviklingen også har en fremtid etter at biodrivstoffet i transportnæringen får mindre betydning på grunn av elektrifisering.

3. Siden bioressurser er begrensede ressurser, skal de som hovedregel prioriteres til langsiktig karbonbinding (byggematerialer) og erstatning for fossil energibruk:

   • i. der det ikke finnes alternativ teknologi til å erstatte fossil energibruk

   • ii. der bioenergien gir størst utslippskutt per mengde bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig med langsiktighet i rammevilkårene for å kunne fremme investeringer i produksjon av bærekraftig biodrivstoff.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, der man vedtar å trappe opp omsetningspåbudet for biodrivstoff til 20 pst. i 2020. Dette er raskere enn de 11 pst. som Stortinget tok til orde for i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, på bakgrunn av et forslag fra Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at når det nå er flertall på Stortinget for en raskere opptrappingstakt for omsetningspåbudet, er det viktig at regjeringen sikrer forutsigbare rammebetingelser for de investeringer næringslivet skal gjøre, og at man i den videre utformingen av rammebetingelsene fremmer etterspørselen etter det til enhver tid mest bærekraftige biodrivstoffet på markedet.

Disse medlemmer viser i den anledning til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 29 S (2016–2017), om å bruke avgiftsregime og bærekraftskriterier aktivt, samt å samarbeide med bransjen, for å fremme det mest bærekraftige biodrivstoffet.

Bruk av biodrivstoff med usikker miljønytte

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at budsjettenigheten om statsbudsjettet for 2017 innebærer at omsetningskravet for biodrivstoff skal økes til 20 prosent innen 2020 fra 7 prosent 1. januar 2017. Avansert biodrivstoff med høyere bærekraft skal utgjøre minst 8 prosentpoeng. Dette innebærer en betydelig økning av omsatt mengde førstegenerasjons drivstoff til veitrafikken frem til 2020. Dette medlem er bekymret for klima- og naturkonsekvensene av en så høy omsetning av denne typen biodrivstoff.

Dette medlem vil minne om at fjorårets høringsnotat om økt omsetningskrav fra Klima- og miljødepartementet (KLD) anslår at 85 prosent av omsatt biodrivstoff i Norge i 2015 var basert på raps, og at raps gir høye klimagassutslipp, dersom EUs direktiv om indirekte arealbruksendringer legges til grunn. Dette medlem mener det er svært viktig at Stortinget ikke tar i bruk lettvinte og kortsiktige løsninger for å kutte klimagassutslippene i Norge uten at vi er trygge på at den samlede miljøeffekten er positiv. Dette medlem mener det er svært viktig å unngå at satsingen på biodrivstoff kan bli enda et nytt eksempel på klimapolitikk i transportsektoren som ikke virker etter hensikten.

Dette medlem mener derfor at hovedprioriteten i norsk biodrivstoffpolitikk bør være å øke bruken av biodrivstoff som gir sikre klimakutt. Alle typer biodrivstoff som omsettes på det norske markedet, bør omfattes av klimaregnskap og et detaljert kriteriesett basert på ulike ressurser. Biodrivstoffet må gi en betydelig netto klimaeffekt på relativt kort sikt, ettersom konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren de neste tiårene blir avgjørende for hvordan klimaendringene utvikler seg videre. Man må også sikre at biodrivstoffet ikke konkurrerer med matproduksjon eller gir ytterligere press på tropiske regnskoger.

Dette medlem vil understreke at en sterk opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff har liten effekt for næringsutvikling, når mesteparten av dette kravet kan innfris gjennom bruk av importert førstegenerasjons biodrivstoff. Dette medlem mener derimot at omsetningskravet for avansert biodrivstoff vil kunne være en viktig drivkraft for norsk bærekraftig næringsutvikling. Hvis omsetningskravet for avansert biodrivstoff skal kunne innfris ved hjelp av norsk produksjon innen 2020, er det imidlertid behov for langt sterkere virkemidler for å fremme norsk produksjon enn vi har i dag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2017 legge frem et revidert forslag til opptrappingsplan for biodrivstoff, som sikrer at Norge ikke fører en politikk som stimulerer til forbruk av biodrivstoff med svært usikker eller negativ klimanytte.»

Stort potensial for bærekraftig norsk biodrivstoffproduksjon

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at det er betydelig uutnyttet potensial for å produsere biodrivstoff på en bærekraftig måte i Norge. Dette medlem viser til at andelen av trevirket som blir til materialer i dag, er på om lag 12 prosent eller 20 prosent av det såkalte stammevirket. Den store andelen av tømmeret brukes derfor i dag til andre formål enn karbonbinding i form av materialbruk. Mye av biomassen tas ikke i bruk i det hele tatt. Dette gjelder både grener og topper (GROT) som vanligvis blir liggende igjen i skogen etter hogst, og øvrig trevirke som ikke tas i bruk. Dette medlem mener derfor at det er realistisk å etablere en betydelig produksjon av biodrivstoff i Norge uten at dette trenger å føre til økt avvirkning av skog. I et scenario der økt bruk av biodrivstoff ikke fører til økt hogst, vil satsingen på biodrivstoff heller ikke komme i konflikt med utfordringer knyttet til karbonbinding i skog.

Dette medlem understreker at de tilgjengelige bioressursene kan være nyttige til mange formål, som bioraffinering (f.eks. hos Borregaard), fôrproduksjon, biokull til prosessindustrien og bioplast, og at de bør benyttes der miljøgevinsten er størst. Dette medlem mener imidlertid at biodrivstoff vil være et viktig formål i årene som kommer.

Dette medlem viser til behandlingen av skogbruksmeldingen, Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst, der dette medlem blant annet foreslo følgende tiltak:

• At det bør etableres en egen næringsstrategi med måltall for norsk industrialisering av bærekraftig biodrivstoff basert på norsk skogvirke, som vil produsere en betydelig andel av det volumet som trengs for å nå de vedtatte omsetningskravene for veitransport, og utvikle biodrivstoff for sjøfart og luftfart.

• Å innføre måltall for innfasing av bærekraftig biodrivstoff i norsk skipsfart og luftfart.

• Å etablere et permanent råd der skog- og trenæringen og myndighetene kan møtes for sammen å utvikle næringen videre og sikre at målet om 10 prosent vern av skogen skjer innen 2027 som en andel av den produktive skogen.

• Å styrke forskning og produktutvikling for høyteknologisk utnyttelse av treråstoffer til erstatning for produkter med stort økologisk fotavtrykk som for eksempel er basert på petroleum eller stor bruk av landbruksarealer eller ferskvann.

• Å utvikle en programmessig satsing på bioraffinering av de ulike fraksjonene fra biologiske ressurser i skog.

• Å etablere karbonfangst- og lagringsprosjekter for industri med kraft/varmeproduksjon basert på bioenergi og biokarbon som reduksjonsmiddel.

Karbongjeld i skog

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at det må utarbeides en metodikk for dette som tar hensyn til karbongjeldproblematikken som oppstår når for eksempel saktevoksende skog hogges og brukes som råstoff. Dette medlem har merket seg at statsråden i sitt brev til komiteen, datert 10. januar 2017, skriver:

«Norge er gjennom EØS-avtalen omfattet av det generelle europeiske regelverket for det indre marked, herunder regelverket for biodrivstoff. Dette innebærer at Norge ikke har anledning til å benytte seg av egne klassifiseringsregler for biodrivstoff, herunder en eventuell metodikk for å ta hensyn til karbongjeld i bærekraftskriteriene.»

Dette medlem viser til at EU har definert ulike måter å beregne klimaeffekten av ulike biodrivstoff på, som også inkluderer indirekte arealbruksendringer. Men disse tar ikke hensyn til karbongjeld som oppstår i skog som ikke avskoges permanent. Dette medlem mener at det er nødvendig at Norge utarbeider en metodikk for å ta hensyn til karbongjeld i skog, selv om vi ikke har anledning til å bruke egne klassifiseringsregler. Dette medlem vil peke på at Norge har full anledning til styre hvor kraftige nasjonale virkemidler vi tar i bruk for å øke omsetningen av biodrivstoff – for eksempel gjennom økte omsetningskrav. Dette medlem mener kunnskap om karbongjeld er et viktig kriterium når styrken i disse virkemidlene skal vurderes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en metodikk som gjør at karbongjeldproblematikken blir tatt hensyn til når klimaeffekten av biodrivstoff skal beregnes.»

Behovshierarki

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at det bør utvikles et behovshierarki som kan bidra til at tilgjengelige bioressurser brukes på en slik måte at klimanytten blir størst mulig. Et slikt hierarki er viktig for at offentlige virkemidler for å fremme bruk av biomasse som klimatiltak blir mest mulig effektive. Et behovshierarki for biodrivstoff må vise hva bioressursene bør brukes til for å oppnå størst substitusjon av produkter med høye klimagassutslipp. Dette medlem understreker at et slikt behovshierarki ikke må begrenses til bare drivstoff, men vurdere alle typer anvendelse av biomassen.

Dette medlem legger til grunn at førsteprioritet ved bruk av biomasse er langsiktig karbonbinding (byggematerialer) og erstatning for fossil energibruk der det ikke finnes alternativ teknologi til å erstatte fossil energibruk og der bioenergien gir størst utslippskutt per mengde bioenergi. Dette medlem vil peke på at den mest klimaeffektive anvendelsen av trevirke antakelig er at materialer av tre erstatter materialer av stål og betong. Karbonet i trematerialene slippes ikke ut i atmosfæren, samtidig som trematerialene erstatter produkter som gir store klimagassutslipp i produksjonsfasen. Et behovshierarki bør for eksempel indikere hvordan, og med hvilke virkemidler, skogbruket kan legges om for å øke andelen sagtømmer med høy klimanytte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en plan som inkluderer et behovshierarki som sikrer at tilgjengelige bioressurser brukes på en slik måte at klimanytten blir størst mulig.»