1. Gjennomføring av budsjettpolitikken

1.1 Sammendrag

Prop. 34 S (2016–2017) inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2016. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2016.

1.1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2016 anslås nå til 199,8 mrd. kroner. Det er noe høyere enn lagt opp til i saldert budsjett i fjor høst, men lavere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2016 og nasjonalbudsjettet 2017, jf. tabell 1.1 i proposisjonen. Underskuddet svarer til 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien. Budsjettet for 2016 anslås å gi en impuls mot innenlandsk etterspørsel svarende til 0,8 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Det er om lag det samme som anslått i fjor høst, men lavere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2016 og nasjonalbudsjettet 2017.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2016 anslås til 3,0 pst. målt fra regnskap for 2015. Dette er noe lavere enn i saldert budsjett.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2016 anslås til 109,3 mrd. kroner, som er 95,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes i stor grad at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt ned med drøyt 82 mrd. kroner, til 121,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2016 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2016. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2016 anslås dette underskuddet nå til 212,5 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2016 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 3,5 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er redusert med 15,3 mrd. kroner. Nedjusteringen må først og fremst ses i sammenheng med noe lavere vekst i norsk økonomi. Deler av nedjusteringen skyldes forhold som også gir lavere utgifter på statsbudsjettet, herunder lavere lønnsvekst. Anslagene for overføringene fra Norges Bank til statsbudsjettet er satt opp med 11,8 mrd. kroner, noe som reflekterer høyere overskudd i Norges Bank som følge av svakere krone.

Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. reduseres samlet sett med 7,0 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger mv. ble satt opp med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016, men anslaget reduseres med 0,6 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2016 anslås nå til 121,7 mrd. kroner, mot 204,1 mrd. kroner i saldert budsjett 2016. Reduksjonen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er nedjustert med til sammen 49,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 28,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg reduseres kontantutbyttet fra Statoil med 4,6 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2016 til -90,8 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 200,1 mrd. kroner, hvorav 193,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 109,3 mrd. kroner i 2016.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, tar omtalen til orientering.

Komiteen slutter seg til forslag til romertallsvedtak om folketrygdens finansieringsbehov, jf. forslag til vedtak II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Neste kapittel