2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E.
B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, merker seg at utvalget har gjennomført
25 inspeksjoner, to flere enn EOS-kontrollinstruksen krever. Politiets
sikkerhetstjeneste er inspisert ti ganger, Etterretningstjenesten
fem ganger, Nasjonal sikkerhetsmyndighet fire ganger og forsvarets
sikkerhetsavdeling tre ganger. I tillegg er personellsikkerhetstjenesten
i Forsvarsdepartementet, personellsikkerhetstjenesten i Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet og etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner
i Marinejegerkommandoen inspisert. Komiteen mener todelingen
av inspeksjonen, en stikkprøvekontroll og en forberedt med anledning
til å stille spørsmål, er riktig.
Komiteen merker seg at de
fleste inspeksjonene i 2015 ga grunnlag for oppfølging fra utvalgets
side, 37 saker er tatt opp på eget tiltak. Utvalget har mottatt
23 klager på EOS-tjenestene, mot 26 i 2014.
Presidentskapet
nedsatte 27. mars 2014 et utvalg for å evaluere EOS-utvalgets virksomhet. Komiteen har
mottatt evalueringen som behandles som en egen sak.
Komiteen mener det er positivt
at utvalget tar opp saker på bakgrunn av den offentlige debatten,
jf. EOS-kontrolloven § 3. Komiteen registrerer at utvalget
har lagt en betydelig innsats i kontrollen av PSTs henleggelse av
etterforskningen om å avklare hvorvidt Aftenpostens materiale i
saken om falske basestasjoner viste at det hadde pågått ulovlig
etterretningsvirksomhet til fordel for fremmed stat ved bruk av
falske basestasjoner i Oslo sentrum. PST oppgir i sin konklusjon
på etterforskningen at «det ikke finnes bevis for bruk av falske
basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlagsmaterialet som er innhentet
i anledning etterforskningen». EOS-utvalgets grundige undersøkelse
viste at PST ikke har benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum
på ulovlig vis, og utvalget fant ikke grunn til å kritisere PSTs
tekniske grunnlag for å henlegge saken. Komiteen mener det er positivt
at utvalget vil fortsette å kontrollere PSTs bruk av IMSI-catching.
Komiteen registrerer at utvalget
i sin årsmelding påpeker utfordringen med at samarbeidet mellom
tjenestene er grenseoverskridende, mens kontrollen er nasjonal. Komiteen berømmer
utvalgets engasjement internasjonalt i dette spørsmålet og mener
prioriteringen av samarbeidet med Geneva Centre for the Democratic
Control of Armed Forces (DCAF) er riktig.
EOS-utvalget peker
i årsmeldingen på behovet for forsterkede mekanismer for demokratisk
kontroll ved utvidede metoder og hjemler for EOS-tjenestene. I årsmeldingen
understrekes det særlig at etableringen av et eventuelt digitalt
grenseforsvar også må følges av vurderinger av hvordan dette skal
kontrolleres av EOS-utvalget. Det er komiteen enig i.
Komiteen merker seg at utvalget
påpeker det som positivt at PST nå har etablert nye arbeidshypoteser
som viser grunnlaget for hvorfor PST anser at det fortsatt er nødvendig
og relevant å behandle informasjon om personer i registeret Smart. Komiteen understreker
likevel at legitimiteten av registreringen ikke har vært aktivt
nok vurdert og etterlyser dette arbeidet.
Komiteen er fornøyd med at
PST har meddelt at tjenesten vil endre sin tekniske løsning, slik
at det blir foretatt femårsvurdering av opplysninger om positive
kontakter. Komiteen registrerer
også at PST har gjennomgått opplysninger av sine kontakter, hvilket
resulterte i en betydelig reduksjon i antall personer med kontaktstatus
i Smart.
Komiteen registrerer utvalgets
håndtering av «etterretningshendelse med omfattende e-postliste». En
rekke e-postadresser var lagret i Smart uten rettslig grunnlag og
ble slettet som følge av EOS-utvalgets kontroll. Komiteen forventer at opplysninger ikke
behandles i strid med regelverket i fremtiden.
