Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Kjartan Berland, Stefan Heggelund, lederen Arve
Kambe og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Håvard Jensen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø,
viser til at arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) åpner for tidsbegrenset
innleie fra bemanningsforetak i bedrifter der det er tariffavtale,
dersom det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte
som til sammen representerer et flertall av arbeidstakerkategorien
innleien gjelder. Bruk av dette unntaket er en særlig praksis både
i verftsindustrien og byggebransjen.
En av grunnsteinene
i det norske arbeidslivet er det faste ansettelsesforholdet, noe komiteen mener
skaper forutsigbarhet, trygghet og kompetente medarbeidere, som
kommer både arbeidsplassen, den ansatte og samfunnet som helhet
til gode. Arbeidsmiljøloven slår fast at det er fast ansettelse
som skal være hovedregelen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste ansettelser. Innleid
arbeidskraft utgjør mellom 1 og 2 pst. av den totale arbeidsstyrken.
Dette nivået har vært stabilt over tid. For mange er ansettelse
i bemanningsbransjen en vei inn i arbeidslivet eller et steg mot
videre utdanning, blant annet fordi man unngår «huller» i CV-en.
Arbeidsmiljøloven, sammen med hovedavtalen mellom NHO og LO, tariffavtaler
og trepartssamarbeidet, setter en meget god standard for norsk arbeidsliv.
Ni av ti nordmenn trives på jobb, og vi nyter godt av et i hovedsak
seriøst og trygt arbeidsliv.
Flertallet mener arbeidsmiljøloven
§ 14-12 (2) ivaretar både arbeidsgiveres og arbeidstakeres interesser.
Særlig er det industribedrifter i distriktene som har behov for
bestemmelsen for at de skal kunne skaffe tilstrekkelig arbeidskraft.
Bestemmelsen som forslagsstillerne nå ønsker endret, har bidratt
til tryggere arbeidsplasser hos innleiebedriften og har motvirket
at arbeidsplasser flyttes ut av Norge.
Flertallet viser til at dagens
regelverk sikrer nødvendig fleksibilitet for å ivareta behov for
innleie i de situasjoner der det ikke kan benyttes midlertidig ansettelse. Flertallet mener
arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) ivaretar tillitsvalgtes innflytelse
over når slik innleie kan foregå, og understreker at den også presiserer
at dokumentasjon må fremlegges for Arbeidstilsynet.
Flertallet merker seg statsrådens
svarbrev, der hun skriver:
«Jeg er opptatt av
å følge nøye med på utviklingen og praksis med ut-/innleie av arbeidskraft
sammen med andre tilknytningsformer i arbeidslivet. Departementet
har i denne sammenhengen blant annet inngått en flerårig forskningsavtale
med Fafo/SNF for å få økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i
arbeidslivet. Det er særlig fast ansettelse, midlertidig ansettelse,
innleie og oppdrag/enterprise og samspillet mellom disse som skal
følges over tid. Prosjektet løper frem til 2018.»
Flertallet imøteser resultatene
av et slikt forskningsprosjekt og mener eventuelle utfordringer i
forbindelse med ulike tilknytningsformer til arbeidslivet må ses
i sammenheng med hverandre.
Flertallet støtter derfor ikke
forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det de siste 10–15 årene har vært en kraftig vekst i bemanningsbransjen. Mange
av disse firmaene har arbeidere med korte kontrakter og lavere lønnsnivå
enn i bedriftene som leier dem inn.
Disse medlemmer mener begrensningen som
ligger i en godkjenning fra lokal tillitsvalgt før eventuell tidsbegrenset
innleie, er særlig viktig for å fungere som en sikkerhetsventil
mot oppstykking av fagmiljøer og intern kompetanse i bedriften.
Bakgrunnen for forslaget er behovet for å presisere betydningen
av begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt», all den tid bransjen
opplever at uklarheten i loven misbrukes.
Disse medlemmer refererer til
komiteens høring, hvor partene i arbeidslivet uttrykte viktigheten
av et arbeidsliv som lever opp til intensjonen i regelverket. Arbeidstakersiden,
representert ved Fellesforbundet, redegjorde for hvorfor de støtter
alternativ 2. Fellesforbundet erfarer at midlertidige innleide erstatter
faste ansatte, og at det ikke råder en felles forståelse for hva
som er å anse som en tariffavtale eller en tillitsvalgt. Arbeidsgiversiden,
representert ved NHO, NHO Service, Norsk Industri og Byggenæringens
Landsforening, støttet ikke forslaget. NHO mente det trengs mer
utredning, og at forslaget er prematurt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av forslag 4 i Representantforslag 47 S (2015–2016) Om
tiltak for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping, jf. Innst.
242 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), slik
at avtaler om tidsbegrenset innleie bare kan inngås der det er hjemlet
i en landsomfattende overenskomst.»
Disse medlemmer viser videre
til forslag 9 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017),
jf. Innst. 15 S (2016–2017). Forslaget var:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til lovendringer som begrenser adgangen til innleie
av arbeidskraft, utover hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-12
første ledd, til å gjelde bedrifter som er omfattet av en landsdekkende
tariffavtale.»
Disse medlemmer vil understreke
at bakgrunnen for lovforslaget er å avgrense omfanget av innleie
utover den generelle åpningen i arbeidsmiljøloven § 14-12 (1). Dette
gjøres ved foreslåtte endring av ordlyden i arbeidsmiljøloven § 14-12
(2) første punktum. Denne lovendringen gir ikke flere lovparagrafer
og skaper ikke mer byråkrati. Lovendringen gir derimot en nødvendig
presisering av hva lovgiver mener med «tillitsvalgt» og «tariffavtale»
i § 14-12 (2), og gir derfor mindre åpning for ulike tolkninger
av lovparagrafen. Utviklingen hvor foretak etablerer systemer uten
egne ansatte og stort sett bare baserer seg på innleide, ligger
utenfor intensjonen med bemanningsbransjen. En slik måte å organisere
seg rundt arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie på, bryter
med lovens intensjon. Lovgiver har da et ansvar for å hindre at
denne ikke-intenderte utviklingen får fortsette. På denne bakgrunn
fremmes forslaget om å endre arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) første
punktum.
Disse medlemmer vil videre
vise til at ønsket om mer ressurser til Arbeidstilsynet, mer målrettede
tilsyn og kontroller, håndhevelse av brudd på regelverk og bedringer
i registreringen for bemanningsforetak er disse medlemmer selvsagt enige i,
men dette er ikke del av behandlingen av dette lovforslaget.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-12 (2) første
punktum skal lyde:
I virksomhet som
er bundet av en landsomfattende tariffavtale kan arbeidsgiver og
tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori
innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie
uten hinder av det som er bestemt i første ledd når slik innleie
er hjemlet i en landsomfattende tariffavtale.»