Jeg viser til brev av 29. november april d.å. fra Stortingets helse- og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:18 S (2016-2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Freddy de Ruiter og Tove Karoline Knutsen om gradvis innføring av tilbud om et enkelt skolemåltid, finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak Representantforslaget lyder som følger:

• 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan man gradvis kan innføre tilbud om et enkelt skolemåltid for alle alderstrinn, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og begrunnet som et folkehelsetiltak. Det må pekes på ulike alternativer for finansiering, organisering og innretning av skolemåltidet.

• 2. Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt med 50 kommuner som selv ønsker å prøve ut ulike former for skolemåltid, fortrinnsvis organisert som et spleiselag mellom stat og kommune.

Det er bred enighet om at mat og måltider i skolen har stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed for elevenes helse og trivsel. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og kan bidra til et godt læringsmiljø. Skoleeier og skolen bør derfor legge til rette for gode rammer rundt skolemåltidet i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for skolemåltidet. Retningslinjen ble revidert og lansert høsten 2015, er tilpasset de ulike alderstrinn og gir praktiske råd til skolene. Det legges særlig vekt på den sosiale betydningen skolemåltidet har, og at det må gis tilstrekkelig tid til å spise. Retningslinjen bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolene har ordninger som sikrer tilgang til melk og frukt. Videre anbefales det at skolene har ordninger som tilbyr mat til elever som ikke har med mat selv. Helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet arrangert en rekke regionale konferanser om den nye retningslinjen for skolemåltidet for å gjøre retningslinjen kjent. Abonnementsordningen Skolefrukt er et tilbud til alle grunnskoler og driftes av Opplysningskontoret for frukt og grønt gjennom bevilgninger over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Hver frukt subsidieres med kr 1,50. Noen kommuner velger å benytte skolefruktordningen til å tilby elevene gratis frukt og høsten 2016 får 17000 elever gratis frukt på denne måten

Representantene viser til data fra Ipsos MMI fra 2013 om at ca 10 pst av barn mellom 8 og 11 år ikke har med seg mat på skolen. Helsedirektoratets kartlegging av måltider i skolen i 2013 viste at majoriteten av elevene på 1.-4. trinn (98 %) og 5.-7. trinn (95 %) hadde med matpakke på undersøkelsesdagen, mens blant elevene på 8.-10. trinn hadde 71 % medbrakt matpakke. Kartleggingen viste videre at 80 % av landets ungdomsskoler og nesten halvparten av kombinerte skoler har kantine eller matbod og at rundt 15 % av ungdomsskolene og 8 % av de kombinerte skolene hadde tilbud om frokostservering.

Mange kommuner har som skoleeiere sett betydningen av å legge til rette for gode rammer rundt skolemåltidet i samråd med foreldre, elever og eventuelt andre samarbeidsaktører. Folkehelsemeldingen Meld St 19 (2014-2015) Mestring og muligheter tydeliggjør betydningen av skolemåltidet for helse, trivsel og læring, skolenes ansvar og sentrale myndigheters ansvar for å støtte opp om skoleeier og skolene på dette området. Dette er også i tråd med Folkehelseloven.

Med bakgrunn i at det ser ut til å skje en endring i overgang barneskole til ungdomsskole har det i 2016 vært gjort en innsats gjennom alternativ bruk av skolefruktmidler som varslet i folkehelsemeldingen for å stimulere særlig ungdomsskolene til gode matordninger. Det er utviklet et kursopplegg i samarbeid med opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd som skal inspirere de som jobber i og med kantine eller matbod i ungdomsskolen til å lage mer fristende og sunn mat til elevene. Helhetsperspektiv i måltider skal ivaretas, og særlig fremheves den viktige rollen kantineansatte har i det sosiale arbeidet på skolen. Det er også samarbeidet om kommunikasjonstiltak blant annet gjennom sosiale medier for å nå elever, skoler og foreldre om betydningen av og tips til sunn skolemat. Konkurransen NM i skolelunsj som arrangeres i høst viser at det er mye kreativitet og engasjement ute blant elevene. Det er i 2016 også gitt tilskudd til 24 kommuner/skoleeiere til lokalt samarbeid om organisering av matordninger i skolen.

Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomførte i 2013 et prosjekt med støtte fra Gjensidigstiftelsen og fylkesmannen i Nord-Trøndelag om utprøving av ulike modeller for måltider i skolen, der det er utgitt egen rapport. Kommuner som ser behov for å etablere egne matordninger finner med bakgrunn i andres erfaringer og egne initiativ fram til ordninger og finansieringsmåter som er lokalt tilpasset.

Det betyr i praksis at det er mange kommuner som allerede er i gang med enten å prøve ut eller har etablert ulike former for skolemåltid. Det er derfor ikke trolig at forslag 2 i representantforslaget vil kunne gi staten eller kommunene ny kunnskap. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har allerede som oppgave å innhente kunnskap og erfaringer fra kommuner som har etablert ulike former for skolemåltid og gjøre disse erfaringene tilgjengelige for andre kommuner.

Representantene påpeker særlig utfordringene med hensyn til sosial ulikhet. Jeg er enig i at det å legge til rette for gode måltid i løpe av skoledagen er viktig. Staten bidrar ovenfor kommunene på en rekke områder allerede i dag for at kommunene som skoleeier skal kunne gjøre det på en god måte. Representantforslagets forslag 1 handler om staten skal ta et direkte ansvar for å delfinansiere et måltid i løpet av skoledagen. I vurderingen av hvilke tiltak det er nødvendig at staten bidrar med midler til for å utjevne sosiale helseforskjeller er jeg tvilende til at dette er det mest effektfulle virkemiddelet. Det er et område der den enkelte kommune har store muligheter allerede til å gjennomføre anbefalte tiltak og legge til rette for gode måltid gjennom skoledagen.

Regjeringen vil prioritere tidlig innsats i skolen, økt kompetanse hos lærerne og økt gjennomføringsgrad i skolen. Utdanning og arbeid har stor betydning for å utjevne sosial ulikhet i helse. Der må staten bruke sterke økonomiske virkemidler for å oppnå resultater i skolen. Samtidig kan vi bidra med mange ulike virkemidler for å også bedre elevenes kosthold og matvaner slik jeg har beskrevet.

Ny handlingsplan om kosthold legges fram i mars 2017 og understreker at gode kostvaner dannes tidlig og at tiltak må ta høyde for det. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et ansvar for å formidle kostråd til foreldre, barn og unge, og som kjent er denne tjenesten styrket de senere år. Utkast til ny rammeplan for barnehager som nå er på høring legger vekt på måltidet i større grad enn før.

For å møte utfordringene representantene påpeker om overvekt og fedme, er det behov for tiltak på mange områder, herunder tilrettelegging for og stimulering til økt fysisk aktivitet og å gjøre sunne matvalg enkle.

På kostholdsområdet har jeg særlig vært opptatt av at matvarebransjen tar samfunnsansvar og tilbyr mat med mindre salt, sukker og fett, og fremmer sunne produkter. Det vil være strukturelle ordninger som når alle og også vil kunne bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold.

Når det gjelder fysisk aktivitet vil regjeringen legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Mange skoler lykkes godt – særlig på barne- og mellomtrinnet. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har i oppdrag å samle og systematisere erfaringer og gode eksempler slik at de kommer elever i hele landet til nytte.

Hovedutfordringen er imidlertid ungdomstrinnet – og dette gjelder både behovet for mer fysisk aktivitet og behovet for mer kunnskap om hvordan vi kan få det til. Derfor gjennomføres fra skoleåret 2016-2017 forsøk med utprøving og evaluering av modeller for med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet, med en randomisert kontrollert studie fra skoleåret 2017-2018. Vi vil ha svar på hvordan vi best mulig treffer denne elevgruppen og hvordan virkningen av økt fysisk aktivitet er på elevenes fysiske og psykiske helse, på læringsmiljø og læring. Denne regjeringen opptatt av å skape et mer solid kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med fysisk aktivitet i skolen.