Komiteen registrerer at det
igjen har vært funn på P-området i PST-nett. Dette har utvalget
og komiteen tidligere
påpekt som problematisk. Komiteen forventer at lagring
av informasjon utenfor etablerte systemer opphører. I sin innstilling til
årsmeldingen for 2014 ba komiteen Justis- og beredskapsdepartementet
om å avklare forholdet mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene
etter politiregisterloven. Det er fortsatt uklarhet knyttet til
hvordan og når sperring, arkivering og eventuell avlevering til
Riksarkivet skal skje, rutiner for de ulike slettemetodene og særskilte
problemstillinger knyttet til tipshåndtering og tilintetgjøring
av ikke PST-relevant informasjon etter fire måneder.
Utvalget har meddelt
at det imøteser utfallet av tjenestenes dialog med Justis- og beredskapsdepartementet
og Riksarkivet omkring disse problemstillingene. Det gjør også komiteen.
Komiteen registrerer at utvalget
har mottatt 14 klager rettet mot PST, mot 13 i 2014. En sak har
gitt grunn til kritikk, og det kritiserte forholdet er nå opphørt.
Utvalget viser til at det er en utfordring at det i begrenset grad
kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker.
Dette medfører at opplysninger om kritikk som følge av en klage
ikke kan gis Stortinget. Komiteen ber Justis- og beredskapsdepartementet
vurdere denne praksisen, med tanke på å styrke kontroll- og forbedringsmuligheten.
EOS-utvalget og komiteen har
tidligere uttrykt bekymring over den lange saksbehandlingstiden
i klareringssaker. Årsrapporten konstaterer at NSM har iverksatt
tiltak som har ført til reduksjon av restanser og en forventning
om kortere saksbehandlingstid i nyere saker. Komiteen deler utvalgets forventning
om at NSM fortsetter innsatsen for å få saksbehandlingstiden i klareringssaker
ned på et forsvarlig nivå.
Komiteen registrerer at utvalget
på bakgrunn av samtaler med NSM og de tiltakene som er iverksatt,
ikke lenger ser det nødvendig å iverksette ekstern evaluering av
gjennomføring av sikkerhetssamtaler. Komiteen er av den oppfatning
at det avgjørende er at samtalen blir gjennomført i tråd med regelverket
og deler EOS-utvalgets vurdering.
Seks av fire klagesaker
rettet mot NSM har gitt grunn for kritiske merknader fra utvalget.
Dette mener komiteen er
alvorlig.
Komiteen merker seg at E-tjenesten 2. desember
2014 har fastsatt en instruks om tilrettelegging for EOS-inspeksjoner
samt behandling av henvendelser fra EOS-utvalget. Komiteen mener dette er positivt.
Komiteen har mottatt den varslede
særskilte meldingen til Stortinget om hjemmelsgrunnlaget for E-tjenestens
overvåkningsvirksomhet.
Komiteen registrerer at E-tjenesten
i 2015 ytterligere har forbedret og tilrettelagt utvalgets søk i tjenestens
systemer, med unntak av opplysninger som kategoriseres som sensitive
og at utvalget i sin årsrapport betegner løsningen som tilfredsstillende. Komiteen vil
drøfte forholdene omkring innsyn i særlig sensitiv informasjon i
behandlingen av evalueringsrapporten.
I årsmeldingen anmoder EOS-utvalget
Stortinget om å vurdere en lovfesting av en regel om utsatt innsyn
for EOS-utvalget tilsvarende den som finnes i riksrevisjonsloven
§ 18 andre ledd og offentleglova § 5, slik at offentlighet først
inntreffer når saker fra EOS-utvalget er mottatt i Stortinget. Komiteen er enig
i denne vurderingen. Representanter for komiteen vil komme tilbake
og fremme forslag til endringer i EOS-kontrolloven i et eget representantforslag.