Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at proposisjonen
foreslår endringer i helseberedskapsloven for å gi hjemmel til å
opprette helseregistre i en beredskapssituasjon. Forslaget ble sendt på
høring høsten 2015, og høringsinstansene som uttaler seg om beredskapsregistre,
støtter forslaget. Komiteen viser
til at Datatilsynet støtter forslaget om en lovhjemmel til å opprette
beredskapsregistre, slik at det ikke er nødvendig med konsesjon
for behandling av opplysninger. Datatilsynet har gitt uttrykk for
at konsesjon ikke er hensiktsmessig i en akutt situasjon. Komiteen er
enig i at lovhjemmelen for beredskapsregistre bør henvise til helseregisterloven
§ 6, som angir de generelle vilkårene for å behandle helseopplysninger,
og støtter derfor departementets forslag om dette. Komiteen støtter også departementets
forslag om at beredskapsregistre skal kunne etableres med direkte
grunnlag i loven. Komiteen er
enig med departementet i at det i særlige tilfeller skal være mulighet
til fortsatt lagring av opplysningene etter at hendelsen er avklart og
evaluert, og viser til at dette bl.a. kan være viktig for å kunne
studere langtidseffekter av beredskapssituasjonen som har oppstått. Komiteen er
enig med departementet om at lovteksten bør oppstille et vilkår om
at samfunnets interesse i den videre behandlingen av opplysningene
klart må overstige ulempene som kan påføres den enkelte.
Komiteen viser til at det er
grunnleggende viktig at beredskapsregistre må kunne etableres raskt
og effektivt ved en krisesituasjon for å gi oversikt og kunnskap
om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser ved ulike kriser
og beredskapssituasjoner. Komiteen er enig med departementet
i at internasjonale rapporteringsplikter og administrative oppgaver
må ivaretas i en beredskapssituasjon.
Komiteen viser til at departementet
foreslår at beredskapsregistre skal reguleres direkte i loven uten regulering
i forskrift i tillegg, og at dette er fordi det ikke kan gis konkrete
bestemmelser for beredskapsregistre før en konkret helsetrussel
eller beredskapssituasjon har oppstått. Komiteen er enig i dette, fordi
det ikke på forhånd kan besluttes hvilke konkrete formål registeret
skal ivareta, siden beredskap og krisesituasjoner er ulike. Komiteen støtter
at formålet med beredskapsregistre skal være å få oversikt og kunnskap
om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser ved miljøhendelser,
ved mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til eksponering for helseskadelige
miljøfaktorer og ved andre kriser og beredskapssituasjoner. Komiteen viser
videre til at beredskapsregistre skal kunne etableres av Folkehelseinstituttet
eller Helsedirektoratet, som vil sørge for at opplysninger i registeret
er i samsvar med helseregisterloven og personopplysningsloven.