Forslagsstillerne
viser til at et sterkt redaktørinstitutt er en forutsetning for
en troverdig, pålitelig og ansvarlig presse. Norge har i dag et
lovverk som beskriver redaktørinstituttet på to måter. På den ene
siden er det objektive redaktøransvaret fastslått i straffeloven.
På den andre siden er redaktørens suverene rett til å ta redaksjonelle
avgjørelser beskrevet i mediefridomslova. Lov om redaksjonell fridom
i media fanger opp det sentrale elementet i Redaktørplakaten.
Forslagsstillerne
mener det er mangler i lovverket. Redaktørens frihet er ivaretatt
for alle typer nyhets- og aktualitetsmedier, men redaktørens ansvar har
uheldige begrensninger i lovteksten, blant annet fordi elektroniske
medier ikke er omtalt. Kildevernet er i dag lovfestet i straffeprosessloven
og tvisteloven, men da kun som en rett for redaktører og journalister til
å ikke oppgi sine kilder. Det er ingen plikt til å verne kildene,
og loven gir også domstolene muligheter, på visse vilkår, til å
pålegge redaktører og journalister å bryte kildevernet. Det er heller
ikke, som i Sverige, et forbud mot å etterforske hvem som er medienes
kilder.
Behovet for å bedre
lovgivningen tydeliggjøres av flere utviklingstrekk ifølge forslagsstillerne.
For det første har man sett flere eksempler på at kildevernet i
praksis er under press. For det andre er en stadig større andel
av journalistisk innhold publisert på teknologiske plattformer hvor
det objektive redaktøransvaret ikke omfattes av dagens lovverk.
For det tredje er det ofte vanskelig for den som mener seg krenket, særlig
i elektroniske medier, å finne fram til hvem som har medvirket i
forbindelse med en publisering og dermed kan holdes ansvarlig. Og
for det fjerde er det utfordringer knyttet til ansvaret for brukergenerert
innhold, som for eksempel kommentarfelt i nettavisene.
Etter forslagsstillernes
mening bør kildevernet styrkes ytterligere ved å løfte det ut av
straffeprosessloven og tvisteloven og inn i medieansvarsloven.
Forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om lov om medieansvar som
inkluderer et teknologinøytralt redaktøransvar, eneansvar for redaktøren,
regulering av ansvaret for brukergenerert innhold, styrking av kildevernet
og en hovedregel om at hvem som er medienes kilder, ikke skal etterforskes.»