Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas
og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Ib Thomsen og Torkil Åmland,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til representantforslaget hvor det foreslås at regjeringen skal
utrede og fremme forslag om lov om medieansvar som inkluderer et
teknologinøytralt redaktøransvar, eneansvar for redaktøren, regulering
av ansvaret for brukergenerert innhold, styrking av kildevernet
og en hovedregel om at hvem som er medienes kilder, ikke skal etterforskes.
Komiteen viser videre til at
dagens medievirkelighet er i kontinuerlig endring. Det blir stadig
mer brukergenerert innhold, antallet og mangfoldet i publiseringsplattformer
øker kontinuerlig, det totale medielandskapet blir stadig mer fragmentert
og den klassiske redaktørrollen blir utfordret. Dette ser vi særlig
gjennom manges mulighet til enkelt å publisere og nå ut til store
publikum utenfor de tradisjonelle kanalene.
De hurtige og tilsynelatende
endeløse endringene utfordrer eksisterende lovgivning, her som på
mange andre områder. Derfor er det behov for løpende vurderinger
av lovverk og fra tid til annen også behov for justeringer, revisjoner
eller sågar ny lovgivning. Innenfor mediefeltet, og særlig når det
gjelder redaktørrollen, kildevern og nå også brukergenerert innhold,
ser komiteen at
dette er svært viktig å følge nøye. Der hvor lovverket er åpenbart
utdatert, anser komiteen det
som naturlig at lovverket moderniseres, for eksempel for å ivareta
teknologinøytralitet.
Kildevern og redaktørinstituttet
er to grunnplanker i de frie mediers viktige samfunnsrolle. Vi er
nødt til å være trygge på at lovverket er godt nok til å ivareta
dette. I et fritt demokrati som vårt er dette avgjørende for å ivareta
og pleie ytringsfriheten, den fremste av våre friheter,
selve essensen av demokratiet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet, viser til at spørsmålene som tas opp
i representantforslaget ble utredet av Medieansvarsutvalget i NOU
2011:12 «Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag», og at denne
utredningen fortsatt er til behandling i Kulturdepartementet. Det
er flertallets
oppfatning at det er viktig at Medieansvarsutvalgets arbeid ikke punkteres
ved at man tar ut deler av problemstillingene, uten å se helheten
i arbeidet. Flertallet viser videre
til statsrådens svar til komiteen 15. september 2016 hvor det opplyses
at arbeidet med å følge opp utredningen pågår og det varsles at
man skal komme tilbake til Stortinget. Flertallet mener derfor det er
viktig å vente med en endelig konklusjon på spørsmålene inntil departementet
har samlet alle trådene fra Medieansvarsutvalgets arbeid.
Flertallet er ikke uten videre
enig i at det er naturlig å trekke paralleller til Sverige, da det
er grunnleggende forskjeller i norsk og svensk rettssystem og rettstradisjon.
Det er flertallets
syn at det ikke er ønskelig å streve mot et system som i større grad
overlater til domstolene å foreta interesseavveininger.
Komiteen støtter
forslaget om en teknologinøytral utforming av det strafferettslige
redaktøransvaret og registrerer at statsråden ønsker å vurdere om
straffeloven § 269 kan utformes på en mer teknologinøytral måte.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette
for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar
for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets
beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget fikk
bred støtte fra samtlige som deltok på høring til saken.
Disse medlemmer viser også
til at kildevernet i Sverige i stor grad er en plikt for redaktører
og journalister, samtidig som det er straffbart å etterforske
hvem som er medienes kilder. Disse medlemmer anser Sverige
som et naturlig land å sammenligne seg med, og mener eksempler fra
lovgivningen der kan tas med i regjeringens utredning.
Disse medlemmer viser til at
en utfordring for kildevernet, i tillegg til manglende rettssikkerhetsgarantier
ved utvidet bruk av politiets skjulte metoder, er at reglene om
ransaking og beslag ikke alltid følges av politiet/påtalemyndigheten.
Disse medlemmer viser
til at dette var tilfellet i den såkalte Rolfsen-saken, der PST
beslagla Ulrik Imtiaz Rolfsens råmateriale i forbindelse med en
dokumentarfilm om rekruttering til terror. Disse medlemmer er også
kjent med flere liknende tilfeller, blant annet:
-
Norsk og belgisk
politis ransaking og beslag i Viksveen-saken som ble behandlet av
Høyesterett i 2000
-
Politiets ransaking
av Radio Orakel i 2007
-
Politiets ransaking
og beslag av en Dagbladet-journalist i sikkerhetskontrollen i Oslo
tingrett, som ble behandlet av Sivilombudsmannen i 2011
-
Hordaland politidistrikts
forsøk i 2012 på ransaking hjemme hos en journalist og i redaksjonslokalene
til Avisen Hordaland
Disse medlemmer mener
regjeringen bør foreta en konsekvensutredning av hvordan utviklingen
i eksisterende lovverk, blant annet straffeprosessloven, påvirker
kildevernet. Disse medlemmer mener
lovgiver må forsikre seg om at bestemmelser vedrørende politiets
skjulte metoder utformes slik at de ikke undergraver kildevernet,
og savner en vurdering fra regjeringen på om dette er tilfelle.
Komiteen viser
til at undersøkelser viser at stoffområdene der det finnes flest
anonyme kilder, er innenfor utenriks- og kriminalstoff, særlig innenfor korrupsjon,
underslag og bedrageri med store skadevirkninger for offentlige
og private virksomheter (Ina Lindahl: 2009 «Massemedienes kildevern
– en lærebok»). Dette kan være saker det er viktig å få frem i det
offentlige søkelyset, og i noen tilfeller saker som kan bidra til
å avsløre alvorlig kriminalitet. Komiteen viser derfor til at
det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom oppklaring av kriminelle saker
og massemedienes kildevern. Kildevernet beskytter samfunnet og borgernes
rett til å bli informert om saker av allmenn interesse. Fra et samfunnsperspektiv
er vernet nødvendig for å få frem informasjon som ellers ikke ville
kommet frem.
Komiteen mener regjeringen
i utredningen om en lov om medieansvar bør se særlig på grensene
for redaktøransvar for brukerskapt innhold på medienes elektroniske
plattformer.