I Kompetanseløft 2020 er formålet å bidra til en faglig sterk tjeneste med tilstrekkelig og kompetent bemanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant tiltakene kan følgende nevnes:

• Det er i 2016 bevilget midler til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket vil blant annet trekke veksler på erfaringer fra Bli helsefagarbeider med rekrutteringspatruljer og yrkeskonkurranser.

• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse tilbyr en kurspakke for ufaglærte, der formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført.

• Rekrutteringssatsingen Menn i helse har som formål å rekruttere menn inn i helse- og omsorgstjenestene gjennom en åtteukers veiledet praksis på sykehjem eller hjemmetjeneste, etterfulgt av dialog og samarbeid rundt om et komprimert utdanningsløp som fører frem til fagbrev som helsefagarbeider.

• Gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet gis det tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene, deriblant helsefagarbeidere.

• Tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Dette er et videreutdanningstilbud til ansatte i omsorgstjenestene med videregående opplæring, i hovedsak helsefagarbeidere.

Det gjøres samtidig oppmerksom på at Kompetanseløftet 2015 ikke hadde noe måltall knyttet til helsearbeiderfaget, men som delmål å følge opp Stoltenberg II-regjeringens mål knyttet til årsverksvekst, der det ble anslått at 1/3 av veksten kunne fordele seg med helse- og sosialfag på videregående nivå.

I spesialisthelsetjenesten arbeides det også systematisk for å sikre tilgang på ulike personellgrupper, inkludert helsefagarbeidere. I foretaksmøte er det stilt krav til regionale helseforetak om å sikre flere lærlingeplasser i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene har fulgt dette opp både i egen virksomhet og ved å stille krav til leverandører.

Antall lærlinger i sykehusene har økt med ca. 65 prosent i perioden 2011-2015. Behovene for ulike helsetjenester er imidlertid i endring, noe som blant annet er belyst i Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. Regionale helseforetak arbeider med strategier og planer for å sikre tilstrekkelig helsepersonell og riktig kompetanse. I framtidens helsetjenester er det og behov for å arbeide annerledes, og se til at kompetanse benyttes på best mulig måte.

I punktene 1b og 1d fremmes det forslag på områder som hører hjemme under Kunnskapsdepartementets områder, som jeg kun kort kommenterer i det nedenforstående.

Med grunnlag i St. Meld. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse vil Regjeringen iverksette tiltak som skal sikre en samordnet innsats for voksnes læring. Blant tiltakene med relevans for helsefagene kan nevnes å etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet, som en alternativ vei til fag- og svennebrev. Dessuten å gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i lærefag innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette vil være attraktivt for voksne ufaglærte i arbeidslivet. Når det gjelder omvalg og yrkesvalg for voksne har regjeringen også foreslått at opplæringsloven endres slik at ungdomsretten til videregående opplæring går direkte over i voksenretten.

Y-veier har sitt grunnlag i Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd og er spesielt tilrettelagte utdanningsløp i høyere utdanning for søkere som ikke tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse, men som har relevant yrkesfag fra videregående opplæring. Dette vil også kunne være aktuelt som kompetansehevende og utviklende tiltak for helsefagarbeidere.

Her vil jeg kort vise til at Kunnskapsdepartementet opplyser at det er satt i gang et arbeid med fornyelse av tilbudsstrukturen på yrkesfag. Arbeidslivet endrer seg og fagfornyelsen skal sikre at fag- og svennebrevene er tilpasset virksomhetenes behov for kvalifiserte fagarbeidere. I forbindelse med gjennomgangen har partene i arbeidslivet gitt innspill om sine kompetansebehov. Utvalget som arbeidet særlig med helse og oppvekst har konkludert med å anbefale at dagens opplæringsmodell for helsefagarbeider med to år i skole etterfulgt av to år som lærling i bedrift bør opprettholdes for ungdom og at det er viktig at det fortsatt arbeides med å utvikle gode modeller for voksne innenfor helsefag

I tillegg revideres læreplanene løpende etter anbefalinger fra de faglige råd. Blant annet har endringer i læreplanene i Vg2 helsearbeiderfag og Vg3 helsearbeiderfaget har nettopp vært på høring. Til tross for store utfordringer er det en positiv utvikling i antall læreplasser de senere årene. Utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag har en særlig stor oppgang med 1000 flere lærlinger, noe som vil si en økning på 37 prosent fra 2011 til 2015.

Rapportering fra helseforetakene viser at bruken av deltidsstillinger er gradvis redusert de siste årene innen alle helseregioner. Dette området vil følges opp overfor regionale helseforetak.

For å bedre tilgangen på helsefagarbeidere har eksempelvis Helse Vest RHF stilt krav om egne lærlinger i helsefagarbeiderfaget. Helsefagarbeidere er i flere foretak tilbudt full stilling etter avlagt fagprøve.

Det er primært arbeidsgivere som har ansvar at de som ansettes har nødvendige språkkunnskaper for å ivareta oppgaver på en forsvarlig måte. God kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell er sentralt for at det kan ytes forsvarlige helse- og omsorgstjenester, noe som gjenspeiles i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, kommunehelsetjenesteloven § 1-3 a, jf § 6-3, og helsepersonelloven § 4. Helsepersonelloven pålegger det enkelte helsepersonellet plikter som forutsetter gode norskkunnskaper.

Gjennom Kompetanseløft 2020 gis det stimuleringstilskudd til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget.