Sammendrag

Forslagsstillerne viser til at privatarkiver utgjør 1/5 av den totale mengden arkiver i Norge, om lag 100 000 hyllemeter. Over 60 pst. av privatarkivene her til lands blir bevart i lokale, regionale og private institusjoner som er utenfor det statlige Arkivverket.

Forslagsstillerne viser videre til at uten arkiver fra privat sektor (bedrifter, organisasjoner og privatpersoner) er kildene til vår felles historie og kulturarv ufullstendig. Privat sektor må derfor få en større plass i vår samlede samfunnsdokumentasjon. Forslagsstillerne anfører at bevaring av privatarkiver er dessuten ikke en lovpålagt oppgave slik tilfellet er med offentlige arkiver, og det er derfor svært viktig med støtteordninger som gjør sektoren i stand til å bevare privatarkiver.

Forslagsstillerne viser til at til tross for et stort behov er støtten til privatarkivarbeidet blitt betydelig svekket siden 2013, og den tidligere støtteordningen for privatarkiv som Stortinget opprettet i 2010, er avviklet. Omfanget av generelle utviklingsmidler til arkiv er også sterkt redusert siden 2013.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv, med en økonomisk ramme på minimum det nivået som støtteordningen hadde tidligere. Støtteordningen skal administreres av Riksarkivaren. Alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer, gis adgang til å søke om midler gjennom støtteordningen.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan, og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Ib Thomsen og Torkil Åmland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Dokument 8:117 S (2015–2016) representantforslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv.

Komiteen viser til at det finnes om lag 500 000 hyllemeter med historiske arkiver fordelt på arkivinstitusjoner, bibliotek og museer. Av disse utgjør private arkiver omtrent 20 pst. Disse arkivene stammer fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Komiteen viser til at privatarkivene er viktige kilder til forståelsen av vår felles kulturarv og historie. Det vises også til at enkelte arkiver er viktige kilder for dokumentasjon av rettigheter.

Komiteen mener det er viktig at det finnes gode støtteordninger, også for de private arkivene, og anerkjenner deres arbeid for å ta vare på historien. Mange private arkiver er viktige for historien til lokalmiljøer og hjørnestensbedrifter. Komiteen viser til at det er store regionale forskjeller, og at enkelte viktige samfunnssektorer er svakt dokumentert. Komiteen viser til at siden de private arkivene utgjør en så stor del av den norske samfunnsdokumentasjonen, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming til norsk arkivpolitikk som også innebærer de private arkivene.

Komiteen merker seg at Kulturrådet uttaler at de mangler kompetansen til å vurdere privatarkiver og derfor ikke har videreført støtteordningen, og at Arkivverket kun vil støtte privatarkiver i særlige tilfeller.

Komiteen viser til at siden oppbevaring av privatarkiv ikke er en lovpålagt oppgave, kan dette føre til hull i samfunnsdokumentasjonen på lang sikt. Komiteen mener dette vil være negativt både for samfunnet som helhet og den enkelte innbygger.

Komiteen mener at arkiv har tradisjonelt vært en lite synlig del av ABM-sektoren, og ressursene har vært små, men tidene forandrer seg, og utfordringene på arkivfeltet er større enn noen gang – særlig hva gjelder digitalisering. Komiteen ser at Norge derfor trenger et skikkelig «arkivløft», der både sektoren og de nasjonale, regionale og lokale utfordringene blir tatt på alvor.

Komiteen mener også arkiv, bibliotek og museum er en viktig kilde til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og offentlige samlinger har gjennom mange år vært viktige bidragsytere. Komiteen mener prioriterte deler av samlingene må digitaliseres for å øke publikumstilgjengeligheten.

Komiteen viser til svarbrev fra kulturministeren til komiteen som viser til ABM-utviklingsundersøkelse fra 2007 som konkluderte med at viktige samfunnssektorer er svakt dokumentert og at det er store regionale forskjeller. Komiteens ambisjon i privatarkivsatsingen er derfor planmessig utvelgelse for å sikre at privatarkiv fra viktige samfunnssektorer og alle landets regioner blir bevart.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med fagetatene vurdere om opprettelse av en særskilt støtteordning for privatarkiv bør være et prioritert virkemiddel i privatarkivsatsingen og hvordan en slik ordning kan innrettes for å treffe alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det store behovet for å ta vare på private arkiver i museum ikke ivaretas med dagens ordninger. Da regjeringen Stoltenberg II opprettet støtteordning i 2010, var det for å bidra til at mest mulig av det viktige historiske materialet ble tatt vare på for framtiden, og behovet var og er stort.

Disse medlemmer merker seg svaret fra statsråd Helleland, der statsråden ikke ønsker å reversere ordningen, men overlater derimot til fagetaten å avgjøre. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok i 2010 at dette er viktig, og foreslår dermed å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv, med en økonomisk ramme på minimum det nivået som støtteordningen hadde tidligere. Støtteordningen skal administreres av Riksarkivaren. Alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer, gis adgang til å søke om midler gjennom støtteordningen.»